Hjelp, jeg er i konflikt med barnehagen!

[AnonymBruker]

lillevill skrev (8 minutter siden):

Men stod du å ropte og kjeftet inne i barnehagen da?

Å være så hissig som du var i barnehagen er jo ikke helt normalt. Altså, å rope og kjefte inne i en barnehage passer seg ikke faktisk, for der er det tross alt mange barn, og det skal være en rolig og trygg sone for barna. Det er jo egentlig ikke så uforståelig at de er bekymret for at du er hissig ellers også.  🤔 Og forresten, jeg har også adhd..Men å være hissig og sint har ikke noe med diagnosen å gjøre. Jeg er faktisk veldig sjeldent sint. 

Jeg har også adhd, og selv om man kan bli sint så vet man veldig godt som voksen og ikke rope i barnehagen. Det virker på Ts at hun burde skaffe hjelp for tingene hun har opplevd tidligere. Kan det være at du er urimelig og krevende også, at ikke alt er barnehagen sin feil? Barnehagen har lov til og reagere og når du viser så tydelig og blir sint ved overlevering pga en konflikt en og be om og snakke på kontoret eller ta det seinere. Om problemene forsetter i ny barnehagen, så ville jeg sett på meg selv også. Har du mye sånt sinne i møte med andre i livet også? Ikke alltid man ser deg selv. Er ikke barnehagen sin oppgave og møte deg med masse empati og forstålse, du bør også møte dem på en saklig måte. Det kan være at barnevernet blir kontaktet, og barnehagen er pliktig til det. Men noen ganger må man også ta en skikkelig titt på seg selv. 

Anonymkode: 07f3f...644

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Kjære TS.

hele tråden av dine innlegg lyser av vinde følelser. Håper du har noen å snakke med. Jeg syns det er vanskelig å skulle gi deg noen råd for tror mitt inntrykk av saken er påvirket av følelsene du sender ur

Anonymkode: 57ed1...02e

Jeg snakker med min mor, mine venner, eks-kjæreste og legen min. TS

Anonymkode: bd1db...da2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er i konflikt med barnehagen (vi har sagt opp plassen og skal flytte, men har en måned igjen), og nå tror de at siden jeg er så sint på barnehagen at jeg er sint i hjemmet og mot barnet mitt. De kjenner stor uro for barnet mitt skrev de til meg nå. Dette stemmer ikke. Jeg har prøvd å forklare at jeg har et problem med de og ikke barnet mitt. At selv om man er offentlig sint på en barnehage og reagerer sterkt på måten de er på og kommuniserer på, så betyr ikke dette at man er slik hjemme. Det har de vanskelig for å tro på. 

Jeg vet ikke om de kommer til å kontakte barnevernet eller ikke, eller om det var en advarsel. For i følge loven så er man vel pliktig å melde inn om man kjenner uro for et barn, men gjør de det når man flytter til en annen kommune flere timer unna eller lar de det ligge? Det er første gang jeg har vært i en slik stor konflikt nå, og ledelsen i barnehagen gjør meg usikre, utrygge, frustrert og lei meg. Jeg har tatt opp dette flere ganger at jeg føler jeg ikke blir møtt med empati og forståelse og føler meg urettferdig behandlet. For å være ærlig kjenner jeg meg litt redd nå, men bør man være det? Hvordan skal barnevernet finne ut om jeg er sint hjemme når dette ikke stemmer? Jeg er kanskje sint to ganger i året men ber alltid om unnskyldning til barnet etterpå og forklarer situasjonen, og har man ikke lov til å være sint som foreldre når glasset renner over? Jeg og barnet har en kjempefin relasjon, og har et harmonisk hjem med mye glede og latter. Jeg føler meg litt utsatt nå siden jeg er alenemor og har ADHD. Ikke at jeg skal forsvare mitt sinne mot barnehagen med min diagnose, men det virker som om de har null informasjon om kunnskap og diagnosen i hvert fall. 

