Gå til innhold

Utredning startet.. - mange tanker


Vienn

Anbefalte innlegg

Etter 8 måneder med egen prøving oppsøkte vi lege - og jammen gikk alt så innmari fort. Har ikke rukket å "kjenne på" at vi liksom er hverken prøvere eller barnløse. Vi har jo ikke vært stressa rundt dette og ikke prøvd så lenge..!

Men nå er vi i gang - legen snudde seg innmari fort; Sædprøvene var full fart og mine prøver har vært helt fine. Neste stepp; kikkehulls-prosjekt - og jeg føler meg jo så innmari frisk. Hvorfor sykehus og styr og stell? Nå begynner det å føles som et voldsomt prosjekt. Jo mer jeg leser om dette inngrepet, jo mer føles det som noe voldsomme greier. Andre som kjenner seg igjen i dette?

I utgangspunktet tok jeg kontakt med legen for Pergotime-kur, men all utredning skal visst gjøres først. Trodde jeg skulle gå fra legekontoret med en resept i hånda, men kom hjem til herremannen med time til sædprøve..! Godt det enda var 2 uker til akkurat da.

Erfaringer rundt dette kikkehulls-inngrepet?

Vedr. temperaturmålinger; legen sa at dette drev ikke de med lengre. Han var overhodet ikke interessert i disse skjemaene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Naar jeg hoerer om folk som venter i aar og dag for aa komme til utredning, maa jeg si dere er heldige som blir tatt paa alvor saapass tidlig i proevingen. Men det er vel uansett ingen tvang - dersom du ikke vil gaa gjennom dette er det vel opp til deg og mannen din?

Kan dessverre ikke svare paa de konkrete spoersmaalene dine, men jeg er ikke overrasket over at du ikke fikk pergo med en gang. Det virker ikke for alle og boer ikke gis til de som ikke trenger det.

Lykke til videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt i samme situasjon som deg.

Var hos gynekologen før jul og da startet hun utredningen med det samme. Fikk beskjed at å vente i 1 år når man var over 30 år, bare var bortkastet tid. jeg ble litt paff....

Har tatt en rekke blodprøver som var bra og mannen sine svømmere er veldig raske og fine. Jeg fikk også spørsmål om hun ikke skulle skrive ut rekvisisjon på kikkhullsoperasjon med det samme. Jeg valgte og vente litt.... Nå viser det seg jo at blodprøvene er fine og mannen ikke har problemer og jeg sitter litt og tenker på den kikhullsoperasjonen.

Det er jo en operasjon, med sykemelding og det hele. Gruer liksom litt til det. Har lest litt andres erfaringer. Ei på jobben fikk utført akkurat dette på onsdag. Tenkte jeg skulle snakke med henne når hun er tilbake på jobb.

Kanskje er det like greit å hoppe i det, og få det overstått?

Uansett, lykke til med beslutningen din. Jeg tror jeg venter til slutten av mnd så bestiller jeg gyn. time og får meg den rekvisisjonen....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Laparoskopi er en kjapp og grei operasjon, men fult og helt en operasjon med alt det som følger med.

Det var ikke så stas å våkne og det gjorde vondt over alt, men de pøser på med smertestillende, og var oppe av sengen igjen etter 3-4 timer. Jeg hadde ikke så mye luftsmerter i skulderene som det mange forteller om, jeg var mer øm i magen og følte meg sprengt. Tok 4-5 dager før jeg følte meg passe "normal" igjen.

Lap er ingnting å glede seg til, men samtidig overlever man helt fint! Synes det er veldig greit å vite at de har vært der inne og tatt en titt og at de VET at alt er i orden. Glad det ble lap på meg i setdet for hcg-røntgen (legen vurderte aldri annet enn lap). Føler at operasjon er litt grundigere, og liker at ting blir gjort ordentlig når vi først er i gang med dette, selvom det er mer omfattende...

Lykke til, det går sikkert helt fint! Det er bare å bli ferdig med det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...