Gå til innhold

Jeg får ikke til å slanke meg


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er helt håpløst. Jeg er en jojo- slanker. Klarer aldri holde på en diett over tid. Har ikke motivasjon eller viljestyrke til å trene slik jeg bør. Jeg er nå 40 år snart og føler for å gi opp. Trist å tenke på at jeg aldri skal være fornøyd / komfortabel i egen kropp. Føler alle andre får det til.. og er så vellykka. Noen som har noen råd til hva som kan være en god veileder for meg? Et kurs eller noe. Har gitt opp å klare det alene :(

Anonymkode: 3c699...e5f

Hva med å drite i kroppspresset og bare være småfeit og herlig isteden..? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Luksusbia
TomSawyer skrev (1 minutt siden):

Hva med å drite i kroppspresset og bare være småfeit og herlig isteden..? 

Småfeit? Hadde jeg bare vært småfeit, så hadde jeg også gitt faen. Dette handler om at mat i så store mengder at man utvikler fedme går ut over alt annet i livet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luksusbia skrev (2 minutter siden):

Småfeit? Hadde jeg bare vært småfeit, så hadde jeg også gitt faen. Dette handler om at mat i så store mengder at man utvikler fedme går ut over alt annet i livet

Ja for noen gjør det nok det..andre igjen prøver slanke av seg noen få innbilte kg for mye..og jeg aner ikke i hvilken kategori ts er..

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diettar er, per definisjon, midlertidige. Skal du halde vekta nede, må du endre kosthaldet permanent. Som jo-jo-slankar veit du nok kva som skal til for å gå ned i vekt. Slankingas velsingning og forbanning er at her ligg óg nøkkelen til varig vekttap: du må fortsette å ete på den måten. 

Tipset er altså å finne eit kosthald der du går ned i vekt, og som du kan leve med. For meg var det å ete meire grønnsaker og mindre stivelse og snop. 

Lukke til :)

Endret av Mandagsunge
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er helt håpløst. Jeg er en jojo- slanker. Klarer aldri holde på en diett over tid. Har ikke motivasjon eller viljestyrke til å trene slik jeg bør. Jeg er nå 40 år snart og føler for å gi opp. Trist å tenke på at jeg aldri skal være fornøyd / komfortabel i egen kropp. Føler alle andre får det til.. og er så vellykka. Noen som har noen råd til hva som kan være en god veileder for meg? Et kurs eller noe. Har gitt opp å klare det alene :(

Anonymkode: 3c699...e5f

Dropp dietter, du må finne noe som fungerer over tid! 

Øk aktivitetsnivået ! Gå tur, velg trapp fremfor heis, la bilen stå om du kan gå / sykle i stede. 
 

Kutt ned på sukker og hvete, øk mengden grønnsaker , salat og frukt så spiser du automatisk mindre av det andre.
Drikk et glass vann før hvert måltid, da orker du faktisk ikke like mye mat. 
 

Jeg har gått ned mye i vekt de siste mnd, har egentlig ikke gjort noe annet enn å bevege meg mer, drikke mer vann, spise mer grønnsaker / litt mindre middagsporsjoner.
 

Spiser sjokolade og søtsaker når jeg får lyst på det, men velger ofte popcorn fremfor smågodt og chips. 
 

For meg fungerer også periodisk fasting, jeg spiser ikke frokost. Det første måltidet mitt er lunsj i 11-12 tiden (drikker i den tiden fra jeg står opp og frem til lunsj. Vann, kaffe eller sukkerfri brus).

Da spiser jeg lunsj kl 11-12, middag 15-16 og kveldsmat i 19-20 tiden. 

Anonymkode: 03168...7d6

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er ikke trening som er det viktigste. Det viktigste er å spise mindre. Tenk på det du spiser til vanlig, og bare kutt litt av hvert måltid. Spiser du potetgull eller smågodt på hverdagene, så dropp det. 

