Hvorfor er det så mange menn som vil ha kjæreste, men som få kvinner som vil?

[AnonymBruker]

Menn i forhold får ikke bare sex, men de får gjerne omsorg,  ryddigere/koseligere hjem selv om de gjør mindre av husarbeidet enn før, status i samfunnet, barn, bedre råd fordi utgiftene deles, noen som planlegger familiens sosiale liv, selskap generelt.

Mye av dette eller alt får de selv om forholdet er dårlig.

Anonymkode: 83ce8...f8d

[knooters]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Har ikke dette inntrykket med jevnaldrende, (nærmer meg 30). De fleste kvinnene jeg kjenner har lett etter en de kan slå seg til ro med og stifte familie sammen med i årevis. Mens kompisene mine tar det helt med ro, ingen av dem leter aktivt etter noe seriøst. De tar seg heller en helg der de gamer sammen, enn å prøve å investere tid til å finne seg dame. 

Er heller ikke helt enig i alt dette med at kvinner bringer så mye mer til et forhold enn menn, ut i fra folk i kommentarene her. Da begynner jeg heller å lure litt på hva slags forhold dere har.

Anonymkode: d5c6b...04d

Jeg lurer også på hvor de finner disse mennene, og hvorfor de er dumme nok til å få barn med dem.

Mulig jeg er sær, men jeg pleier filtrere ut de kvinnene som har såkalt "dårlig relasjonskompetanse" og liknende feil og mangler før jeg ber dem ut på date, og i særdeleshet før det er snakk om avkom.

[AnonymBruker]

22 hours ago, GrønnNellik68 said:

Som single på 15 året så vil jeg si 98% av de jeg har vært i kontakt med kun ønsker en puledukke. Ingen er seriøse lengre. Les tråder om seksuell frigjøring av kvinne her inne på kg

 

Hadde du vært konemateriale så hadde gutta stått i kø hos David Andersen for å kjøpe ring. Hvis sex er alt du tilbyr, er sex alt menn tar. Her må du jobbe med deg selv i stedet for å klage på menn, alternativt være singel de neste 15 årene også. Hjelper ikke ditt liv å outsource ansvaret til menn og få applaus fra mannehatende kvinner på et anonymt forum. 

Anonymkode: 8a618...ad4

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Skjønner ikke helt hva du babler om?

Det jeg "babler om" er at i innlegget jeg siterer stiller du opp kriteriene for en evt partner, som vitner om veldig dårlige (egoistiske) holdninger til det å være i et forhold. 

Hvis du er så glad i singeltilværelsen din så ta eierskap til det da, og ikke lat som om du holder døra åpen for et forhold. Du sier du ikke "skylder noen noe". Nei, teknisk sett gjør du ikke det, men den type argumenter er det bare veldig selvopptatte mennesker som bruker. 

For all del, jeg sier ikke du skal slutte med egotrippen din. Tvert i mot. Fortsett, helst. Bare vær konsekvent. 

Anonymkode: 1d945...525

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Igjen. Du gir ingen mening.

Du legger et premiss om at man må ha hatt dårlige erfaringer for å ønske en singeltilværelse. Meningsløst.

Koker det litt?? 

Det er ikke deg jeg svarer i dette innlegget. Hun jeg svarer refererer til dårlige erfaringer. 

Anonymkode: 1d945...525

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er nysgjerrig på hva du mener med at "det kreves mer av kvinnen". 

På hvilken måte opplever du det? Jeg er lykkelig i et forhold nå etter å ha vært singel en stund. Jeg synes for all del at kjæresten min er helt fantastisk. Men på det rent praktiske føler jeg at jeg gir mest, både med å planlegge ting, prioritere tid, gjøre ting osv. På det emosjonelle synes jeg hun er mer humørsjuk enn meg og jeg er mer den som støtter og tilpasser meg. Helt ærlig så synes jeg at mitt hus er renere og ryddigere enn hennes, men hun er vel mer "normal" mens jeg er litt nøye. På mat er vi jevne, men er mest hos meg, så jeg lager som oftest maten. Der hun er helt overlegen noen andre jeg har møtt, er måten hun gir av seg selv, måten hun skaper en trygg atmosfære i forholdet. Måten hun får meg til å føle meg ønsket. 

