Inspirert- men kommer ikke i gang (hobbyer generelt)

[AnonymBruker]

Jeg er egentlig glad i mye kreativt arbeid. 
 

Tegning, akvarell, pasteller, tusj, strikking, vil også lære meg å brodere, sy… 

Men jeg klarer ikke begynne. Jeg har alt utstyret jeg trenger, jeg skjønner at sperren er "inni" meg. Det er som skrivesperre, på en måte? Bare… kreativt. 
 

Jeg tror det handler litt om at jeg er livredd for å måtte prestere. Det jeg tegner må være fint/verdifullt, allerede fra første skisse. Så det stopper meg helt opp når jeg faktisk kommer i gang - for jeg blir så misfornøyd at jeg ikke takler det… 

 

Så da sitter jeg her. Jeg har masse kunstnerartikler i god kvalitet. Tid til å utføre hobbyen. Ønsker å gjøre det. Symaskinen står her, garnet og pinner ligger klart, tegneutstyret i en skuff ligger der og roper. Og jeg vil!

 

Alt ligger til rette… hvorfor får jeg det ikke til? Hvorfor klarer jeg ikke legge bort det sterke ubehaget når jeg forsøker? 
 

Dette stikker veldig dypt, så går ikke over ved å se en youtubetutorial, på en måte. 
 

Er det noen som kjenner seg igjen, eller er jeg helt ensom i dette? Det hindrer meg 100% i å være så kreativ som jeg ønsker… 

Anonymkode: 1c2a2...395

[AnonymBruker]

Ingen?  
 

jeg søker egentlig andres erfaringer og tanker, for å enklere få tak i "egne" sperrer. Tror det ligger mye skam i meg, og at jeg må møte denne skammen hver gang jeg prøver være skapende  

 

Anonymkode: 1c2a2...395

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (På 16.4.2024 den 19.14):

Det jeg tegner må være fint/verdifullt, allerede fra første skisse.

Anonymkode: 1c2a2...395

Dette er feilen, og det vet du veldig godt. Jeg håper du klarer å legge vekk  ambisjonene og bare få ut noen streker. Lek deg litt. La bilder og ideer vokse fram der du leker med blyanten, og ta det videre derfra. 

Jeg husker  forresten den tiden da jeg begynte å fotografere. Jeg tok lysbilder, 36 bilders film og var veldig godt fornøyd hvis jeg fikk 2 gode bilder fra en filmrull.

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært slik. Perfeksjonist til punket at det gjør meg så redd for å feile at jeg ikke engang forsøker.

Jeg har jobbet med det i terapi for å løsne det, og for meg har det vært en sammenheng mellom det å generelt ikke føle meg bra nok, som ironisk nok bedrer seg drastisk av mestringsfølelse. (En liten life hack på akkurat dette: Jeg begynte å gjøre fine ting for andre, både kjente og ukjente, gode gjerninger osv, uten å forvente noe som helst tilbake. Det skapte også mestringsfølelse, og hjalp meg til å føle meg som et bedre menneske litt etter litt. Derfra ble det bedre å føle meg bedre om andre ting i livet også.)

Jeg har også en frykt for å bli oppfattet/observert (perceived er et langt mer passende ord, synes jeg, men dere forstår hva jeg mener), noe som er svært vanlig blant dem med ADHD/ADD/autisme. Det gjorde meg helt handlingslammet og jeg klarte aldri være kreativ dersom andre var i huset samtidig. Jeg måtte vite at jeg var helt alene for å klare å "slippe meg løs nok" til å skape noe. 

Det som til slutt gjorde at jeg løsnet i perfeksjonismen som holdt meg tilbake, var en video jeg så om ei som begynte å skape stygg kunst for sin egen del, nettopp for å motvirke denne dårlige uvanen. "Ugly art is better than no art" ble hennes motto, og jeg begynte å adoptere det tankesettet. Nå ble det litt annerledes for meg, for jeg maler, og jeg kan male over lerretene igjen og igjen hvis jeg vil, så det ble en slags trygghet. Så jeg turte å skape ting bare basert på mine egne følelser, uten forventning om at det skulle glede noen andre. Jeg skulle bare kose meg med prosessen. Jeg kalte det faktisk terapitimene mine, når enn jeg malte. 

