Usikker valp på 9 uker

[AnonymBruker]

Vi har en straks ti uker gammel eurasiervalp, som flyttet til oss for en uke siden, når han var 8 uker og 4 dager gammel. Han er med andre ord ganske fersk. Jeg er ute etter erfaringer med en litt usikker valp, og kanskje noen har erfaring med liknende.

Han er en en veldig forsiktig type så langt. Han tør ikke å gå langt fra huset, og løper til ytterdøra og vil inn når han hører ganske vanlige lyder fra nabolaget, særlig hunder som bjeffer, men også biler som kjører forbi, og fugler som bråker oppi skogen. Hver for seg takler han lydene greit (utenom hundebjeff, selv om det er langt borte), men kommer det en bil mens det bjeffes en plass blir han redd. Lyder og brå bevegelser skremmer ham, særlig ute. Han kan gjerne utforske og leke ute, men kun på et lite område. 

Inne er han mye tryggere og ikke like skvetten/redd lengre, men jeg oppfatter ham som mye stresset inne også, og han demper mye. Han leker, biter, herjer, og er veldig flink til å finne ro, han sover mye. 

Han bjeffet mye på ungene våre i begynnelsen, selv om de var veldig rolige i møte med ham, og enda er han veldig usikker på de to eldste (11 og 14). Han skvetter unna når de forsøker å klappe ham, bjeffer fort på dem, og vi må være forsiktige i bevegelsene rundt ham.

Ute vil han kun oppholde seg på verandaen eller i oppkjørselen, og går vi lengre blir han tydelig stresset og vil løpe hjem etter kort tid, med lave ører, og kommer seg ikke inn fort nok. Vi bruker mye tid på å bare sitte på fremsiden av huset og se på verden som går forbi, men kommer oss ikke noe i gang med å utforske videre, fordi han blir stresset. Han har vært sånn siden dag én hjemme, og han har ikke hatt ubehagelige opplevelser verken med mennesker eller dyr. 

Vi tok ham med til dyrlegen i går for en sjekk, der var han også forsiktig men ikke redd. Det virket som om det var greiere når han ikke så huset vårt?

Det er ikke noe problem at verden er liten så langt, men jeg blir litt bekymra for fremtida. Vi har tre barn, og det skjer endel rundt oss, og det er viktig at hunden kan ha det godt og trygt sammen med oss i alt vi gjør og er og foretar oss. Jeg har ikke tatt ham med noe rundt ennå, kun vært rundt huset og i vår gate, og har gjort så godt jeg kan for å ikke overvelde ham. 

Oppdretter mente at han var en veldig trygg og uredd type der, og kjenner ham ikke igjen i beskrivelsen min av ham. 

Hva tenker dere, skal jeg fortsette å tenke at dette er flyttetrøbbel og noe som kommer til å gå seg til, eller ta dette mer på alvor og ev. se på tiltak? 

Tar imot innspill og erfaringer med takk. 

 

Anonymkode: e69b2...b5f

[AnonymBruker]

han er et lite barn som har mistet moren sin og alle søskene. Det du beskriver er helt naturlig. Finnes flere tråder om dette. Han må bli sikker på dere. Trygg. Må få sove i fred ca 17 t. uten å bli forstyrret. Skal ikke "gå tur" - Men helst løs i hagen el nær huset i eget tempo. Utforske den skumle nye verden sakt men sikkert.

Anonymkode: d2d18...99b

[Tabris]

Det er helt naturlig at små valper ikke ønsker å gå langt ("langt" i deres verden er noe annet enn slik vi tenker) fra der de bor. Som du sier så kan det gå bedre hvis han ikke ser huset. Dvs hvis du enten kjører ham et sted eller bærer ham et stykke slik at han ikke ser huset lenger.

Det er viktig at dere bruker tiden fremover nå på god sosialisering og miljøtrening, i et tempo som gjør at han får gode erfaringer.

Jeg ville sett det an litt og gitt valpen litt tid, men gjerne vær i dialog med oppdretter. Det kan gå seg til og det kan være at deres hverdag kan bli for mye for valpen. 

