Dere andre alternative mødre

[AnonymBruker]

Hvordan forholder dere dere til barneoppdragelse?

Er selv paganist og noe klarsynt. Har en sønn på snart 2 og merker jeg begynner å «ta meg selv i» en del ting. F.eks her en kveld gråt han noe voldsomt i sengen sin og pekte ut i lufta midt i rommet. Jeg er 100% sikker på at han så noen (har også en formening om hvem). Jeg vet det er noen her som passer på han. Instinktivt sa jeg høflig i fra til besøket vårt at vedkommende måtte være så grei å forlate barnerommet fordi barnet ble skremt. Like etter roet barnet seg.

Greit nok. Problemet mitt er, barnet lærer jo av slike episoder. Jeg kjenner at jeg kommer til å ha et forklaringsproblem den dagen han begynner å snakke om dette i bhg. Vil ikke at han skal være han rare gutten som tror på spøkelser? Samtidig, det føles helt unaturlig for meg å benkte åndenes eksistens ovenfor ham?

 

Anonymkode: c193e...25f

[AnonymBruker]

Følte meg plutselig ikke så alternativ lenger..

Altså, tenker at man som voksen må tro på hva man vil, men akkurat sånne ting ville jeg vært litt forsiktig med å overføre til barna mine. Noe bør de beskyttes for til de blir større. Tenker at du godt kan fortelle hva du tror på, alternativ, vise ting osv., men mer skremmende fenomener ville jeg droppet.

Selv er pappaen og jeg veldig glad i dyr, så vi spiser heller ikke dyr. Vi forteller om det og lærer barna å være snille med dyr og hvorfor vi ikke spiser dyr, men trenger ikke å fortelle om at hanekyllinger kvernes levende, at griser lider og har store liggesår og at kyllingene går så trangt eller at tusenvis leveres til slakteri med brukne bein.

Generelt tenker jeg at man skal være forsiktig med å overføre for mye av sine greier til barn når det er mer makabre elementer av tro og ideologi.

 

Anonymkode: 11a2e...d0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Følte meg plutselig ikke så alternativ lenger..

Altså, tenker at man som voksen må tro på hva man vil, men akkurat sånne ting ville jeg vært litt forsiktig med å overføre til barna mine. Noe bør de beskyttes for til de blir større. Tenker at du godt kan fortelle hva du tror på, alternativ, vise ting osv., men mer skremmende fenomener ville jeg droppet.

Selv er pappaen og jeg veldig glad i dyr, så vi spiser heller ikke dyr. Vi forteller om det og lærer barna å være snille med dyr og hvorfor vi ikke spiser dyr, men trenger ikke å fortelle om at hanekyllinger kvernes levende, at griser lider og har store liggesår og at kyllingene går så trangt eller at tusenvis leveres til slakteri med brukne bein.

Generelt tenker jeg at man skal være forsiktig med å overføre for mye av sine greier til barn når det er mer makabre elementer av tro og ideologi.

 

Anonymkode: 11a2e...d0d

Her lærer jo barnet at alle som spiser dyr ikkje er snille. Blir hen ikkje skremt av det?

Anonymkode: 3e8d5...49a

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Her lærer jo barnet at alle som spiser dyr ikkje er snille. Blir hen ikkje skremt av det?

Anonymkode: 3e8d5...49a

Tenkte jeg også på nå.

 

16 hours ago, AnonymBruker said:

Hvordan forholder dere dere til barneoppdragelse?

Er selv paganist og noe klarsynt. Har en sønn på snart 2 og merker jeg begynner å «ta meg selv i» en del ting. F.eks her en kveld gråt han noe voldsomt i sengen sin og pekte ut i lufta midt i rommet. Jeg er 100% sikker på at han så noen (har også en formening om hvem). Jeg vet det er noen her som passer på han. Instinktivt sa jeg høflig i fra til besøket vårt at vedkommende måtte være så grei å forlate barnerommet fordi barnet ble skremt. Like etter roet barnet seg.

Greit nok. Problemet mitt er, barnet lærer jo av slike episoder. Jeg kjenner at jeg kommer til å ha et forklaringsproblem den dagen han begynner å snakke om dette i bhg. Vil ikke at han skal være han rare gutten som tror på spøkelser? Samtidig, det føles helt unaturlig for meg å benkte åndenes eksistens ovenfor ham?