Og vet du hva? Innen ett år var omme, så gikk jeg fra å aldri tørre å skape noe, langt mindre la andre se min kunst, til å selge malerier for 10-15.000kr pluss spesialbestillinger hvor folk betalte meg i forkant for å male spesifikt for dem osv, og innen et halvt år til  hadde jeg min første utstilling i et galleri. Alt dette er ting jeg ville ledd høyt av hvis noen påstå jeg ville oppnå på tiden hvor jeg var der du er nå. Jeg hadde null tro på meg selv, og det stoppet meg fra å kunne leve av det jeg elsker. 

Jeg håper noe av det jeg har delt her kan være til hjelp og inspirasjon, for livet kan bli så utrolig mye bedre enn du selv kan forestille deg. Kan forresten også hjelpe å søke opp tips til å bli kvitt self-limiting beliefs. Eventuelt subliminal sleep youtube's for akkurat det. Jeg bruker slike hver eneste natt, for hva enn jeg ønsker å oppnå. Hvor mye effekt det har er jo vanskelig å måle, men slik jeg ser det koster det ingenting, og det plager meg ikke på noen måte. 

Ønsker deg lykke til, jeg heier på deg! 

Anonymkode: fdd92...eac

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

 

Det som til slutt gjorde at jeg løsnet i perfeksjonismen som holdt meg tilbake, var en video jeg så om ei som begynte å skape stygg kunst for sin egen del, nettopp for å motvirke denne dårlige uvanen. "Ugly art is better than no art" ble hennes motto

Anonymkode: fdd92...eac

Jeg har blitt fortalt at Pablo Picasso hele livet jobbet med å finne tilbake til noe av det uttryket han hadde i seksårsalderen. 

[AnonymBruker]

I Grosny skrev (8 minutter siden):

Dette er feilen, og det vet du veldig godt. Jeg håper du klarer å legge vekk  ambisjonene og bare få ut noen streker. Lek deg litt. La bilder og ideer vokse fram der du leker med blyanten, og ta det videre derfra. 

Jeg husker  forresten den tiden da jeg begynte å fotografere. Jeg tok lysbilder, 36 bilders film og var veldig godt fornøyd hvis jeg fikk 2 gode bilder fra en filmrull.

Støtter idéen om lek; om jeg skal skrive noe og har altfor høye skuldre, blir jeg livredd for å i det hele tatt sette i gang.

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ingen?  
 

jeg søker egentlig andres erfaringer og tanker, for å enklere få tak i "egne" sperrer. Tror det ligger mye skam i meg, og at jeg må møte denne skammen hver gang jeg prøver være skapende  

 

Anonymkode: 1c2a2...395

Spiller du et musikkinstrument ...?

Der er veien mye enklere for å begynne; bare å legge fingrene på klaviaturet, bevege fingrene, og vips - man begynner å spille.

Ellers vil jeg sterkt anbefale om å, som nevnt tidligere, senke skuldrene og begynne å leke - for det er jo lek kunst til syvende og sist handler om; lek med fantasi, lek med hendene; lek med tonene - bare hør hvordan Beatles tullet i studio og lekte seg for å utvikle sangene sine, og hva John Lennon fant på i tekstene. Kunst biter ikke; den venter på å bli til.

Eller ta en titt på eventyret om Pingu, som jeg selv er med på å skrive, og se hvordan jeg leker med idéer; hadde jeg stilt like store krav til meg selv i begynnelsen av eventyret som jeg gjør nå, hadde det vært vanskelig å skrive noe som helst.

De nyere julefortellingene bruker jeg mye tid på, men nå som man har kommet i gang, blir dette enklere - så mitt gode råd er: Senk skuldrene og lek. Akkurat som du gjorde da du var liten.