Anonymkode: bd1db...da2

I slike saker vil du ha mulighet til å uttale deg. Det er høy terskel for at barnevernet kommer inn og gjør sterke inngrep hvis ikle ungen din er utsatt for noe. Barnehagene i Norge suger.  Jeg har ikke erfaringer med de sånn sett, men jeg merker selv at de behandler meg annerledes kun fordi jeg er høyere utdannet enn de. Min venninne som har barn i samme avdeling og jobber som sykepleier blir ikke møtt med samme respekt i det hele tatt. Grunnen til at jeg sier det er fordi de velger sine mål, og de velger ofte de svake. Ville anbefalt deg og beherske deg litt når du er i kontakt med dem, selv om det er vanskelig. Det er ikke saklig grunn at du er sint på dem og dermed er du sint på ungen din? Det gjennomsyrer svakhet av argumentasjon. 

Anonymkode: 4ee22...543

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja dessverre kan man flytte fra barnevernet på den måten, slik at barnet aldri får den oppfølgingen det trenger. Det var slik med jenta som sultet ihjel fordi mora gjemte henne fra barnevernet for noen år siden, blant annet. Jeg synes synd på barnet ditt. 

Anonymkode: 963ac...668

Vi flytter eller flykter ikke. Flytting har vært planlagt i land tid og dette vet barnehagen om. Jeg har fått ny jobb. TS

Anonymkode: bd1db...da2

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker said:

Her er det mange varsellamper som lyser. Kan det være at ting du har opplevd tidligere påvirker måten du oppfatter ting på i forhold til barnehagen? 
Men du ble altså rasende under henting av barnet? Med barnet tilstede? Andre barn tilstede? Andre foreldre? 

Anonymkode: 5cd9c...dfe

Ja, både mitt barn og tre andre barn var tilstede og to pedagoger. 

Ja, jeg får flashback til barndommen med min far som også var kontrollerende og viste meg lite empati. Jeg ble utsatt for psykisk vold. TS

Anonymkode: bd1db...da2

[lillevill]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har også adhd, og selv om man kan bli sint så vet man veldig godt som voksen og ikke rope i barnehagen. Det virker på Ts at hun burde skaffe hjelp for tingene hun har opplevd tidligere. Kan det være at du er urimelig og krevende også, at ikke alt er barnehagen sin feil? Barnehagen har lov til og reagere og når du viser så tydelig og blir sint ved overlevering pga en konflikt en og be om og snakke på kontoret eller ta det seinere. Om problemene forsetter i ny barnehagen, så ville jeg sett på meg selv også. Har du mye sånt sinne i møte med andre i livet også? Ikke alltid man ser deg selv. Er ikke barnehagen sin oppgave og møte deg med masse empati og forstålse, du bør også møte dem på en saklig måte. Det kan være at barnevernet blir kontaktet, og barnehagen er pliktig til det. Men noen ganger må man også ta en skikkelig titt på seg selv. 

Anonymkode: 07f3f...644

Ja, selvgransking ja. Overreagerer jeg nå, er jeg rasjonell nå, eller er det pga sårene mine med eksen som gjør at jeg er oppbragt. mente de egentlig det jeg tenkte de gjorde? osv..man jo egentlig det, hele tiden, som voksen. 

En med adhd kan nok være impulsiv, og har man nok traumer så forstår jeg jo at man blir litt ustabil. Men det er ikke greit å være en løs kanon bare fordi man har traumer. Man må jo ta tak i ting.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Hvorfor skal det være nødvendig med dokumentasjon fra lege? Blir man virkelig ikke trodd eller respektert hvis man forteller selv at barnet sitt ikke kan spise visse ting pga. reaksjoner på den matvaren??

