Å ta ansvar for eget liv, og å leve "sitt eget liv" verus å være selvopptatt?

[AnonymBruker]

Jeg får inntrykk av at det er en gjengs oppfatning at man skal tillate seg å leve sitt eget liv. Ikke være pleaser, ikke leve for andre. Men hvor går grensen? 

Hva betyr det å ta ansvar for eget liv, og hvor lite ansvar skal man ta for andre? Er det ikke bare egoistisk å si "jeg må leve mitt liv, og du må leve ditt", hva betyr egentlig slike floskler? 

Anonymkode: 8deed...d2a

[AnonymBruker]

Hver person bør ta ansvar for seg selv, men det blir mindre og mindre reelt behov for dette etterhvert som tiden går og innretninger blir funnet opp og støtteordninger godkjent, og mer og mer blir øremerket de late og grådige. 

Jeg synes ikke noen skal ta ansvar for andre. Man skal behandle andre med respekt, og det er noe helt annet. Å behandle andre med respekt inkluderer faktisk å forvente at de også tar ansvar for seg selv. 

Anonymkode: 0febd...f73

[AnonymBruker]

Kardemommeloven er grei å følge.

Anonymkode: 93499...91a

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg får inntrykk av at det er en gjengs oppfatning at man skal tillate seg å leve sitt eget liv. Ikke være pleaser, ikke leve for andre. Men hvor går grensen? 

Hva betyr det å ta ansvar for eget liv, og hvor lite ansvar skal man ta for andre? Er det ikke bare egoistisk å si "jeg må leve mitt liv, og du må leve ditt", hva betyr egentlig slike floskler? 

Anonymkode: 8deed...d2a

Det finnes jo ingen fasit på dette her.. jeg kan snakke for meg selv og si at jeg må jobbe med å grensesette relasjoner, da jeg fra tidlig alder av lærte meg «rollen» av å være omsorgsperson for andre. Så jeg kjenner ikke alltid at grenser er tråkket over før det er for sent, og kan lett ta på meg ansvar og bekymringer jeg strengt tatt ikke burde. Nå er jeg voksen og har kommet langt i forhold til hvordan jeg har vært før, men jeg tror mange med samme «egenskap» som jeg nevner her, ofte er typiske offer for de som driver rovdrift på andre mennesker.. 

Jeg er dog enig i at det i dagens samfunn har blitt ett slags mantra at man bare skal «ta vare på seg selv» og med det menes tydeligvis at man knapt skal gidde å gå på jobb, yte minst mulig, helst få noen andre til å betale for seg, krav til partner er latterlig skyhøy og evne for å tilgi feil hos andre = null. Dette gjør at man ofte ender opp alene og kanskje til og med bitter, fordi man har en vrangforestilling om hva man skal forvente fra omgivelsene og hvor lite man skal gi i retur for å få noe. Fordelen med å være den som ofte gir er at i 99,999% av tilfellene vil jeg si at det lønner seg, forutsatt at man klarer å sile bort de dårlige eplene som risikerer å forsøke å utnytte en. Klarer man det så skaper man ofte en atmosfære rundt seg med mennesker som føler seg verdsatt og som derfor også verdsetter deg. Også i arbeidslivet blir som regel hardt arbeid anerkjent, om man selv er bevisst på å også kreve litt i retur/kjenne sin verdi. 

[AnonymBruker]

Alle må ta ansvar for seg selv. Sin egen lykke, og sine egne behov. 
 

Det betyr ikke at man ikke tar hensyn til andre. Tvert imot tenker jeg. Når jeg har dekket mine grunnleggende behov er det mye enklere for meg å være raus og hjelpe andre. 
 

Å ofre egen lykke for å please andre fører bare til depresjon, sorg og ulykke. 
 

«ta på din egen maske før du hjelper andre» den levereglene gjelder ikke bare på fly, men ellers i livet. 