 

Anonymkode: c193e...25f

Eller så kan fantasien hans ha løpt løpsk fordi han har plukket opp noe fra deg? Religiøse (barn) er jo overbevist om at de ser gud, at han snakker til dem osv. Det tror jeg ene og alene er et produkt av miljø, ikke reelle opplevelser. Sier ikke at gud nødvendigvis ikke finnes, selv om jeg ikke tror på det, men man kan bli innstilt på ting og så henger man seg opp i det, og så blir det virkelig selv om det ikke er det.

Anonymkode: c1e67...794

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Tenkte jeg også på nå.

 

Eller så kan fantasien hans ha løpt løpsk fordi han har plukket opp noe fra deg? Religiøse (barn) er jo overbevist om at de ser gud, at han snakker til dem osv. Det tror jeg ene og alene er et produkt av miljø, ikke reelle opplevelser. Sier ikke at gud nødvendigvis ikke finnes, selv om jeg ikke tror på det, men man kan bli innstilt på ting og så henger man seg opp i det, og så blir det virkelig selv om det ikke er det.

Anonymkode: c1e67...794

Btw, det med gud var bare et eksempel, sier ikke at gud har noe med din situasjon å gjøre, jeg vet ikke hva dere tror på og ikke. Sa det bare som et eksempel

Anonymkode: c1e67...794

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Her lærer jo barnet at alle som spiser dyr ikkje er snille. Blir hen ikkje skremt av det?

Anonymkode: 3e8d5...49a

Ikke meg du siterer, men våre barn blir ikke skremt av dette. De sier at de synes det er dumt at så mange mennesker vil spise dyr, men de går ikke rundt og er redd for andre mennesker av den grunn. 

Anonymkode: 44ef8...c77

[AnonymBruker]

Det kan være en hjelper som barnet har med seg. Jeg ville vært åpen om det og forklare at fra åndeverden eller himmelen som du å kan bruke så har vi med oss et slags usynlig hjelpeteam som alltid er rundt oss og hjelper og veileder oss.

Barnehage og skole er ikke for evig. En dag blir gutten din myndig. Tenk og litt på hvordan voksenlivet hans vil bli om bare skal gå etter hva som er populært for å unngå bli den rare som tror på spøkelser. Mange unge og barn tror også på spøkelser eller går i allefall i forlatte hus og gamle psykiatriske sykehus for å se om spøker

Anonymkode: 32f85...583

[AnonymBruker]

Det at det kan være en hjelper kan å gjøre gutten din mer trygg til at han blir fortere selvstendig fordi han har denne troen med seg fra som veldig liten ❤️

Anonymkode: 32f85...583

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det kan være en hjelper som barnet har med seg. Jeg ville vært åpen om det og forklare at fra åndeverden eller himmelen som du å kan bruke så har vi med oss et slags usynlig hjelpeteam som alltid er rundt oss og hjelper og veileder oss.

Barnehage og skole er ikke for evig. En dag blir gutten din myndig. Tenk og litt på hvordan voksenlivet hans vil bli om bare skal gå etter hva som er populært for å unngå bli den rare som tror på spøkelser. Mange unge og barn tror også på spøkelser eller går i allefall i forlatte hus og gamle psykiatriske sykehus for å se om spøker

Anonymkode: 32f85...583

Ja, jeg er ganske sikker på at han har en hjelper som er relativt aktiv rundt ham. Det hender tingene hans blir flyttet på, og det er kun hans ting som blir rørt (f.eks lisser på et par sokker som lå i sengen hans var blant annet dandert til å ligne et hjerte) og det er ofte på rommet hans eller rundt f.eks vuggen da han var baby at jeg merker aktivitet i hjemmet.

Det er jo egentlig det jeg ønsker, å lære han at det er fint og greit at vi har hjelperne våre rundt oss. Jeg er bare så usikker på hvordan jeg skal gå frem. Andre barn, bøker, tv etc. vil jo garantert lære han at såkalte spøkelser er skummelt etterhvert.

