Opplever at igjennsidig besøk av venner, slekt er blitt nedprioritert !

[AnonymBruker]

Tidligere hadde de fleste lenger arbeidstid, igjennomsnittleg flere barn i familien en idag,men til tross for både lengre arbeidsdager,og større barnefamilier hadde de idet minste tid å besøke hverandre,  Dette var før mobilen, og sosiale media var vanleg kommunikasjon og det handler om fysisk tilstedeverelse. Betrakter meg selv som en sosial person, og alltid  lagd vekt på  besøke slekt, venner, og her i huset   hos oss har det alltid vert opne døre.  

De senere årene "har noe skjedd" og  besøkelsestiden er  blitt utvatnet, og mange er tydelegvis opptatt med sitt, og mange skylder på tidsklemma, men hav handler denne denne tidsklemmen om ?  Ein familie klagde nyleg over  at de savner  besøk, men de gangene ein har rettet forespørsel om å avlegge dem eit besøk er de alltid opptatt med eit eller annet.  Dette er ein opplevelse mange etterhvert har gitt utrykk for, og sakte med sikkert bygger ein ned noen  relasjoner mellom mennesker til fordel for økt matrialisme, og det å få realisert seg selv.  

 

Anonymkode: 5fb8f...e97

[AnonymBruker]

Skulle ønske du klarte å velge mellom bokmål og nynorsk….

Det er vanskelig å svare på hvorfor denne familien tilsynelatende ikke vil ha besøk av dere. Kanskje det er andre de savner besøk av, ikke dere? Er det et yngre par, kanskje de tenkte på besøk på sin egen alder?

Kanskje de sa det som et hjertesukk, at de burde harr mer besøk, men at de ikke orker å tilrettelegge i praksis? Dessuten sa «de» det neppe i kor. Kanskje mannen f eks sa dette,,mens kona ikke er enig? 

Bare gjetting. Det er du som kjenner dem, ikke vi. Tror det er vanskelig å gjette.

Anonymkode: c548b...5cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Skulle ønske du klarte å velge mellom bokmål og nynorsk….

Det er vanskelig å svare på hvorfor denne familien tilsynelatende ikke vil ha besøk av dere. Kanskje det er andre de savner besøk av, ikke dere? Er det et yngre par, kanskje de tenkte på besøk på sin egen alder?

Kanskje de sa det som et hjertesukk, at de burde harr mer besøk, men at de ikke orker å tilrettelegge i praksis? Dessuten sa «de» det neppe i kor. Kanskje mannen f eks sa dette,,mens kona ikke er enig? 

Bare gjetting. Det er du som kjenner dem, ikke vi. Tror det er vanskelig å gjette.

Anonymkode: c548b...5cb

Her hos  oss pendler dei fleste mellom bokmål og nynorsk, og forsettelse av det,

Det er  missforstått oppfattning at familien ikkje ønsker besøk,men  de ble  brukt som eit  eksempel. Poenget er at det   generelt  sett ser uttil å ha blitt  en holdningsendring at stadig flere ønsker realisere egne behov, og familie,venner blir nedprioritert . Venner, familiebånd, bekjentskaper var noe ein tok vare på tidligere, dersom ein ønsket å opprettholde kontakten, og del av nettverket mange hadde rundt seg.  

Erfaringsmessig så vet eg at den dagen kan koem da  venner, familie, bekjente (nettverk) betyr mye, men da kan de ha forlengst ha  vendt det andre kinnet til.

  

Anonymkode: 5fb8f...e97

[AnonymBruker]

Folk må gjerne komme på besøk til oss, men kommer de i ukedagene må de regne med at det er rotete, at jeg er midt i middagslaging eller spising eller kveldsstell og legging av unger 🤪 vil de holde meg med selskap mens jeg lager middag, eller ta en kaffe mens potetene koker så må de gjerne komme, men jeg har faktisk ikke tid til å prioritere besøk om ettermiddagen, jeg har maks 2-3 timer med ungene på ettermiddagen, det et derfor de som er i fokus da 😊 slik må det være når de er så små, de blir altfor fort store

Anonymkode: c9af8...5c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Erfaringsmessig så vet eg at den dagen kan koem da  venner, familie, bekjente (nettverk) betyr mye, men da kan de ha forlengst ha  vendt det andre kinnet til.