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg. Min første valp var også lik som du beskriver, en veldig forsiktig og nervøs valp helt fra start. Oppdretter sa også at hun var blant de tøffeste i kullet, men det stemte ikke. Eller jo hun var tøff ifht. høyder og fart, men livredd biler og mennesker.  Jeg fikk flere tilbakemeldinger når jeg sa at hun var nervøs til venner om at det «er jo bare en liten valp som har flyttet fra det kjente, gi det tid», men nei det stemte ikke. Når vi var på valpekurs ble vi plassert lengre unna de andre siden hun bjeffet intenst på de. I starten var hun helt stille og så begynte hun å bjeffe på alt som var skummelt. Når hun begynte å vokte, bite og få en uforutsigbar oppførsel søkte jeg hjelp hos hundeatferdstrener og det hjalp helt enormt mye. Hadde det ikke vært for han, så hadde hun nok sannsynligvis vært omplassert og muligens avlivet av de som hadde tatt over henne fordi hun hadde fått atferdsproblemer. Jeg har aldri jobbet så mye med en hund og sett så lite fremgang, men med tålmodighet er mye mulig. Så jeg vil anbefale dere å ta kontakt snarest mulig med en hundeatferdskonsulent og helst før 12 uker er gått dersom det ikke er en «normal» valpeoppførsel dere ser. Jeg ville heller tatt en time for å sjekke det enn å gå igjennom det jeg har gjort med min hund. Hadde vi oppsøkt den hjelpen tidligere kunne vi kanskje plukket av mye i startfasen, det er ofte lettere når de er yngre. Idag er min hund en helt annen hund og fungerer som en fin familiehund, men hun vil nok aldri bli helt trygg på fremmende og hun får noen ganger tilbakefall. Jeg håper det ordner seg for dere og at dere finner ut av det. Lykke til! 

Anonymkode: d8294...f89

[AnonymBruker]

Takk for svar begge to, blir veldig beroliget av å høre at det ikke er helt uvanlig. 

Vi har holdt litt tilbake på sosialisering og miljøtrening ut over hage/oppkjørselen fordi han er så usikker hjemme, men dere tenker at det kan være hensiktsmessig å ta ham med mer rundt likevel? Er så redd for å overvelde ham, som sagt skal det ikke så veldig mye til. Skal selvfølgelig gå rolig frem og ta det i et passende tempo for ham. 

Anonymkode: e69b2...b5f

[AnonymBruker]

Det tar litt tid før valpen blir helt trygg på dere og sitt nye liv, så det er fint å ta det rolig (i valpens tempo). Det er veldig fint at du sitter med valpen ute og titter på omverden! Det er helt innafor å kalle det for en "tur" selv om dere egentlig ikke går noe sted. Valpen vil etterhvert bli mer trygg på bilene som kjører forbi og hundene som bjeffer, men akkurat nå kan det være for mye stimuli og sikkert litt skummelt å gå for nære

Anonymkode: 970fc...759

[Tabris]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for svar begge to, blir veldig beroliget av å høre at det ikke er helt uvanlig. 

Vi har holdt litt tilbake på sosialisering og miljøtrening ut over hage/oppkjørselen fordi han er så usikker hjemme, men dere tenker at det kan være hensiktsmessig å ta ham med mer rundt likevel? Er så redd for å overvelde ham, som sagt skal det ikke så veldig mye til. Skal selvfølgelig gå rolig frem og ta det i et passende tempo for ham. 

Anonymkode: e69b2...b5f

Det avhenger av om valpen får en god erfaring eller ikke.

Hvis det å dra til et nytt sted gjør at han bare blir redd og overveldet og han ikke roer seg og blir trygg mens dere er der, så blir det en negativ erfaring. Hvis dere drar til et nytt sted og han etterhvert klarer å slappe av og bli trygg, så var det en god erfaring.

Enig med de som sier at det kan være lurt å ta kontakt med en dyktig atferdskonsulent som kan veilede dere i denne viktige sosialiseringsperioden.

Sjekk gjerne om det er noen nær deg på noen av disse oversiktene:

https://hunomhund.no/trenere-atferdskonsulenter/

https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund

[AnonymBruker]

Tabris skrev (37 minutter siden):

Det avhenger av om valpen får en god erfaring eller ikke.

Hvis det å dra til et nytt sted gjør at han bare blir redd og overveldet og han ikke roer seg og blir trygg mens dere er der, så blir det en negativ erfaring. Hvis dere drar til et nytt sted og han etterhvert klarer å slappe av og bli trygg, så var det en god erfaring.

Enig med de som sier at det kan være lurt å ta kontakt med en dyktig atferdskonsulent som kan veilede dere i denne viktige sosialiseringsperioden.

Sjekk gjerne om det er noen nær deg på noen av disse oversiktene:

https://hunomhund.no/trenere-atferdskonsulenter/

https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund

Takk, det skal jeg gjøre. 

Angående at han løper hjem når han blir utrygg, hva er best å gjøre da? Bare la ham løpe hjem og inn, eller gå et stykke bort og øke avstand? Ofte insisterer han på at han skal helt inn, og vil ikke stoppe på trappa og trekke pusten engang. 🙂 Han er alltid i bånd i sele når vi er ute. 

Jeg har lest så mye om sosialisering og miljøtrening, men i praksis føles det vanskeligere, når han ikke verken er interessert i miljøtrening eller sosialisering så langt. 🙂

Anonymkode: e69b2...b5f

[Tabris]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk, det skal jeg gjøre. 

Angående at han løper hjem når han blir utrygg, hva er best å gjøre da? Bare la ham løpe hjem og inn, eller gå et stykke bort og øke avstand? Ofte insisterer han på at han skal helt inn, og vil ikke stoppe på trappa og trekke pusten engang. 🙂 Han er alltid i bånd i sele når vi er ute. 

Jeg har lest så mye om sosialisering og miljøtrening, men i praksis føles det vanskeligere, når han ikke verken er interessert i miljøtrening eller sosialisering så langt. 🙂

Anonymkode: e69b2...b5f

Hvis dere er nær hjemmet så ville jeg bare hatt ham i hagen, evt bare i døråpningen om så var, der han er trygg. Ellers tatt ham så langt bort at han ikke ser huset (kjøre eller gå et stykke). 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg føler med deg. Min første valp var også lik som du beskriver, en veldig forsiktig og nervøs valp helt fra start. Oppdretter sa også at hun var blant de tøffeste i kullet, men det stemte ikke. Eller jo hun var tøff ifht. høyder og fart, men livredd biler og mennesker.  Jeg fikk flere tilbakemeldinger når jeg sa at hun var nervøs til venner om at det «er jo bare en liten valp som har flyttet fra det kjente, gi det tid», men nei det stemte ikke. Når vi var på valpekurs ble vi plassert lengre unna de andre siden hun bjeffet intenst på de. I starten var hun helt stille og så begynte hun å bjeffe på alt som var skummelt. Når hun begynte å vokte, bite og få en uforutsigbar oppførsel søkte jeg hjelp hos hundeatferdstrener og det hjalp helt enormt mye. Hadde det ikke vært for han, så hadde hun nok sannsynligvis vært omplassert og muligens avlivet av de som hadde tatt over henne fordi hun hadde fått atferdsproblemer. Jeg har aldri jobbet så mye med en hund og sett så lite fremgang, men med tålmodighet er mye mulig. Så jeg vil anbefale dere å ta kontakt snarest mulig med en hundeatferdskonsulent og helst før 12 uker er gått dersom det ikke er en «normal» valpeoppførsel dere ser. Jeg ville heller tatt en time for å sjekke det enn å gå igjennom det jeg har gjort med min hund. Hadde vi oppsøkt den hjelpen tidligere kunne vi kanskje plukket av mye i startfasen, det er ofte lettere når de er yngre. Idag er min hund en helt annen hund og fungerer som en fin familiehund, men hun vil nok aldri bli helt trygg på fremmende og hun får noen ganger tilbakefall. Jeg håper det ordner seg for dere og at dere finner ut av det. Lykke til! 

Anonymkode: d8294...f89

Ja, det er jo dette jeg er redd for, at det skal være noe annet enn flyttestress og usikkerhet, og at jeg overser noe eller burde arbeide annerledes med ham.

Han er snart ti uker, og alle er så opptatt av at en valp må oppleve så mye før den er tolv uker. Men min gutt viser ikke at han er klar for noe av det, og jeg er redd for å gjøre noe som gjør dette til et større problem istedet for noe som hjelper ham. Synes avveininga er vanskelig når han viser så mye stress og usikkerhet i helt udramatisk og hverdagslige situasjoner, og med/mot familiemedlemmer, det føles ikke riktig å utvide horisonten hans så mye før han mestrer nåværende horisont, men det går jo veldig sakte. 

Anonymkode: e69b2...b5f

[AnonymBruker]

Min var også litt sånn. I dag er han en trygg og god hund på snart 4 som virkelig kan være med overalt. 

