Gå til innhold

Introvertenes luftetråd


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (På 24.4.2024 den 11.26):

Eg blir alltid overraska over at introvert vert rekna som motsetnaden til å vere sosial. 

Eg eeelskar å vere sosial, men eeeelskar også å kunne trekke meg tilbake for å samle energi. 

Anonymkode: 519ae...f67

Ja, dette kjenner meg igjen i. Jeg er veldig glad i mennesker, introvert og litt sjenert. 

Det jeg syns er mest slitsomt med å være introvert, er at jeg sliter med store grupper. Jeg har på ingen måte lyst til å være lite inkluderende, men jeg blir utmattet av og fikser ikke mingling i større sammenkomster. Her hjelper jo ikke sjenansen min heller akkurat. 

Sosiale sammenkomster utenom arbeidstid på jobb føler jeg gjerne at jeg bør delta på selv om jeg ikke har så lyst. Jeg ser imidlertid at mange av kollegene mine elsker det, og det må de få lov til. Det er også mulig de snakker litt om meg når jeg takker nei, men det vet jeg heldigvis ikke noe om. Nå har jeg små barn, og er ofte alene med dem på kveldstid pga. mannens jobb, og det er ganske perfekt. En gyldig unnskyldning som ingen sier noe på. 

Men så liker jeg godt sosiale sammenkomster med noen få. Jeg liker å snakke med folk. Og dette syns jeg er ganske kjipt, for jeg er opplært til at en skal inkludere alle, og det er bra å gå godt overens med alle. Jeg beundrer folk som er av her er det plass til alle, jo flere jo bedre typen. Angående de sosiale sammenkomstene på jobb, så kan jeg dessverre synes at det er fryktelig trivelig å delta på hvis det viser seg at mange avlyser og vi ble bare 3-4 stykker (og det ikke er alkohol inkludert). 

Anonymkode: f1561...c37

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

On 4/26/2024 at 9:21 PM, AnonymBruker said:

Åpent kontorlandskap jobbet jeg i noen år. Kan si en ting- hadde jeg vært sjef hadde jeg ALDRI satset på åpent kontorlandskap!! Kjempeforskjell på hvor effektive folk ble fra å gå fra kontor til åpent. Jeg mistet mye konsentrasjon og hadde en kollega med adhd som slet og flere andre som var forbanna. Grunnen? De ekstroverte kollegene som før var effektive på eget kontor fikk nå all mulighet til å spankulerte rundt og prate have dagen i åpent landskap. Sluttet nesten ene og alene pga åpent kontorlandskap. 

Anonymkode: f6059...133

Våre sjefer var stor tilhenger av åpent landskap, med alle slags "gode" grunner. Men den eneste som holdt vann var for å spare plass. Under pandemien oppdaget de hvor vanvittig mye mer effektive folk ble på hjemmekontor, så nå har vi heldigvis mer av det. I starten av pandemien var de skeptiske til om folk kom til å jobbe i det hele tatt uten den kontrollen og overvåkningen som ligger i et åpent landskap. 

Anonymkode: 59589...f13

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppfatning og opplevelse av å være introvert, er å trives best i eget selskap, og bli sliten av å være mye med andre mennesker, å like ro og stillhet, og trives i bakgrunnen osv.

Dette synes jeg er veldig vanskelig, fordi det som belønnes er det stikk motsatte. Det som ses på som vellykket. 

Hvis man f.eks. er på julebord på jobben, eller på private selskaper, er det de som fremhever seg selv og presterer på sosiale arenaer, som blir dratt fram i taler og som blir roset. Da sitter jeg der og føler meg totalt mislykket. Hver gang jeg velger å gjøre det jeg liker, så vet jeg at det er et poeng mindre på denne skalaen. 

Hvordan takler dere andre dette?

Anonymkode: 3fae1...ae6

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Min oppfatning og opplevelse av å være introvert, er å trives best i eget selskap, og bli sliten av å være mye med andre mennesker, å like ro og stillhet, og trives i bakgrunnen osv.

Dette synes jeg er veldig vanskelig, fordi det som belønnes er det stikk motsatte. Det som ses på som vellykket. 

Hvis man f.eks. er på julebord på jobben, eller på private selskaper, er det de som fremhever seg selv og presterer på sosiale arenaer, som blir dratt fram i taler og som blir roset. Da sitter jeg der og føler meg totalt mislykket. Hver gang jeg velger å gjøre det jeg liker, så vet jeg at det er et poeng mindre på denne skalaen. 

Hvordan takler dere andre dette?