  

Anonymkode: 5fb8f...e97

Det er jo berre fint om ein vender det andre kinnet til, då? 

Anonymkode: 4de5d...91e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det er jo berre fint om ein vender det andre kinnet til, då? 

Anonymkode: 4de5d...91e

Her kommer det vel mye an øyet som ser og individuelle følelser. Ekte venner vender aldri det andre kinnet til, og det er "viktig å  bry seg." Det kan finnes mange underliggende årsaker til at eit vennskap, bekjentskap kjøles ned.  

Anonymkode: 5fb8f...e97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Her kommer det vel mye an øyet som ser og individuelle følelser. Ekte venner vender aldri det andre kinnet til, og det er "viktig å  bry seg." Det kan finnes mange underliggende årsaker til at eit vennskap, bekjentskap kjøles ned.  

Anonymkode: 5fb8f...e97

Du har misforstått uttrykket  Det er fra bibelen, og beskriver et ideal om tilgivelse framfor hevn. Hvis noen slår deg på kinnet, skal du ikke slå tilbake, men i stedet vende det andre kinnet til, altså gi dem muligheten til å slå der også. Det er ment som et positivt ideal.

Uttrykket du leter etter, er nok å vende folk ryggen. Altså snu seg vekk, svikte noen.

Anonymkode: c548b...5cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

. Poenget er at det   generelt  sett ser uttil å ha blitt  en holdningsendring at stadig flere ønsker realisere egne behov, og familie,venner blir nedprioritert . Venner, familiebånd, bekjentskaper var noe ein tok vare på tidligere, dersom ein ønsket å opprettholde kontakten, og del av nettverket mange hadde rundt seg.  

 

 

  

Anonymkode: 5fb8f...e97

Jeg opplever vel det litt annerledes. Mitt inntrykk er at venner har fått en mye større plass i folks liv (understreker generelt, ikke for absolutt alle individer). Unge voksne har mange flere venner og holder på vennskapene i større grad i voksenlivet. Folk i alle aldre drar på «jentetur» og «guttetur», voksne menn har aktiviteter med kompisgjengen - hvor ofte har eldre menn dette?

Særlig eldre menn blir ensomme når de er gamle, fordi de ikke har den vennekulturen som er i dag. Mange i de eldste generasjonene har ikke personlige venner og vet ikke hvordan man gjør det. Kanskje 60+ typ folk.

Så er det mange yngre som er ensomme også, og ofte pga ulike skader og traumer ikke har så lett for det sosiale (en overvekt på kg), men GENERELT virker det som om det er mye, mye vanligere i dag å pleie vennskap hele livet. Det er også et ideal i samfunnet.

Anonymkode: c548b...5cb

[AnonymBruker]

Vi skulle gjerne hvert mer sosiale, men med jobb noen kvelder i uka, jobb annenhver helg, unger som går på fritidsaktiviteter 3 av 4 kvelder i hverdagen, bursdager og vennebesøk for ungene, og at vi som kjerne familie også vil ha tid til å være litt sammen bare oss også, er det faktisk ikke så himla mye tid til overs nei..og hus og biler steller seg heller ikke selv… heller ikke hagen, snømåking osv. det er hektiske dager for mange nå om dagen, mer enn før virker det som…

Anonymkode: 0f0e4...0fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi skulle gjerne hvert mer sosiale, men med jobb noen kvelder i uka, jobb annenhver helg, unger som går på fritidsaktiviteter 3 av 4 kvelder i hverdagen, bursdager og vennebesøk for ungene, og at vi som kjerne familie også vil ha tid til å være litt sammen bare oss også, er det faktisk ikke så himla mye tid til overs nei..og hus og biler steller seg heller ikke selv… heller ikke hagen, snømåking osv. det er hektiske dager for mange nå om dagen, mer enn før virker det som…

Anonymkode: 0f0e4...0fd

Er faktisk ikke så himla mye tid  til overs nei..hus, bil, hjem,og hage som ikkje  steller seg selv.... de fleste har også en jobb i løpet av døgnets 24 timer.