Men kan hun på sin side føle at dette forholdet krever mer av henne enn av meg? 

Hjelp meg med å se ditt narrativ fra hennes øyne, Trolltunga. Hva er det jeg ikke ser her, eller bør være obs på i forholdet? 

Anonymkode: 1d945...525

Dere er nye. Menn gir alltid mye i starten av forhold. Selger seg godt inn. Det er antagelig riktig at du gir mest nå, men forhold er ikke et bankinnskudd, og så å leve på rentene. 

La oss si om 5 år. Dere er godt etablert og har kommet inn i gode rutiner og godt kjennskap om hverandre. Ikke minst har dere fått et barn. Du regner henne som din og dere som par. Du legger derfor ingenting mellom når du har dårlige dager, du øser din misnøye over henne når ting ikke et perfekt. Du furter, klager og forlanger fort, men lytter ikke noe særlig til hennes tanker, følelser og behov. Er du nedfor, litt sliten, småsyk, skikkelig syk, har vondt i lilletåa, så skal hun stille opp for deg praktisk og emosjonelt. Ivareta deg. Du gjør det ikke tilsvarende andre veien. Hun kan være så sliten at hun revner og du har vondt i lilletåa, og hun må ivareta deg for å ikke også bli slitt ut av surguffe og misfornøyd mann. Som koster henne enda mer krefter hun ikke har enn å dulle litt med deg på grunn av den vonde tåa, så du er noenlunde fornøyd. Ikke ubehagelig slitsom i humør. 

Hun prøver å holde sin lille familie sammen ved å ivareta deg og barnet, men ja det koster henne veldig mye mental helse og emosjonelt å prøve å imøtekommende og strekke til ovenfor mann som har sluttet med å strekke seg for henne. Prøve å holde ham såpass blid at livet ikke blir bare krangel og guffe. Valget står ofte mellom to onder, ettersom det å ikke være helt på topp og sprudlende straffer seg mest. Mannen vil antagelig bli mest negativt og mest krevende når hun er sliten,  akkurat fordi hun er sliten og dermed "litt kjip kjæreste" for ham. Så, bruke energi man egentlig ikke har på å blidgjøre mann, eller tåle furt, selvrettferdig og sur gubbe? Vite at dersom man ikke blidgjøre blir man trukket ytterligere ned av surhet og klager. Vite at man blir enda mer sliten, stadig, av å fylle silen mannen er, uten å motta tilsvarende tilbake. 

Dette er dessverre veldig ofte utviklingen. Både med og uten barn. Menn gir en veldig innsats for å få kvinnen, men så har han visst gjort sitt. Unntak finnes selvfølgelig, men jeg hadde ikke orket å lete etter et unntak. Jeg vet jo at man blir rundlurt første tiden også av dem som senere bare lener seg bakpå. Man investerer for mye til at det blir lett å gå når mannen finner ut at han skal leve på rentene, og slippe sine sur- og klag- demoner løs, menn har forsåvidt rett i det. Så sløser vi kvinner gode år på å blidgjøre sure og guffne menn.

Ikke verdt det! 

(Jeg har heldigvis mann som har forstått at kjærlighet ikke går på drivstoffet dritt, men ting helt i balanse er det likevel ikke. Han krever betydelig mer omtanke og hensyn enn han gir.)

Endret 25. juni av Trolltunge

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Det jeg "babler om" er at i innlegget jeg siterer stiller du opp kriteriene for en evt partner, som vitner om veldig dårlige (egoistiske) holdninger til det å være i et forhold. 

Hvis du er så glad i singeltilværelsen din så ta eierskap til det da, og ikke lat som om du holder døra åpen for et forhold. Du sier du ikke "skylder noen noe". Nei, teknisk sett gjør du ikke det, men den type argumenter er det bare veldig selvopptatte mennesker som bruker. 

For all del, jeg sier ikke du skal slutte med egotrippen din. Tvert i mot. Fortsett, helst. Bare vær konsekvent. 

Anonymkode: 1d945...525

Men det gir ikke mening all den tid jeg ikke ønsker et forhold. Det er virkelig ikke rakettforskning å forstå det.

Om jeg ønsket et forhold og aktivt søkte dette, så kunne tingene du skrev gitt litt mening i det minste.

