Har forelsket meg i en annen..

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre forelsket meg i en kollega og nå er følelsene mine for mannen min helt borte. Jeg hater dette og vil at det skal gå tilbake slik det var før. Vi har barn sammen og jeg ønsker ikke brudd men det føles håpløst å fortsette slik som ting er nå.

er det noen her som har lignende erfaring der følelsene kom tilbake når man kom over den nye forelskelsen?

eller er forelskelsen et tegn på at man er ferdig med forholdet?

Anonymkode: 6d6ce...b69

[AnonymBruker]

Hadde du seriøst forventet en garanti for å aldri få dragning mot andre menn?

Et forhold et dynamisk. Det er opp og ned i livet, angående følelser, tenning og absolutt alt. Om man en litt lavperiode får øynene opp for en annen betyr ikke det  nødvendigvis noe som helst. Annet enn at du kanskje kjeder deg litt. Kun du kan føle på om noe skjedde frem mot dette som har ødelagt forholdet fullstendig. Du forteller ingenting som sier noe om det. 

Men nei, det trenger ikke bety at noe egentlig er galt, men du må ta valget om hva du nå vil dyrke og hva du vil drepe. Velger du å dyrke denne forelskelsen gir du opp ekteskapet. Det er et valg du må ta. 

Anonymkode: c6601...a0c

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke forventet at jeg skulle miste alt av følelser for han nei. At jeg ikke har noen interesse for han mer. For familien og familielivet og alt vi har bygd opp sammen… ja.. men ikke at jeg skulle slutte å bry meg om han.

Anonymkode: 6d6ce...b69

[ZarahSweet]

Se bort fra forelskelsen.

Hvordan var og er forholdet mellom deg og mannen?

[AnonymBruker]

ZarahSweet skrev (36 minutter siden):

Se bort fra forelskelsen.

Hvordan var og er forholdet mellom deg og mannen?

Rolig, trygt og helt ok. Vi krangler veldig sjeldent men er veldig forskjellige og vil ulike ting i livet så jeg har nok tenkt mange ganger at det kanskje ikke kommer til å fungere

Anonymkode: 6d6ce...b69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Rolig, trygt og helt ok. Vi krangler veldig sjeldent men er veldig forskjellige og vil ulike ting i livet så jeg har nok tenkt mange ganger at det kanskje ikke kommer til å fungere

Anonymkode: 6d6ce...b69

De tankene dine er en utfordring. Har du hatt fokus på det istedenfor på hvordan dere kan få dere til å fungere med å la hverandre dyrke egne interesser samt å inngå kompromisser og møte hverandre i diverse så undergraver du deres forhold. Et forhold trenger riktig innstilling og god innsats for å fungere. 

Både mine foreldre og jeg og min ektemann er svært ulike, men det anses i begge forhold som utfordringer man må løse med kommunikasjon, raushet og å møtes på midten i mye. Man får uansett aldri en partner som er kliss lik deg selv. Kollegaen du er blitt forelsket i ville nok også medføre det samme dersom dere kom sammen. Forelskelse er lett, å leve sammen og fungere godt sammen er innstilling og vilje. 

Anonymkode: c6601...a0c

[AnonymBruker]

I mitt tilfelle fikk forelskelsen meg til å innse at jeg var ferdig med mannen.

Anonymkode: d1929...089

[Schopenhauer]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har dessverre forelsket meg i en kollega og nå er følelsene mine for mannen min helt borte. Jeg hater dette og vil at det skal gå tilbake slik det var før. Vi har barn sammen og jeg ønsker ikke brudd men det føles håpløst å fortsette slik som ting er nå.

er det noen her som har lignende erfaring der følelsene kom tilbake når man kom over den nye forelskelsen?

eller er forelskelsen et tegn på at man er ferdig med forholdet?

Anonymkode: 6d6ce...b69

Akkurat nå forsterker du en fantasi, og din mann kan aldri konkurrere mot dette. Du har mest sannsynlig ikke luktet dritten til den andre mannen ennå.

Du ønsker ikke brudd, vel, da har du et valg. Det første steget må være å være åpen med din mann, og rette oppmerksomheten mot han. Samtidig som du må få denne kollegaen ut av livet ditt. Det skylder du dine barn! 

Hvis du etter tid merker at følelsene ikke er til stede til tross for at du har fått kollegaen ut av livet ditt, og jobbet sammen med mannen din for å få samlivet ditt til å funke, så er det jo helt fair å gå. 

Imidlertid hvis du verken får kollegaen din ut av livet eller jobber for samlivet så kan du ikke si at du ikke ønsker brudd. Et parforhold over et langt liv krever arbeid, og man vil møte mange fristelser i løpet av denne tiden. Man er ikke svak hvis man blir betatt av andre/ får følelser, men man er svak hvis man agerer på dette uten å tenke rasjonelt over det. 

 

 

[AnonymBruker]

Hvem er den andre mannen? Hva gjør han som gjør at du føler du faller mer mot han enn mannen din?

Hvor gamle er barna dine?

Hvor gamle er dere?

Hvor lenge har dere vært sammen?