Jeg hadde, som Tabris sier, holdt meg der han føler seg trygg og sett på verden derfra, eller bært/kjørt han så langt bort at han ikke ser huset. Gjør dere det siste, husk at noen minutter på nytt sted kan være nok. Sett deg gjerne ned på et teppe med han og la han se på ting derfra. Når han roer seg, kan dere dra hjem. Vær tett på og la ham søke støtte hos deg når noe er skummelt, det vil si vær nede på bakken med ham og lett tilgjengelig. Etter hvert kan dere begynne å ta med godbiter/mat ut i omgivelsene og se om han vil spise. Først utenfor huset. Hører han hund som bjeffer, bra og en liten matbit. Ser han en bil, bra og godbit. Ser han et menneske, bra og godbit. Skjerm han gjerne fra fremmede og la han få den avstanden han trenger. 

 

Og vær glad for at han har en avknapp og faktisk sovner, selv det var vanskelig for min  

Anonymkode: 1fd8f...a41

[AnonymBruker]

Mye skryt og mye kjærlighet👍🏼 Valpen trenger at du er den trygge og gode lederen nå. Ikke «tving» valpen inn i situasjoner der den tydelig blir veldig usikker. Øv på ulike miljø men gjør det positivt og ikke la det ende med en redd og stresset valp. 
Oppdretter burde vite at den «tøffeste» valpen i kullet stort sett er den som kan være mest utfordrende å trene, og trenger å bli gjort trygg. Det samme med den valpen i kullet som «sitter igjen» og ikke løper først mot deg, den trenger gjerne å bli bygget opp gjennom trening. Ytterkantene i et kull er de valpene som egner seg best i et hjem uten små barn, da de kan ha lett for å gå høyt i stress, og vil kreve mer enn valpene «i midten» som er mer de vanlige familiehundene.

Anonymkode: 579da...521

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg, det er en vanskelig balansegang mellom å gjøre valpen trygg og samtidig utfordre den nok. Jeg tenker at den oppførselen den har nå og at det har gått bare en uke, så er egentlig alt helt normalt. Anbefaler å øve på en god tilknytning til dere hjemme, slik at om valpen blir redd ute så kommer han til deg/dere og ikke løper vekk. Et triks er å håndmalte noen av måltidene og alltid passe på å beskytte valpen din ute (det betyr ikke at du trenger løfte den opp, men at du setter deg ned og oppmuntrer/trøster om verden er litt skummel).  Et annet tips er å ta valpen med seg rundt omkring, i bilen, på bussen, gå en tur rundt kvartalet (man kan jo ta den på armen om den blir sliten), på kafe... Vi fikk ikke den tøffeste valpen, men en forsiktig (men ikke engstelig) valp og jeg tok den med overalt på korte turer. Første gang på kafe var 3 dager etter at vi hentet valpen, uten at det er noe jeg anbefaler alle å gjøre. Vi lot også valpen hilse ganske skamløst på både to- og firbeinte, og syntes det ga oss en god hund med utmerket sosiale hundeskillz. Jeg er også klar over at mye av dette er noe hundeeksperten sier man ikke skal... 

Anonymkode: f135f...066

[AnonymBruker]

Helt enig med den over. Dette er helt normalt! Finn hunder som er godt sosialisert og oppfører seg som skikkelige hunder evt søskentreff. Mange glemmer denne viktige sosialiseringen og skaper dermed stressende hunder. Og det å oppleve andre mennesker, arenaer - men gå rolig frem.

Anonymkode: d2d18...99b

[AnonymBruker]

Valper kan oppføre seg totalt annerledes i nytt miljø uten søsken, enn når de er med søsknene. Når oppdretter sier at valpen fremsto som trygg og med masse selvtillit hos henne, så er det sikkert sant. Min eldste hund var en del av et kull som oppdretter sa var de mest trygge, selvsikre kullet hun noen gang hadde sett, og det var det hun hørte fra andre også. Jeg tviler ikke på det, men valper er jo som oftest langt tøffere når de er med kullet enn når de blir tatt vekk fra kullet. Det er derfor vanskelig å dømme hvor trygg og selvsikker en valp faktisk er før de blir tatt vekk og inn i et nytt miljø uten søsknene. Min hund tok den lange kjøreturen hjem med stor ro og tok over hjemmet mitt øyeblikkelig. Men, hun viste skepsis til fremmede og til miljøet ute, og det hadde ikke vært et problem mens hun var med kullet.

