AnonymBruker Skrevet 26. april #1 Del Skrevet 26. april Jeg mistet mannen min før jul, og synes det er vanskelig å vite hva jeg skal si eller hvordan jeg skal oppføre meg når jeg blir kjent med nye mennesker. Hvis jeg sier at jeg ble enke i fjor høst, så fortsetter de å snakke og le som ingenting, eller så blir det helt stille og rart. Jeg er nå midt inne i sorgen, og synes det er tøft å late som ingenting og ikke snakke om hva som har skjedd med meg og klistre på meg et smil, så jeg har isolert meg i lange tider for fremmede og folk som ikke kjenner meg så godt. Det må det også være litt vanskelig for nye mennesker jeg blir kjent med å skulle forholde seg til at meg. Erfaringer? Anonymkode: a63b2...368 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Irak Skrevet 28. april #2 Del Skrevet 28. april AnonymBruker skrev (På 26.4.2024 den 19.33): Jeg mistet mannen min før jul, og synes det er vanskelig å vite hva jeg skal si eller hvordan jeg skal oppføre meg når jeg blir kjent med nye mennesker. Hvis jeg sier at jeg ble enke i fjor høst, så fortsetter de å snakke og le som ingenting, eller så blir det helt stille og rart. Jeg er nå midt inne i sorgen, og synes det er tøft å late som ingenting og ikke snakke om hva som har skjedd med meg og klistre på meg et smil, så jeg har isolert meg i lange tider for fremmede og folk som ikke kjenner meg så godt. Det må det også være litt vanskelig for nye mennesker jeg blir kjent med å skulle forholde seg til at meg. Erfaringer? Anonymkode: a63b2...368 Har du noen som forstår som du kan snakke med? Selv måtte jeg gå i terapi på familievernkontoret i tre år etter en skilsmisse. Vet veldig godt at det ikke er det samme, men det hjalp meg utrolig mye å snakke med noen. Hvis du ønsker så er det bare å ta kontakt på pm. Mennesker som ikke forstår seg på sorg kan være vanskelig å forholde seg til ja. Det er ihvertfall min erfaring.... Jeg har heldigvis gode mennesker rundt meg som forstår meg, eller som viser meg at de har et oppriktig ønske om å forstå meg. Tror muligens disse menneskene som ler synes det er ubehagelig, og dem vet nok ikke helt hva dem skal gjøre... Å isolere seg tror ikke jeg er bra da... Samtidig så tenker jeg at det kan være bedre å være alene enn å ha mennesker rundt seg som ikke vil forstå eller evner å forstå, for det kan virke tappende i lengden det også. All sosial kontakt er ikke nødvendigvis bra kontakt. Hvis du skjønner hva jeg mener her? Bra du tar kontakt på KG. Krever mot bare det egentlig. 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 30. april #3 Del Skrevet 30. april Tenker at du bare kan være deg selv og vise frem de sidene som er deg. jeg mistet et familiemedlem i fjor, og jeg liker ikke snakke om det. Ikke til folk jeg ikke kjenner så godt. Dette fordi det var ei tragisk ulykke og folk spør ofte hva skjedde og mer det rundt. jeg ville snakke om det hele tiden i starten, men nå et år etter liker jeg det ikke. kun når jeg selv ønsker det. mye fordi jeg står i mye, og må holde sorgen på avstand Anonymkode: 6ca15...49c 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå