Er det den som er i sorg som skal holde vennskapet flytende eller vennene?

[AnonymBruker]

Jeg er i sorg etter at kjæresten døde i fjor høst.

Den første tiden var jeg full av adrenalin og i sjokk, og ønsket bare å være sammen med folk for å slippe å være alene.

Nå etter jul har jeg falt nedi et hull der jeg ikke orker å kontakte noen eller gå på besøk, fordi jeg vet ikke hva jeg skal si eller hvordan oppføre meg.

Hodet er fullt av ingenting og alt går tregt for meg.

Ser på tv, hører podkaster, spiser, er på nettet og er i mitt eget selskap, og orker ingenting egentlig, kun det jeg må.

Vet jeg burde kontakte venner men hører jo nesten ingenting fra de.

Fikk en sms i dag der min venn spurte hva jeg gjør på, og da skrev jeg at jeg holder på å finne gravstein, skal til advokat med papirer ang avdødes skatteoppgjør og at jeg skal kjøpe ny sofa.

Er det min jobb eller deres?

Anonymkode: 161da...c52

[Apekatten]

Så fælt å miste kjæresten sin💔

Du skriver at du nesten ikke hører noe fra vennene dine, men hører de noe fra deg? Det må gå begge veier, syns jeg. 

[AnonymBruker]

Vennskap går alltid to veier. Både du og venninnen din er ansvarlig for å holde det i gang. Mange vet ikke helt hvordan de skal være der for folk i sorg heller, da vi reagerer så forskjellig. Du trekker deg vekk og da antar nok mange at du vil være i fred og. 

Anonymkode: a1af7...706

[Maleficenta]

Apekatten skrev (1 minutt siden):

Så fælt å miste kjæresten sin💔

Du skriver at du nesten ikke hører noe fra vennene dine, men hører de noe fra deg? Det må gå begge veier, syns jeg. 

Men vennene må jo skjønne at hun sørger og bør strekke ut en hånd..  ser jo ut for at noen gjorde det på mld og da syns jeg ts bør være ærlig om hvordan hun har det og være ærlig på at hun trenger støtte

[Apekatten]

Maleficenta skrev (1 minutt siden):

Men vennene må jo skjønne at hun sørger og bør strekke ut en hånd..  ser jo ut for at noen gjorde det på mld og da syns jeg ts bør være ærlig om hvordan hun har det og være ærlig på at hun trenger støtte

Selvfølgelig! Jeg er enig i at de bør strekke ut en hånd, men de setter nok også pris på at ts kontakter de og viser interesse av og til også. Dessuten er det ikke bestandig så lett å vite hva man skal si, noen trekker seg derfor kanskje unna. Kanskje de føler de maser dersom ts aldri tar kontakt tilbake. 

[AnonymBruker]

Apekatten skrev (6 minutter siden):

Så fælt å miste kjæresten sin💔

Du skriver at du nesten ikke hører noe fra vennene dine, men hører de noe fra deg? Det må gå begge veier, syns jeg. 

Det er jo det jeg spør om, og hvorfor jeg ikke orker å ta kontakt.

Ts

Anonymkode: 161da...c52

[Maleficenta]

Apekatten skrev (2 minutter siden):

Selvfølgelig! Jeg er enig i at de bør strekke ut en hånd, men de setter nok også pris på at ts kontakter de og viser interesse av og til også. Dessuten er det ikke bestandig så lett å vite hva man skal si, noen trekker seg derfor kanskje unna. Kanskje de føler de maser dersom ts aldri tar kontakt tilbake. 

Ja derfor jeg sier at når hun nå fikk mld av en venn som spurte hva hun gjorde på, at hun gir ordentlig respons tilbake og viser at hun ikke vil trekke seg unna

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg må late som alt er normalt og greit hvis jag skal være sosial og det er feil når jeg er i dyp sorg, derfor tenker jeg at det er best jeg er alene.

Har en nabo som har mistet to kjærester i sykdom og trafikkulykke, og hun kan jeg slappe ganske av med og være meg selv med.

Får ikke til å gråte når jeg snakker med henne, men kan si at jeg har det jævlig og at ingenting er meningsfullt, og hun sier hun forstår meg.

Ts

Anonymkode: 161da...c52

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg føler jeg må late som alt er normalt og greit hvis jag skal være sosial og det er feil når jeg er i dyp sorg, derfor tenker jeg at det er best jeg er alene.

Har en nabo som har mistet to kjærester i sykdom og trafikkulykke, og hun kan jeg slappe ganske av med og være meg selv med.

Får ikke til å gråte når jeg snakker med henne, men kan si at jeg har det jævlig og at ingenting er meningsfullt, og hun sier hun forstår meg.