Anonymkode: 58424...2d9

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (45 minutter siden):

Det finnes jo ingen fasit på dette her.. jeg kan snakke for meg selv og si at jeg må jobbe med å grensesette relasjoner, da jeg fra tidlig alder av lærte meg «rollen» av å være omsorgsperson for andre. Så jeg kjenner ikke alltid at grenser er tråkket over før det er for sent, og kan lett ta på meg ansvar og bekymringer jeg strengt tatt ikke burde. Nå er jeg voksen og har kommet langt i forhold til hvordan jeg har vært før, men jeg tror mange med samme «egenskap» som jeg nevner her, ofte er typiske offer for de som driver rovdrift på andre mennesker.. 

Jeg er dog enig i at det i dagens samfunn har blitt ett slags mantra at man bare skal «ta vare på seg selv» og med det menes tydeligvis at man knapt skal gidde å gå på jobb, yte minst mulig, helst få noen andre til å betale for seg, krav til partner er latterlig skyhøy og evne for å tilgi feil hos andre = null. Dette gjør at man ofte ender opp alene og kanskje til og med bitter, fordi man har en vrangforestilling om hva man skal forvente fra omgivelsene og hvor lite man skal gi i retur for å få noe. Fordelen med å være den som ofte gir er at i 99,999% av tilfellene vil jeg si at det lønner seg, forutsatt at man klarer å sile bort de dårlige eplene som risikerer å forsøke å utnytte en. Klarer man det så skaper man ofte en atmosfære rundt seg med mennesker som føler seg verdsatt og som derfor også verdsetter deg. Også i arbeidslivet blir som regel hardt arbeid anerkjent, om man selv er bevisst på å også kreve litt i retur/kjenne sin verdi. 

Enig, det finnes ingen fasit. Dette var et sjeldent klokt innlegg å lese her inne.

Jeg tenker at vi mennesker er flokkdyr, så det gir ikke helt mening at alle skal ta ansvar bare for seg selv, og følge kardemomme-loven. Av og til kreves det jo noe mer av oss, gjør det ikke? Og av og til så er det rimelig å forvente noe av menneskene rundt oss, annet enn at de ikke skal plage oss. 

 

Anonymkode: 73f76...bb6

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Enig, det finnes ingen fasit. Dette var et sjeldent klokt innlegg å lese her inne.

Jeg tenker at vi mennesker er flokkdyr, så det gir ikke helt mening at alle skal ta ansvar bare for seg selv, og følge kardemomme-loven. Av og til kreves det jo noe mer av oss, gjør det ikke? Og av og til så er det rimelig å forvente noe av menneskene rundt oss, annet enn at de ikke skal plage oss. 

 

Anonymkode: 73f76...bb6

Et godt eksempel på nettopp det er jo grunnprinsippet i et sosialdemokrati hvor tanken er at et kollektivt bidrag fra fellesskapet bidrar til å ta vare på alle i samfunnet, også de svakeste.. jeg har inntrykket av at man var flinkere ett par tiår tilbake å tenke på det som var best for det kollektive, fellesskapet, hvor man i dag er mest opptatt av å tenke på hva som er best for individet og prioriterer det individuelle.. 

jeg mener det kan være uheldig, at vi «fostrer opp» flere hele generasjoner med dette tankesettet.. etter min mening vises dette på så mange plan, mye av det har selvfølgelig positive sider også, samfunnet er mer raust, du skal aksepteres uansett hva du identifiserer deg som, kjønnet, alder og etnisitet. De fleste i dag har aller helst spesielle navn; det er Lykke, Trym, Odin, Ea, Ask og Embla, hvor det for bare 30-40 år siden var minst to,tre Kari, Mari og Tine i de fleste klasserom.. 

På en annen side lærer man ikke barna å være robuste i relasjoner lenger; de skal ikke tåle avvisning, ingen skal si noe slemt eller gjøre feil. «Jeg fortjener bedre» synes jeg har vært et mantra siden «because she deserves it» - reklamen rullet på skjermen.. 