Anonymkode: 3fae1...ae6

Kjenner meg igjen i det. Vi hadde en gang julefest på et tidspunkt hvor vi druknet i arbeid, og jeg tok på meg å heller gjøre ferdig arbeidet innen fristen mens de andre gikk på fellesrommet til fest. Helt greit for ledelsen, men jeg ble hentet for å se på da en slik person du beskriver ble kåret til årets medarbeider. Jeg sto der litt rød i toppen og trodde et øyeblikk det gjaldt meg siden jeg ble hentet 😛 

Anonymkode: 59589...f13

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det flere av dere andre introverter her som elsker hjemmekontor? Antar vel det, selv forsto jeg lite av alle som klaget over at de "måtte" på hjemmekontor under pandemien, og at de gledet seg sånn over å komme tilbake på jobb 😅Jeg er også en sånn som gjerne hadde tatt førtidspensjon på dagen om det ble mulig, mens andre klør seg i hodet og lurer på hva i alle dager jeg ville funnet på da. 

Anonymkode: 59589...f13

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kjenner meg igjen i det. Vi hadde en gang julefest på et tidspunkt hvor vi druknet i arbeid, og jeg tok på meg å heller gjøre ferdig arbeidet innen fristen mens de andre gikk på fellesrommet til fest. Helt greit for ledelsen, men jeg ble hentet for å se på da en slik person du beskriver ble kåret til årets medarbeider. Jeg sto der litt rød i toppen og trodde et øyeblikk det gjaldt meg siden jeg ble hentet 😛 

Anonymkode: 59589...f13

Huff… hentet for å se på faktisk! 

Anonymkode: 3fae1...ae6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det flere av dere andre introverter her som elsker hjemmekontor? Antar vel det, selv forsto jeg lite av alle som klaget over at de "måtte" på hjemmekontor under pandemien, og at de gledet seg sånn over å komme tilbake på jobb 😅Jeg er også en sånn som gjerne hadde tatt førtidspensjon på dagen om det ble mulig, mens andre klør seg i hodet og lurer på hva i alle dager jeg ville funnet på da. 

Anonymkode: 59589...f13

Ja! 

Anonymkode: 3fae1...ae6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har opplevd at folk påpeker at dere er stille eller ikke er sosiale?

Hva tenker dere om det hvordan takler dere det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Fountaine said:

Noen som har opplevd at folk påpeker at dere er stille eller ikke er sosiale?

Hva tenker dere om det hvordan takler dere det?

Vel, i utgangspunktet synes jeg jo ikke selv det er noe negativt med å være stille eller lite sosialt. Men det er sjelden ment som noe kompliment, og som regel får man beskjed om man man må bli mer sosial og ikke være så stille. Men siden jeg nå en gang ER stille, så lager jeg ikke noe bråk av det. 😅

Anonymkode: 59589...f13

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I den første jobben min etter endt utdanning, ble jeg faktisk kalt inn til sjefens kontor. Noen av de andre ansatte hadde klaget på at jeg alltid spiste lunsj på plassen min, og de trodde at jeg ikke likte dem. 

Den gangen begynte jeg pent å spise sammen med de andre, selv om det betød null pause for meg. I dag ville jeg sagt pent at jeg lader opp best alene. 

Anonymkode: 3beef...7c9

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fountaine skrev (På 29.4.2024 den 16.54):

Noen som har opplevd at folk påpeker at dere er stille eller ikke er sosiale?

Hva tenker dere om det hvordan takler dere det?

Jeg hører stadig vekk at jeg er stille. "Ikke sosial" sier ikke folk direkte til meg nå som jeg er voksen i hvert fall. Som ungdom var ble jeg til tider betegnet som usosial, og det var noe av der verste jeg visste å høre. Stille og usosial lå på en god førsteplass på listen min med komplekser, foran bittesmå pupper. 

I dag klarer jeg stort sett å tenke at det er helt ok å være stille, at jeg har jo ikke noe i mot hverken stille eller høylydte folk selv. Men det stikker uansett litt i meg når jeg hører det. Jeg husker en gang hvor jeg hadde begynt i en ny jobb som ung voksen, og selv opplevde det som jeg var både utadvent og pratsom på jobb, jeg snakket mer enn jeg pleide og trivdes veldig godt. Ingen kjente meg fra før, og jeg tenkte folk hadde fått et godt inntrykk av meg. Og så overhørte jeg noen omtale meg som "hun stille". I dag tenker jeg at det var slett ikke sikkert de mente at det var noe galt med meg. Men den gangen kjente jeg bare hjertet sank i meg, og jeg fikk lyst til å si opp så de kunne få en sprudlende, utadvent og fremoverlent medarbeider i stedet. 

På dårlige dager, så tenker jeg på andre stille folk som jeg ser opp til. Blant annet er jeg veldig glad jeg hadde en stille og rolig, men veldig dyktig og veldig snill lærer på videregående.  