Ta eierskap til det? Jeg har ikke gjort annet en akkurat dette. Stort klarere på at jeg foretrekker å være singel og ikke ønsker en partner er det ikke mulig å være.

Du skriver som om det er noe negativt med å være «egoistisk» og «selvopptatt» i lys av at man ikke ønsker et forhold. Det gir ikke mening. Ikke mer mening en at du er selvutslettende og svak som er avhengig av er annet voksent menneske til å ta seg av deg. 

Å ikke ønske et forhold dersom dette ikke tilfører livet mer positivt en det tar, er normalt. Ser ikke så mange andre en deg som mener det er egoistisk å ikke gå inn i et forhold som tilfører mer negativt en positivt. Men flott at det funker for deg og kona.

 

Anonymkode: 05339...8e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Koker det litt?? 

Det er ikke deg jeg svarer i dette innlegget. Hun jeg svarer refererer til dårlige erfaringer. 

Anonymkode: 1d945...525

Du svarer henne med å referere til meg. 

Den det koker for her er strengt tatt deg, som går av hektende fordi folk ikke ønsker å være i et forhold. Det komiske er at du ikke ser det selv.

Anonymkode: 05339...8e0

[knooters]

20 minutter siden, Trolltunge said:

Dere er nye. Menn gir alltid mye i starten av forhold. Selger seg godt inn. Det er antagelig riktig at du gir mest nå, men forhold er ikke et bankinnskudd, og så å leve på rentene. 

La oss si om 5 år. Dere er godt etablert og har kommet inn i gode rutiner og godt kjennskap om hverandre. Ikke minst har dere fått et barn. Du regner henne som din og dere som par. Du legger derfor ingenting mellom når du har dårlige dager, du øser din misnøye over henne når ting ikke et perfekt. Du furter, klager og forlanger fort, men lytter ikke noe særlig til hennes tanker, følelser og behov. Er du nedfor, litt sliten, småsyk, skikkelig syk, har vondt i lilletåa, så skal hun stille opp for deg praktisk og emosjonelt. Ivareta deg. Du gjør det ikke tilsvarende andre veien. Hun kan være så sliten at hun revner og du har vondt i lilletåa, og hun må ivareta deg for å ikke også bli slitt ut av surguffe og misfornøyd mann. Som koster henne enda mer krefter hun ikke har enn å dulle litt med deg på grunn av den vonde tåa, så du er noenlunde fornøyd. Ikke ubehagelig slitsom i humør. 

Hun prøver å holde sin lille familie sammen ved å ivareta deg og barnet, men ja det koster henne veldig mye mental helse og emosjonelt å prøve å imøtekommende og strekke til ovenfor mann som har sluttet med å strekke seg for henne. Prøve å holde ham såpass blid at livet ikke blir bare krangel og guffe. Valget står ofte mellom to onder, ettersom det å ikke være helt på topp og sprudlende straffer seg mest. Mannen vil antagelig bli mest negativt og mest krevende når hun er sliten,  akkurat fordi hun er sliten og dermed "litt kjip kjæreste" for ham. Så, bruke energi man egentlig ikke har på å blidgjøre mann, eller tåle furt, selvrettferdig og sur gubbe? Vite at dersom man ikke blidgjøre blir man trukket ytterligere ned av surhet og klager. Vite at man blir enda mer sliten, stadig, av å fylle silen mannen er, uten å motta tilsvarende tilbake. 

Dette er dessverre veldig ofte utviklingen. Både med og uten barn. Menn gir en veldig innsats for å få kvinnen, men så har han visst gjort sitt. Unntak finnes selvfølgelig, men jeg hadde ikke orket å lete etter et unntak. Jeg vet jo at man blir rundlurt første tiden også av dem som senere bare lener seg bakpå. Man investerer for mye til at det blir lett å gå når mannen finner ut at han skal leve på rentene, og slippe sine sur- og klag- demoner løs, menn har forsåvidt rett i det. Så sløser vi kvinner gode år på å blidgjøre sure og guffne menn.

Ikke verdt det! 

(Jeg har heldigvis mann som har forstått at kjærlighet ikke går på drivstoffet dritt, men ting helt i balanse er det likevel ikke. Han krever betydelig mer omtanke og hensyn enn han gir.)

" Du legger derfor ingenting mellom når du har dårlige dager, du øser din misnøye over henne når ting ikke et perfekt."

