AnonymBruker Skrevet 11. juni #1 Del Skrevet 11. juni Møtte den store kjærligheten i 16 års alderen. Kjærlighet ved første blikk, var uadskillelige i 7 år. Han var min beste venn og det nærmeste jeg opplevde som sjelevenn. Døde 23 år gammel. Er nå 44 år og har hatt langvarige forhold hvor ett resulterte i barn (tok slutt, han var utro). Glemmer fortsatt ikke første kjærligheten som døde. Rart? Anonymkode: 5a34f...b97 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. juni #2 Del Skrevet 11. juni Kjempe trist Å nei, det tror jeg ikke er rart. Mange som har mistet noen de er kjempe glade i, vil sikkert tenke på dem gjennom livet. Anonymkode: 3d9cc...a49 1 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
-Missi- Skrevet 11. juni #3 Del Skrevet 11. juni Syns ikke det var rart i det hele tatt. Min far var min mor sin første kjærlighet de møttes når hun var 16. Han døde når hun var gravid med meg da var hun 23. Sånne ting bærer man med seg resten av livet. Min første kjærlighet som også er far til mitt barn ble jeg sammen med når jeg var 16. Vi var sammen i 6 år til jeg var 22. Jeg har verken fått barn med andre i etterkant eller vært samboer igjen. Han var nok min første og dypeste i tilegg til at man fikk et kjærlighets barn sammen. Litt sånn det var det liksom. Jeg vet ikke men jeg personlig er en som elsker sjeldent men dypt trur ikke man opplever det så mange ganger i livet. Den første store kjærligheten vil alltid være unik og når man som deg og min mor mister de på tragisk vis setter det spor. 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. juni #4 Del Skrevet 11. juni -Missi- skrev (7 minutter siden): Syns ikke det var rart i det hele tatt. Min far var min mor sin første kjærlighet de møttes når hun var 16. Han døde når hun var gravid med meg da var hun 23. Sånne ting bærer man med seg resten av livet. Min første kjærlighet som også er far til mitt barn ble jeg sammen med når jeg var 16. Vi var sammen i 6 år til jeg var 22. Jeg har verken fått barn med andre i etterkant eller vært samboer igjen. Han var nok min første og dypeste i tilegg til at man fikk et kjærlighets barn sammen. Litt sånn det var det liksom. Jeg vet ikke men jeg personlig er en som elsker sjeldent men dypt trur ikke man opplever det så mange ganger i livet. Den første store kjærligheten vil alltid være unik og når man som deg og min mor mister de på tragisk vis setter det spor. Så trist Jeg har verken mistet en forelder eller en kjæreste til døden, men føler en dyp kjærlighet til min første seriøse kjæreste som jeg ikke tror jeg vil glemme, han vil alltid være der. Anonymkode: 3d9cc...a49 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. juni #5 Del Skrevet 12. juni Normalt vil jeg tro. Anonymkode: 1b701...0fc Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 14. juni #6 Del Skrevet 14. juni Jeg traff min første kjøreste da jeg var 15, han var to pr eldre. Den intense, dype kjærligheten.. I dag er jeg 41 år, godt og fått barn, men nåværende kjærlighet kan ikke sammenliknes med den heg opplevde den gangen. Og eks- kjæresten lever i beste velgående. Det handler mye om ungdomshormoner. Google it Anonymkode: 3e9a4...83a Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå