Gå til innhold

Er det noe i veien med meg?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har gått gjennom noen eksterne livskriser. Tøffe tak mange kanskje aldri må ta.

Jeg var i 20-årene en naiv person som fulgte strømmen. Hadde et nettverk med venner og oppførte meg prikk likt alle andre. Samme interesser, pusset opp hjem, samme fester, ferier osv..

Så kom utfordringene. De var overveldende. De har snudd meg opp med og spyttet meg ut.

Jeg står fortsatt på to bein og er i 100% jobb. 
Men jeg har fått A-4 livet litt opp i halsen. 
Når jeg er ferdig på jobb, er det ekstremt få mennesker i mitt privatliv som får slippe til. Helst vil jeg bare trene, gå ut i naturen og slappe av hjemme med mitt kjæledyr.

En god serie i stua gir meg mer enn en kveld ute med mine gamle venner som lever et helt annet liv enn meg. Jeg orker det ikke lenger.

Samtidig er jeg bekymret for at jeg begynner å bli en einstøing. 

Flere som har set slik? Åpen for alle innspill.

 

Anonymkode: c7d6c...3c8

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det heter å være introvert.

Du lader best alene. 

Jeg er også sånn - og mange andre med 👍

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rogadame skrev (1 time siden):

Det heter å være introvert.

Du lader best alene. 

Jeg er også sånn - og mange andre med 👍

Nei.

Anonymkode: 50bf3...882

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er lik, den eneste jeg kan være med over lengre tid uten å bli sliten er mannen min. :)Lever fint med det. Får FOMO et par ganger i året (påskeferien og 17. mai blant annet).

Anonymkode: 9b7ff...8b5

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det du har opplevd er ikke uvanlig. Enten er det fordi det å få satt livet "på prøve" gjør at man kommer bedre i kontakt med egne verdier og behov, og begynner å bry seg mindre med å følge strømmen og derfor gjør det man egentlig trenger. 

Eller så er du helt enkelt så sliten av det du har stått i en del år og derfor har mer behov for alenetid i en periode til du har hentet deg inn. Jeg ville utnyttet dette til å skape det livet som gjør deg tilfreds og glad, og gi en lang beng i om du blir "einstøing" hva har det å si om du trives og bidrar postitivt til samfunnet på dine måter likevel? 

Tror også at du med tiden vil innse at det du har erfart ikke er så uvanlig, og at den eneste grunnen til at du tror at det bare er deg som har det slik er fordi din referanseramme er de som fortsetter det livet du har tatt avstand fra. Selv vokste jeg opp med det jeg vet er et uvanlig liv, og etter hvert har jeg blitt bevisst på at selv om få har kombinasjonen av livshendelser som jeg har, så er det likevel mange som har noen av dem + flere som jeg ikke har. Folk har tunge liv. Folk går på livskriser i et bankande kjør. Vi er ikke spesielle som strever. Og ikke spesielle som finner en ny vei. Men kanskje vi er heldige, som tidlig innser at vi kan velge noe annet. Det vi vil. 

Anonymkode: 77cc9...4b3

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har gått gjennom noen eksterne livskriser. Tøffe tak mange kanskje aldri må ta.

Jeg var i 20-årene en naiv person som fulgte strømmen. Hadde et nettverk med venner og oppførte meg prikk likt alle andre. Samme interesser, pusset opp hjem, samme fester, ferier osv..

Så kom utfordringene. De var overveldende. De har snudd meg opp med og spyttet meg ut.

Jeg står fortsatt på to bein og er i 100% jobb. 
Men jeg har fått A-4 livet litt opp i halsen. 
Når jeg er ferdig på jobb, er det ekstremt få mennesker i mitt privatliv som får slippe til. Helst vil jeg bare trene, gå ut i naturen og slappe av hjemme med mitt kjæledyr.

En god serie i stua gir meg mer enn en kveld ute med mine gamle venner som lever et helt annet liv enn meg. Jeg orker det ikke lenger.

Samtidig er jeg bekymret for at jeg begynner å bli en einstøing. 

Flere som har set slik? Åpen for alle innspill.

 

Anonymkode: c7d6c...3c8

Høres ut som du er introvert eller begynner å bli voksen hvor det å få overskudd etter jobb er viktigere enn å være sosial bare for å være sosial (FOMO) eller det og feste. Eventuelt begge deler. Dette skjer med alle på et eller annet tidspunkt i livet. Men sett av noen ganger i året til juleborde, sommerfest, påske hygge eller det å arrangere/joine en fest eller bytur med folk du er glad i. Viktig med litt sosialt liv også selv om det er slitsomt.

Anonymkode: 38ac7...abe

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...