Hvordan er det å stelle en død person?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kondolerer. Det er vanlig å spørre den syke evnt pårørende om prest er ønsket. Mange eldre vet at de er syke og veldig dårlige, og trenger det spørsmålet. Selv om man ikke tenker at de vil det. Når pasienten er i koma og det er helt på slutten, ønsker noen ganger pårørende at presten skal komme og be for den syke (nattverd?). Men det er forskjellig fra pasient til pasient og familie til familie. Det er jo pårørende som kjenner pasienten best, hvis den syke ikke kan svare selv. Men det er jo fint å tenke på hva man kan gjøre for å dekke for eksempel eksistensielle behov og evnt uro. For noen er det viktigste å ha familie der. Alle er forskjellige. Så tenker at det ikke er noe man bør gjøre eller skal gjøre. Hvis det ikke falt dere naturlig å tenke på, så er det jo en grunn til det tenker jeg.. 

Anonymkode: 762f1...a95

Avdøde var kristen og jeg kunne absolutt tenkt at presten kom og ba for han, men tenkte ikke på det og ingen av de ansatte spurte oss heller.

Ts

Anonymkode: ad2f0...dde

[Topsi]

Vi gjør det etter ca 2 timer, jeg foretrekker ca 90 minutter, da er man ikke begynt å bli stiv, og det er lettere å ha på tøy. Vi pleier å la pårørende velge tøyet. 

Selve stellet skjer med respekt, det er på en måte den siste anledning til å vise den avdøde respekt,  så det er viktig. Ofte stille. Men vi prater til den døde og sier hva vi gjør likevel...

[AnonymBruker]

Takk for dere som har svart. Jeg er ikke TS.

Jeg mistet min mor for ett år siden, og det varmer at dere som steller dem etter døden gjør det med verdighet. Her døde hun etter lang tids sykdom, og vi satt med henne de siste døgnene. Jeg må også takke de sykepleierene og legene som var innom på slutten. Mamma var så ' borte' på grunn av sykdommen og morfin. De alle behandlet henne med verdighet og respekt. Da de gjorde noen medisinske inngrep ( morfin, ett-eller-annet medisin som jeg ikke vet hva var, og fuktet munnen hennes) så henvendte de seg til henne, sa navnet hennes og forklarte hva de skulle gjøre, selv om hun  nok ikke var der mentalt.

De satte på en slik nakkestøtte rett etter hun døde og vi fikk litt tid sammen med henne. De gav også god informasjon om hva som skjedde etter. De gav oss en folder med informasjon om hvordan kontakte begravelsesbyrå og en A-til-Å guide hva vi må gjøre. 

Tusen takk for jobben dere gjør!

Anonymkode: 1b223...38c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg mistet min nærmeste for ikke så lenge siden og dødsøyeblikket var skremmende for meg, og særlig det at avdøde forandret farge og utseende da det skjedde.

Jeg kysset han på pannen like etter at han "dro", og kjente at det var stivt.

Etterpå var han stelt og jeg tenker hvordan det er for pleierne som gjør den jobben.

Hvordan er det å vaske og kle på en person som døde for 30-60 minutter siden?

Hvordan er det å kle på en død person?

Ønsker å legge til at jeg beundrer og setter stor pris på, de som gjør denne jobben med å pleie dødssyke og stelle de etterpå.

 

Anonymkode: ad2f0...dde

Det er litt spesielt. Jeg tenker mye på liv og død når jeg gjør det. Tenker på mennesket som ligger foran meg som har gått ut av tiden. Jeg jobber på sykehjem og kjenner som oftest mennesket godt fra før. Takknemlig for at jeg får være der og bidra til en trygg og verdig ferd ut av livet. 

Anonymkode: eeee2...ec8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Takk for dere som har svart. Jeg er ikke TS.

Jeg mistet min mor for ett år siden, og det varmer at dere som steller dem etter døden gjør det med verdighet. Her døde hun etter lang tids sykdom, og vi satt med henne de siste døgnene. Jeg må også takke de sykepleierene og legene som var innom på slutten. Mamma var så ' borte' på grunn av sykdommen og morfin. De alle behandlet henne med verdighet og respekt. Da de gjorde noen medisinske inngrep ( morfin, ett-eller-annet medisin som jeg ikke vet hva var, og fuktet munnen hennes) så henvendte de seg til henne, sa navnet hennes og forklarte hva de skulle gjøre, selv om hun  nok ikke var der mentalt.

