Trening, noen liker og andre hater

[AnonymBruker]

Jeg pleide å hate trening, all form for sport og trening. Jeg sluttet med styrke, fordi jeg hater det.
Driver med aktivitet som jeg syns er moro:
Klatring.
Ridning.
Svømming. 

Jeg fant også glede i joggetur, når jeg så hvordan det forbedret helsa og kondisjonen. Det begynte egentlig i form av at det tok så lang tid å gå tur med hunden, så jeg begynte å jogge i stedet. Men nå jogger jeg jo like lenge som jeg pleide å gå.

Anonymkode: fb720...16f

[AnonymBruker]

Jeg er kanskje naiv, men jeg tror at alle vil like det om de bedriver det så hyppig og over såpass lang tid at formen blir god. Og etter at den er blitt god: enda bedre.

De som ikke har disiplin (eller helse) til å stå i det som trengs før det, får ikke oppleve det.

 

Anonymkode: 4c2c4...a09

[AnonymBruker]

Jeg liker det ikke, men gjør det allikevel. Det er litt mindre pes når formen er på topp i forhold til på bunn, men særlig glede og kyst rundt det har jeg aldri følt. Eneste må være at en er fornøyd med å få det overstått. 

Anonymkode: 93fa7...865

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er kanskje naiv, men jeg tror at alle vil like det om de bedriver det så hyppig og over såpass lang tid at formen blir god. Og etter at den er blitt god: enda bedre.

De som ikke har disiplin (eller helse) til å stå i det som trengs før det, får ikke oppleve det.

 

Anonymkode: 4c2c4...a09

Stemmer ikke for min del. Er ikke glad i det, men gjør det for utseendets skyld. Trener styrke to ganger i uka og går oppover i fjellene rundt her de andre dagene (går i mellom 1 og 2.5 timer før de andre står opp om morgenen, bruker hodelykt ig piggsko om vinteren). Er veldig disiplinert og bestemt med meg selv når det gjelder dette, og har gjort det i mange år. Unntaket er om det er mye snø, da må jeg holde meg lengre nede eller finne andre steder å gå. 

Anonymkode: 93fa7...865

[AnonymBruker]

Veldig rart det der.  jeg hatet trening i 15 år og verste sort var treningssenter. Så prøvde jeg CrossFit på en liten gym med supert miljø og trives så godt at jeg er der 5-6 ganger i uken. Og man merker fremgang så utrolig fort da det er lett å måle fremgangen. Det er motiverende.  

Anonymkode: d6c93...7d8

[katties]

♥ skrev (På 3.9.2024 den 20.03):

Det handler om å finne mening og mestring i det man gjør tror jeg.

Jeg HATET gymtimene på skolen, og dette ballet på seg til å mislike alt av sport utenom i tilskuerrollen. Til mindre aktivitet, til mer slitsomt var det de sjeldne gangene det ble tatt et tak. 

Som voksen har jeg trent jevnlig hele veien, og kun sammenlignet meg med meg selv. Jeg kjenner mestring når jeg ser at jeg klarer mer enn forrige uke eller i fjor. Jeg har kommet dit hvor prestasjonene ikke blir bedre, jeg har full jobb og mange forpliktelser og kan ikke sette av mer tid enn jeg gjør og jeg er over middagshøyden sånn aldersmessig. Men jeg liker likevel trening. Mest av alt liker jeg å være i aktivitet ute i naturen. Jeg kan kjenne at dørstokkmila er lang fra tid til annen, men er i en eller annen form for aktivitet hver dag. Det kan være lange fjellturer, harde intervalløkter på mølle, en joggetur eller en rolig gå- eller sykkeltur for å komme meg ut litt de dagene jeg ikke orker annet.

Jeg har full forståelse for at de som forbinder trening med noe negativt sliter med å snu tankegangen. Spørsmålet er om man skal tillate seg å la være å være aktiv når man kjenner konsekvensene. Jeg tenker at det da er lurt å se det som en plikt på linje med støvsugingen. Man må gjøre det, men trenger ikke like det. For å sukre pillen bruker man musikk, lydbok eller podcast.

Enig med deg. Diskuterte faktisk nettopp dette med mannen i går: om gymtimene var noe han hatet, for det gjorde jeg. Hadde dårlige lærere som av en eller annen grunn hadde bestemt seg for å gi meg dårlig karakter. 

Jeg var super-rask - raskeste på skolen, men hadde veldig dårlig utholdenhet... men det var ikke så viktigat jeg hoppet langt, høyt og løp fortere enn alle andre, for der var 2,5 km vi skulle være gode på. Ikke at jeg var håpløs på den: fikk 4 der... pga vi var så fattige ar jeg kun hadde råd til billige sko fra Sparkjøp, til 200 kr. Hadde gnagsår så store som to 5-kroninher på hver hel, som jeg viste til gymlæreren, men jeg "skulle" visst ha råd til ett par sko per måned, for vi fikk stipend på 1300 kr per mnd. Dette gikk til mat. Og likevel var jeg sterkt undervektig. Og karakteren skulle liksom være innsatsbasert...

Jeg var også god i basketball, volleyball og innebandy, men var ikke god i fotball, som av en eller annen grunn var viktig. Fikk TREER i gym...! Skulle trodd jeg var frekk, ikke gjorde innsats, spilte dårlig eller ikke var god i noen sport, men nei.... jeg bare var ikke en av de som enten var super-utholdne eller ville vise puppene til gymlæreren. Ja. Det var slik flere fik 6-er. Skulle ønske jeg visste hvor jævlig ulovlig det var. Overhørte ei som var veldig overvektig snakke med ei venninne om hvordan hun (som såvidt kunne jogge) fikk 6-er i gym. 

Ellers var jeg relativt god på styrke, men fordi vi måtte "varme opp" med utholdenhet/løping så var jeg utslitt før vi engang starta.

Trodde jeg hatet sport, selv om jeg selv har drevet mye med sport før, pga hvordan gym var på skolen. Nå elsker jeg å trene fordi jeg gjør det på egne premisser, og skjønner hvor mye som var feil i gym på skolen.