Gjelder like mye motsatt vei.

"Du furter, klager og forlanger fort, men lytter ikke noe særlig til hennes tanker, følelser og behov. "

Og hvor har man det fra at dette ikke oppleves likt andre veien?

"Er du nedfor, litt sliten, småsyk, skikkelig syk, har vondt i lilletåa, så skal hun stille opp for deg praktisk og emosjonelt. Ivareta deg."

Ditto?

Det er da søren meg nok av kvinner som sutrer og klager over alt mulig piss, og. Men, de unngår man bare, uten å lage noe stort spetakkel av at det finnes dem man ikke fungerer sammen med. Dette med "ting som ikke er perfekt", er det da gnåling om at mannen ikke fjernet brødsmulene fra brødfjøla du sikter til? Det er i alle fall det første jeg tenker på når jeg leser "øser din misnøye over noen når ting ikke er perfekt". Dette med å lage drama av trivialiteter og skape en konflikt ut av ingenting er en kvinnfolkting mer enn noe annet, spør du meg. Personlig pleier jeg ta sånne ting før det blir en krangel av det, ikke når jeg har vært irritert ti ganger over samme ting først og et irrasjonelt 32-i-IQ-øyeblikk tilsier at summen av alle de ti gangene må ut av kjeften samtidig.

Forøvrig er det folks ansvar å finne de folkene man mener å kunne holde ut med over tid. Hvis du, og andre, finner noen av de mennene som er slik du beskriver, får dere ta det på egen kappe. Det er nok av dem som IKKE er sånn til at dere har alle muligheter til å unngå det, hvis dere investerer et minimum av effort i å reflektere rundt hvordan en slik mann er og ter seg. Men, det blir jo litt som med de mennene som er overfladiske - hvis riktig figur er viktigst, får du gjerne et troll med på kjøpet, og hvis det som gjør deg interessert i starten er store muskler og en følelse av å være "beskyttet" og "liten og nett", fremfor at vedkommende faktisk matcher deg på et personlig plan, har du i praksis bedt om et samliv som ikke går knirkefritt når det ikke lenger er nok å være good looking for hverandre.

Det du beskriver som unntak er jo regelen, og motsatt. Hvis du mener jeg tar feil, hvor kan vi faktisk dokumentere hvem som har rett, eller lander vi på at dette i praksis blir norsk mesterskap i synsing og hvem som har hvilke venner man kan hente anekdoter fra? Jeg har forøvrig venner jeg mistenker er litt som det du beskriver, og derfor mener jeg jo også at det er kvinnelig hjernedød om de faktisk klarer å havne i de forholdene. Det er ikke vanskelig å se hvem som har høy sannsynlighet for å ende opp som en sånn "slenge seg ned i sofaen med en øl mens konemor lager middag"-ektemann, og hvem som sannsynligvis ikke havner der. De som har dårlig radar får ta det på sin kappe, og ikke klage over "alle menn". Det er dere som er elendige til å se bra menn, ikke alle menn som er dårlige.

[knooters]

At menn forventer så mye av kvinner er også rent pisspreik. Hvis en mann har vært singel i ørten år, har han jo kompetanse nok til å leve til at han ikke trenger at kvinnen gjør så mye av det han gjorde før, som singel. Det er ikke sånn at menn steller eget hus og plutselig forventer at kjæresten skal ta all jobben hjemme. Tvert imot har man jo helt sikkert sine foretrukne vaner, slik at det er bedre å gjøre enkelte ting selv enn å overlate det til andre. Den som utfører en oppgave har også siste ordet i hvordan den skal utføres.

[AnonymBruker]

Som kvinne lever jeg veldig godt alene. Jeg har allerede barn så trenger ikke jakte på en mann for å stiftet familie.

Nå skal det sies at jeg ikke sier konsekvent nei til forhold viss jeg treffer en mann som matcher meg.

Anonymkode: 9071d...81d

[AnonymBruker]

Som mann lever jeg godt alene.
Har veldig god råd og kan unne meg det jeg har lyst på.
Sex er lett å få tak i, og utover det har jeg venner og hobbyer.
Tror ikke det er bra at samfunnet har blitt slik, da man har en historisk lav fødselsrate. 
Men virker som flere og flere driver med selvdyrkelse.