Helt sant det, jeg ønsker jo at han skal være åpen for det alternative som voksen, eller i allefall ha det med seg i ryggsekken sin. Dette er viktige temaer for meg, så føles helt bakvendt å sitte og lære han det jeg mistenker er pedagogisk riktig.

ts
 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det at det kan være en hjelper kan å gjøre gutten din mer trygg til at han blir fortere selvstendig fordi han har denne troen med seg fra som veldig liten ❤️

Anonymkode: 32f85...583

Det er et veldig godt poeng og en fin tanke! ❤️ Han kan jo faktisk stå støtt og sterkt i den kunnskapen. Der andre barn blir skremt og redd kan han få med seg dette som en styrke! 

ts

Anonymkode: c193e...25f

[AnonymBruker]

Ikke bry deg om at andre barn, bøker, tv, etc vil lære det motsatte at det er skummelt. Det vil alltid være noen som forsøker å distrahere oss og få oss mye mer i frykt og at vi skal være redd alt. Livet er som en berg og dalbane. Det er så mye frykt i verden. Jeg ser ikke så mye på nyheter nå. Ingen av nyhetene føles ekte. Alt er fryktbasert.

Anonymkode: 32f85...583

[AnonymBruker]

Jøss, jeg trodde tråden handlet om tøybleier, bæretøy, kraftkoking, surdeigsbrød og kanskje til og med hjemmeskole med litt antivaxxing.

Anonymkode: d1175...23b

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jøss, jeg trodde tråden handlet om tøybleier, bæretøy, kraftkoking, surdeigsbrød og kanskje til og med hjemmeskole med litt antivaxxing.

Anonymkode: d1175...23b

Nå lærte du å ikke dømme

Anonymkode: 32f85...583

[AnonymBruker]

Høres ut som du påfører barnet dine egne hallusinasjoner og vrangforestillinger. Skremmende.

Anonymkode: 533b3...294

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Høres ut som du påfører barnet dine egne hallusinasjoner og vrangforestillinger. Skremmende.

Anonymkode: 533b3...294

Og her er et eksempel på hvorfor jeg er skeptisk til å lære barnet å forholde seg til bl.a åndeverden på samme måte som sin mor.

Er man ikke midt i A4 boksen blir man gjerne stemplet som gal (hallusinasjoner, vrangforestillinger). Ønsker ikke dette for mitt barn, men ønsker heller ikke at han skal måtte sitte inne i den lukkede boksen av samfunnets konformitet når universet har så utrolig mye interessant å by på for oss som tør å løfte blikket.

ts

Anonymkode: c193e...25f

[AnonymBruker]

Jeg synes det er mange dømmende her. Er ikke snakk påføre barna noe, men om barna selv spør om det eller lurer på om er noe fordi de peker , etc. så kan en svare på en voksen forståelig måte. En trenger ikke føye det bort som at er skrøneri

Anonymkode: 32f85...583

[AnonymBruker]

Vokst opp med light versjon av kristendom (dvs. en blanding av ateisme og kristendom, kremt…) og min nåværende tro er mye mer knyttet til det okkulte. Jeg tror det eneste som holder meg fra å være helt «realist», er at jeg nærmest føler at jeg vet at jo, det finnes en skjult side - eller «den andre siden». At de døde ikke nødvendigvis har forlatt oss.

Selv om jeg har evner og kan gå under kategorien «klarsynt» (med mer), vil jeg ikke «prakke» noe på datteren min. Hun er såpass liten enda, også. Vi valgte å døpe henne mest pga. tradisjon, men hun vil selv få velge om hun vil konfirmeres kristelig. Tenker å la henne vokse opp uten noe særlig innspill fra religion, og heller lære henne om rett og galt, til å ha gode verdier og heller følge menneskerettighetene fremfor en bok. Dersom hun viser seg å ha arvet samme evner, vil jeg selvfølgelig være åpen for å prate og dele om dette. Men ja, dersom hun blir å påpeke at hun «ser» ting om noen år, kan det være at jeg møter dette med ganske åpenhet om at det kan godt stemme dét. Akkurat det må man se an hva som passer der og da, og hva barnet er klar for og kommer til å forstå/tåle. Det er nok mange barn som sikkert er åpne og ser åndelige skikkelser som barn, spørsmålet blir mer om se forsetter å ha disse evnene ettersom de vokser til eller ikke. 

