Gå til innhold

Venninne sliter meg helt ut


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei. 
Jeg har en god venninne, som for cirka 2 måneder siden havnet i en veldig tøff situasjon. Etter dette har hun trengt mye støtte (noe jeg selvsagt skjønner). Men nå har det begynt å tære veldig på min egen psyke. Hun vil ringe flere ganger hver dag, helst også tekste mye. Hver gang er det samme, uansett om jeg prøver å snakke om noe annet. Hvis jeg ikke svarer så får jeg beskjed om at jeg ikke bryr meg nok, eller er en god nok venninne. Jeg prøver mitt beste, men hennes situasjon tar over hele livet mitt. Hvordan kan jeg trekke meg litt tilbake uten å være en dårlig venn? 

Vi er begge i midten av 20- årene

Anonymkode: f1796...25f

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kommer an på hvor alvorlig situasjonen er, og om dette er et nært vennskap du ønsker å beholde

Anonymkode: d9529...d72

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei. 
Jeg har en god venninne, som for cirka 2 måneder siden havnet i en veldig tøff situasjon. Etter dette har hun trengt mye støtte (noe jeg selvsagt skjønner). Men nå har det begynt å tære veldig på min egen psyke. Hun vil ringe flere ganger hver dag, helst også tekste mye. Hver gang er det samme, uansett om jeg prøver å snakke om noe annet. Hvis jeg ikke svarer så får jeg beskjed om at jeg ikke bryr meg nok, eller er en god nok venninne. Jeg prøver mitt beste, men hennes situasjon tar over hele livet mitt. Hvordan kan jeg trekke meg litt tilbake uten å være en dårlig venn? 

Vi er begge i midten av 20- årene

Anonymkode: f1796...25f

Opplevde det samme. Ei venninne gikk gjennom en skilsmisse og trengte meg. Jeg jobbet, stilte opp for henne pluss at jeg hadde 2 barn. Jeg møtte veggen. 

Husk å ta være på deg selv også. 

Anonymkode: f7859...4eb

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er ikke en dårlig venn fordi du ikke ønsker å være krykken til venninna di. Du kan sette grenser for deg selv, uten å være en dårlig venn. Du vil naturligvis ikke greie å være en god venn over tid om du ikke tar hensyn til dine grenser og behov. ❤️

Hvis jeg var deg så ville jeg identifisert hvor mye du har kapasitet til å gi, uten at det sliter deg ut, og så kommunisert det på en hyggelig måte. Og hvis hun sier at du er en dårlig venn, så sier du at "nei, det er jeg ikke, jeg må ta vare på meg selv også, og hvis du ikke kan respektere at jeg også har behov så er det kanskje du som er en dårlig venn?" eller noe sånt. 

Lykke til! Pass godt på deg selv! 

Anonymkode: f1755...75a

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er (nesten) alltid best å være ærlig. "Jeg vil gjerne støtte deg som en venn, men om jeg skal klare det, må du respektere at jeg har grenser. Jeg trenger også å prioritere mitt eget liv, og det å snakke hver dag er for mye."

Hvordan hun reagerer på det, er opp til henne. Om hun blir rasende, eller fortsetter å overlesse deg, får du heller la dette vennskapet gå. Da finnes det ikke plass til deg og dine behov, du er kun en statist/ubetalt terapeut i hennes liv. 

Selv mistet jeg et søsken i selvmord for noen år siden, og selv om jeg fikk god støtte av venner, ville jeg aldri drømt om å tekste dem dagen lang i flere måneder. Man har faktisk ikke rett til å trakassere andre fordi man går gjennom noe jævlig. 

Anonymkode: 1a05e...d9d

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hei. 
Jeg har en god venninne, som for cirka 2 måneder siden havnet i en veldig tøff situasjon. Etter dette har hun trengt mye støtte (noe jeg selvsagt skjønner). Men nå har det begynt å tære veldig på min egen psyke. Hun vil ringe flere ganger hver dag, helst også tekste mye. Hver gang er det samme, uansett om jeg prøver å snakke om noe annet. Hvis jeg ikke svarer så får jeg beskjed om at jeg ikke bryr meg nok, eller er en god nok venninne. Jeg prøver mitt beste, men hennes situasjon tar over hele livet mitt. Hvordan kan jeg trekke meg litt tilbake uten å være en dårlig venn? 

Vi er begge i midten av 20- årene

Anonymkode: f1796...25f


 

Hva med å forsiktig foreslå at hun bør begynne å tenke på å skaffe seg psykisk helsehjelp?

Når ting er akutt er det jo naturlig at en som venn stiller opp ekstra mye. Men etterhvert, om situasjonen plager en så mye som det høres ut som for din venninne, da bør en ikke falle i fellen å bli et substitutt for profesjonell psykisk helsehjelp.

Du trenger ikke sette en hard grense nødvendigvis, i hvert fall ikke innledningsvis, men være åpen på at du er bekymret for at vennskapet deres ødelegges over tid, om du blir sittende fast i en behandler-rolle ovenfor henne.

For den som står i en krise, eller har fått påført ubehandlet traume, er det ikke alltid like enkelt å tenke klart, så du må kanskje hjelpe henne på vei. 

Anonymkode: ccaad...c45

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...