De satte på en slik nakkestøtte rett etter hun døde og vi fikk litt tid sammen med henne. De gav også god informasjon om hva som skjedde etter. De gav oss en folder med informasjon om hvordan kontakte begravelsesbyrå og en A-til-Å guide hva vi må gjøre. 

Tusen takk for jobben dere gjør!

Anonymkode: 1b223...38c

Når vi steller den døde snakker vi til de akkurat som vi gjorde når de var våkne. Jeg bruker å avslutte med "sov godt, takk for at jeg fikk kjenne deg". 

Anonymkode: eeee2...ec8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Prosedyre på sykehuset jeg har jobbet mest på var vel stell etter 2 timer. Men jeg har vært borti spesielle tilfeller der man har måtte vente opptil 12 timer og den døde har ligget i romtemperatur hele den tiden. Den ene gangen man måtte vente så lenge med å stelle, luktet det så ille under vask nedentil at jeg måtte gå ut av rommet en tid for å ikke gå i bakken, og den andre gangen var det vanskelig å utføre stellet på den respektfulle måten man ønsker fordi dødsstivheten hadde slått helt inn (f.eks at man ikke får på skjorten på riktig måte og må ta den på bak-frem pga dødsstivheten). Ellers har jeg opplevd andre stell der man får gjort det raskere som mer respektfullt ovenfor den døde.

Anonymkode: e4584...caf

Hvilke tilfeller må ligge i 12 timer aldri hørt om å jobbet 12 år på sykehus og 7 i kommunen 

Anonymkode: b936b...319

[AnonymBruker]

Ts her

Takker for alle svar selv om det er litt tøft å lese.

Jeg beundrer dere som gjør denne jobben så respektfullt ❤️

Anonymkode: ad2f0...dde

[K_mb]

melatonin skrev (5 timer siden):

Vi steller etter 2 timer. Og det er et menneske som jeg ofte har hatt omsorg for en lang stund, siden jeg jobber med eldre. For meg er det fint å kunne gjøre litt flid for dem den siste gangen. Det skal være verdig, rolig og fint. Jeg snakker litt til dem, mimrer, takker for fine stunder og ønsker dem god hvile, mulig jeg er rar. Å jobbe med døde og døende er veldig givende synes jeg da. 

Jeg stelte også min egen bestemor. 

 Jobber ikke på sykehjem nå, men har gjort det i store deler av mitt voksne liv og signerer det du skriver. Snakker stille og rolig, og forteller hva vi gjør til den avdøde som vi alltid gjorde når vedkommende levde. I tillegg hadde vi på hvit duk og tent lys på rommet.

Beboer ble som regel kledd i favoritttøyet eller klær som pårørende hadde valgt ut.

 

 

Endret 9. mars 2024 av K_mb

[AnonymBruker]

Det er veldig spesielt..

Veldig verdig. Vi vasker nøye, dekker til, bretter ut krøller, passer på at alt skal se fint ut, også der ingen ser. Smører hud med krem, stryker litt, tar oss god tid. Jeg feller av og til et par tårer, synes det er veldig rørende hver gang. Litt avhengig av vedkommende folder vi hendene. Setter opp en rose, tenner et lys. 

Det er fint å få lov å gjøre dette for noen.

Anonymkode: d247b...2c5

[AnonymBruker]

Avdøde hos oss fikk på seg en skjorte som hang i skapet, og som var den skjorten han var minst fin i, men det visste jo ikke pleierne.

Vi visste ikke at han kom til å dø da og hadde vi ikke tenkt på at han kom til å bli stelt og kledd om.

De hadde lagt en plastrose i hans foldede hender, og jeg syntes det var rart at de valgte en plastrose som sikkert mange andre døde pasienter også hadde holdt på.

Jeg hadde kjøpt favoritt tulipanene hans dagen før som stod ved sengen, så rart de ikke tok en fersk blomst.

Ts

Anonymkode: ad2f0...dde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Nå ble jeg rørt av det du skrev ❤

Veldig fint og med respekt.

Da avdøde dro kom en sykepleier inn minuttet etterpå, og hun så på han med varme i øynene og sa at han var en vakker mann.