Anonymkode: 8a204...582

[AnonymBruker]

Ps. det jeg mener er at det ikke er sunt å prakke på barn det man selv har lært og «ser» angående det åndelige, som er en personlig vei helt unik for hver og en. De vil heller ikke forstå.

Likevel går det an å ta en prat med foreldrene, hvis slike ting potensielt forstyrrer barn.. f.eks. da jeg besøkte min venninnes «nye» hus og kjente en voldsom dårlig energi omkring og i barnerommet. Det hadde skjedd noe veldig vondt der inne, viste det seg i senere tid. Etter jeg påpekte energien, ble gutten flyttet til et annet rom og det ble øyeblikkelig slutt på nattskrekk, urolighet og søvnproblemer. Personlig kunne jeg aldri ha maktet å sove en eneste natt der inne (!), så ikke rart gutten var plaget. Glad hun trodde på meg! For hun hadde ikke enset noe eller tenkt at det kunne skyldes noe slikt. Men ja, slik kunne man aldri forklart til en 5-åring. Sier seg selv. 

Anonymkode: 8a204...582

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (På 23.2.2024 den 20.02):

Jøss, jeg trodde tråden handlet om tøybleier, bæretøy, kraftkoking, surdeigsbrød og kanskje til og med hjemmeskole med litt antivaxxing.

Anonymkode: d1175...23b

Obs alle som har hjemmeskole er ikke antivax. Jeg er hjemmeskolert og fikk alle vaksiner 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.2.2024 den 19.45):

Ja, jeg er ganske sikker på at han har en hjelper som er relativt aktiv rundt ham. Det hender tingene hans blir flyttet på, og det er kun hans ting som blir rørt (f.eks lisser på et par sokker som lå i sengen hans var blant annet dandert til å ligne et hjerte) og det er ofte på rommet hans eller rundt f.eks vuggen da han var baby at jeg merker aktivitet i hjemmet.

Det er jo egentlig det jeg ønsker, å lære han at det er fint og greit at vi har hjelperne våre rundt oss. Jeg er bare så usikker på hvordan jeg skal gå frem. Andre barn, bøker, tv etc. vil jo garantert lære han at såkalte spøkelser er skummelt etterhvert.

Helt sant det, jeg ønsker jo at han skal være åpen for det alternative som voksen, eller i allefall ha det med seg i ryggsekken sin. Dette er viktige temaer for meg, så føles helt bakvendt å sitte og lære han det jeg mistenker er pedagogisk riktig.

ts
 

Det er et veldig godt poeng og en fin tanke! ❤️ Han kan jo faktisk stå støtt og sterkt i den kunnskapen. Der andre barn blir skremt og redd kan han få med seg dette som en styrke! 

ts

Anonymkode: c193e...25f

Jeg tror det du kaller "hjelper" er din egen skaperkraft. Det er helt åpenbart for meg at du har skapt det hjertet. Det symbolet har betydning for DEG ikke for smårollinger din. Du tror på en hjelper og skaper dette. 

Mine barn vil jeg fortelle at de kan få ting til å skje, og å tro på seg selv. Viktigst av alt er uansett kjærlighet og fred. Så oppdragelsen kommer til å være preget av det som sentrum. Hjelpe dem å bevare sin kjerne av kjærlighet i møte med livet. 

Anonymkode: 5c052...6cf

[AnonymBruker]

Du er modig som tør å skrive dette på KG! 
Her er det svært lite takhøyde for slikt… 

Men for å svare på det du spør om. Selvsagt skal du snakke åpent om dette med barnet. 
Du viser ham jo bare at han kan fortsette å være åpen. 
Å snakke om spøkelser ville jeg kanskje ikke gjort så mye, da det er forbundet med mye frykt. Men snakk om engler og høyfrekvente energier. Og vev dette med ånder inn uten å skremme. 
Du gir ham en gave! 
Har selv gjort det med mine barn og de opplever det som en stor ressurs. 
ingen av dem har blitt rare eller snakket om det i barnehage/skole. 

Du stjeler en mulighet fra ham hvis dette først skal snakkes om når han er voksen. 
Det er jo helt naturlig- ikke noe å skamme seg over. Og ikke rart selv om mange føler det sånn. 
vi er på vei inn i en my tid da dette kommer til å bli mer og mer vanlig ❤️

Anonymkode: eaf42...281