Jeg bestemmer ingenting over meg selv

[AnonymBruker]

Jeg sier ikke det for å få folk til å synes synd i meg, eller synes at min samboer er en drittsekk, men jeg trenger råd. Og vær så snill å se det fra mitt perspektiv. For det er ikke så lett å bare dra når man ikke har noen andre.

Jeg er 24 år gammel, og har samboer. Han kontrollerer alt jeg spiser, hvor lenge jeg sitter på universitet, hvor lenge jeg er på trening og jeg blir utmattet. Jeg har ikke noe i mot han spør hvor jeg er, eller hvor jeg har vært, men jeg blir sliten av at jeg må spise i henhold til hans regler. Og til dere som tror at dette løser seg med å ha separert økonomi, så vil jeg bare si at det ikke hjelper. Fordi ting jeg kjøper med egne penger, er også ting han henger seg opp i. Det er litt forhistorie her som gjør hans reaksjon «legitim». Jeg er 170 høy, og jeg veide 50 kilo da jeg ble sammen med han pga at han startet på ADHD medisiner, som var direkte årsak til at jeg mistet matlysten min. Jeg hadde ofte migrene pga underernæring, sov dårlig og manglet masse vitaminer og mineraler som gjorde enkelte ting vanskelig. Jeg var 19. 
 

Nå har jeg det mye bedre, og er normalvektig, trener, sover og spiser. Men etter disse tingene så har han blitt helt koko. Han TVINGER meg til å drikke proteinshake på morningen hver dag, han kontrollerer hva jeg spiser på skolen (spør om hvorfor jeg ikle har kjøtt i maten min) hvis jeg for eksempel spiser en salat. Han tvinger meg til å trene etter et bestemt program, og hele utviklingen min på trening er dårlig fordi jeg ikke har fått synlige muskler. Dette er problemet, fordi han tar denne holdningen med andre steder. Han kommanderer hele tiden, og hvis noe er skittent et sted, så kan han finne på sende meg bilde av det for å vise at jeg må vakse det. Dagen min på 24 timer ser ikke ut som de andre sin. Og jeg er sliten og nedbrutt ❤️. Jeg blir vurdert hjemme hele tiden. Altså i mitt samboerskap. Og en ting er det å bli sammenlignet, men jeg føler ikke at jeg har noe verdighet eller integritet akkurat nå

Anonymkode: d5a63...bfc

[AnonymBruker]

Det der hørtes ikke sunt ut i det hele tatt. Ingen skal bli kontrollert og overvåket i ett forhold. Har du prøvd å snakke med han om det? Om det ikke endres bør du komme det vekk selvom det er vondt, for å få det bedre selv. 

Anonymkode: 285f0...67b

[AnonymBruker]

Hvorfor er du i denne relasjonen? Hva stopper deg fra å forlate han? Dette hørtes ekstremt usunt ut.

Anonymkode: 96ce7...936

[Gammelsmurfen]

Mitt råd er: pakk sammen og flytt. Ditt liv er ditt ansvar. Mr.Kommandant kommer ikke til å forandre seg. 

[Hansehan]

Dette kommer ikke til å bli bedre, bare verre. Har du familie du kan snakke med? Venner? Hvis ikke, bestill time hos fastlegen. Du lever i et farlig kontrollregime. Vær så snill og snakk med noen om dette. Universitetene har også helsetjenester. Bruk alle du kan bruke. Dette kan du ikke leve med. 

[AnonymBruker]

Det beste rådet du kan få er å forlate ham.

Anonymkode: 228ee...49e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor er du i denne relasjonen? Hva stopper deg fra å forlate han? Dette hørtes ekstremt usunt ut.

Anonymkode: 96ce7...936

Jeg har vært sammen med han i fem år, og jeg tror på et vis at det kommer fra et godt sted. Kanskje jeg er dum? Synes det er vanskelig å tenke så rasjonelt nå. Jeg er så lei meg, men jeg blir verre om jeg blir i forholdet. Er klar over det. 
 

Ingen som ønsker å spise sin mat etter at alle har lagt seg pga at jeg ikke kan spise det på dagen. Tro meg jeg vil ikke ha det slik. 

Anonymkode: d5a63...bfc

[AnonymBruker]

Han vil du skal tro at du er dum. Han misbruker deg, det der er ikke kjærlighet. Kom deg vekk mens du enda har verdigheten din.

Anonymkode: 05a58...578

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har vært sammen med han i fem år, og jeg tror på et vis at det kommer fra et godt sted. Kanskje jeg er dum? Synes det er vanskelig å tenke så rasjonelt nå. Jeg er så lei meg, men jeg blir verre om jeg blir i forholdet. Er klar over det. 
 