Anonymkode: 43b5a...51b

 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er du faktisk overvektig, eller er du normalvektig og ønsker en "finere" kropp? Om du er overvektig; Overspising er den vanligste, og likevel minst pratet om, spiseforstyrrelsen. Om dette er problemet ditt, så ville jeg søkt hjelp for å komme til bunns i hva som fører til overspisingen. Er spising knyttet opp mot følelsene dine? Trøst når ting er tøft, belønning når du fortjener noe ekstra, håndtering av stress? Se om du klarer å finne et mønster for hva du kjenner når du spiser, prøv å bli kjent med hvordan du egentlig føler deg når du er sulten. Kan også tipse deg om å vente i 20-30 minutter etter første porsjon, er du fremdeles sulten, eller er du bare vant til å spise deg forbi metthetsfølelsen? 

https://nettros.no/fa-kunnskap/overspisingslidelse/?mtm_campaign=GoogleAds&mtm_kwd=overspising&gad_source=1&gclid=EAIaIQobChMI49OT-4TMhgMVpEGRBR0j4QDnEAAYAiAAEgLjF_D_BwE 

Anonymkode: 7d238...503

Jeg vet der stadig sies at trening ikke er nøkkelen til vektnedgang, og at reduksjon i kaloriinntak er det som må til. Men for min del er det gjerne særlig treningen som gjør at jeg får til å gå ned i vekt. Og det henger sammen med det som står i det andre innlegget jeg har sitert her.

I perioder med mye stress har jeg tendenser til overspising, og suget etter usunn mat øker også. Med trening (jogging) takler jeg imidlertid stresset med endorfiner fra trening, i stedet for fra mat. Dermed får jeg både effekt fra (litt) økt energiforbruk og redusert kaloriinntak fordi kroppen ikke lengre skriker etter den usunne maten eller de store mengdene med mat.

Så et råd fra meg er at dersom overspising eller søtsug er problemet, og du tror det kan komme av stress, ville jeg forsøkt om trening kan funke. Jeg vil tro at andre stremssestingsstrategier også kan funke, som meditasjon, yoga, fjellturer…

Anonymkode: b893b...df1

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er helt håpløst. Jeg er en jojo- slanker. Klarer aldri holde på en diett over tid. Har ikke motivasjon eller viljestyrke til å trene slik jeg bør. Jeg er nå 40 år snart og føler for å gi opp. Trist å tenke på at jeg aldri skal være fornøyd / komfortabel i egen kropp. Føler alle andre får det til.. og er så vellykka. Noen som har noen råd til hva som kan være en god veileder for meg? Et kurs eller noe. Har gitt opp å klare det alene :(

Anonymkode: 3c699...e5f

Tre råd:

Kutt ut sukker

Kutt ut hvetemel

Periodisk faste, f.eks spise mellom 10-18. Eller 12-20. 

Unngå ultraprosessert mat.Spis egg, kjøtt, masse grønnsaker. 

 

  • Liker 3
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Luksusbia
TomSawyer skrev (32 minutter siden):

Ja for noen gjør det nok det..andre igjen prøver slanke av seg noen få innbilte kg for mye..og jeg aner ikke i hvilken kategori ts er..

Da er jeg enig med deg! Min erfaring med menn er at de er kåte på former hvis det gjelder store lår, hofter, rumpe og pupper. Er heldigvis veldig heldig sånn. Smal midje og fettet på pupper og rumpe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Luksusbia
AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

 

Jeg vet der stadig sies at trening ikke er nøkkelen til vektnedgang, og at reduksjon i kaloriinntak er det som må til. Men for min del er det gjerne særlig treningen som gjør at jeg får til å gå ned i vekt. Og det henger sammen med det som står i det andre innlegget jeg har sitert her.

I perioder med mye stress har jeg tendenser til overspising, og suget etter usunn mat øker også. Med trening (jogging) takler jeg imidlertid stresset med endorfiner fra trening, i stedet for fra mat. Dermed får jeg både effekt fra (litt) økt energiforbruk og redusert kaloriinntak fordi kroppen ikke lengre skriker etter den usunne maten eller de store mengdene med mat.