Ts

Anonymkode: 161da...c52

Hvorfor må du det? Er det nære venner må det da kunne gå an å være seg selv og snakke om det du har behov for å snakke om...

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (1 minutt siden):

Hvorfor må du det? Er det nære venner må det da kunne gå an å være seg selv og snakke om det du har behov for å snakke om...

Ja men da blir de så merkelig og blir helt stille, eller så sier noen av de at jeg må komme meg videre og snakke om positive ting, og det sier de fordi de ikke skjønner hvordan jeg har det eller hvordan sorg fungerer.

Jeg visste heller ikke hvordan sorg fungerer før jeg kom i denne situasjonen, men jeg hadde aldri fått meg til å si det til de det angikk.

De fleste tror at sorgen begynner med en gang og så blir den svakere for hver dag som går, men det er helt feil.

Ts

Anonymkode: 161da...c52

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja men da blir de så merkelig og blir helt stille, eller så sier noen av de at jeg må komme meg videre og snakke om positive ting, og det sier de fordi de ikke skjønner hvordan jeg har det eller hvordan sorg fungerer.

Jeg visste heller ikke hvordan sorg fungerer før jeg kom i denne situasjonen, men jeg hadde aldri fått meg til å si det til de det angikk.

De fleste tror at sorgen begynner med en gang og så blir den svakere for hver dag som går, men det er helt feil.

Ts

Anonymkode: 161da...c52

Men da er de ikke så gode venner da når de viser så lite forståelse 

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (1 minutt siden):

Men da er de ikke så gode venner da når de viser så lite forståelse 

De har ikke bare ikke opplevd det jeg har opplevd.

En av mine beste veninner som også var i begravelsen, har jeg ikke hørt fra siden slutten av november.

Jeg sendte henne et bilde med "god jul hilsen" da jeg var på juleferie, men fikk ikke noe hilsen tilbake, men hun er sløv med å leser meldinger så det kan være helt tilfeldig at hun ikke svarte, men synes det er rart at hun ikke lurer på hvordan det går med meg.

Jeg har jo hatt mye å stå i de siste månedene, sover dårlig, er sliten og klarer ikke å tenke på alle vennskap som skal pleies hele tiden, og da synes jeg  at mine gamle venner bærer det meste av ansvaret for å ta kontakt, men vet ikke hva de tenker.

Ts

 

Anonymkode: 161da...c52

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne i akkurat samme situasjon. Jeg tar kontakt, jeg oppfordrer til å finne på ting, og når dagen kommer og hun ikke orker, så neivel, helt greit. I den situasjonen hun er i nå så får hun lov til å prate om akkurat det hun vil, hun skal få slippe å ha dårlig samvittighet om ikke ting går som planlagt, og vi er den som tar kontakt. Så svarer hun når hun orker eller har tid. 

At det skal være sånn for alltid, såklart ikke, etterhvert må det gå inn i en balanse, men nå og for en stund så er det selvklart i mitt hode..

Anonymkode: de3c1...e56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

De har ikke bare ikke opplevd det jeg har opplevd.

En av mine beste veninner som også var i begravelsen, har jeg ikke hørt fra siden slutten av november.

Jeg sendte henne et bilde med "god jul hilsen" da jeg var på juleferie, men fikk ikke noe hilsen tilbake, men hun er sløv med å leser meldinger så det kan være helt tilfeldig at hun ikke svarte, men synes det er rart at hun ikke lurer på hvordan det går med meg.

Jeg har jo hatt mye å stå i de siste månedene, sover dårlig, er sliten og klarer ikke å tenke på alle vennskap som skal pleies hele tiden, og da synes jeg  at mine gamle venner bærer det meste av ansvaret for å ta kontakt, men vet ikke hva de tenker.

Ts

Anonymkode: 161da...c52

Hugs at det er noko som heiter "emosjonell intelligens". Ikkje alle har det. Kanskje ikkje vennene dine heller. Men det betyr ikkje at dei ikkje er glade i deg for det ❤️

 

Anonymkode: bf5b4...0ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg er i sorg etter at kjæresten døde i fjor høst.

Den første tiden var jeg full av adrenalin og i sjokk, og ønsket bare å være sammen med folk for å slippe å være alene.

Nå etter jul har jeg falt nedi et hull der jeg ikke orker å kontakte noen eller gå på besøk, fordi jeg vet ikke hva jeg skal si eller hvordan oppføre meg.

Hodet er fullt av ingenting og alt går tregt for meg.

Ser på tv, hører podkaster, spiser, er på nettet og er i mitt eget selskap, og orker ingenting egentlig, kun det jeg må.

Vet jeg burde kontakte venner men hører jo nesten ingenting fra de.