Har ingen problem med å identifisere meg med deg, og mange andre som har hus, hjem familie, og  jobb. o.s.v. Det aller meste av det du lister opp av arbeidsoppgaver  er  ikkje er ukjent fra tidligere tider.Tekniske hjelpemidler har endret på hverdagen i dei fleste hjem siste 40-50 årene årene, og dei aller fleste foreldre hadde ingen 08-16  jobb.  Noe  har skjedd med måten vi prioriterer, og har omorganisert samfunnet som  har ført til  økt omfang av ensomhet, og sosialt mønster, 

Døgnet har  tross alt bare 24 t. og  mange  opplever at  dei jobber etter  eit tidskjema under slagordet økt effektivitet .Mange av døgnets timer tilbringer ein til hvile om natten,og jobb , reise  til / fra jobben. Overskuddet hos den enkelte er individuelt alt  etter jobbrelaterte oppgaver den enkelte er pålagd. Innføring av flexitid, kortere arbeidsdager, turnuser  etc skulle gi  mer fritid.

Tidligere var det folketome butikker i arbeidstida 07.30- 17 men idag er det tilsynelatende fullpakka m/ biler på parkeringsplassene, og  like mye folk å sjå på kjøpesentra etc som før flexitid, vart innført ,og dei fleste "kun" hadde lørdagsfri.  Mange har hus, hjem-og familie,hytte / feriehus, båt, og  2 biler,(bobil), og barna skal kjøres til /fra fritidintrs, etc. Tidligere bygde dei båtnaust for å å vegn , og  en båt i,men idag er eit naust en rorbu m/ kjøkken, soverom, grillstamp, etc. 

  Når mørketiden setter inn er det mørkt når ein drar på jobben, og mørkt når ein kommer  hjem. I  løpet av noen sommermånader skal  mange  få gjordt alt av  vedlikehold og utenomarbeid  ein ikkje får gjordt i vintermånaden

 

 

Anonymkode: 5fb8f...e97

[AnonymBruker]

Som pådriver i en vennegjeng sitter jeg med en oppfatning at folk virker litt...late? Vi har egentlig en sånn "avtale" med at vi skal treffes én gang i måneden, men plutselig har det gått et helt år uten å treffes. Jeg er den eneste som har både mann og hjemmeboende barn, likevel er jeg pådriveren og initiativtakeren for treff. Og når vi alle treffes er alle så happy og "dette må vi gjøre oftere!". Likevel er det mye "er sliten etter jobb" og "vil heller slacke på sofaen" som oftest er svaret i gruppechatten. Dette er folk med helt vanlige 8-16-jobber og verken barn eller dyr som tar opp tiden deres. Ikke er de ute på "eventyr" heller. De bare trenger "en chill kveld på sofaen". Jeg vet ikke hvorfor jeg gidder å fortsette med å ta initiativ😅 Eller jo, jeg setter jo veldig stor pris på de gangene vi faktisk møtes...

Anonymkode: 99d8a...821

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Som pådriver i en vennegjeng sitter jeg med en oppfatning at folk virker litt...late? Vi har egentlig en sånn "avtale" med at vi skal treffes én gang i måneden, men plutselig har det gått et helt år uten å treffes. Jeg er den eneste som har både mann og hjemmeboende barn, likevel er jeg pådriveren og initiativtakeren for treff. Og når vi alle treffes er alle så happy og "dette må vi gjøre oftere!". Likevel er det mye "er sliten etter jobb" og "vil heller slacke på sofaen" som oftest er svaret i gruppechatten. Dette er folk med helt vanlige 8-16-jobber og verken barn eller dyr som tar opp tiden deres. Ikke er de ute på "eventyr" heller. De bare trenger "en chill kveld på sofaen". Jeg vet ikke hvorfor jeg gidder å fortsette med å ta initiativ😅 Eller jo, jeg setter jo veldig stor pris på de gangene vi faktisk møtes...