Så et råd fra meg er at dersom overspising eller søtsug er problemet, og du tror det kan komme av stress, ville jeg forsøkt om trening kan funke. Jeg vil tro at andre stremssestingsstrategier også kan funke, som meditasjon, yoga, fjellturer…

Anonymkode: b893b...df1

Akkurat dette er faktisk veldig sentralt. Man skal ikke undervurdere hvor bra det er for kropp og sinn å gå opp på en fjelltopp. Hvis man begynner dagen med en gåtur på 3-6 timer er det lite sannsynlig å spise feil mat resten av dagen fordi det gir endorfiner og mestringsfølelse❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Luksusbia
Conradi skrev (18 minutter siden):

Tre råd:

Kutt ut sukker

Kutt ut hvetemel

Periodisk faste, f.eks spise mellom 10-18. Eller 12-20. 

Unngå ultraprosessert mat.Spis egg, kjøtt, masse grønnsaker. 

 

Faktisk fire råd som alle fungerer fordi ved lavkarbo og faste setter kroppen igang autofagi, den tærer på fettreservene 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man trenger ikke gjøre det komplisert - jeg har gått ned 9 kg siden mars i år bare ved å kutte ut potetgull og alkohol, spise LITT mindre godteri (blir fremdeles en liten håndfull smågodt om dagen) og gå tur i en times tid hver dag, 2 timer i helgene. 

Anonymkode: 3244c...a6e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Det er helt håpløst. Jeg er en jojo- slanker. Klarer aldri holde på en diett over tid. Har ikke motivasjon eller viljestyrke til å trene slik jeg bør. Jeg er nå 40 år snart og føler for å gi opp. Trist å tenke på at jeg aldri skal være fornøyd / komfortabel i egen kropp. Føler alle andre får det til.. og er så vellykka. Noen som har noen råd til hva som kan være en god veileder for meg? Et kurs eller noe. Har gitt opp å klare det alene :(

Anonymkode: 3c699...e5f

Jeg vet ikke om dette fungerer for deg, men jeg kan fortelle deg hvordan jeg gjør det :)

I utgangspunktet tenkte jeg ikke slanking eller diett, men jeg tenkte litt baklengs.  Jeg valgte å ta utgangspunkt i det kostholdet som var tilpasset den vekten og aktivitetsnivået jeg ønsket å ha, ikke den jeg hadde.

For å konkretisere:

I stedet for å tenke "med min høyde, vekt, og aktivitet har jeg et energiforbruk på ca 2000 kcal om dagen, og for å gå ned i vekt må jeg ligge 500 kcal i underskudd, altså 1500 kcal om dagen" valgte jeg en annen fremgangsmåte.

Jeg så som sagt på vekt, kosthold og aktivitetsnivå jeg ønsket å ha, fant ut at vedlikeholdsnivået var antatt å være ca 1750 kcal, og det var der jeg la meg.

Det tok litt lenger tid å gjøre det på denne måten i stedet for å tenke 500 -1000 kcal i underskudd, men det fungerte for meg.  Det ble en umiddelbar livsstilsendring fremfor en slankekur.


Da jeg nærmet meg målvekten fortsatte jeg å følge med på gjennomsnittsvekten gjennom måneden. 
Økte den reduserte jeg et element i kostholdet, gikk jeg ned i vekt la jeg til et element.  Det var å finne vedlikeholdsnivået som var vanskeligst for meg. :)

Jeg holdt vekten stabil i mer enn 10 år med denne metoden da det ble gjort noen endringer i kostholdet på grunn av helsen.
Den største tabben jeg gjorde var å slutte følge med på gjennomsnittsvekten siden den hadde vært så stabil så lenge, men med det nye kostholdet fungerte ikke det særlig bra, og jeg la på meg nesten 6 kg på kort tid.

