Dere med flere barn - hvor gamle var de da du bare sa god natt og gikk?

[AnonymBruker]

Fra de ble lagt på eget rom rundt 6 mnd. Fra 6 mnd til 1 år, var det amming på rommet, så legge i sengen, synge nattasang og gå ut. Fra 1 år ca lese/blad i bok i stol på rommet, legge i sengen synge nattasang og gå ut og sånn er det forsatt 2 og 5 år. 

Selvfølgelig skjer det at hun eldste plutselig kommer på at hun må på do i det nattasang er sunget og må opp igjen. Men stort sett går dette veldig fint.

Dette handler jo om vane for barnet som alt annet. Barnet er vandt til at dere sitter der, og da blir det selvfølgelig rart at dere ikke gjør det. Ville prøvd med en gradvis avvenning kanskje? Sitte på stol ved sengen i stedet for å ligge ved siden av f.eks. Så stol borte ved døren, så døren åpen og du bretter klær rett utenfor eller lignende. 

 

Anonymkode: 41104...8ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men de som ikke gjør det fra de er små er jo fordi de har barn som aldri har fått til å sove slik alene av seg selv 

Det er ingen som starter med avanserte langteklige rutiner som tar hele kvelden på et barn som bare sovner av seg selv 

Folk må virkelig slutte å tro at alle som har krevende barn bare har dårlige rutiner og ikke startet med de tidlig nok. 

Anonymkode: 0c3b6...311

TS beskriver jo ikke krevende barn, men barn som har blitt vandt til at mor eller far ligger ved siden av dem til de sovner hver natt. Ja, det vil alltid være noen som har utfordringer som gjør rutiner vanskeligere. Men at jeg har to barn på 3 og 6 år som sovner av seg selv og er trygge på rommet sitt og sier at det er deilig å legge seg og bli pakket inn kommer ikke av seg selv. Mye øving og trening for å få de til å roe seg i egen seng og eget rom fra de var rundt 1 år, med gradvis tilvenning og støtte. Med nr 1. hos oss gikk dette ganske greit. Nr 2 derimot brukte vi flere mnd på gradvis tilvenning av å bli lagt i sengen, sunget for å så at vi kunne gå ut. (sitte å synge ved siden av sengen, flytte stol lengre og lengre unna osv osv) Men det at vi sto i dette og valgte at dette var en viktig rutine for oss, gjør at vi nå i dag kan si natta og gå ut å rommet og 99% av gangene er det ikke behov for å gå inn igjen

 

Anonymkode: 41104...8ef

[Perle]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men de som ikke gjør det fra de er små er jo fordi de har barn som aldri har fått til å sove slik alene av seg selv 

Det er ingen som starter med avanserte langteklige rutiner som tar hele kvelden på et barn som bare sovner av seg selv 

Folk må virkelig slutte å tro at alle som har krevende barn bare har dårlige rutiner og ikke startet med de tidlig nok. 

Anonymkode: 0c3b6...311

Jeg skjønner at de er forskjellige, men jeg tror det er helt essensielt å lære de finne roen alene fra de babyer. Jeg tror det her mange feiler, også forplanter problemet seg..

Min lå i bedsidecrib og selvom hun knirket litt lærte hun å finne roen alene. Etter nattammingen tok slutt, flyttet vi henne inn på eget rom. Bare bar henne inn og lukket døra. Aldri sunget bysset eller lallet. Det er helt tydelig at min konsekventhet har spillt en rolle. Gjør det det enkelt! Ikke lag masse rare ritualer. Med far er min værre å legge, det er fordi hun vet hun kan manipulere ham. Med meg tror jeg ikke hun engang har tenkt tankeen på at det er en mulighet. 

Tenker også tilbake til da jeg var liten 80-90 tallet, og min egen og venners barndom.  INGEN holdt på med "å legge" barna sine i timevis da. Tanken er absurd. Vi gikk "mars i seng". Å opponere mot dette var en helt utenklig tanke. 

Dette er nok et ganske nytt fenomen, og jeg tror det speiler trenden i samfunnet, der barna skal være med i alle avgjørelser, ALT skal forhandles om, og ikke minst at foreldre ikke har noen autoritet og hberken evner, vil tør/kan bli kan bli sinte når grensene er passert.   