Jeg syntes ikke han så vakker ut da han var veldig preget av sykdommen, men hun så vel noe jeg ikke så, eller så sa hun det for å være hyggelig.

Uansett veldig godt for oss pårørende å oppleve at pleieren brydde seg om pasienten.

Ts

Anonymkode: ad2f0...dde

Vi som jobber med det ser noe vakkert i døden og de døde ❤️

Anonymkode: b9f5b...103

[Maskinfører]

Daisy-love skrev (På 9.3.2024 den 15.49):

Kondolerer 🤍

Jeg har vært med å stelle flere i jobben jeg har hatt og vi lot de ligge litt først. Eneste var at vi festet på sånn hakebøyle (husker ikke navnet i farten) ganske raskt. Hørt flere steder har gått bort fra det, mens det ble brukt der jeg jobbet. Øyne ble også lukket om de ikke var det. 

Noen pårørende ønsket at gifteringen skulle av, og den ble ofte fjernet så raskt som mulig om vi viste om det. Noen ganger var den alt fjernet tidligere pga enten hevelser, eller at den var blitt så stor at den kunne falle av (litt stor gjorde ikke noe, men noen pårørende tok den selv av når den var veldig stor, for de var redde den skulle forsvinne, og ville forsikre seg). 

Det var alltid en stille, og skånsom helvask i sengen ved stellet, med verdighet i utførelsen. Byttet nattskjorte, og byttet undertøy, og la inn bleie uansett, sånn om noe skulle renne ut så tok noe i mot. Hendte det kom et «dødssukk» ved snuing, og det var alltid litt rart, og jeg skvatt første gang jeg opplevde det. Det kunne være tungt å utføre. Vi hadde på oss både stelleklær, og munnbind, sånn utenom hansker som jo er vanlig i stell. Vi var fullt tildekket samme om den avdøde hadde noen kjente sykdommer eller ei. Det var bare sånn prosedyren var. 

Jeg ble opplært i å legge laken på litt ulike måter, med eget klede over ansiktet som vi tok på sist. Det ble også festet en markør med navn og fødselsdato på høyre stortå. 

For meg som pleier var det på mange måter en fin avslutning å få være med å stelle pasienter jeg hadde hatt et forhold til. Jeg gjorde ikke selv noe av det, mens andre virkelig ikke likte det. Der er vi ulike, og vi som kollegaer prøvde å ivareta hverandre rundt det. 
 

Når pappa havnet på sykehjem så ville pappa at forlovelsesringen skulle bli igjen hjemme i esken der forlovelsesringen etter min avdøde mor lå Pappa gikk bort 16 Desember 2023 sykehjemmet brukte bøyle for å lukke pappas munn kom fra sånn mors eske eller noe stod det på den boksen de oppbevarte hakebøylen i 

[Maskinfører]

AnonymBruker skrev (På 9.3.2024 den 21.59):

Avdøde hos oss fikk på seg en skjorte som hang i skapet, og som var den skjorten han var minst fin i, men det visste jo ikke pleierne.

Vi visste ikke at han kom til å dø da og hadde vi ikke tenkt på at han kom til å bli stelt og kledd om.

De hadde lagt en plastrose i hans foldede hender, og jeg syntes det var rart at de valgte en plastrose som sikkert mange andre døde pasienter også hadde holdt på.

Jeg hadde kjøpt favoritt tulipanene hans dagen før som stod ved sengen, så rart de ikke tok en fersk blomst.

Ts

Anonymkode: ad2f0...dde

Pappa fikk også med seg en rose i kista og den lå der også ved syninga ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.3.2024 den 15.15):

Jeg sier det samme også om Multi- barna. De er ikke akkurat vakre, men foreldrene synes jo det, og det koster meg ingenting å si det

Anonymkode: 6b261...9d4

Empatien din forsvinner ut vinduet når du er anonym, skjønner jeg, når du presterer å si til en etterlatt her inne at sykepleieren sa at mannen hennes var vakker "for å være hyggelig" og så følger opp med dette.

Anonymkode: b8de0...473

[Eva-Lena]

Jeg jobbet på sykehjem for mange år siden. Jeg hadde aldri sett ett dødt menneske ig syntes det var skikkelig skummelt.