Lykke til videre, og ønsker deg en fortsatt fin dag ...!

- Brian

Anonymkode: 4e9bf...97d

[AnonymBruker]

I Grosny skrev (1 time siden):

Dette er feilen, og det vet du veldig godt. Jeg håper du klarer å legge vekk  ambisjonene og bare få ut noen streker. Lek deg litt. La bilder og ideer vokse fram der du leker med blyanten, og ta det videre derfra. 

Jeg husker  forresten den tiden da jeg begynte å fotografere. Jeg tok lysbilder, 36 bilders film og var veldig godt fornøyd hvis jeg fikk 2 gode bilder fra en filmrull.

Takk for svar. Jeg er klar over at feilen min ligger der, men på samme måte som at mange overvektige VET hva de må gjøre for å gå ned i vekt, så klarer man det ikke allikevel  

 

jeg skal ta til meg tanken din om å leke. Ta tilbake leken, og legge bort prestasjonen. Det er enklere å leke seg! Takk! Jeg har fått til noen streker i dag  

 

jeg husker også filmrullens tid - som du sier, da var jeg også fornøyd om et par av bildene på rullen kom godt ut av det  

Anonymkode: 1c2a2...395

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har alltid vært slik. Perfeksjonist til punket at det gjør meg så redd for å feile at jeg ikke engang forsøker.

Jeg har jobbet med det i terapi for å løsne det, og for meg har det vært en sammenheng mellom det å generelt ikke føle meg bra nok, som ironisk nok bedrer seg drastisk av mestringsfølelse. (En liten life hack på akkurat dette: Jeg begynte å gjøre fine ting for andre, både kjente og ukjente, gode gjerninger osv, uten å forvente noe som helst tilbake. Det skapte også mestringsfølelse, og hjalp meg til å føle meg som et bedre menneske litt etter litt. Derfra ble det bedre å føle meg bedre om andre ting i livet også.)

Jeg har også en frykt for å bli oppfattet/observert (perceived er et langt mer passende ord, synes jeg, men dere forstår hva jeg mener), noe som er svært vanlig blant dem med ADHD/ADD/autisme. Det gjorde meg helt handlingslammet og jeg klarte aldri være kreativ dersom andre var i huset samtidig. Jeg måtte vite at jeg var helt alene for å klare å "slippe meg løs nok" til å skape noe. 

Det som til slutt gjorde at jeg løsnet i perfeksjonismen som holdt meg tilbake, var en video jeg så om ei som begynte å skape stygg kunst for sin egen del, nettopp for å motvirke denne dårlige uvanen. "Ugly art is better than no art" ble hennes motto, og jeg begynte å adoptere det tankesettet. Nå ble det litt annerledes for meg, for jeg maler, og jeg kan male over lerretene igjen og igjen hvis jeg vil, så det ble en slags trygghet. Så jeg turte å skape ting bare basert på mine egne følelser, uten forventning om at det skulle glede noen andre. Jeg skulle bare kose meg med prosessen. Jeg kalte det faktisk terapitimene mine, når enn jeg malte. 

Og vet du hva? Innen ett år var omme, så gikk jeg fra å aldri tørre å skape noe, langt mindre la andre se min kunst, til å selge malerier for 10-15.000kr pluss spesialbestillinger hvor folk betalte meg i forkant for å male spesifikt for dem osv, og innen et halvt år til  hadde jeg min første utstilling i et galleri. Alt dette er ting jeg ville ledd høyt av hvis noen påstå jeg ville oppnå på tiden hvor jeg var der du er nå. Jeg hadde null tro på meg selv, og det stoppet meg fra å kunne leve av det jeg elsker. 

Jeg håper noe av det jeg har delt her kan være til hjelp og inspirasjon, for livet kan bli så utrolig mye bedre enn du selv kan forestille deg. Kan forresten også hjelpe å søke opp tips til å bli kvitt self-limiting beliefs. Eventuelt subliminal sleep youtube's for akkurat det. Jeg bruker slike hver eneste natt, for hva enn jeg ønsker å oppnå. Hvor mye effekt det har er jo vanskelig å måle, men slik jeg ser det koster det ingenting, og det plager meg ikke på noen måte. 