Prøvd parterapi?

Hva er problemet?

Hva vil du i livet og hva vil han?

 

Anonymkode: aa356...653

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har dessverre forelsket meg i en kollega og nå er følelsene mine for mannen min helt borte. Jeg hater dette og vil at det skal gå tilbake slik det var før. Vi har barn sammen og jeg ønsker ikke brudd men det føles håpløst å fortsette slik som ting er nå.

er det noen her som har lignende erfaring der følelsene kom tilbake når man kom over den nye forelskelsen?

eller er forelskelsen et tegn på at man er ferdig med forholdet?

Anonymkode: 6d6ce...b69

Jaja, helt normalt. Unngå din kollega/bytt jobb og bruk all den nye given du ville gitt den du nå er forelsket i --> på mannen din, så ordner det seg. Dette er de onde dagene i gode og onde. Det gir seg, ikke føl skam, bare gjør jobben slik du ville ønsket han skulle i den perioden du var intr. I han. Og ja, opplevd flere ganger og angrer ikke på at jeg valgte mannen min.

Anonymkode: 1dd60...fc4

[AnonymBruker]

Jeg har hatt mange crush i forholdet mitt med mannen. Har også hatt en eks som har tatt kontakt via Fb, og å prate med han (om løst og fast og «hvordan går det») vekket følelser. Det som har funka er å rydde de ut av livet mitt igjen. Sendte meld til sistnevte og sa «beklager, dette funker ikke», og slettet han. 

Crushene jeg har hatt har jeg unngått fysisk å treffe på de. Vanskelig når det er kollega men. Be om overflytting? Brenn alle bruer og si til han at «nei dette funker ikke for meg». 
Så fort jeg har gjort dette, har jeg retta oppmerksomheten mot mannen. Invitert til dates og sex. Tatt en «nå er det lenge siden bare du og jeg». Det har vekket følelsene igjen ❤️ selv om jeg aldri MISTET dem.. så er gresset grønt der du vanner det! Hvorfor ble vi sammen i utgangspunktet? ❤️ 

Anonymkode: b6055...453

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

De tankene dine er en utfordring. Har du hatt fokus på det istedenfor på hvordan dere kan få dere til å fungere med å la hverandre dyrke egne interesser samt å inngå kompromisser og møte hverandre i diverse så undergraver du deres forhold. Et forhold trenger riktig innstilling og god innsats for å fungere. 

Både mine foreldre og jeg og min ektemann er svært ulike, men det anses i begge forhold som utfordringer man må løse med kommunikasjon, raushet og å møtes på midten i mye. Man får uansett aldri en partner som er kliss lik deg selv. Kollegaen du er blitt forelsket i ville nok også medføre det samme dersom dere kom sammen. Forelskelse er lett, å leve sammen og fungere godt sammen er innstilling og vilje. 

Anonymkode: c6601...a0c

Ikke nødvendigvis. 
 

Jeg har hatt som gjenganger at jeg har kjent på at forhold har begynt å skrante for å så innse at det ikke har en fremtid. Har så tatt det opp med partner som vil kjempe, men da det alltid har endt opp med brudd. Og hver gang visste jeg det før bruddet fordi jeg lett fikk følelser for andre menn(var aldri utro eller gjorde noe med det, men jeg får ikke følelser når jeg er i et . Jeg endte det hver gang.

 

Anonymkode: 5731e...012

[AnonymBruker]

Jeg tror det er vanskelig å få tilbake de følelsene for mannen din. Da må du forelske deg i ham på nytt, da?  
Og så er det kanskje fordi du er ferdig med ham at du forelsker deg på nytt.

Anonymkode: 86126...c59

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen. Jeg tørr ikke gå i detaljer men vi har det fint sammen. Han er en fin mann men han jeg har forelsket meg nå er helt annerledes og har mange av de kvalitetene mannen min ikke har. Jeg synes det virker så fjernt at følelsene skal komme tilbake og er derfor interessert i erfaringer. Vi er i 30-årene og har vært sammen i 16 år. Har barn som er i slutten av barneskolealder. Jeg er så redd for å gå glipp av noe bedre. Jeg føler ikke vi har den kjemien jeg søker etter i en partner selv om han på papiret er den perfekte kjæreste. Han er veldig trygg og god å ha men for meg har det blitt mer vennskapelig. Jeg tenner ikke på han seksuelt lengre og har ikke klart å ligge med han på mange måneder. Lurer også på om det er noe som går over..