 

Nå beveger jeg meg sakte men sikkert ned mot der jeg skal være igjen, og jeg har lært meg at vekten eller målebåndet (eller begge) er mine beste venner for å holde vekten stabil der jeg vil at den skal være  :)

 

 

 

Anonymkode: ee3f1...b6b

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Man blir ikke slankere av å "unne seg" noe godt konstant. De aller fleste er overvektige fordi de har "unnet seg" altfor mye over for lang tid.

Å foreslå for folk som vil ned i vekt at de bare kan fortsette å unne seg usunne, fetende greier jevnt og trutt vil ikke være særlig nyttig.

Men, som mange andre vil du altså ha en tråd full av gode råd som ikke hjelper? Hvilken nytte har egentlig det? Trøsten i felles skjebne? Alle forblir store og stappmette?

Eller er det kanskje på tide å stikke en finger i bakken og innse hvorfor man er feit?

Ingen dør av å la være å stappe kjeften fullt av godteri eller for mye mat. 

Anonymkode: 8e5e3...ce6

Det er ikke snakk om å unne seg noe godt konstant og hele tiden da... 🙄 

Jeg kan ikke svare på vegne av alle andre, men hvis jeg skal klare å holde motivasjonen oppe over lengre tid, så kan jeg ikke leve på streng diett 24/7. Jeg unner meg litt potetgull og sjokolade på lørdager og kun da. Likevel har jeg klart å gå ned ca. 15 kg på litt over 1 år, uten bruk av noen "hjelpemidler". Det handler om hva jeg putter i kjeften resten av uken. 

Så før du er så bastant i ting du sier, så tenk deg om før du skriver. Men la meg gjette, du har vært slank hele livet og vet ikke hvordan det er å være overvektig? Da er det jo lett for deg og ta alle oss overvektige over en kam, fordi du sikkert ikke vet bedre.... 🙄

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det som gjorde at det endelig løsnet for meg etter tiår med jojoslanking var faktisk å bikke 40, og få et helt annet syn på vektnedgang. Nå begynte det å handle mer og mer om helse og mindre om å se bra ut, gå ned så og så mange kilo før sommerferien. Så hvordan venner og familiemedlemmer med overvekt enten hadde gitt opp og aksepterte sykdommene som kom snikende på, eller begynte med slankeoperasjoner. 

Denne motivasjonen ble sterkere enn noe annet. Jeg vil være frisk og sprek når jeg blir gammel. 

Måtte forkaste alle holdninger om "diett" og "normalt kosthold". Diett er midlertidig, mitt kosthold mellom diett er ikke "normalt" når jeg er blitt såpass overvektig av det. Da overspiser jeg jo jevnlig.

Først fant jeg ut hvor jeg overspiser mest. For meg handlet det om en kontinuerlig spising gjennom dagen fordi det å være sulten var såpass ubehagelig. Trodde jeg spiste relativt sunt, men glemte alt jeg proppet i meg mellom måltidene. Dermed fokuserte jeg på færre måltider, og å tåle å være sulten hver dag. Tenke at det kommer alltid mat. Ingen krise. 

Siden tok jeg et oppgjør med kosekulturen som mange er innpå her. Jeg kan fint gå på café med venner og bare ta en sort kaffe. Jeg trenger ikke gjærbakst til. Kaffen er kos, samholdet er kos. Det går an å møtes uten å spise noe. Jeg trenger ikke å forsyne meg med kake på jobb fordi noen har bakt. Jeg kan takke nei. Jeg venter til helgen til familiebursdagen. Det kakestykket er viktigere. Jeg velger heller en salat som lunsj på en varm sommerdag hvor jeg ikke er veldig sulten likevel. Skal vi grille så tar jeg et godt kjøttstykke med mest grønt. Potetsalaten er ikke så viktig. Alt blir en avveining om hva som er viktigst fordi det kommer alltid ned til kalorier inn og ut. 