Når en tenker på dette er det hele jo et absurd i-lands problem. Voksne skal bruke av den lille "fri"/ egentiden de har for å holde på i timevis med å legge(!) sine mette og heldige barn på fine rom i et trygt land. 

 

Endret 25. juni av Perle
tillegg

[AnonymBruker]

Ungene var rundt et år da jeg slutta å sitte hos dem til de sovna. Grunnen til at det ble sånn da de var helt små, var at jeg amma, og som regel sovna de ved puppen. 

Etter at jeg slutta med amming, innførte vi kveldskos med sang eller lesing, og så var det god natt og jeg gikk ut mens barna ofte var våkne (har jo hendt de har sovna under sang eller lesing).

Den eldste var det aldri noe problem å legge etter at vi var ferdig med nattamming. Den yngste kunne være litt sånn at jeg måtte gå inn og ut noen ganger fram til 2-årsalderen.

Det er veldig lurt å få inn gode rutiner på dette fra barna er små. Jeg vet om folk som har ekstremt innviklede leggeritualer og masse styr med store barn, altså langt opp i skolealder. Da er det jo ikke rart det blir slitsomt å ha barn.

Man kan jo fint ha kveldskos selv om man ikke sitter der til ungene sovner! Det er ikke sånn at vi som har lært ungene å sovne selv bare kaster dem i senga og stikker, liksom.  

Anonymkode: 8915d...eb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Vi sitter hos dem til de sovner, og det binder oss veldig opp. 4 og 6 år gamle. 

Anonymkode: 7c898...f2d

Hvilken uvane har du lært dine barn? 
Har alltid lagt, sagt godnatt og gått, men døra står delvis åpen. Skjelden det kommer en lyd etter god natt når de er friske. Syke barn får annen oppfølging alt etter behov. 
Her bør du snu vanene for å få mer voksentid om kvelden. 

Anonymkode: 9d268...87a

[AnonymBruker]

Har aldri sittet inne hos dem til de sovner. Da de var flere og tette var det viktig å lære de å finne søvnen selv uten tull. Ropte de var det bare en kort tur inn uten dill og dall. Min mening er at dette er bedre både for barn og forleder.

De første årene leste jeg litt før jeg gikk ut, men det forsvant naturlig av seg selv. 

Anonymkode: 20369...991

[AnonymBruker]

Eldste og yngste gikk vi bare ut fra de var ca 1 år. Mellomste måtte vi sitte på rommet med til hun var 2, tilslutt prøvde vi oss på en taktikk der vi lot henne sutre/hyle i 1 min, gikk inn og sa "nå er det natt, x skal sove" og ut igjen. Tok 10 min første kveld, og deretter sovnet hun av seg selv😊

Anonymkode: 54944...7f1

[Sokk1]

Perle skrev (1 time siden):

Jeg skjønner at de er forskjellige, men jeg tror det er helt essensielt å lære de finne roen alene fra de babyer. Jeg tror det her mange feiler, også forplanter problemet seg..

Min lå i bedsidecrib og selvom hun knirket litt lærte hun å finne roen alene. Etter nattammingen tok slutt, flyttet vi henne inn på eget rom. Bare bar henne inn og lukket døra. Aldri sunget bysset eller lallet. Det er helt tydelig at min konsekventhet har spillt en rolle. Gjør det det enkelt! Ikke lag masse rare ritualer. Med far er min værre å legge, det er fordi hun vet hun kan manipulere ham. Med meg tror jeg ikke hun engang har tenkt tankeen på at det er en mulighet. 

Tenker også tilbake til da jeg var liten 80-90 tallet, og min egen og venners barndom.  INGEN holdt på med "å legge" barna sine i timevis da. Tanken er absurd. Vi gikk "mars i seng". Å opponere mot dette var en helt utenklig tanke. 

Dette er nok et ganske nytt fenomen, og jeg tror det speiler trenden i samfunnet, der barna skal være med i alle avgjørelser, ALT skal forhandles om, og ikke minst at foreldre ikke har noen autoritet og hberken evner, vil tør/kan bli kan bli sinte når grensene er passert.   

Når en tenker på dette er det hele jo et absurd i-lands problem. Voksne skal bruke av den lille "fri"/ egentiden de har for å holde på i timevis med å legge(!) sine mette og heldige barn på fine rom i et trygt land. 

 

Men da har du jo også åpenbart hatt barn som har hatt lett for å regulere seg selv til søvn fra naturens side fra tidlig alder. Mange barn har det - og mange barn ville skreket seg blå og holdt det gående i timesvis om du hadde forsøkt det samme (og en del barn er midt mellom disse ytterpunktene). Dette er heller ikke et veldig "absurd" i-landsproblem - det er jo vi som er så heldige at vi har fritid og kan bruke dem på barna. Om vi ikke hadde hatt tiden hadde man jo bare latt dem være alene i senga si uansett hvordan det ville påvirket dem.

dette er i og for seg en avsporing fra det TS spør om. Barna til TS er helt klart så store at de kan stilles krav til mtp leggerutiner dersom det er behov for det for deres hverdag. Det vil nok ta noe tid, avhengig av hvor standhaftige barna er, men er absolutt mulig.

[Arkana]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Men de som ikke gjør det fra de er små er jo fordi de har barn som aldri har fått til å sove slik alene av seg selv 

Det er ingen som starter med avanserte langteklige rutiner som tar hele kvelden på et barn som bare sovner av seg selv 

Folk må virkelig slutte å tro at alle som har krevende barn bare har dårlige rutiner og ikke startet med de tidlig nok. 

Anonymkode: 0c3b6...311

Helt enig. Det er så utrolig rart å mene at søvnproblemer, kresenhet eller annet kommer av dårlige vaner/oppdragelse, særlig siden slike utsagn ofte kommer fra foreldre som i liten grad har slitt med dette selv så det blir en merkelig form for selvgodhet der man er overbevist om at man selv har gjort noe riktig og andre foreldre derfor må ha gjort noe galt. Barn er forskjellige! 

[Perle]

Arkana skrev (20 timer siden):

Helt enig. Det er så utrolig rart å mene at søvnproblemer, kresenhet eller annet kommer av dårlige vaner/oppdragelse, særlig siden slike utsagn ofte kommer fra foreldre som i liten grad har slitt med dette selv så det blir en merkelig form for selvgodhet der man er overbevist om at man selv har gjort noe riktig og andre foreldre derfor må ha gjort noe galt. Barn er forskjellige! 

Men tror dere oppriktig dette var et problem for noen få tiår tilbake, og tror dere dette er et problem i andre kulturer? Tror dere foreldre anno 1985 holdt på slik? Nei. Tror dere barn på femtitallet ikke «likte» poteter? NEI.

Selvsagt er dette med søvnregulering og kresenhet forskjellig fra individ till individ. Noen er føyelige og «enkle» mens andre er opponerende, og noen igjen rigide. 
Uansett «temperament» på barnet, er det jo miljøet og omgivelsene som avgjør om det i det hele tatt er mulig å «dra ut» leggetiden med fem timer, og denne måten sabotere alle kvelder, er om det er mulig og ikke spise normal mat, men kreve tilrettelegging og spesialbehandling. 
 

Og før noen kommer med diagnoser osv, så snakker jeg her om nevrotypiske og friske barn. 
 

Feilen skjer helt i begynnelsen, da folk synes det koselig å samove med baby og ikke legger den fra seg i krybbe egen seng for å lære og finne roen selv. Ikke klarar å høre ett lite barn knirke/sutrer  litt før det plukkes opp, eller orker ta kampen med en toåring som spretter opp av senga og løper ut i gangen 100 ganger på en kveld i en uke. Feilen forplanter seg, så sitter man der da ,med store barn, hvis er store nok til å kunne kommuniseres med, men som man ikke klarer å få til å gå å legge seg og som saboterer ALLE kvelder i årevis…  Absurd. 

Det er helt ubegripelig at dere vil dere selv så vondt og finner dere i det. Men for all del, hold på.  🙌🏻
 

 

Endret 26. juni av Perle

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Men i denne tråden ser du at mange velger å gjøre det slik, legge seg samtidig som barnet, fordi det er koselig, investering i båndet osv.