Anonymkode: a482d...2cd

[GrønnNellik68]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hadde du vært konemateriale så hadde gutta stått i kø hos David Andersen for å kjøpe ring. Hvis sex er alt du tilbyr, er sex alt menn tar. Her må du jobbe med deg selv i stedet for å klage på menn, alternativt være singel de neste 15 årene også. Hjelper ikke ditt liv å outsource ansvaret til menn og få applaus fra mannehatende kvinner på et anonymt forum. 

Anonymkode: 8a618...ad4

Jeg foretrekker singellivet enn å være « konematerialet» 

[AnonymBruker]

GrønnNellik68 skrev (1 minutt siden):

Jeg foretrekker singellivet enn å være « konematerialet» 

Ønsker deg lykke til med det.

Anonymkode: a482d...2cd

[Trolltunge]

knooters skrev (10 minutter siden):

" Du legger derfor ingenting mellom når du har dårlige dager, du øser din misnøye over henne når ting ikke et perfekt."

Gjelder like mye motsatt vei.

"Du furter, klager og forlanger fort, men lytter ikke noe særlig til hennes tanker, følelser og behov. "

Og hvor har man det fra at dette ikke oppleves likt andre veien?

"Er du nedfor, litt sliten, småsyk, skikkelig syk, har vondt i lilletåa, så skal hun stille opp for deg praktisk og emosjonelt. Ivareta deg."

Ditto?

Det er da søren meg nok av kvinner som sutrer og klager over alt mulig piss, og. Men, de unngår man bare, uten å lage noe stort spetakkel av at det finnes dem man ikke fungerer sammen med. Dette med "ting som ikke er perfekt", er det da gnåling om at mannen ikke fjernet brødsmulene fra brødfjøla du sikter til? Det er i alle fall det første jeg tenker på når jeg leser "øser din misnøye over noen når ting ikke er perfekt". Dette med å lage drama av trivialiteter og skape en konflikt ut av ingenting er en kvinnfolkting mer enn noe annet, spør du meg. Personlig pleier jeg ta sånne ting før det blir en krangel av det, ikke når jeg har vært irritert ti ganger over samme ting først og et irrasjonelt 32-i-IQ-øyeblikk tilsier at summen av alle de ti gangene må ut av kjeften samtidig.

Forøvrig er det folks ansvar å finne de folkene man mener å kunne holde ut med over tid. Hvis du, og andre, finner noen av de mennene som er slik du beskriver, får dere ta det på egen kappe. Det er nok av dem som IKKE er sånn til at dere har alle muligheter til å unngå det, hvis dere investerer et minimum av effort i å reflektere rundt hvordan en slik mann er og ter seg. Men, det blir jo litt som med de mennene som er overfladiske - hvis riktig figur er viktigst, får du gjerne et troll med på kjøpet, og hvis det som gjør deg interessert i starten er store muskler og en følelse av å være "beskyttet" og "liten og nett", fremfor at vedkommende faktisk matcher deg på et personlig plan, har du i praksis bedt om et samliv som ikke går knirkefritt når det ikke lenger er nok å være good looking for hverandre.

Det du beskriver som unntak er jo regelen, og motsatt. Hvis du mener jeg tar feil, hvor kan vi faktisk dokumentere hvem som har rett, eller lander vi på at dette i praksis blir norsk mesterskap i synsing og hvem som har hvilke venner man kan hente anekdoter fra? Jeg har forøvrig venner jeg mistenker er litt som det du beskriver, og derfor mener jeg jo også at det er kvinnelig hjernedød om de faktisk klarer å havne i de forholdene. Det er ikke vanskelig å se hvem som har høy sannsynlighet for å ende opp som en sånn "slenge seg ned i sofaen med en øl mens konemor lager middag"-ektemann, og hvem som sannsynligvis ikke havner der. De som har dårlig radar får ta det på sin kappe, og ikke klage over "alle menn". Det er dere som er elendige til å se bra menn, ikke alle menn som er dårlige.