Sånne grep hele tiden. Resten av livet. Har gått ned 28 kg og vært normalvektig i 5 år. Gevinsten er helsen og hvor deilig det er å leve i en slank kropp. Totalt verdt alt jeg noen ganger føler at jeg ofrer.

Anonymkode: 8fc1e...0a4

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 30 år og har besluttet å gå på wegovy hele livet. Dyrt, men verdt hver krone å føle meg så bra som jeg gjør. Matstøyen er borte, og da er det faktisk lett som en plett å spise som alle som skriver "spis mindre, beveg deg mer". Veide 130 kg, veier nå 78, holdt vekta i 2 år. 

Matstøy er en ekte lidelse, som desverre forvirres med dårlig selvkontroll og latskap. 

Anonymkode: 2f9b1...7e6

  • Liker 5
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nok protein!! Det er det ingen som nevner. Ikke knekkebrød med mager ost. Spis ordentlige måltider med ordentlig mat. Da mister Du lysten på dritmat. Les boken til Marit Kolby. 
og tren styrke.

kan også anbefale å investere i en online coach fra strongbody som kan holde hånden din.  

Anonymkode: 26ffd...2b9

  • Liker 1
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg er 30 år og har besluttet å gå på wegovy hele livet. Dyrt, men verdt hver krone å føle meg så bra som jeg gjør. Matstøyen er borte, og da er det faktisk lett som en plett å spise som alle som skriver "spis mindre, beveg deg mer". Veide 130 kg, veier nå 78, holdt vekta i 2 år. 

Matstøy er en ekte lidelse, som desverre forvirres med dårlig selvkontroll og latskap. 

Anonymkode: 2f9b1...7e6

Matstøy har man når man spiser feil. Ikke store nok måltider og nok protein. Da blir man selvsagt snacksete på kvelden og romsterer i skapene

Anonymkode: 26ffd...2b9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I løpet av livet mitt har jeg gått ned mange kilo og holdt meg der. Felles er at alle kiloene kom i forbindelse mer store livsendringer. Når de endringen stabiliserte seg, gikk jeg ned i vekt. Helt etter boka, sakte men sikkert. To ganger har jeg gått ned 20+kg, og vært der i mange år. 

Men denne gangen kommer jeg meg ikke ned igjen. Etter jeg ble kronisk syk (og dermed ufør), klarer jeg ikke å gjøre det jeg gjorde de gangene jeg gikk ned. Det går ikke. Rett og slett. Så nå skal jeg rett og slett opereres. 

Anonymkode: 59649...69a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Nok protein!! Det er det ingen som nevner. Ikke knekkebrød med mager ost. Spis ordentlige måltider med ordentlig mat. Da mister Du lysten på dritmat. Les boken til Marit Kolby. 
og tren styrke.

kan også anbefale å investere i en online coach fra strongbody som kan holde hånden din.  

Anonymkode: 26ffd...2b9

Veldig enig angående viktigheten av nok protein! Nå er det ikke slik at jeg kun spiser sunne matvarer, men får jeg f.eks lyst på en pakke ferdignudler så legger jeg til 1-2 egg og litt grønnsaker. På denne måten holder jeg meg mett resten av kvelden, og jeg har fått i meg sunnere ting enn bare nudler. Hadde jeg kun spist ferdignudlene ville jeg blitt sulten igjen etter få timer og endt med å spise 2x brødskive med pålegg i tillegg.

Nudler med 1-2 egg og litt grønnsaker = mindre kalorier enn en pakke nudler + et ekstra måltid senere. Det kan ofte være smartere å legge til ting heller enn å trekke fra, enten det er grønnsaker, protein eller fett.

Anonymkode: 4466d...3d9

  • Liker 1
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 8.6.2024 den 14.42):

Hvorfor kurs og dietter? Bare kjøp mindre mat, spis mindre mat. 

Anonymkode: fb2d6...c1a

….. Hadde det vært så lett!…. Hjelpes! 

Anonymkode: 4904c...824

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...