Vi har aldri gjort det, alltid sunget/lest og gitt nattakos og gått, så har barna funnet søvnen selv. Men det kom ikke helt av seg selv, det måtte jobbes med, i alle fall med det ene barnet. Men da jobbet vi litt med dette i noen mnd, og så gikk det fint.

Det er et valg man tar som forelder, i alle fall i de fleste tilfellene der det ikke er spesielle hensyn å ta.

Anonymkode: edf3e...a67

Hvor mye det må jobbes med, varierer stort, også hos tilsynelatende helt «vanlige» småbarn. De første leveårene vet man jo gjerne ikke om det er ADHD eller lignende som forklarer uroen, så disse «spesielle hensynene» er ikke nødvendigvis identifisert.

Vår rutine var i utgangspunktet at barna skulle sovne selv, og den ene sovnet, men våknet igjen ørten ganger på kveld og natt de første to årene før det gradvis avtok, og den neste sto i bro og hylte bare vi nærmet oss sprinkelsengen fra han var bitteliten.

Begge sover fint nå, men det tok noen år. Det var ikke bare å si god natt og gå etter noen måneders målrettet rutinebygging, all den tid vi ikke var villige til å la dem hylskrike seg i søvn. 

Men TS, smårollinger kan man prate med og lage avtaler med. Start for eksempel en ny rutine med å flytte kosestunden på stua. For våre hjalp det at de sov på samme rom, men det kan jo slå begge veier om de forstyrrer hverandre. 

Anonymkode: 5ce7b...ef1

[AnonymBruker]

Mellom 6mnd og ett år. Hvis de var urolig gråt så hendte det jo at vi måtte inn og trøste, men gikk alltid ut igjen og lot barne sovne selv.

Har alltid ønsket barn som klarer å finne roen selv. Det gikk fint, og vi har ikke hatt noe problemer med innsoving senere. 

Anonymkode: 5a8fd...d86

[AnonymBruker]

Sokk1 skrev (1 time siden):

Mange barn har det - og mange barn ville skreket seg blå og holdt det gående i timesvis om du hadde forsøkt det samme

Det er sant at noen barn ville reagert slik de første gangene hvis de er vant til andre rutiner. Men barna ville ikke gjort dette mange dager, hvis de hadde opplevd andre og konsekvente leggerutiner over tid. De gir seg fort når de ser det ikke nytter. 

Jeg tror det er det som er smertefullt, og mange foreldre kvier seg for denne overgangen. Det gjør vondt å se barnet gråte og være sint fordi det ikke får viljen sin, og det er det ikke alle som ønske å utsette barnet sitt for. Og da kan havne i en sånn spiral som gjør at man må legge barna sine, selv når de er 3,4,5,6 år og noen ganger enda eldre.

Hvis man gjør det fordi man synes det er koselig, så for all del - men det er mulig å unngå om man ikke ønsker.

Anonymkode: 5a8fd...d86

[Trolltunge]

Jeg har aldri sittet ved senga til de sovnet, men har heller aldri hatt anledning til dette. Det vil si, ved sykdom fikk de ligge i min seng.

Vi sang/leste/pratet/tullet/koste, så sa jeg godnatt og gikk. Da måtte jeg ta klesvask/husarbeid/andre oppgaver. Dette visste de tidlig. Ble formidlet på måter som "Nei nå må jeg si god natt og gå, for ellers må du gå med bukse med prompelukt i morgen."

[Arkana]

Perle skrev (39 minutter siden):

Men tror dere oppriktig dette var et problem for noen få tiår tilbake, og tror dere dette er et problem i andre kulturer? Tror dere foreldre anno 1985 holdt på slik? Nei. Tror dere barn på femtitallet ikke «likte» poteter? NEI.

 

 

Jeg synes det blir spesielt å sammenligne dagens oppdragelse med en tid hvor man i mindre grad var opptatt av hvordan barn hadde det og mer opptatt av at de skulle gjøre som foreldrene sa. Det er vanskelig å diskutere med noen som ser ut til å mene at man helst skal tilbake dit hvor mange barn måtte tvinge i seg mat de brakk seg av fordi ingen var villige til å servere noe annet eller ligge søvnløs, kanskje gråtende, til langt på natt fordi det ikke var snakk om annet enn at man skulle sovne på egen hånd. Jeg synes også det er direkte ufint å mene at foreldre som har andre barn enn det du har og derfor handler annerledes  "vil seg selv vondt", som om det er noe de har skapt selv og derfor også kan endre om de bare vil. Det vitner om mangel på empati og forståelse for at normalområdet for barn, helt uten at vi involverer diagnoser, er svært stort.