Ønsker deg lykke til, jeg heier på deg! 

Anonymkode: fdd92...eac

Tusen takk for dette gode og grundige svaret. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte å svare deg, men først vil jeg si at dette var INSPIRERENDE. Jeg kjenner meg igjen i alt, og jeg ønsker så å frigjøre meg! Jeg har i dag fortalt samboeren min at jeg har tegnet litt, et stort fremskritt for meg. Han vet at jeg "sitter fast", så det var befriende å fortelle han på et vis, å ta eierskap til aktiviteten. 
 

jeg har en idé/forretningsidé som jeg gjerne ønsker å sette til livet, men jeg tviler spnn på meg selv at jeg aldri kommer i gang. Helt håpløst, og selvfølgelig veldig teit. Men som jeg skrev til den andre som svarte meg - i dag har jeg faktisk klart å tegne litt! ❤️ 

 

Jeg tror jeg må lagre innlegget ditt, og prøve å hente det frem de gangene jeg sitter fast. For det var virkelig inspirerende og befriende. TUSEN takk for responsen. 

Anonymkode: 1c2a2...395

[AnonymBruker]

I Grosny skrev (1 time siden):

Jeg har blitt fortalt at Pablo Picasso hele livet jobbet med å finne tilbake til noe av det uttryket han hadde i seksårsalderen. 

Ah! Så gøy! Dette visste jeg ikke! 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Støtter idéen om lek; om jeg skal skrive noe og har altfor høye skuldre, blir jeg livredd for å i det hele tatt sette i gang.

Spiller du et musikkinstrument ...?

Der er veien mye enklere for å begynne; bare å legge fingrene på klaviaturet, bevege fingrene, og vips - man begynner å spille.

Ellers vil jeg sterkt anbefale om å, som nevnt tidligere, senke skuldrene og begynne å leke - for det er jo lek kunst til syvende og sist handler om; lek med fantasi, lek med hendene; lek med tonene - bare hør hvordan Beatles tullet i studio og lekte seg for å utvikle sangene sine, og hva John Lennon fant på i tekstene. Kunst biter ikke; den venter på å bli til.

Eller ta en titt på eventyret om Pingu, som jeg selv er med på å skrive, og se hvordan jeg leker med idéer; hadde jeg stilt like store krav til meg selv i begynnelsen av eventyret som jeg gjør nå, hadde det vært vanskelig å skrive noe som helst.

De nyere julefortellingene bruker jeg mye tid på, men nå som man har kommet i gang, blir dette enklere - så mitt gode råd er: Senk skuldrene og lek. Akkurat som du gjorde da du var liten.

Lykke til videre, og ønsker deg en fortsatt fin dag ...!

- Brian

Anonymkode: 4e9bf...97d

Takk. Jeg spiller ikke et instrument, men har sunget maaaange år i kor. stemmen er mitt "klaviatur", med andre ord.
 

Jeg synger for full hals alene i bilen, der har jeg ingen "sperrer". Kanskje jeg må klare å ta det med meg ut i den kreative delen av meg? Å bare leke, ha det gøy, utvikle meg - og ikke tenke "PRESTÉR! LAG NOE PERFEKT! SKAM DEG TIL DU FÅR DET TIL!"

 

Jeg var dessverre sterkt preget av mye av de samme sperrene/utfordringene som liten, lek faller derfor ikke så naturlig for meg, som for andre. Men! Jeg vet jo hvordan toåringen min leker, og jeg kan jo herme etter han? Han får vise meg. 
 

Samboeren min sa også at toåringen er min største fan. Alt jeg lager, vil han like. Jeg får støtte meg på det, frem til jeg klarer å legge fra meg de vanskelige sperrene mine. 
 

