Venninne som er utro og på vei ut av ekteskapet

[AnonymBruker]

Jeg mener det er viktig å være en støtte for sine beste venner, nesten uansett hva de gjør i livet. Men nå begynner forholdet til min bestevenninne å slite på meg. Hun har vært i et fornuftsekteskap i mange år, og møtte for noen måneder det hun mener er "mannen i sitt liv". På grunn av at barna er små, vil hun vente med å gå fra mannen og vente med å bryte ut. Jeg har støttet henne så godt jeg klarer, samtidig som jeg har sagt hva jeg mener, hvilket er at jeg synes hun bør gå fra mannen og ta konsekvensene av et brudd. Jeg har selv vært den som har utsatt for utroskap, så selvfølgelig spiller det inn i hva jeg føler om dette. Men hun har bestemt seg, og nå som hun virkelig sliter med å holde hverdagene gående og mistrives med å holde fasaden, trenger hun meg mer og mer, hun har stort behov for å prate og bruke meg som psykolog. Dette blir et større og større dilemma fordi jeg føler jeg sliter med å støtte henne.

Hva skal jeg gjøre i denne situasjonen?

Anonymkode: 4c6ed...1b9

[AnonymBruker]

Du sier det som det er.

Anonymkode: 6ff9d...967

[AnonymBruker]

Du sier som det er. 

Anonymkode: ea2f5...a9c

[AnonymBruker]

Du sier at hun må rydde opp og at det er vanskelig å støtte henne i dette. Jeg har gjort det samme og har ikke fortalt om det til noen. Jeg her ingen forventninger om at noen skal forstå eller akseptere det. Jeg forstår eller aksepterer det jo ikke egentlig selv heller. (Jeg gikk etter ikke så lang tid, umulig å opprette fasaden)

Anonymkode: 2e393...4ea

[AnonymBruker]

Si det som det er, noe á la: «Jeg er veldig glad i deg, men det er vanskelig for meg å være i denne situasjonen når utroskap går i mot mine verdier. Jeg har selv opplevd det, og selv om jeg ønsker å være der for deg, så tror jeg at det er best at du snakker med en psykolog eller en annen venn om dette inntil videre». 
 

Veldig spesielt at hun ikke lar mannen sin gå. Utroskap har en tendens til å bli avslørt.

Anonymkode: 2e3c9...d87

[Gjest Luksusbia]

Si det som du tenker. Vær direkte og ærlig. Kanskje du kan oppfordre henne å snakke med noen profesjonelle? Psykolog/ lege?

[AnonymBruker]

Har hatt en slik venninne selv. Når hun EEEEENDELIG tok steget ut av forholdet for å være sammen med elskeren, så ble hun dumpa. Jeg forsøkte å stille opp og være en god venninne og støtte og samtalepartner, men det ble for mye og jeg fikk rett og slett nok av selvmedlidenheten hennes. Hun så kun seg selv og sitt og kunne ikke fatte at hun var blitt behandlet sånn og sånn. Når hun selv hadde vært utro i flere år.. jeg kutta henne ut. Hun løy jo til mange andre i omgangskretsen vår også, om hva som hadde hendt. Mens jeg satt og "visste alt". Fikk henne helt opp i halsen, desverre. 

Si det som det er. Og ta avstand. Ta vare på deg selv. 

Anonymkode: 33a43...219

[AnonymBruker]

Hvor langt på vei ut er hun kommet sånn egentlig? Eller er det bare ord? 

Anonymkode: acc47...b8e

[AnonymBruker]

Stått i samme situasjon selv, og var ærlig om at jeg er så grunnleggende mot utroskap at jeg følte det ubehagelig. Det ble respektert heldigvis. 

Anonymkode: 58b26...f26