Om du hadde rett ville ikke problemet med at menn er helt uforståelig til at kvinner går lei og går vært et så utbredt problem. En stor del av utfordringen er at menn ikke lytter. Det kvinner desperat prøver å nå gjennom med av viktig informasjon om hvordan hun har det i forholdet og hvordan forholdet går nedenom og hjem er i menns øyne kun ubehag mas. Så ja jeg forstår at menn kan føle at det er kvinnen som sutrer og maser, for menn oppfatter slikt bare som ubehagelig og unødvendig støy, og ser ikke egen rolle i at ting blir ugreit. Maset er forøvrig ubehagelig støy han oftest kunne satt stopper for ved å lytte skikkelig en eneste gang. 

Spesielt ved småbarn blir dette særdeles utfordrende ofte. Kvinnen har gjerne ikke sovet en hel natt på aldri så lenge, mens mannen er blitt litt forstyrret i sin søvn innimellom, og har en veldig sliten kvinne som går på stubbene. Da er det ingen innsikt i at "selvfølgelig er hun mer sliten enn meg, og selv om jeg ikke har det helt topp bør jeg nå steppe opp og avlaste, ikke være sur fordi huset ikke er perfekt, middag ikke står på bordet og hun ikke har overskudd til sex". Nope! Meg, meg, meg tenker de fleste menn da. 

Den selvopptatthet er dessverre ofte gjennomgående generelt i forholdet. Mannen ser seg selv, har ikke emosjonell modenhet til å sette seg inn i hennes situasjon, kaller hennes forsøk på kommunikasjon om situasjonen for mas, er såret over at kvinnen ikke er den søte kjæresten han "bestilte" og det han selv gir henne på overskudd vektes urimelig høyt i forhold til hva hun må gi ham på underskudd, fordi det å sette seg inn i hvordan hun har det er det en enorm emosjonell umodenhet i forhold til. At han kaller hennes forsøk på å kommunisere for mas hjelper absolutt ikke på dette. Menn gir lite til ingenting på underskudd, for innsikten i at noen kan ha det verre enn deg selv er ikke innarbeidet mentalt hos mange menn. Det påstås at kvinner er de følelsesstyrte, men det er ikke realiteten. En mann som ikke har det helt topp ser oftest ikke forbi seg selv og sine følelser og behov i situasjonen. Vi kvinner er drillet i slikt, omtanke for andre, og prøver å gi selv om vi ikke har det topp. Vi må det også, for å ikke serve mannen som er misfornøyd gir ytterligere ubehag og slitsom situasjon. Likevel blir vi selvfølgelig ikke happy med slikt, og prøver å kommunisere det til mannen. 

Jeg skriver ikke om smuler på brødfjøla!!!!!! Jeg skriver om emosjonell og mental modenhet til å se andres utfordringer og behov like tydelig som sine egne. Noe de aller fleste menn, også egentlig bra menn, for ofte mangler gode evner til. Enkelt og greit fordi menn ofte har for lite erfaring med slikt. Samt evnen til å lytte og ikke kalle forsøk på kommunikasjon for mas, og tenke at det er ufarlig men irriterende støy. Menn er jevnt over seg selv nærmest, og ser seg selv betydelig bedre enn de evner å se andre. 

Og ja, det finnes gode unntak fra dette, men siden menn flest tar seg godt sammen for å vise seg godt egnet som partner den første tiden blir vi kvinner fort lurt. Den viljen trekkes av de fleste menn tilbake når han anser kvinnen som sin. "I boks!" Når mannen har gitt kvinnen sin lojalitet, det er dem i hans hode, droppes innsatsen angående å være en partner som gir og krever i balanse, og med omtanke og forståelse. Hennes kjærlighet til ham skal jo tåle at han ikke alltid er på topp. (Joda, men den tåler ikke at han slipper all sin dritt over henne, uten filter, og begynner å se kun seg og sine behov.)

Jeg har som nevnt en bra mann som har innsett at selv sterkeste kjærlighet ikke går på drivstoffet dritt, men en viss emosjonell og mental umodenhet er det likevel. Han gir veldig mye når han har overskudd til det. Om jeg har overskudd til det eller ikke angående hans behov er derimot temmelig uvesentlig for ham. Han trenger det han trenger når han trenger det. At jeg er sliten og ikke tipp topp kjæreste for ham utløser ikke omtanke og omsorg, slik han forventer andre veien, men gjør ham litt nedfor og til en ekstra belastning når jeg allerede er sliten. Jeg er jo ikke så gøy og kjekk for ham da. Han ser seg selv og sine behov best, og er temmelig typisk mann i det.