Og så skal jeg leke… og leke.. og leke… så kommer kanskje kunsten av seg selv? 

Anonymkode: 1c2a2...395

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ah! Så gøy! Dette visste jeg ikke! 

Takk. Jeg spiller ikke et instrument, men har sunget maaaange år i kor. stemmen er mitt "klaviatur", med andre ord.
 

Jeg synger for full hals alene i bilen, der har jeg ingen "sperrer". Kanskje jeg må klare å ta det med meg ut i den kreative delen av meg? Å bare leke, ha det gøy, utvikle meg - og ikke tenke "PRESTÉR! LAG NOE PERFEKT! SKAM DEG TIL DU FÅR DET TIL!"

 

Jeg var dessverre sterkt preget av mye av de samme sperrene/utfordringene som liten, lek faller derfor ikke så naturlig for meg, som for andre. Men! Jeg vet jo hvordan toåringen min leker, og jeg kan jo herme etter han? Han får vise meg. 
 

Samboeren min sa også at toåringen er min største fan. Alt jeg lager, vil han like. Jeg får støtte meg på det, frem til jeg klarer å legge fra meg de vanskelige sperrene mine. 
 

Og så skal jeg leke… og leke.. og leke… så kommer kanskje kunsten av seg selv? 

Anonymkode: 1c2a2...395

Ja - bare slipp leken løs, så kommer dette til å gå bra.

Det er på grunn av forventningspresset enkelte forfattere eller musikere skriver en glimrende bok eller lager en legendarisk plate, men får store problemer med nr.2; først var dette moro, men så blir det alvor. Stone Roses var en gruppe som ga ut en fantastisk debutplate i 1989, men det stoppet dessverre der; da oppfølgeren omsider kom et par år senere etter mye krangling og rot, var dette en blek skygge av magien i den første platen deres; leken hadde tatt slutt.

Lykke til videre ...!

- Brian

Anonymkode: 4e9bf...97d

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg litt igjen. Da jeg var 12 satte jeg bare i gang. Nå er sperrene mine 1. Jeg er litt selvkritisk og gir litt opp når det ikke blir fint nok, 2. jeg mangler overskudd til å sette meg inn i nye ting.

Anonymkode: dfbcb...034

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Hos meg er det og det at jeg ikke blir fornøyd om jeg ikke mestrer noe 100% med en gang (hater å "øve"). Men også at terskel for å komme igang er så høy alltid. Finne frem ting, rydde vekk ting, finne ut hva jeg skal lage... Merker at jeg trenger mye overskudd for å få til å drive med kreative hobbier. For tiden er jeg generelt sliten (har og en 2-åring) og da er det lettere å lese litt, game litt eller se på en TV-serie.

 

Anonymkode: c5a8b...c7b

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Tusen takk for dette gode og grundige svaret. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte å svare deg, men først vil jeg si at dette var INSPIRERENDE. Jeg kjenner meg igjen i alt, og jeg ønsker så å frigjøre meg! Jeg har i dag fortalt samboeren min at jeg har tegnet litt, et stort fremskritt for meg. Han vet at jeg "sitter fast", så det var befriende å fortelle han på et vis, å ta eierskap til aktiviteten. 
 

jeg har en idé/forretningsidé som jeg gjerne ønsker å sette til livet, men jeg tviler spnn på meg selv at jeg aldri kommer i gang. Helt håpløst, og selvfølgelig veldig teit. Men som jeg skrev til den andre som svarte meg - i dag har jeg faktisk klart å tegne litt! ❤️ 

 

Jeg tror jeg må lagre innlegget ditt, og prøve å hente det frem de gangene jeg sitter fast. For det var virkelig inspirerende og befriende. TUSEN takk for responsen. 

Anonymkode: 1c2a2...395

Så godt å høre at mine erfaringer kan inspirere og motivere, det gjør meg utrolig glad! Jeg kasta bort så mye tid på å ikke føle meg bra nok og å tvile på mine ferdigheter, og det har virkelig vært, bokstavelig talt, livsendrende å bli kvitt det tankemønsteret.