Anonymkode: 37610...7e4

I bhg jeg har jobbet må foreldre levere skriv om hva barne ikke tåler. Med skriv fra lege hva som ska gjøres hvis barnet får det i seg. Noe med sikkerhet å gjøre. Og for at de som ikke har allergier ska kunne forlange spesial mat. For blir vanskelig å lage mat hvis en ska tilfredstillende 30 til 50 unger fordi. Ole ska kun ha skummet, Lise ska ha h-melj, Petter ska ikke ha Salami, osv

Da får du heler sende med niste

Anonymkode: ac372...bdc

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker said:

Konflikter tar man på bakrommet, ikke «der og da» midt i barnehage-henting… 

Høres jo ut som du ikke klarte å styre sinnet ditt? Vanskelig for oss å vite hva som egentlig er problemet her når vi ikke vet hvordan du faktisk har oppført deg. M

Jeg har tatt noen kamper med barnehagen selv, men aldri laget dårlig stemning eller «blitt rasende» (aner ikke hva du legger i det). Ropte du? Hevet stemmen? Var det andre barn til stede? Andre foreldre? Hva er EGENTLIG årsaken til problemene med barnehagen? «Gir mat du ikke vil de skal gi barnet» er litt vanskelig å tolke. Er det snakk om allergi så regner jeg med du har levert dokumentasjon fra lege. 

Anonymkode: f0b6f...81e

I følge barnehagen ropte jeg, men jeg mener ikke det. Jeg hev stemmen og var meget sint. Det var dumt å ikke ta det på bakrommet. Vi har prøvd flere ganger uten resultat. Jeg har beklaget nå, men de bryr seg ikke eller svarte. Nei, de gir sukker til barnet mitt selv om jeg har sagt at hen ikke skal ha det f.eks. 

Problemene er det jeg har beskrevet i HI.  TS

Anonymkode: bd1db...da2

[lillevill]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, både mitt barn og tre andre barn var tilstede og to pedagoger. 

Ja, jeg får flashback til barndommen med min far som også var kontrollerende og viste meg lite empati. Jeg ble utsatt for psykisk vold. TS

Anonymkode: bd1db...da2

Så hva med de tre andre barna som var der da? Du tenker ikke på det?

Du kan ikke skremme andre barn ved å rope og kjefte bare fordi du ikke har tatt tak i traumene dine, eller din adhd. Du kan ikke det vet du. Du må jo regulere deg, få terapi og medisin og bli bedre, for deg selv og de rundt deg.  

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker said:

Pust med magen, du er snart ferdig med dem. En måned er maks 20 dager. Lag en liten nedtelling og hold ut. 

Bare lever og hent barnet uten noe mer snikksnakk, det er snart ikke ditt problem mer. 

Kanskje dere har mulighet til å ta ut barnet før tiden? 

Anonymkode: a699f...06f

Jeg skal prøve å ta det ut innen to-tre uker, men har en jobb også. TS

Anonymkode: bd1db...da2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, både mitt barn og tre andre barn var tilstede og to pedagoger. 

Ja, jeg får flashback til barndommen med min far som også var kontrollerende og viste meg lite empati. Jeg ble utsatt for psykisk vold. TS

Anonymkode: bd1db...da2

Så trist å høre at du har opplevd slike vonde ting i barndommen❤️ 

Tror du kanskje disse flashbacksene er med å preger det du opplever nå? 
Det høres rart ut at pedagoger i barnehage oppfører seg kontrollerende og ikke viser empati. Er det mulig du tolker denne situasjonen på feil måte på bakgrunn av erfaringene dine fra barndommen? 
 

Anonymkode: 5cd9c...dfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De møter meg ikke med empati og forståelse. Jeg blir urettferdig behandlet. De tror ting om meg som ikke er sant. De prøver å kontrollere meg og mitt barn. De gir hen mat jeg sier hen ikke skal ha. De kommenterer måten jeg snakker og er på. Ja, det kjennes ut som om de kontroller meg, maser og er på meg hele tiden. Så i går når jeg hentet barnet mitt ble jeg rasende og sa at NÅ ER DET NOK! Det klikket for meg etter et par måneder med konflikt. Hele tiden er det noe de skal sette på fingeren på. Jeg ble utsatt for psykisk vold av min far og ex-kjæreste, og dette kjennes på mange måter likt. De mente nå at siden barnet ikke ble redd eller reagerte på at jeg ble sint, at jeg er mye sint og skriker hjemme. Dette stemmer ikke. TS

Anonymkode: bd1db...da2

Dwt er jo ikke barnehagen som er problem her. Jeg håper at de kontakter bv for barnet sin skyld.