Ingen som ønsker å spise sin mat etter at alle har lagt seg pga at jeg ikke kan spise det på dagen. Tro meg jeg vil ikke ha det slik. 

Anonymkode: d5a63...bfc

Ikke meg du siterer, men svarer likevel.

Fem år er ingenting i et helt liv. Du er ikke dum, men kanskje litt tafatt. Forholdet kommer ikke til å bli bedre med tiden. Om noe, vil det bli verre. Så får du velge selv om dette er et liv du ønsker, eller om du vil ha mer.

Dessuten er du bare 24 år. Livet ditt har jo såvidt begynt.

Anonymkode: 228ee...49e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ikke meg du siterer, men svarer likevel.

Fem år er ingenting i et helt liv. Du er ikke dum, men kanskje litt tafatt. Forholdet kommer ikke til å bli bedre med tiden. Om noe, vil det bli verre. Så får du velge selv om dette er et liv du ønsker, eller om du vil ha mer.

Dessuten er du bare 24 år. Livet ditt har jo såvidt begynt.

Anonymkode: 228ee...49e

Tusen takk for oppmuntrende ord. Jeg har ikke peiling på hvor jeg skal starte

Anonymkode: d5a63...bfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har vært sammen med han i fem år, og jeg tror på et vis at det kommer fra et godt sted. Kanskje jeg er dum? Synes det er vanskelig å tenke så rasjonelt nå. Jeg er så lei meg, men jeg blir verre om jeg blir i forholdet. Er klar over det. 
 

Ingen som ønsker å spise sin mat etter at alle har lagt seg pga at jeg ikke kan spise det på dagen. Tro meg jeg vil ikke ha det slik. 

Anonymkode: d5a63...bfc

Det kommer kanskje fra «et godt sted», jeg tror de færreste kontrollerende kjærester er onde. Men det handler om hans behov, ikke dine. Han handler ikke utifra ditt beste, han tenker kanskje at han har dine behov i tankene, men han er tydeligvis ute av stand til å ta ditt perspektiv. Jeg tenker også at dette er en personlighetsbrist som ikke kan fikses av f.eks kommunikasjon eller terapi. Han vil ikke klare å endre seg tilstrekkelig til at han klarer å ivareta deg. JOm jeg var deg ville jeg planlagt exiten. Jeg forstår det blir vansklig, du har tross alt blitt voksen sammen med denne mannen.

Anonymkode: 96ce7...936

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg sier ikke det for å få folk til å synes synd i meg, eller synes at min samboer er en drittsekk, men jeg trenger råd. Og vær så snill å se det fra mitt perspektiv. For det er ikke så lett å bare dra når man ikke har noen andre.

Jeg er 24 år gammel, og har samboer. Han kontrollerer alt jeg spiser, hvor lenge jeg sitter på universitet, hvor lenge jeg er på trening og jeg blir utmattet. Jeg har ikke noe i mot han spør hvor jeg er, eller hvor jeg har vært, men jeg blir sliten av at jeg må spise i henhold til hans regler. Og til dere som tror at dette løser seg med å ha separert økonomi, så vil jeg bare si at det ikke hjelper. Fordi ting jeg kjøper med egne penger, er også ting han henger seg opp i. Det er litt forhistorie her som gjør hans reaksjon «legitim». Jeg er 170 høy, og jeg veide 50 kilo da jeg ble sammen med han pga at han startet på ADHD medisiner, som var direkte årsak til at jeg mistet matlysten min. Jeg hadde ofte migrene pga underernæring, sov dårlig og manglet masse vitaminer og mineraler som gjorde enkelte ting vanskelig. Jeg var 19. 
 

Nå har jeg det mye bedre, og er normalvektig, trener, sover og spiser. Men etter disse tingene så har han blitt helt koko. Han TVINGER meg til å drikke proteinshake på morningen hver dag, han kontrollerer hva jeg spiser på skolen (spør om hvorfor jeg ikle har kjøtt i maten min) hvis jeg for eksempel spiser en salat. Han tvinger meg til å trene etter et bestemt program, og hele utviklingen min på trening er dårlig fordi jeg ikke har fått synlige muskler. Dette er problemet, fordi han tar denne holdningen med andre steder. Han kommanderer hele tiden, og hvis noe er skittent et sted, så kan han finne på sende meg bilde av det for å vise at jeg må vakse det. Dagen min på 24 timer ser ikke ut som de andre sin. Og jeg er sliten og nedbrutt ❤️. Jeg blir vurdert hjemme hele tiden. Altså i mitt samboerskap. Og en ting er det å bli sammenlignet, men jeg føler ikke at jeg har noe verdighet eller integritet akkurat nå

Anonymkode: d5a63...bfc

Jeg skjønner ikke helt det du legger frem, du sier han tvinger deg til ting. Hva skjer når du sier nei eller sier at du spiser salat i dag fordi det var det du hadde lyst på. Også spiser du end of story. Hva skjer? Hvordan tvinger han deg? 