Jeg har selvsagt noen dager hvor de kan krype litt tilbake, og jeg kan nevne litt om hvordan jeg håndterer det også. For det aller viktigste er å unngå indre skambelegging av oss selv, for den skyldfølelsen stopper oss fra å prøve. Så hvis jeg har planer om å skrive/male/trene/jobbe, men har en sånn dag hvor jeg ikke føler at jeg får til det jeg skal, så stopper jeg helt. Så har jeg en liten liste i gangen over ting jeg gir meg lov til å gjøre i stedet. Jeg har tre kategorier av aktiviteter, øvelser, husarbeid etc, som går på body, mind and soul. Så er regelen min at jeg skal gjøre minst en ting fra hver kategori. For meg fungerer det fantastisk bra, for jeg føler meg alltid bedre etter de tre, uansett hvor fæl jeg følte meg tidligere. Mestringsfølelsen er plutselig til stedet, i stedet for å dra meg selv ned av skyldfølelse over alt jeg ikke får til. 

For å gi eksempler jeg har innenfor de forskjellige kategoriene, i tilfellet du ønsker å forsøke noe av det samme:
BODY:
- 2 minutter Somatic shaking (føttene plantet i gulvet, barbeint, "bounce" opp og ned løs i kroppen)
- Danse til 1-2 sanger jeg elsker
- Følge en 10 minutters youtube av hva som helst av bevegelse, yoga, pilates, zumba, mobilitetstrening, gå en tur, kundalini movements etc
- vaske gulv eller inni/oppå kjøkkenskap, dyprens av dusjen etc. (dette er ting jeg ofte utsetter, men jeg blir gjerne svett når jeg gjør det og å ha det på lista får meg til å gjøre det oftere) 
- Lymfedrenasje (anbefaler å følge youtubevideoer av dette fram til man har lært det skikkelig) 
- Tørrbørsting av hele kroppen (det setter i gang blodsirkulasjonen og gir en energiboost, bør ikke gjøres før leggetid av den grunn)

MIND:
- Lese minst 1 kapittel (min regel er å lese i en bok som lærer meg noe, gode terapibøker o.l.) 
- Journaling, skrible ned hva enn jeg føler og tenker eller drømmer om etc., hvis det starter negativt jobber jeg aktivt med å skifte det over til positivitet før jeg avslutter skrivingen
- rydde ut av en roteskuff eller klesskap, forsøke å legge bort ting jeg kan kaste eller gi bort, det gjør alltid underverker for hodet
- Bruke 1 time på å researche noe som kan forbedre livet mitt på et vis, enten økonomisk eller helsemessig etc, og legge en plan for implementering
- Lytte til youtubes eller podcaster om hvordan endre tankemønster osv. Joe Dispenza er noe kontroversiell, men hans intervjuer og podcaster har hjulpet meg å snu veldig om på tankegangen. (Jeg bruker av og til hans meditasjoner også)

SOUL:
- Kundalini breathwork
- Shadow work (øvelser hvor man tar tak i grums som ligger i underbevisstheten, hvor man utfordrer seg selv til å stille seg selv kritiske spørsmål om hvilke ting som plager oss, og hva vi frykter, hva vi virkelig føler osv. Tørre å føle på alt, for å klare å gi slipp på ting som holder oss tilbake)
- Meditere
- Ansiktsmassasje (burde kanskje være under body, men det blir som en slags meditasjon for meg, så jeg har det under soul) 
- Sitte ute i naturen i stillhet, være helt til stedet akkurat der jeg er, og å legge merke til alle småting rundt meg
- Minst 1 time på en hobby jeg elsker (jeg har flere kreative hobbyer som jeg ofte sliter med å komme i gang med, men når jeg setter i gang elsker jeg det så vanvittig)

Jeg vet ikke om noe av dette kan være brukbart for noen her inne, men det har hjulpet meg ganske godt de dagene jeg ikke føler meg helt balansert. Det har reddet meg fra mange dager hvor jeg ellers hadde råtnet i senga eller på sofaen med scrolling hele dagen 😂

Anonymkode: fdd92...eac

[AnonymBruker]

Vil dra opp tråden igjen, etter en del tid… 

 

Har gått i terapi siden sist, og faktisk prøvd å fokusere på denne "bremsen". Jeg har funnet ut at mye av det handler om at jeg er livredd for å bli latterliggjort. Store deler av oppveksten min har vært nettopp det - latterligjøring, kritikk, nedverdigende kommentarer osv. 

