Gå til innhold

Autist - tips til småprat og samtaler


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hei! Jeg har nylig blitt diagnostisert som autist. Dette forklarer mye for meg, og nå som jeg har fått klarhet i dette vil jeg prøve å lære meg litt mer om hvordan jeg kan forholde meg til andre på best mulig måte.

En ting jeg sliter veldig med er småprat og hyggelige fraser i det daglige. Det virker som andre intuitivt vet hva slags ting de skal si, men det gjør ikke jeg. Jeg vet at det alltid passer å snakke litt om været, men bortsett fra det har jeg lite å komme med. Jeg prøver jo å svare på tingene andre sier og bygge på det, men iblant føles det som at samtalen stopper opp og jeg synes det er ubehagelig med rar stillhet. Jeg liker ikke så godt å snakke mye og ha oppmerksomhet på meg i samtaler med folk jeg ikke kjenner godt, så aller helst vil jeg få tips til korte fraser jeg kan si som får andre til å snakke litt.

Jeg setter veldig pris på om dere kan dele ting som passer å si til andre i forskjellige situasjoner. Takk! 

Anonymkode: 28288...5ae

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Det er slår sjelden feil å spørre hvordan det går.  Det er vel den vanligste måten å få i gang en samtale.  

Anonymkode: 9463e...434

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg er også autist. Jeg brukte flere år etter diagnosen på å lære og lese meg opp om dette.

Jeg hater også smalltalk som bare er tomme fraser. Jeg har lært meg at "hvordan går det" bare er en kunstferdig måte å si "hei". Men likevel bruker jeg hver gang en brøkdel av et sekund på å vurdere om personen faktisk lurer på hvordan det går, eller bare sier "hei".

Autister har vansker med "delt oppmerksomhet". Og felles oppmerksomhet er akkurat det som er interessant for flere sammen. Hva er felles oppmerksomhet? Det dere begge/alle har opplevd. Og det dere ser, akkurat nå.

Å kommentere noe vi ser, er en god innfallsvinkel. Man skal først vurdere om det er "passende" - ingen voksne slipper unna med "så så stor nese den mannen der har". Det bør heller ikke være totalt uinteressante ting - "sola skinner". Men observer omgivelsene dine, og kommenter noe som er som er avvikende, uten å virke krenkende - noe morsomt  - for eksempel fikk jeg nylig en kort men hyggelig prat med en mann som var ute og luftet hunden sin, som tilfeldigvis var en kinesisk nakenhund, med pels. De fleste hundeeiere er forresten svært stolte av hundene sine, og tar gjerne imot skryt.

Anonymkode: adf33...c25

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg er også autist. Jeg brukte flere år etter diagnosen på å lære og lese meg opp om dette.

Jeg hater også smalltalk som bare er tomme fraser. Jeg har lært meg at "hvordan går det" bare er en kunstferdig måte å si "hei". Men likevel bruker jeg hver gang en brøkdel av et sekund på å vurdere om personen faktisk lurer på hvordan det går, eller bare sier "hei".

Autister har vansker med "delt oppmerksomhet". Og felles oppmerksomhet er akkurat det som er interessant for flere sammen. Hva er felles oppmerksomhet? Det dere begge/alle har opplevd. Og det dere ser, akkurat nå.

Å kommentere noe vi ser, er en god innfallsvinkel. Man skal først vurdere om det er "passende" - ingen voksne slipper unna med "så så stor nese den mannen der har". Det bør heller ikke være totalt uinteressante ting - "sola skinner". Men observer omgivelsene dine, og kommenter noe som er som er avvikende, uten å virke krenkende - noe morsomt  - for eksempel fikk jeg nylig en kort men hyggelig prat med en mann som var ute og luftet hunden sin, som tilfeldigvis var en kinesisk nakenhund, med pels. De fleste hundeeiere er forresten svært stolte av hundene sine, og tar gjerne imot skryt.