Fikk en sms i dag der min venn spurte hva jeg gjør på, og da skrev jeg at jeg holder på å finne gravstein, skal til advokat med papirer ang avdødes skatteoppgjør og at jeg skal kjøpe ny sofa.

Er det min jobb eller deres?

Anonymkode: 161da...c52

Er sorg reaksjon kan ofte deles inn i ulike faser, og folk reagerer ofte ulikt alt etter hvor nære relasjoner ein hadde til avdøde, og omstendighetene rundt dødsfallet  Det er opprettet såkalt krisetema i  alle  kommuner, men det er delte oppfattinger om oppfølgningen her. Mange av dem som er tilknyttet dette kriseteamet vet ikkje hva en   sorgreaksjon handler om. 

Valg  av  gravstein er selvsagt  pårørende sitt ansvar, og de som lager dem tar hånd om monteringen.  Det er skifteretten som avgjør hvem som er den rettsmessige arving etter dødboet, og her  kan det vera behov  praktiske bistand til.  Kanskje har du noen venner, familie som har vert igjennom tilsvarende du kan be om råd.

En sorg varer som oftest evig for dem som har stått den avdøde nermest, men folk rundt deg har glemt. 

Anonymkode: 4b683...fd9

[AnonymBruker]

Dessverre går det en hårfin grense for hvor lenge andre orker å høre på andres historier. Sier ikke det for å være slem, det er bare sånn. Kan sammenlignes litt med folk som mister noen og forteller om det på FB. Så går det et år og man legger ut minne om vedkommende. År etter år å legge ut blir litt for mye å dele sin egen sorg til alle følgerne. 

Anonymkode: 41772...b22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dessverre går det en hårfin grense for hvor lenge andre orker å høre på andres historier. Sier ikke det for å være slem, det er bare sånn. Kan sammenlignes litt med folk som mister noen og forteller om det på FB. Så går det et år og man legger ut minne om vedkommende. År etter år å legge ut blir litt for mye å dele sin egen sorg til alle følgerne. 

Anonymkode: 41772...b22

 Mye rart ein skal  høre som blir  gulpet opp på KG , og blir rett og slett kvalm av å høre slikt. 😰 

Aldri hørt det finnes en "hårfin grense " for hvor lenge andre orker å høre på andres sorgrekasjoner.  Her handler det selvsagt om empati, og relasjoner  overfor de pårørende, og den avdøde.  

Anonymkode: 4b683...fd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

 Mye rart ein skal  høre som blir  gulpet opp på KG , og blir rett og slett kvalm av å høre slikt. 😰 

Aldri hørt det finnes en "hårfin grense " for hvor lenge andre orker å høre på andres sorgrekasjoner.  Her handler det selvsagt om empati, og relasjoner  overfor de pårørende, og den avdøde.  

Anonymkode: 4b683...fd9

Jeg er helt enig med deg. Jeg forteller hvordan det faktisk er. Lite empatisk.

Anonymkode: 41772...b22

[AnonymBruker]

Ekte venner er der når du er ute av hullet igjen ❤️ Bare forklar hva som forgår/foregikk. Ofte tolkes det som at noen trenger tid alene når man plutselig slutter å ta kontakt, så hadde ikke klandret venner for dette.

Anonymkode: 1daa0...253

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er sorg reaksjon kan ofte deles inn i ulike faser, og folk reagerer ofte ulikt alt etter hvor nære relasjoner ein hadde til avdøde, og omstendighetene rundt dødsfallet  Det er opprettet såkalt krisetema i  alle  kommuner, men det er delte oppfattinger om oppfølgningen her. Mange av dem som er tilknyttet dette kriseteamet vet ikkje hva en   sorgreaksjon handler om. 

Valg  av  gravstein er selvsagt  pårørende sitt ansvar, og de som lager dem tar hånd om monteringen.  Det er skifteretten som avgjør hvem som er den rettsmessige arving etter dødboet, og her  kan det vera behov  praktiske bistand til.  Kanskje har du noen venner, familie som har vert igjennom tilsvarende du kan be om råd.

En sorg varer som oftest evig for dem som har stått den avdøde nermest, men folk rundt deg har glemt. 

Anonymkode: 4b683...fd9

Jeg har gjort alt papirarbeidet alene frem til nå, men resten må advokat ta seg av da jeg ikke orker mer og har heller ikke kompetanse til å forstå alt som skal ordnes.

Gravstein har jeg sett på tidligere med avdødes familie, men siden vi ikke ble enige og de gikk lei prosessen, ordner jeg det alene.

Jeg har også ordnet med Tingretten, banker, forsikringsselskaper, nav osv

Ts

Anonymkode: 161da...c52