 

Jeg er livredd. Ikke bare for å være kreatkv, men for å eksistere. Det er lettere å bare ikke gjøre noe som heøst, enn det er å utsette seg for kommentarer og latterliggjøring. 
 

Så tenker dere ikkert - men du trenger ikke fortelle det til noen at du tegner? Og det er jo helt riktig. Jeg trenger ikke det. Men det er som om alle kommentarene jeg er vokst opp med fra min mor og søster er integrert inn i meg. Derfor kommer jeg meg ikke unna - alle tingene de har sagt til meg, har jeg begynt å si til meg selv på et tidspunkt- og tydeligvis trodd på alt…  så jobben jeg gjør nå er å prøve å ikke høre på alle de kritiske tingene jeg forteller til meg selv. Og de kritiske tankene dukker opp bare jeg TENKER på skisseblyantene. "Jeg er ikke god nok", "hvem tror jeg at jeg er…?" "Jeg blir aldri så god at det betyr noe", etc etc etc. de er så voldsomme at jeg ikke engang tør å tenke på vlyantene, det er jo helt vilt!

 

Jeg tror jeg tør å nærme meg mer av hobbyene og kreativiteten nå. Nå er jeg hvert fall klar over mer av hva som skjer innvendig, og hvorfor dette er så vanskelig for meg. Jeg har mye jobb igjen i terapi- misforstå meg rett; men det er hvert fall godt å forstå litt av problemene. 

Jeg prøver hver dag. Noen dager klarer jeg tegne litt. Noen dager klarer jeg strikke. Noen dager klarer jeg ingenting. Men jeg prøver ta en dag av gangen, og så må jeg bare se hva som skjer. 

Anonymkode: 1c2a2...395

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. For meg er det prestasjonsangst. Jeg legger hele selvbildet mitt i det jeg lager så hvis det blir dårlig -ja da får selvbildet en knekk. Og jeg tenker at jeg ikke er sterk nok til å takle det så jeg unngår. Da jeg var yngre satt jeg og malte i timesvis. Men etter internett kom så oppdaget jeg fort hvor flinke mange andre er. Det bruker jeg imot meg. Og da mister hobbyen mening for meg, hvorfor skal jeg lage halvdårlige malerier for å være «flink». Når jeg ikke lenger har glede av det? Hvem er det jeg lurer? Hvem er det jeg vil imponere? Sånne tanker får jeg. Skulle gjerne ønske at jeg bare tegnet og malte fordi det er gøy, ikke for å være flink, for å være god nok.

Anonymkode: 5dd49...38c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.4.2024 den 19.14):

Jeg er egentlig glad i mye kreativt arbeid. 
 

Tegning, akvarell, pasteller, tusj, strikking, vil også lære meg å brodere, sy… 

Men jeg klarer ikke begynne. Jeg har alt utstyret jeg trenger, jeg skjønner at sperren er "inni" meg. Det er som skrivesperre, på en måte? Bare… kreativt. 
 

Jeg tror det handler litt om at jeg er livredd for å måtte prestere. Det jeg tegner må være fint/verdifullt, allerede fra første skisse. Så det stopper meg helt opp når jeg faktisk kommer i gang - for jeg blir så misfornøyd at jeg ikke takler det… 

 

Så da sitter jeg her. Jeg har masse kunstnerartikler i god kvalitet. Tid til å utføre hobbyen. Ønsker å gjøre det. Symaskinen står her, garnet og pinner ligger klart, tegneutstyret i en skuff ligger der og roper. Og jeg vil!