Jeg mener det var Bob Marley som sa noe grovt oversatt til: «Alle kommer til å såre deg, bare velg de som er verdt det».. og det er sant. 
 

Så ja: et samfunn som forfekter at det er bare å være sin egen lykkes smed, å ikke gi noe særlig til noen, relasjoner er kortvarig (du kan alltids svipe til høyre og finne en ny..) - blir overfladisk og hult. Lite meningsfullt og tomt. Kanskje ikke rart så mange sliter med ensomhet i dagens samfunn..? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg får inntrykk av at det er en gjengs oppfatning at man skal tillate seg å leve sitt eget liv. Ikke være pleaser, ikke leve for andre. Men hvor går grensen? 

Hva betyr det å ta ansvar for eget liv, og hvor lite ansvar skal man ta for andre? Er det ikke bare egoistisk å si "jeg må leve mitt liv, og du må leve ditt", hva betyr egentlig slike floskler? 

Anonymkode: 8deed...d2a

Man skal ta ansvar for eget liv ved å forsørge seg selv.

Anonymkode: 99c16...8c3

[AnonymBruker]

Snakka med minsta litt om dette i dag. Vi snakka om å være snill og dumsnill. Dumsnill når du er snill mot andre men det går utover deg selv. Og være snill som alle kan leve med. Hun ønsker å være snill med alle med noen få mennesker går over henne og utnytter henne og hun blir såret og deprimert. Vi snakka om å ikke være snill for hver bekostning. Går det på bekostning av deg selv så skal du ikke være dumsnill. Men også beskytte seg selv. Men vær et godt menneske men også passe på sin egen lykke. Det var vår konklusjon. 

Anonymkode: 3d7fd...c42

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Snakka med minsta litt om dette i dag. Vi snakka om å være snill og dumsnill. Dumsnill når du er snill mot andre men det går utover deg selv. Og være snill som alle kan leve med. Hun ønsker å være snill med alle med noen få mennesker går over henne og utnytter henne og hun blir såret og deprimert. Vi snakka om å ikke være snill for hver bekostning. Går det på bekostning av deg selv så skal du ikke være dumsnill. Men også beskytte seg selv. Men vær et godt menneske men også passe på sin egen lykke. Det var vår konklusjon. 

Anonymkode: 3d7fd...c42

Så godt poeng! Viktig å lære barn forskjellen her ja, ett godt og enkelt svar på HI  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Snakka med minsta litt om dette i dag. Vi snakka om å være snill og dumsnill. Dumsnill når du er snill mot andre men det går utover deg selv. Og være snill som alle kan leve med. Hun ønsker å være snill med alle med noen få mennesker går over henne og utnytter henne og hun blir såret og deprimert. Vi snakka om å ikke være snill for hver bekostning. Går det på bekostning av deg selv så skal du ikke være dumsnill. Men også beskytte seg selv. Men vær et godt menneske men også passe på sin egen lykke. Det var vår konklusjon. 

Anonymkode: 3d7fd...c42

Kan du bli moren min også?

TS

Anonymkode: 8deed...d2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan du bli moren min også?

TS

Anonymkode: 8deed...d2a

😂😂 tru meg. Jeg har mine feil jeg å. Men jeg prøver å gi råd så godt jeg kan. Som min datter sier. Forstår ikke hvorfor jeg ikke hører oftere på deg. For du har jo bestandig rett. Neida. Har ikke bestandig rett. Men har noen år på baken og har lært av mine feil. 

Anonymkode: 3d7fd...c42

[Trolltunge]

Dette, som annet, handler vel om å sette kloke grenser. 

Jeg prioriterer ikke likt som mine foreldre. Det betyr ikke at min eller deres måte å leve på er feil, men at jeg må sette grenser for deres forsøk på å gjøre meg til en kopi av dem. For jeg lever et voksent og ansvarlig liv på min måte, selv om det ikke er på deres måte. 

