Sorgen er lettere å bære når den deles

[AnonymBruker]

Jeg kjenner til personer som har gått bort i det siste der det er mange som føler et tap av avdøde, fordi avdøde var en person som hadde satt avtrykk etter seg.

I kirken var det så fullt at det nesten ikke var plass til alle, og både i kirken og i minnestunden var det mange som ønsket å holde en tale over avdøde.

I tiden etterpå har de etterlatte fått masse oppmerksomhet og medfølelse, og folk har kommet på besøk til de og sørget sammen med de.

Jeg mistet min samboer for snart seks måneder siden, og både hun og jeg er/ var ordinære personer.

I kirken var det noen fra koret hennes som sang en sang og det var fint, men utenom det har ingen tatt kontakt eller kommet på besøk til meg og fortalt at de savner henne.

Her har det vært ganske stille, og ingen som snakker om henne i det hele tatt, unntatt hennes familie.

Hennes venninner har jeg ikke sett siden begravelsen.

Inviterte venninnen som hun hadde mest kontakt med på besøk to uker etter begravelsen, og hun sa hun skulle finne en dato det passet, men har ikke hørt noe mer og vil ikke mase.

På fb ser jeg at venninnen/e er på jenteturer her og der, så det virker ikke som min samboer har etterlatt seg et avtrykk som ingen andre kan fylle.

Jeg savner sånn å kunne snakke om hvor trist det er at samboer er borte for godt, og kunne dele dette med noen andre som også var glad i henne, utenom hennes familie da.

I vårt travle samfunn tror jeg man må sette ganske dype avtrykk for å bli husket etter at man har gått bort.

Hvilke erfaringer har dere?

Anonymkode: 30198...f4b

[AnonymBruker]

hvorfor tror du at de ikke svner henne eller tenker på henne selv om de ikke deler det med deg? De var hennes venner, ikke dine nødvendigvis. Jeg savner og snakker mye om min barndomsvenninnne som gikk bort uten at jeg har kontakt med hennes mann og "deler sorgen med han" da han for meg er en fremmed - altså de var sammen i mange år og jeg hadde en grei relasjon til han gjennom henne, men det ville blitt rart for meg  skulle ta en kaffi med han liksom uten henne.. 

Anonymkode: d9bc8...f15

[Daria]

Hvorfor tror du at andre ikke sørger og minnes henne, bare fordi de ikke deler sorgen med deg? Det kan være - og var høyst sannsynlig - mye sorgbearbeiding, savn og mimring som skjer på en venninnetur, uten at det synes på bildene som legges ut. At man fortsetter å leve betyr ikke at det ikke er et hull der noen mangler, men man lever med at det er der. Det gjør vel du også?

Jeg har ikke et nært forhold til mine venninners partnere, det ville ikke vært naturlig for meg å sørge sammen med dem.

Endret 2. april av Daria

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

hvorfor tror du at de ikke svner henne eller tenker på henne selv om de ikke deler det med deg? De var hennes venner, ikke dine nødvendigvis. Jeg savner og snakker mye om min barndomsvenninnne som gikk bort uten at jeg har kontakt med hennes mann og "deler sorgen med han" da han for meg er en fremmed - altså de var sammen i mange år og jeg hadde en grei relasjon til han gjennom henne, men det ville blitt rart for meg  skulle ta en kaffi med han liksom uten henne.. 

Anonymkode: d9bc8...f15

Jeg synes det er rart at de ikke har gitt uttrykk for det overhodet ja

Ts

Anonymkode: 30198...f4b

[AnonymBruker]

En tidligere nabo av meg mistet mannen sin for et par år siden, og dette var en mann jeg aldri hadde møtt, og kontakten etter flytting var begrenset til bursdagshilsen på fb og litt meldinger.

Jeg kontaktet henne for å høre om hun ønsket besøk etter at mannen døde, og hun syntes det var hyggelig at jeg kom.

Hun snakket om mannen sin, gråt mye og viste bilder, og fortalte at hun satte pris på omtanken og besøket.

Når man sørger er det god terapi i å snakke mye om tapet man har hatt.

Ts

Anonymkode: 30198...f4b