 

Anonymkode: f1561...c37

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser på tiden på en tv serie på netflix som heter midsommer er noe i den duren. Blir sliten av å se hvordan svenskene feirer sankthans. Hvis det stemmer at svenskene faktisk feirer sthans slik så er jeg enormt glad for å være nordmann…

Anonymkode: 3b902...d81

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ser på tiden på en tv serie på netflix som heter midsommer er noe i den duren. Blir sliten av å se hvordan svenskene feirer sankthans. Hvis det stemmer at svenskene faktisk feirer sthans slik så er jeg enormt glad for å være nordmann…

Anonymkode: 3b902...d81

Men tenk da at du som nordmann nærmest er programforpliktet til å jevnlig bli med på hyttetur med mor og far og ørten barn, bestefar og oldemor og tante Olga. For ikke å glemme venneparet fra Bermuda, og ungene til naboene deres.

Og der skal man ha det så koselig med brettspill og vin, og prat rundt bordet. Og det finnes ingen steder å trekke seg tilbake, for det finnes bare to soverom, som selvsagt noen andre har lagt beslag på. Selv sover du på madrass på hemsen. Og det er bare ett bad, så der kan du heller ikke gjemme deg. Ute er det minus 20, og mørkt som i en sekk.

Jeg velger svensk midsommar hver dag, jeg altså. For de aller fleste foregår det en dag, i noens hage eller i en park. Det er lett å gjemme seg bort og få en pause. Og også lett å dra hjem om man ikke orker mer.

Anonymkode: 0d8b6...1e5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er introvert, men elsker fest, lunsj med kolleger, treffe kjente, og så hjem på lading.

Anonymkode: 8b378...951

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 30.4.2024 den 19.54):

I den første jobben min etter endt utdanning, ble jeg faktisk kalt inn til sjefens kontor. Noen av de andre ansatte hadde klaget på at jeg alltid spiste lunsj på plassen min, og de trodde at jeg ikke likte dem. 

Den gangen begynte jeg pent å spise sammen med de andre, selv om det betød null pause for meg. I dag ville jeg sagt pent at jeg lader opp best alene. 

Anonymkode: 3beef...7c9

For en antisosial sjef, som ikke godtar at en ansatt tar egne valg. Er jo DIN pause, den tiden skal du brukte til pause...som det passer det :) 

Anonymkode: 1a230...3d1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 29.4.2024 den 9.20):

Min oppfatning og opplevelse av å være introvert, er å trives best i eget selskap, og bli sliten av å være mye med andre mennesker, å like ro og stillhet, og trives i bakgrunnen osv.

Dette synes jeg er veldig vanskelig, fordi det som belønnes er det stikk motsatte. Det som ses på som vellykket. 

Hvis man f.eks. er på julebord på jobben, eller på private selskaper, er det de som fremhever seg selv og presterer på sosiale arenaer, som blir dratt fram i taler og som blir roset. Da sitter jeg der og føler meg totalt mislykket. Hver gang jeg velger å gjøre det jeg liker, så vet jeg at det er et poeng mindre på denne skalaen. 

Hvordan takler dere andre dette?

Anonymkode: 3fae1...ae6

Gjør det som passer for deg, ikke tenkt på hva andre synes om det :) De som ikke godtar det kan du kutte ut i livet ditt, du må heller ikke delta på julebord med jobben.

Styr ditt eget liv som det passer deg, mennesker klarer det fint :) 

Anonymkode: 1a230...3d1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Flere av dere andre introverter som også er stille i konkret forstand, altså at dere stadig får beskjed om at dere snakker for lavt? Selv om det ikke høres sånn ut i deres egne ører? Føler noen ganger at jeg nesten må rope for at ikke folk skal si HØYERE!

Anonymkode: 59589...f13

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Flere av dere andre introverter som også er stille i konkret forstand, altså at dere stadig får beskjed om at dere snakker for lavt? Selv om det ikke høres sånn ut i deres egne ører? Føler noen ganger at jeg nesten må rope for at ikke folk skal si HØYERE!

Anonymkode: 59589...f13

Ja! Jeg føler jeg snakker normalt i volum, men alle sier "hæ?". Når jeg faktisk snakker med normalt volum, føler jeg at jeg roper😅

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Flere av dere andre introverter som også er stille i konkret forstand, altså at dere stadig får beskjed om at dere snakker for lavt? Selv om det ikke høres sånn ut i deres egne ører? Føler noen ganger at jeg nesten må rope for at ikke folk skal si HØYERE!

Anonymkode: 59589...f13

Ja! Det er bare slitsomt å snakke så høyt at folk ikke trenger å si at jeg skal snakke høyere 😂

Anonymkode: 13bac...105

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...