Endret 2. mars 2024 av Trolltunge
Skriveleif

[Andro]

Å ta ansvar for seg selv og sitt eget liv er rett og slett å være voksen og selvstendig.
Å ta ansvar for seg selv er å ikke ligge andre til last, slik selvopptatte mennesker har en tendens til å gjøre.
En "people pleaser" er en som setter andres behov framfor sine egne, og det er en traumerespons.
Å oppføre seg høflig og respektfullt overfor andre er noe annet enn å være selvutslettende.
De selvopptatte tror at andre er til for deres del, og utnytter og manipulerer folk rundt seg framfor å ta ansvar selv.

[AnonymBruker]

Et av de lykkeligste øyeblikkene i mitt liv var da jeg hadde mot nok til  å si nei og sette grenser for meg selv. 

Anonymkode: 22d51...c17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Et av de lykkeligste øyeblikkene i mitt liv var da jeg hadde mot nok til  å si nei og sette grenser for meg selv. 

Anonymkode: 22d51...c17

Hvordan endte det videre? Og hva endte du på av livsfilosofi? 

TS

Anonymkode: 8deed...d2a

[Hoia]

Du må ha klare grenser mellom deg selv og andre. Noen føler de mister seg selv ved kun å lytte, ha en stillstand-periode, andre tenker ikke at det vil ha noen vesentlig betydning, fordi de ikke føler at de mister biter av seg selv på den måten. Innholdet i seg selv er ikke det ytre som vises for andre. Hvis du for eksempel føler deg oppspist i samtale med noen som er trist, glad eller hva som helst, noe som kun er en del av livet, så er du kanskje ikke robust nok mot deg selv in the first place, og da har du kanskje ikke plass til andre mennesker i livet ditt, på den måten. Da er det lurt å fokusere på det du kan gi, som for eksempel det å gjøre noe sammen med folk, istedenfor å lytte så mye. Det å være til stede som en venn, uten å hoppe over for å prøve å fikse, utrette noen som en oppgave, tror jeg er essensielt for å være trygg i seg selv. Da blir det ikke enten/eller-vennskap. En selv må alltid være den viktigste for seg selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

😂😂 tru meg. Jeg har mine feil jeg å. Men jeg prøver å gi råd så godt jeg kan. Som min datter sier. Forstår ikke hvorfor jeg ikke hører oftere på deg. For du har jo bestandig rett. Neida. Har ikke bestandig rett. Men har noen år på baken og har lært av mine feil. 

Anonymkode: 3d7fd...c42

Hehe, høres ut som en selvtillitsboost det forholdet dere to har! ❤️ 

Jeg hadde likt å ha en mor som ga slike råd da jeg vokste opp. Jeg lærte mer at jeg kom sist. Fordi min mor dessverre følte at hun måtte komme sist. 

TS

Anonymkode: 8deed...d2a

[AnonymBruker]

Andro skrev (17 minutter siden):

Å ta ansvar for seg selv og sitt eget liv er rett og slett å være voksen og selvstendig.
Å ta ansvar for seg selv er å ikke ligge andre til last, slik selvopptatte mennesker har en tendens til å gjøre.
En "people pleaser" er en som setter andres behov framfor sine egne, og det er en traumerespons.
Å oppføre seg høflig og respektfullt overfor andre er noe annet enn å være selvutslettende.
De selvopptatte tror at andre er til for deres del, og utnytter og manipulerer folk rundt seg framfor å ta ansvar selv.

Så det minst selvopptatt er faktisk å være selvopptatt, på en måte? Å dekke egne behov først er det som gjør at man gir mest til andre? 

TS

Anonymkode: 8deed...d2a

[Hoia]

Jeg husker jeg grublet litt på det der i 20-årene. Så lenge en ikke hindrer noen kan en være så selvopptatt en bare vil. 

Det handler jo egentlig om å sette grenser for andre og seg selv. Mest av alt om de grensene en har inni seg, hvor mye du lar deg rive med av andre, om du skal løse andres problemer etc. 

Endret 2. mars 2024 av Hoia