Endret 25. juni av Arkana

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Vi har alltid gjort det. Leser i sofaen før de går og legger seg.

Anonymkode: 67b89...af2

Det har vi alltid gjort også. sang og lesing i sofa før leggetid. Natta og slukk lyset fra dag 1. Beste tipset jeg fikk som småbarnsmor. Kos i stuen, soving på dagen andre steder enn i sengen, lær barna at sengen deres er for søvn, ikke kos. 

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

 

Anonymkode: 31c4e...0fb

[Uanonym bruker]

Perle skrev (44 minutter siden):

Men tror dere oppriktig dette var et problem for noen få tiår tilbake, og tror dere dette er et problem i andre kulturer? Tror dere foreldre anno 1985 holdt på slik? Nei. Tror dere barn på femtitallet ikke «likte» poteter? NEI.

Selvsagt er dette med søvnregulering og kresenhet forskjellig fra individ till individ. Noen er føyelige og «enkle» mens andre er opponerende, og noen igjen rigide. 
 

Uansett «temperament» på barnet, så er det jo miljøet og omgivelsene som avgjør om det er mulig å «dra ut» leggetiden med fem timer, og denne måten sabotere alle kvelder, og om det er mulig å ikke spise normal mat, men kreve tilrettelegging og spesialbehandling. 
 

Og før noen kommer med diagnoser osv, så snakker jeg her om nevrotypiske og friske barn. 
 

Feilen skjer helt i begynnelsen, da folk synes det koselig å samove med baby og ikke legger den fra seg i krybbe egen seng for å lære denne finne roen selv. Ikke klarar å høre ett lite barn knirke/sutre litt før det plukkes opp, eller orker ta kampen med en toåring som spretter opp av senga 100 ganger og løpet ut i gangen. Feilen forplanter seg, så sitter man der med store barn, hvis man kan kommunisere med, som saboterer alle ALLE kvelder i årevis…  Absurd. 

Det er helt ubegripelig at dere vil dere selv så vondt og finner dere i det. Men for all del, hold på.  🙌🏻
 

 

Jeg er enig, og tror dette er en del av grunnen til at så mange småbarnsforeldre i dag er så slitne. De lar seg styre av småbarns innfall, og ungene blir vanskelige å legge, vanskelige å kle på, vanskelige å få til å følge beskjeder, vanskelige å få til å spise vanlig mat osv. 

 

Arkana skrev (4 minutter siden):

Jeg synes det blir spesielt å sammenligne dagens oppdragelse med en tid hvor man i mindre grad var opptatt av hvordan barn hadde det og mer opptatt av at de skulle gjøre som foreldrene sa. Det er vanskelig å diskutere med noen som ser ut til å mene at man helst skal tilbake dit hvor mange barn måtte tvinge i seg mat de brakk seg av fordi ingen var villige til å servere noe annet eller ligge søvnløs, kanskje gråtende, til langt på natt fordi det ikke var snakk om annet enn at man skulle sovne på egen hånd. Jeg synes også det er direkte ufint å mene at foreldre som har andre barn enn det du har og derfor handler annerledes  "vil seg selv vondt", som om det er noe de har skapt selv og derfor også kan endre om de bare vil. Det vitner om mangel på empati og forståelse for at normalområdet for barn, helt uten at vi involverer diagnoser, er svært stort.

Brukeren du siterer snakker om barn på 1950- og 1980-tallet, ikke 1800-tallet. Tror du undervurderer empati og kunnskap om barn i våre nære fortid veldig her.

Ingen sier at barn ikke er forskjellige, eller at det bare er å gjøre x, så y. Men det er helt klart mulig for veldig mange foreldre å få mindre krevende barn dersom de orker (og tør?) å være mer konsekvente.

Konsekvente foreldre gir trygge barn.