Anonymkode: adf33...c25

Ja, jeg har også merket at "hvordan går det" og standardsvaret "bare bra" kun er høflighet. Men det er jo fint når folk forteller litt mer om hva de har holdt på med i det siste. Det med å kommentere ting jeg ser er jeg helt enig i, det gjør jeg ofte men mer som komplimenter. Hvis noen har på seg en fin kjole, et pent skjerf eller har klippet seg kommenterer jeg det og det skaper alltid hyggelig stemning. TS

Anonymkode: 28288...5ae

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hei:) Jeg er ikke autist selv, men har jobbet med barn med diagnosen. Vi trener på slike samtaler. Siden de fleste liker å snakke om seg selv er det ofte lettest å starte en samtale ved å stille spørsmål om den andre. Uten å blir for nærgående der du spør om intime ting. Hvis du vet hva slags hobbyer eller interesser personen har kan du snakke om det. 

Forslag til samtalestartere:

Til en som du ser sjelden:

«Hvor jobber du?» «Eller hvor var det du jobbet igjen?» «Hvordan går det med barna dine/partneren din?»

Til en du ser ofte:

«hvordan går det på jobben om dagen?», «Hva har du gjort i helgen din?» «har du noen planer for sommeren?» «har du sett den eller den filmen?» «Fikk du med deg den eller den nyheten» «Hvordan går det med hobbyen din?»

Til en du ikke kjenner, men som du møter i selskap eller i et møte kan du, som du selv nevner, kommentere positive ting som du ser. Du kan også snakke om årstiden i tillegg til været. Du kan spørre hvordan de kjenner verten av selskapet eller hvor lenge de har jobbet i bedriften.

Felles for alle disse spørsmålene er at så snart noen forteller noe om seg selv kan du følge opp den samtalen. Det vil sannsynligvis komme spørsmål tilbake om deg selv også.

Lykke til:)

Anonymkode: b634e...38d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Spennende tema. Min strategi for øyeblikket er å unngå Small talk. Jeg blir het utslitt av det. Rådet om å stille andre spørsmål funker bare halvveis, jeg aner ikke om jeg er på generelle spørsmål eller for nærgående spørsmål.

Jeg improviserer meg gjennom samtaler og blir ofte betegnet som søt, hyggelig og sær. Jeg er overhodet ikke tjent med å late som at Small talk er noe jeg behersker, da blir jeg omtalt som falsk og jeg får mange færre reelle kontakter.

Jeg får trolig en bekreftet autismediagnose i løpet av året.

Anonymkode: 582e8...d28

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
1 hour ago, AnonymBruker said:

Hei:) Jeg er ikke autist selv, men har jobbet med barn med diagnosen. Vi trener på slike samtaler. Siden de fleste liker å snakke om seg selv er det ofte lettest å starte en samtale ved å stille spørsmål om den andre. Uten å blir for nærgående der du spør om intime ting. Hvis du vet hva slags hobbyer eller interesser personen har kan du snakke om det. 

Forslag til samtalestartere:

Til en som du ser sjelden:

«Hvor jobber du?» «Eller hvor var det du jobbet igjen?» «Hvordan går det med barna dine/partneren din?»

Til en du ser ofte:

«hvordan går det på jobben om dagen?», «Hva har du gjort i helgen din?» «har du noen planer for sommeren?» «har du sett den eller den filmen?» «Fikk du med deg den eller den nyheten» «Hvordan går det med hobbyen din?»

Til en du ikke kjenner, men som du møter i selskap eller i et møte kan du, som du selv nevner, kommentere positive ting som du ser. Du kan også snakke om årstiden i tillegg til været. Du kan spørre hvordan de kjenner verten av selskapet eller hvor lenge de har jobbet i bedriften.

Felles for alle disse spørsmålene er at så snart noen forteller noe om seg selv kan du følge opp den samtalen. Det vil sannsynligvis komme spørsmål tilbake om deg selv også.

Lykke til:)

Anonymkode: b634e...38d

Tusen takk, dette hjalp veldig! 

TS

Anonymkode: 28288...5ae

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...