Så døde ei jeg hadde stelt og snakket med mye. Jeg ble spurt om jeg ville være med på stellet og sa ja. Jeg hadde hjerteklapp ig grudde meg veldig.

Stellet er noe av det mest verdige jeg noen gang har sett. Vi kledde henne helt naken ig dekket til alt fra halsen og ned da ansiktet ble vasket. Så fjernet vi håndkleet for å vaske overkroppen. Da det var gjort dekket vi til overkroppen igjen og vasket nedentil samt beina.

Hun ble kledd i egne klær og vi ordnet håret og la dynen godt rundt henne. Så la vi nystrøket duk på bordet og tente ett lys.

Hun så veldig fredelig ut ig bedre stell kunne hun ikke fått.

Etter at pårørende hadde tatt farvel pakket vi henne inn i laken som vi festet med sikkerhetsnåler. Hun hadde fått en navnelapp på ene tåa.

Deretter ble hun trillet ned på kjølerommet. Den delen takket jeg nei til.

Jeg var med på ett stell til som ble utført på nøyaktig samme måte. Jeg fant etterhvert ut at jeg ikke egnet med til å jobbe med eldre ig døende, så jeg sluttet. Den dag i dag synes jeg døde er skummelt.

Jeg var tilstede da min mamma døde av kreft, strøk henne på kinnet og håret. Jeg synes det var fint samtidig som jeg syntes det var skummelt. I bisettelsen valgte jeg å vente med å gå inn til kisten var lukket. Jeg ville huske mamma som hun var selv om hun forandret seg utrolig mye fra hun ble sendt på sykehus og de timene frem til hun døde.

Jeg hadde aldri klart å stelle min egen mor. Da jeg jobbet på sykehjem opplevde jeg at pårørende kom for å stelle selv og at de hadde med penkjolen og pendressen som avdøde fikk på seg.

 

[AnonymBruker]

Kanskje ikke direkte stell, men min far døde for noen år siden midt på natten og hjemme. Det var forventet med langt fremtreden kreft, men vi skiftet på med å sitte ved hans side. Det var derfor ikke aktuelt med lege/ambulanse midt på natta, men jeg ringte lege om tidspunkt. Så jeg lukket øynene og bandt et sjal under haka og hodet så han ikke skulle stivne med åpen munn. Når byrået kom ut på dagen, var jeg med på å ta på likskjorte, og hjalp til å løfte ham opp i kisten og sette på lokk. Jeg ble forundret over meg selv da jeg aldri har gjort dette før, men det føltes bare godt og riktig etterpå. Jeg var sønnen hans.

Anonymkode: 79c83...537

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.3.2024 den 15.15):

Jeg sier det samme også om Multi- barna. De er ikke akkurat vakre, men foreldrene synes jo det, og det koster meg ingenting å si det

Anonymkode: 6b261...9d4

Stygge? Hvordan kan man si noe sånt om et dødt barn som i tillegg har lidd hele livet? 😢 Det er jo fryktelig uetisk!

Anonymkode: b7600...20b

[AnonymBruker]

Jeg jobber på en palliativ avdeling. Der kommer veldig mange inn for å fullføre livet. 

Å være med på stell er en naturlig del av omsorgen man har hatt for pasienten mens de har vært hos oss. Pårørende får tilbud om å være med å stelle, men veldig mange takker nei til dette. 

Vi spør om de har noen klær de ønsker at pasienten skal ha på seg. 

Rett etter dødsfallet pleier jeg å fjerne alt av slanger og nåler og pumper osv.  Hos oss så skal vi ikke stelle noe særlig før legen har erklært. Vi kan binde opp haken og fjerne puter og diverse ting. Usikker på om det bare er en regel vi har, men vi skal ikke kjøre ned på kjølen før legen har erklært. Vi har tilgang på lege hele døgnet. 

Selve stellet gjøres på en respektfull måte, vi snakker til pasienten og ikke om hva vi skal i helgen. 

Jeg kunne sagt så mye om dette, men det viktigste er at pårørende får den tiden de vil ha med pasienten etter pasienten har gått bort. Vi spør om de vil være alene eller om vi skal være der sammen med de. Og folk reagerer så veldig veldig ulikt. 

 

Anonymkode: f46bd...02f