Du virker temmelig umoden og du trenger veiledning av bv.

Anonymkode: 6239e...25f

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker said:

Ts, det du beskriver er ganske typisk for de jeg kjenner som har adhd. Det skal (for oss andre) veldig lite til før de føler seg misforstått og urettferdig behandlet, og de tar små glipper som om det er en konspirasjon mot dem. Det høres ut som du også har denne holdningen - veldig strenge krav til hvordan andre skal behandle deg, mens du selv må bli møtt med forståelse fordi du har det tøft? (Jeg tror ikke det føles sånn for deg, trolig føles det som du må tåle veldig mye fra andre, men hvis du tenker deg om i praksis - reagerer du veldig fort hvis andre går over streken/er frekke, men du selv må kunne få lov til å si ifra "når du har rett?) 

For dersom du er slik innlegget virker her, så er du trolig ingen dårlig forelder på noen måte, men det kan ikke barnehagen vite. De ser en forelder med litt dårlig impulskontroll med et kraftig uregulert sinne når man føler seg urettferdig behandlet, og det kan man jo føle seg av barnet sitt også. Så jeg synes ikke det er så rart at de uttrykker bekymring, selv hvis det ikke er rett. Særlig hvis det du har reagert på ovenfor dem er en sum av bagateller (litt avhengig av hvorfor du hr bedt dem ikke gi barnet div mat, og hva du mener med manglende empati. Sånn generelt ville ikke jeg tenkt at barnehagen skal vise meg så mye empati, de skal følge opp barnet mitt pg være tydelig hvis noe bekymrer dem)

Anonymkode: 5f75c...523

Ja, du er inne på noe her altså......! Dette beskriver mye av mine følelser. Takk!

Hva gjør jeg nå? TS

Anonymkode: bd1db...da2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, både mitt barn og tre andre barn var tilstede og to pedagoger. 

Ja, jeg får flashback til barndommen med min far som også var kontrollerende og viste meg lite empati. Jeg ble utsatt for psykisk vold. TS

Anonymkode: bd1db...da2

Men hva var foranledningen til at du ble sint? Hva var situasjonen?

Anonymkode: 75b6a...ab5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

I følge barnehagen ropte jeg, men jeg mener ikke det. Jeg hev stemmen og var meget sint. Det var dumt å ikke ta det på bakrommet. Vi har prøvd flere ganger uten resultat. Jeg har beklaget nå, men de bryr seg ikke eller svarte. Nei, de gir sukker til barnet mitt selv om jeg har sagt at hen ikke skal ha det f.eks. 

Problemene er det jeg har beskrevet i HI.  TS

Anonymkode: bd1db...da2

Du må lære å kontrollere deg , det er virkelig ikke normalt å rope og bære meget sint. Ikke rart de er bekymret for barnet 

Anonymkode: b3e14...62b

[Motelvibes]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De møter meg ikke med empati og forståelse. Jeg blir urettferdig behandlet. De tror ting om meg som ikke er sant. De prøver å kontrollere meg og mitt barn. De gir hen mat jeg sier hen ikke skal ha. De kommenterer måten jeg snakker og er på. Ja, det kjennes ut som om de kontroller meg, maser og er på meg hele tiden. Så i går når jeg hentet barnet mitt ble jeg rasende og sa at NÅ ER DET NOK! Det klikket for meg etter et par måneder med konflikt. Hele tiden er det noe de skal sette på fingeren på. Jeg ble utsatt for psykisk vold av min far og ex-kjæreste, og dette kjennes på mange måter likt. De mente nå at siden barnet ikke ble redd eller reagerte på at jeg ble sint, at jeg er mye sint og skriker hjemme. Dette stemmer ikke. TS

Anonymkode: bd1db...da2

Ta ungen ut av barnehagen og ordne med dagmamma den siste tiden. Det de gjør er uhørt og uprofesjonelt. 