Jeg er enig med andre her at du bare må ta det med ro. Valper trenger ikke å gå turer, så heng rundt utenfor huset. Bær eller kjør valpen til andre miljøer, og sleng dere ned på et pledd og se verden passere forbi. Ha en godbitveske på hofta så du kan jobbe med sladretrening og motbetinging. Den beste sosialisering- og miljøtreninga er såkalt uteligger-trening. Man slenger seg ned en plass og bare ser verden gå forbi. 

Ikke vær bekymret for å "trøste" valpen når den er redd. En studie viste at nervøse hunder som ble trøstet/klappet av eier under veterinærbesøk, hadde lavere stress enn om eier ikke trøstet de. I tillegg viste hundene lavere stress ved neste veterinærbesøk om den ble trøstet ved forrige veterinærbesøk. 

Anonymkode: 696f2...dd9

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har samme rase, men hun er nå 1 år. Hun var helt lik som det du beskriver. Jeg ble veldig nervøs for st vi hadde kjøpt katta i sekken, men etter noen uker så roet hun seg veldig og det gikk egentlig over av seg selv når hun ble trygg på oss og det nye hjemmet virket det som.. 

Anonymkode: f76f9...01b

[AnonymBruker]

De første 3 ukene har jeg alltid gitt blaffen i sosialisering og miljøtrening. Da er det rutiner hjemme, bli husren og trygg som står på planen.. Kos i Hagen og små turer til postkassa. Når grunnlaget mellom dere er lagt så kan begynne på jobben med valpekurs osv.

Husk valpen har akkurst flyttet fra alt som er trygt og godt, det tar tid å bli kjent et nytt sted med andre lukter og lyder, og kanskje savn etter mamma 

Anonymkode: a3009...021

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

De første 3 ukene har jeg alltid gitt blaffen i sosialisering og miljøtrening. Da er det rutiner hjemme, bli husren og trygg som står på planen.. Kos i Hagen og små turer til postkassa. Når grunnlaget mellom dere er lagt så kan begynne på jobben med valpekurs osv.

Husk valpen har akkurst flyttet fra alt som er trygt og godt, det tar tid å bli kjent et nytt sted med andre lukter og lyder, og kanskje savn etter mamma 

Anonymkode: a3009...021

Men det er jo disse ukene som er viktigst ift sosialisering? Det viktigste sosialiseringsvinduet lukkes vel rundt 12 ukers alder. Det er ekstremt viktig å sosialisere valpen i denne perioden

Anonymkode: f76f9...01b

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hvilken oppdretter/kennel kjøpte dere fra? Spør bare fordi vi hadde en ekstremt uheldig opplevelse med en eurasier fra en oppdretter for flere år siden(ser at de enda er aktive oppdrettere av rasen). Ellers er jo Eurasier kjent for å være litt forsiktige og reserverte, så det er ikke nødvendigvis noe galt. Gi valpen gode opplevelser som den mestrer, tren mye på ro, og unngå å sette valpen i situasjoner den ikke er klar for. Tror også det er lurt å ikke stresse, selv om det er vanskelig. Tenk at dere kan bare legge til rette som best dere kan, så kan dere heller se når valpen blir større. Vi har forøvrig også en hund av annen rase som var livredd for alt når vi fikk ham, han er fortsatt litt skeptisk, men har komt seg helt utrolig på bare få måneder så det er alltid håp.

Anonymkode: ae7d7...5d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan jeg spørre hvilken oppdretter/kennel kjøpte dere fra? Spør bare fordi vi hadde en ekstremt uheldig opplevelse med en eurasier fra en oppdretter for flere år siden(ser at de enda er aktive oppdrettere av rasen). Ellers er jo Eurasier kjent for å være litt forsiktige og reserverte, så det er ikke nødvendigvis noe galt. Gi valpen gode opplevelser som den mestrer, tren mye på ro, og unngå å sette valpen i situasjoner den ikke er klar for. Tror også det er lurt å ikke stresse, selv om det er vanskelig. Tenk at dere kan bare legge til rette som best dere kan, så kan dere heller se når valpen blir større. Vi har forøvrig også en hund av annen rase som var livredd for alt når vi fikk ham, han er fortsatt litt skeptisk, men har komt seg helt utrolig på bare få måneder så det er alltid håp.

Anonymkode: ae7d7...5d7

Kan jeg spørre hvilken oppdretter dette er? Eventuelt om du vil svare meg på pm hvis du ikke vil legge ut her. Har en eurasier selv, og ønsker en til etterhvert så vil gjerne vite hvem man bør styre unna

Anonymkode: f76f9...01b