 

Alt ligger til rette… hvorfor får jeg det ikke til? Hvorfor klarer jeg ikke legge bort det sterke ubehaget når jeg forsøker? 
 

Dette stikker veldig dypt, så går ikke over ved å se en youtubetutorial, på en måte. 
 

Er det noen som kjenner seg igjen, eller er jeg helt ensom i dette? Det hindrer meg 100% i å være så kreativ som jeg ønsker… 

Anonymkode: 1c2a2...395

Legg lista for målet litt lavere. Jobb evnt med nye teknikker du ikke kan . 

Anonymkode: 11825...c7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg kjenner meg igjen. For meg er det prestasjonsangst. Jeg legger hele selvbildet mitt i det jeg lager så hvis det blir dårlig -ja da får selvbildet en knekk. Og jeg tenker at jeg ikke er sterk nok til å takle det så jeg unngår. Da jeg var yngre satt jeg og malte i timesvis. Men etter internett kom så oppdaget jeg fort hvor flinke mange andre er. Det bruker jeg imot meg. Og da mister hobbyen mening for meg, hvorfor skal jeg lage halvdårlige malerier for å være «flink». Når jeg ikke lenger har glede av det? Hvem er det jeg lurer? Hvem er det jeg vil imponere? Sånne tanker får jeg. Skulle gjerne ønske at jeg bare tegnet og malte fordi det er gøy, ikke for å være flink, for å være god nok.

Anonymkode: 5dd49...38c

Dette kjenner jeg meg så absolutt veldig igjen i. Det finnes andre som er flinkere, så jeg "trengs" ikke, det er som om jeg automatisk tenker at jeg ikke er verdt noe, hvis andre er verdt noe. Og det er jo andre…  

 

det er et veldig stort problem, og det er ikke bare å skjerpe seg (som jeg har sagt til meg selg i alle år…), og som andre sier når jeg endelig tør åpne meg. "Men bare drit i det og tegn". Det er dessverre ikke så lett, for det kommer en tsunami av kritikk hver gang jeg TENKER på å være kreativ. 

Anonymkode: 1c2a2...395

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Dette kjenner jeg meg så absolutt veldig igjen i. Det finnes andre som er flinkere, så jeg "trengs" ikke, det er som om jeg automatisk tenker at jeg ikke er verdt noe, hvis andre er verdt noe. Og det er jo andre…  

 

det er et veldig stort problem, og det er ikke bare å skjerpe seg (som jeg har sagt til meg selg i alle år…), og som andre sier når jeg endelig tør åpne meg. "Men bare drit i det og tegn". Det er dessverre ikke så lett, for det kommer en tsunami av kritikk hver gang jeg TENKER på å være kreativ. 

Anonymkode: 1c2a2...395

En ting jeg har erfart er at å stoppe helt opp ikke fører til noe. Så en ting jeg synes hjelper litt er å gjøre noe veldig lett og noe med en oppskrift. Så nå broderer jeg et veldig enkelt bilde. Må legge lista lavt og lage noe som jeg garantert får til, bare for å komme i gang. Ellers så prøver jeg bare å skisse noe på papir, et lerret og dyr maling kan fort legge press på meg.

Anonymkode: 5dd49...38c

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (På 25.4.2024 den 14.02):

var en video jeg så om ei som begynte å skape stygg kunst for sin egen del, nettopp for å motvirke denne dårlige uvanen. "Ugly art is better than no art" ble hennes motto

Anonymkode: fdd92...eac

Stygg kunst kan ha mye for  seg, jeg tenkte akkurat på Bjarne Melgaard.

Men det viktigste er  at det ikke blir for viktig, med mindre man har en viktig historie å fortelle.

[I Grosny]

En artig ting er å lage dårlige kopier fritt etter bilder man ser noe greit i. Fin måte å leke seg på. Og man kan hente litt her og der, blande forskjellige eventyr osv.