Anonymkode: 6d6ce...b69

[Schopenhauer]

Du beskriver en snill og pålitelig mann, og som attpåtil er far til dine barn. Dere har vært sammen i omtrent 20 år, tykt og tynt, og har det fint sammen. Lærdommen her må vel være for alle menn å ikke være for tøffel fordi da mister kona følelser for deg, og vil i hvert fall ikke ha sex med deg. I tillegg er hun villig til å risikere å påføre sine barn en traumatisk barndom fordi hun ikke føler det i klitten lengre, men parfymen til kollegaen setter fyr på bålet - og bålet hun allerede har vil hun ikke hugge ved for. Mest sannsynlig vil også denne prinsessen gjøre krav på all trøst og sympati etter bruddet, mens den stakkars tøffelen som ikke ante noe vil kun høre prinsessens skrik der hun rir på prinsen i solnedgangen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har dessverre forelsket meg i en kollega og nå er følelsene mine for mannen min helt borte. Jeg hater dette og vil at det skal gå tilbake slik det var før. Vi har barn sammen og jeg ønsker ikke brudd men det føles håpløst å fortsette slik som ting er nå.

er det noen her som har lignende erfaring der følelsene kom tilbake når man kom over den nye forelskelsen?

eller er forelskelsen et tegn på at man er ferdig med forholdet?

Anonymkode: 6d6ce...b69

Dette er en mer og mer vanlig problemstilling. Jeg regner med at det ikke var slik at du ble forelsket ved første møtet, men at det er noe du har forfulgt. Følelsen for mannen din har du gitt mer og mer slipp på etterhvert som du har latt deg drive med mot kollegaen din. Nei, det er ikke dessverre, det er noe du selv har ønsket å finne ut av. Du hadde på et tidspunkt et valg om å ta avstand og fokusere på forholdet, du valgte det ukjente (som mange gjør). 
Husk, en gang hadde du også sterke følelser for mannen din. La oss si at du forfølger denne forelskelsen og satser på dette, så vil du kanskje med tiden måtte ta nok et slikt valg. For det vil dukke opp andre menn du vil kunne forelske deg i. Kanskje du denne gangen velger det du har, og ikke jager den evige rusen forelskelse gir 🤷‍♂️ man må nesten evne å se det selv. Det forblir grønt der man vanner

Anonymkode: 5b8ad...0f6

[AnonymBruker]

Jeg sier vel ingenting om at jeg ønsker å gå for denne kollegaen. Vi har jobbet tett sammen i et par år og det har dessverre utviklet seg til en forelskelse. Han er ikke en mann jeg tror jeg ville fått det bra med og jeg har ikke tenkt å forfølge dette. Det som skremmer meg et at følelsene for mannen min er borte og jeg lurer på om noen har opplevd at det kommer tilbake. Jeg trenger ikke skjennepreken og etterpåklokskap, det har jeg nok av i min indre dialog. Jeg har en veldig sær jobb jeg ikke kan bytte ut uten å må gjøre noe helt annet. 
 

TS

Anonymkode: 6d6ce...b69

[AnonymBruker]

Schopenhauer skrev (15 minutter siden):

Du beskriver en snill og pålitelig mann, og som attpåtil er far til dine barn. Dere har vært sammen i omtrent 20 år, tykt og tynt, og har det fint sammen. Lærdommen her må vel være for alle menn å ikke være for tøffel fordi da mister kona følelser for deg, og vil i hvert fall ikke ha sex med deg. I tillegg er hun villig til å risikere å påføre sine barn en traumatisk barndom fordi hun ikke føler det i klitten lengre, men parfymen til kollegaen setter fyr på bålet - og bålet hun allerede har vil hun ikke hugge ved for. Mest sannsynlig vil også denne prinsessen gjøre krav på all trøst og sympati etter bruddet, mens den stakkars tøffelen som ikke ante noe vil kun høre prinsessens skrik der hun rir på prinsen i solnedgangen. 

Godt sagt, oppsummerer en del skjebner dette ja.

Anonymkode: 29172...993

[Schopenhauer]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg sier vel ingenting om at jeg ønsker å gå for denne kollegaen. Vi har jobbet tett sammen i et par år og det har dessverre utviklet seg til en forelskelse. Han er ikke en mann jeg tror jeg ville fått det bra med og jeg har ikke tenkt å forfølge dette. Det som skremmer meg et at følelsene for mannen min er borte og jeg lurer på om noen har opplevd at det kommer tilbake. Jeg trenger ikke skjennepreken og etterpåklokskap, det har jeg nok av i min indre dialog. Jeg har en veldig sær jobb jeg ikke kan bytte ut uten å må gjøre noe helt annet. 
 

TS

Anonymkode: 6d6ce...b69

Du er sammen med en bra fyr, men er forelsket i en mann du ikke tror du får det bra med. I rest my point! 

Forresten har du fått gode svar. Du må vanne din egen hage. Hvis ikke dette funker, så har du i hvert fall prøvd. 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke nødvendigvis. 
 

Jeg har hatt som gjenganger at jeg har kjent på at forhold har begynt å skrante for å så innse at det ikke har en fremtid. Har så tatt det opp med partner som vil kjempe, men da det alltid har endt opp med brudd. Og hver gang visste jeg det før bruddet fordi jeg lett fikk følelser for andre menn(var aldri utro eller gjorde noe med det, men jeg får ikke følelser når jeg er i et . Jeg endte det hver gang.

 

Anonymkode: 5731e...012

At du gir opp dine forhold hver gang du opplever slikt står på ingen måte i motsetning til det jeg skriver om, men bekrefter det. 

Skal du få til et livsvarig forhold kan du ikke drive på slik. 

Anonymkode: c6601...a0c