Anonymkode: c2bf9...db4

[Gine]

Så trist å lese at han kontrollerer deg sånn. Høres ikke noe greit ut dette her. ❤️ 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tusen takk for oppmuntrende ord. Jeg har ikke peiling på hvor jeg skal starte

Anonymkode: d5a63...bfc

Du starter med å slå opp og flytte ut. Så tar du det derfra. Det er der du starter. Så tar du det derfra. 

Anonymkode: 228ee...49e

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg sier ikke det for å få folk til å synes synd i meg, eller synes at min samboer er en drittsekk, men jeg trenger råd. Og vær så snill å se det fra mitt perspektiv. For det er ikke så lett å bare dra når man ikke har noen andre.

Jeg er 24 år gammel, og har samboer. Han kontrollerer alt jeg spiser, hvor lenge jeg sitter på universitet, hvor lenge jeg er på trening og jeg blir utmattet. Jeg har ikke noe i mot han spør hvor jeg er, eller hvor jeg har vært, men jeg blir sliten av at jeg må spise i henhold til hans regler. Og til dere som tror at dette løser seg med å ha separert økonomi, så vil jeg bare si at det ikke hjelper. Fordi ting jeg kjøper med egne penger, er også ting han henger seg opp i. Det er litt forhistorie her som gjør hans reaksjon «legitim». Jeg er 170 høy, og jeg veide 50 kilo da jeg ble sammen med han pga at han startet på ADHD medisiner, som var direkte årsak til at jeg mistet matlysten min. Jeg hadde ofte migrene pga underernæring, sov dårlig og manglet masse vitaminer og mineraler som gjorde enkelte ting vanskelig. Jeg var 19. 
 

Nå har jeg det mye bedre, og er normalvektig, trener, sover og spiser. Men etter disse tingene så har han blitt helt koko. Han TVINGER meg til å drikke proteinshake på morningen hver dag, han kontrollerer hva jeg spiser på skolen (spør om hvorfor jeg ikle har kjøtt i maten min) hvis jeg for eksempel spiser en salat. Han tvinger meg til å trene etter et bestemt program, og hele utviklingen min på trening er dårlig fordi jeg ikke har fått synlige muskler. Dette er problemet, fordi han tar denne holdningen med andre steder. Han kommanderer hele tiden, og hvis noe er skittent et sted, så kan han finne på sende meg bilde av det for å vise at jeg må vakse det. Dagen min på 24 timer ser ikke ut som de andre sin. Og jeg er sliten og nedbrutt ❤️. Jeg blir vurdert hjemme hele tiden. Altså i mitt samboerskap. Og en ting er det å bli sammenlignet, men jeg føler ikke at jeg har noe verdighet eller integritet akkurat nå

Anonymkode: d5a63...bfc

Løp 

[Hansehan]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tusen takk for oppmuntrende ord. Jeg har ikke peiling på hvor jeg skal starte

Anonymkode: d5a63...bfc

Har du noen du stoler på?

[katties]

Han har et eller annet psykisk problem hvis han holder på slik. Flytt - ingenting av dette er i nærheten av normal oppførsel. Du må da ha jobb eller studielån og stipend. Finn deg annet sted å bo. Flytt saken dine når han ikke er hjemme. Husk å fjerne alt av abonnement dere har sammen, tilganger til ulike kontoer osv. 

Endret 16. februar av katties

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg skjønner ikke helt det du legger frem, du sier han tvinger deg til ting. Hva skjer når du sier nei eller sier at du spiser salat i dag fordi det var det du hadde lyst på. Også spiser du end of story. Hva skjer? Hvordan tvinger han deg? 

Anonymkode: c2bf9...db4

1. det blir så dårlig stemning  at jeg ikke klarer å være hjemme. 
 

2. Silent treatment i mange dager. Selv under samme tak

3. han svarer mer personangeep. Kommentarer på min kropp 

 

Anonymkode: d5a63...bfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

1. det blir så dårlig stemning  at jeg ikke klarer å være hjemme. 
 

2. Silent treatment i mange dager. Selv under samme tak

3. han svarer mer personangeep. Kommentarer på min kropp 

 

Anonymkode: d5a63...bfc

Tenk på det slik: vil du leve med dette resten av livet? Vil du få eventuelle barn inn i dette? 
Hva skjer om du står opp i morgen og forteller han at du har fått nok? 

Anonymkode: 96ce7...936

[AnonymBruker]

Vær så snill og kom deg vekk! Du får det små mye bedre uten han, det lover jeg deg.

Anonymkode: ff799...a6f