Hvorfor har du behov for å ta mye plass?

[AnonymBruker]

En del mennesker tar mye plass både bevisst og ubevisst.

Vet du hvorfor du gjør det?

Anonymkode: bfbb9...eb7

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke noe for det. Og det er mange ganger at jeg legger bånd på meg (dette merkes jo ikke). Vi er alle forskjellige. 

Anonymkode: 6ae70...640

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg kan ikke noe for det. Og det er mange ganger at jeg legger bånd på meg (dette merkes jo ikke). Vi er alle forskjellige. 

Anonymkode: 6ae70...640

Hvordan vet du at du tar mye plass?

Ts

Anonymkode: bfbb9...eb7

[Amossa]

Jeg vil ikke si at jeg har noe behov for å ta mye plass, selv om jeg i blant gjør det.  Jeg gjør det når andre lener tilbake og ikke gidder å bidra i samtale, eller når de har problemer med å finne på noe å samtale om.  Noen må jo ta ansvaret, og jeg er alltid den som gjør det.  
Selv om det faller meg lett å samtale med folk, blir det slitsomt om det varer lenge.  Husker vi hadde en svigerinne på besøk en weekend, og hun sa knapt et pip.  Jeg var aldeles utslitt da hun dro.  

[Trolltunge]

Jeg kan ta mye plass, men jeg kan også gi andre mye plass. 

Det ligger helt naturlig for meg å ta plass, og jeg har heldigvis venninner som dette ligger naturlig for også stort sett. Både dem og jeg er dessuten bevisst på å gi plass også til dem som er litt mer forsiktige av seg, for vi har jo interesse av alle i kretsen. Likevel passer nok ikke omgangskretsen for veldig tilbakeholdne mennesker. Det er iallefall ingen slike. 😆

Jeg er pratsom, og ivrig. Det er nok bare det. Ja så er jeg jo ikke særlig redd for å ta plass, siden det faller meg naturlig. 

Det er svært livlig når jeg og mine venninner møtes for å si det slik, men det er god balanse. 

[AnonymBruker]

Amossa skrev (2 timer siden):

Jeg vil ikke si at jeg har noe behov for å ta mye plass, selv om jeg i blant gjør det.  Jeg gjør det når andre lener tilbake og ikke gidder å bidra i samtale, eller når de har problemer med å finne på noe å samtale om.  Noen må jo ta ansvaret, og jeg er alltid den som gjør det.  
Selv om det faller meg lett å samtale med folk, blir det slitsomt om det varer lenge.  Husker vi hadde en svigerinne på besøk en weekend, og hun sa knapt et pip.  Jeg var aldeles utslitt da hun dro.  

Utifra hvordan du ordlegger deg her, så tror jeg du har et slags behov. Kanskje ikke for å ta stor plass, men for å passe på at det aldri er stille. Men du, det er ikke farlig om det er litt stille innimellom. Selv er jeg motsatt, jeg blir helt utslitt om det er noen som snakker hele tiden.

Anonymkode: 49792...a7f

[AnonymBruker]

De som tar stor plass er ofte veldig selvopptatte, og de synes det er kjedelig å høre på andre. De vil bare prate selv. 

Anonymkode: 114d6...fa4

[Amossa]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

De som tar stor plass er ofte veldig selvopptatte, og de synes det er kjedelig å høre på andre. De vil bare prate selv. 

Anonymkode: 114d6...fa4

Det spørs hvordan du definerer "å ta stor plass".  Mennesker som er selvopptatte og bare snakker om seg og sitt, tar ikke nødvendigvis stor plass.  De er kjedelige når de samtaler, selv om det ikke er ofte.  

Andre tar liten plass fordi de ikke gidder å bidra.  Kjenner en som tar normalt stor plass, dvs. deltar aktivt, når der er folk han vil gjøre godt inntrykk på.  Han tier bom still når der er folk han ikke har noen interesse av.  Folk som ikke kjenner ham tror at han er sjenert og tilbakeholden.  Sannheten er at han er uhøflig og den største egoisten jeg vet om.