[Arkana]

Uanonym bruker skrev (Akkurat nå):

 

Brukeren du siterer snakker om barn på 1950- og 1980-tallet, ikke 1800-tallet. Tror du undervurderer empati og kunnskap om barn i våre nære fortid veldig her.

 

Nei, jeg snakker om nettopp de samme årene som brukeren. Jeg undervurderer ingenting som helst. 

[AnonymBruker]

Arkana skrev (22 minutter siden):

Jeg synes det blir spesielt å sammenligne dagens oppdragelse med en tid hvor man i mindre grad var opptatt av hvordan barn hadde det og mer opptatt av at de skulle gjøre som foreldrene sa. Det er vanskelig å diskutere med noen som ser ut til å mene at man helst skal tilbake dit hvor mange barn måtte tvinge i seg mat de brakk seg av fordi ingen var villige til å servere noe annet eller ligge søvnløs, kanskje gråtende, til langt på natt fordi det ikke var snakk om annet enn at man skulle sovne på egen hånd. Jeg synes også det er direkte ufint å mene at foreldre som har andre barn enn det du har og derfor handler annerledes  "vil seg selv vondt", som om det er noe de har skapt selv og derfor også kan endre om de bare vil. Det vitner om mangel på empati og forståelse for at normalområdet for barn, helt uten at vi involverer diagnoser, er svært stort.

Jeg hørte naboen min synge i timevis og i fortvilelse den ene nattasangen etter den andre i årevis. Null alenetid, for hun sovnet til slutt utmattet selv. Så jeg forstår heller ikke at noen vil seg selv så vondt. Har selv tatt kosen med barna før leggetid fra dag 1. Har på alle barna sluppet griningen og alt surret. Har hatt voksentid på kvelden etter leggetid. Mener ikke dette er mangel på empati.  Vi har også hatt kosen og lesingen, men mine barn lærte tidlig at sengen var natt, ikke kos! Sykdom er selvfølgelig noe annet. 

Anonymkode: 31c4e...0fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Vi sitter hos dem til de sovner, og det binder oss veldig opp. 4 og 6 år gamle. 

Anonymkode: 7c898...f2d

Har vært veldig forskjellig med våre, ene er som meg og bare sovner(godt sove hjerte vil jeg tro🤷‍♀️) Den andre er som far, lakenskrekk fra dagen hun så dagslyset🙈

Og eldste er en blanding, som sovner når en av oss har sittet der….

Men vi hadde en ganske lang periode (over 1 år) der vi brukte flere timer på legging og🤦‍♀️

Til slutt så måtte vi bare bestemme oss for å gjøre endringer, var vel rundt alderen som dine er TS… Jeg var mye alene på kvelden, og jeg gruet meg til legging…

Så en dag bestemte jeg meg bare for ''å ta kampen''… Jeg forbredte meg og informerte de på dagtid; I kveld, så blir leggingen litt anderledes enn før.. Før vi spiser kvelds, så kan dere få velge en bok hver som jeg leser, og etter kvelds så pusser vi tenner, og jeg leser boken dere har valgt, alene med dere..

Så velger jeg en sang, og etter det, så snakker vi litt noen minutter til nattlyset skrus på, da går jeg ut av rommet. 

Dere trenger ikke sove, men dere skal være i sengene deres..

Om det var lett? Absolutt ikke!! 

Men det var samme rutine som de alltid hadde hatt, bare mye mindre tid på hver greie.. 

Etter noen uker, med repetisjon av ; Opp i sengen! Du trenger ikke sove, men du skal være i sengen! 

Så gikk det seg til.. 

De sovner ikke med en gang nå heller, de er 7,8 og 13 nå..

Men de siste 3 årene, så legges de, også sitter de i sengene sine og leser, tegner eller leker ROLIG uten turning og ''mas'' om vann, do etc.. 

De går på do og tilbake i sengen, de ber om klem når de er trøtte, og da får de det, så legger de seg..  

Og ja, vi sitter inne med noen av de enkelte dager, men det er greit, for da trenger de det❤️

Og jo; vi begynte legging halvtime før vi trengte også! 

For da stresset JEG mindre!!🥰

Tror dere bare må finne rutinen som passer dere, og bare ''ta den kampen''..❤️

Lykke til! 
 

Anonymkode: f748f...a8d