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg syns innlegget ditt bærer preg av litt mangel på selvinnsikt, og det er meget mulig at det er ADHDen som tukler litt der. Uansett skal ikke barnet ditt, eller personalet i barnehagen måtte belemres med at du har ADHD. Det er slikt du må hanskes med selv, og finne måter å regulere deg selv på ut mot andre. Det at du har ropt av sinne og mistet kontrollen mot de ansatt og foran barnet ditt kan være nok til at barnehagen reagerer. Og det skal de! Dersom de over tid har vært bekymret for barnet ditt (slik det virker som i innlegget ditt), bør barnehagen ta en telefon til barnevernet og drøfte denne saken anonymt. Det er det man alltid gjør i slike saker (dersom det er grunnlag for å være bekymret så klart!), og da er det barnevernet som anbefaler å kontakte dem om saken, eller om dette er noe de må se an. 

Å drøfte saken anonymt er ikke å bryte taushetsplikten. 

Anonymkode: 3dab4...666

Jeg forstår. Men jeg er ikke mye sint på barnet mitt. Hen er en drøm å være med. Såklart jeg har blitt sint som alle andre en sjelden gang, men ikke ukentlig. TS

Anonymkode: bd1db...da2

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker said:

Det ansees vel som et faretegn med såpass spesiell oppførsel og så bytte kommune.. en vanlig måte å rømme unna fokus fra barnevernet på. Så kan hende det går endel alarmklokker fra bhg som de har retningslinjer om å se etter. Sinne og unormal oppførsel og kommunebytte når bhg begynner å involverer seg bør får alarmene til å gå.

Men om du har alt på stell har du ingenting å frykte, verste som skjer da er at du får noen besøk der de vil se hvordan dere har det. Og det er jo uproblematisk når ting er i orden. Men husk at de gjør det for å hjelpe de barna der ting absolutt IKKE er i orden. 

Anonymkode: e1f31...da3

Flytt har vært planlagt lenge. Før denne konflikten. Jeg har aldri vært involvert i barnevernet og kjenner ikke til deres arbeid. Derfor jeg føler meg litt redd nå siden det er ukjent for meg. De kommer ikke til å finne noe, men uansett ubehagelig at de truet med det. TS

Anonymkode: bd1db...da2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Men hva var foranledningen til at du ble sint? Hva var situasjonen?

Anonymkode: 75b6a...ab5

Det siste nå som fikk begeret mitt til å renne over er at jeg ikke får si barnet mitt "hei elskling, du ble ikke sist" blid og fornøyd  når jeg henter hen. Noen har tydeligvis blitt krenka. Jeg har jobbet meget sent i det siste og jeg misliker sterkt når mitt barn er mange timer i barnehagen eller sist. Jeg gjør alt jeg kan for å forte meg for å hente hen. Hen liker heller ikke å være sist og har kommentert det til meg, så jeg blir glad når hen ikke er sistemann. Det blir barnet mitt også. Nå får jeg ikke lov til å si det lengre. TS

Anonymkode: bd1db...da2

[lillevill]

Når du ble sint, du til de ansatte at du ikke blir møtt med respekt og empati fordi du har opplevd at din far og din eks, ikke møtte deg med respekt og empati?  

Jeg har selv adhd, og har også et sår på dette, altså det å bli møtt med respekt og forståelse. når man har adhd, er det mange som bare går utifra at man er "lat fjern og rotete" når man egentlig sliter med lave nivåer av dopamin i hjernen. Det er utrolig frustrerende og sårende å aldri bli møtt med forståelse. 

Du trenger jo terapi for å få løst opp i den angrssjonen du har rundt denne urettferdige behandlingen av deg. Om ikke så vil du jo ha den med deg, inn i ny barnehage, inn i skolen og videre i livet. Du må ta ansvar for å få løst opp i dine traumer, og så må du få medisin. Og så må du forstå dine svakheter, og jobbe med dem og ta eierskap og være ansvarlig for egen oppførsel.