Akkurat den mannen har imidlertid lært seg viktigheten ved å lytte, og jeg har jobbet veldig mye med å kommunisere tydelig og direkte nok til å trenge gjennom "mannetåka". Vi fungerer derfor. Nå! Jeg er ikke interessert i samme faderullan med noe ny mann. En ny mann ville ikke vært far til mine barn og verdt innsatsen. At han kunne overraske meg positivt ved større emosjonell modenhet enn menn flest har hadde jeg regnet som usannsynlig. Det hadde vært mer sannsynlig at en ny mann ville kalle mine forsøk på kommunikasjon for mas, og at han ikke ville ha evner til å se forbi seg selv og sine behov. Jeg hadde fort blitt den vrange, fordi jeg er et menneske med egne behov også. Ikke bare er til for å serve mannen og holde ham fornøyd. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Fortsett å fortelle deg selv det. Jeg lever svært godt uten en kvinne. Spesielt moderne kvinner. Litt surt at jeg ikke kan reprodusere aseksuelt, hadde vært kjekt med unger, men om jeg sparer litt vil jeg sikkert tjene nok til surrogati. 

Det at kvinner gjør det godt på skolen er vel og bra, men til syvende og sist er det ikke akademikere eller kontorarbeidere som holder vannet i springen. Arbeidet menn gjør som holder samfunnet gående, er usynlig fot kvinner, så skjermede liv lever de. 

Forøvrig er hovedkilden til konflikt mellom menn, kvinner. Om kvinner hadde forsvunnet hadde også kilden til konkurranse og frustrasjon forsvunnet og verden hadde fått fred. En verden med kun kvinner derimot, hadde blitt et helvete av baksnakking og utfrysning.

Anonymkode: ba2e8...b71

Lever svært godt uten kvinner men samtidig ønsker du deg barn? Surrogati? Hvilken kvinne skulle bært frem barnet dersom det ikke fantes kvinner 

Anonymkode: 534b6...55c

[AnonymBruker]

Sex..sex…sex…

Anonymkode: 343da...00c

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (3 minutter siden):

Om du hadde rett ville ikke problemet med at menn er helt uforståelig til at kvinner går lei og går vært et så utbredt problem. En stor del av utfordringen er at menn ikke lytter. Det kvinner desperat prøver å nå gjennom med av viktig informasjon om hvordan hun har det i forholdet og hvordan forholdet går nedenom og hjem er i menns øyne kun ubehag mas. Så ja jeg forstår at menn kan føle at det er kvinnen som sutrer og maser, for menn oppfatter slikt bare som ubehagelig og unødvendig støy, og ser ikke egen rolle i at ting blir ugreit. Maset er forøvrig ubehagelig støy han oftest kunne satt stopper for ved å lytte skikkelig en eneste gang. 

Det blir mye mas. Så fint det kunne vært hvis kvinner var litt mer som menn.

Anonymkode: a482d...2cd

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det blir mye mas. Så fint det kunne vært hvis kvinner var litt mer som menn.

Anonymkode: a482d...2cd

Det tror jeg ikke du egentlig mener, for da hadde vi også blitt betydelig mer selvopptatte, og det tror jeg virkelig ikke at menn hadde satt pris på. 

Mas kan du ofte få slutt på ved å lytte skikkelig og ta til deg det som blir sagt. Lytter du ikke vil informasjon bli gjentatt, til kvinnen ikke orker å gjenta lenger. Da er hun som regel ferdig med deg og har gitt deg og forholdet opp. 

Endret 25. juni av Trolltunge

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hadde du vært konemateriale så hadde gutta stått i kø hos David Andersen for å kjøpe ring. Hvis sex er alt du tilbyr, er sex alt menn tar. Her må du jobbe med deg selv i stedet for å klage på menn, alternativt være singel de neste 15 årene også. Hjelper ikke ditt liv å outsource ansvaret til menn og få applaus fra mannehatende kvinner på et anonymt forum. 

Anonymkode: 8a618...ad4

Nei det hadde de ikke, for det hadde også vært det samme som at de vil fri til noen før de har en god relasjon, å hva sier det om dem?

Red flag. 

Anonymkode: 77bf4...5de