Anonymkode: 99d8a...821

Har sjølv vert pådriver / initiativtager og komt med en rekke  forslag til ulike treff, og tiltak.  Sitter bl.a  eit styre for velforening, men vansker med å få folk til å stille opp og eit  tradisjonelt svar er "har ikkje tid". Det er tilsynelatende blitt slik at det er lettere å sitte på sidelinjen å fokusere, og kritisere en å bidra selv.   

Anonymkode: 5fb8f...e97

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt når du mener det endret seg, men i dag er det i hvertfall sånn at innen barnet blir ett år, er det forventet at begge foreldrene er tilbake i jobb. Da er det forventet at barnet er i barnehage. Når man kommer hjem jobb og barnehage er det middagslaging, spising, og før du vet ordet av det er det leggetid for minstemann. Det tar gjerne litt tid. Har man flere barn er det også forventet i dag at skolebarn går på SFO både før og etter skolen, i tillegg forventet vi som samfunn at barna er med på organisert aktivitet. I helgene skal man også være aktive, helst ute og/eller på noe kulturelt. Selv skal man holde seg i form, så det er viktig å få tid tid egentrening. Man skal også være interessant, så man nå ha en hobby å drive med i rolige stunder. Samtidig skal huset og forholdet skinne, så man må stadig pusse opp og investere i nye møbler, man må bruke tid på sin partner og være en tilstedeværende og aktiv forelder. Man skal også være tilstede for foreldrene sine, de forventer besøk og samvær, er de gamle er det gjerne ekstra utfordringer i tillegg. Har man barn med diagnoser eller ekstra utfordringer, skal de også følges oss. Det tar ekstra tid i hverdagen. Følelser tar tid, i dag skal følelser valideres og barna skal bli hørt, forstått og få hjelp til å sette ord på egne følelser. Slikt var det ikke noe fokus på før i tiden. Da var det - "ok, du er lei deg, noen var stygg med deg, da tar du igjen neste gang!" Ferdig med det. Og hadde du gjort noe galt, ble man geleidet rett til rommet der man kunne rase fra seg og komme ut når man var "snill igjen". Disse konsekvensene var kjapt unnagjort og  man kunne gå tilbake til kaffekoppen og Dagsrevyen. "Alle" var hjemme og så Dagsrevyen kl 19. I dag er de fleste ute og kjører til trening, aktivitet, handler eller andre ting på dette tidspunktet. Samfunnet går fortere, det er mer forventninger og press og man blir bombardert av mer eller mindre velmenende råd til hvordan man skal leve. Folk ser ned på deg om du ikke har bachelor, eget hjem, reiser på ferier, er aktiv i nærmiljøet, er ute med ungene, jobber med egen kropp, har et tilsynelatende "perfekt" forhold, tjener under gjennomsnittet, trives med jobben din på Kiwi, velger å sende barna på privatskole, reiser på ferie i høstferien, ikke reiser på ferien i høstferien, drikker alkohol på en onsdag, røyker, er avholds eller religiøs.... osv, osv... Samfunsspress og folk som blir fanget i det... 

Noen ganger er det deilig å være litt på siden av samfunnet, kikke inn og slippe å være med i hamsterhjulet. 

Hilsen uføretrygdet mor

Anonymkode: ba119...918

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg vet ikke helt når du mener det endret seg, men i dag er det i hvertfall sånn at innen barnet blir ett år, er det forventet at begge foreldrene er tilbake i jobb. Da er det forventet at barnet er i barnehage. Når man kommer hjem jobb og barnehage er det middagslaging, spising, og før du vet ordet av det er det leggetid for minstemann. Det tar gjerne litt tid. Har man flere barn er det også forventet i dag at skolebarn går på SFO både før og etter skolen, i tillegg forventet vi som samfunn at barna er med på organisert aktivitet. I helgene skal man også være aktive, helst ute og/eller på noe kulturelt. Selv skal man holde seg i form, så det er viktig å få tid tid egentrening. Man skal også være interessant, så man nå ha en hobby å drive med i rolige stunder. Samtidig skal huset og forholdet skinne, så man må stadig pusse opp og investere i nye møbler, man må bruke tid på sin partner og være en tilstedeværende og aktiv forelder. Man skal også være tilstede for foreldrene sine, de forventer besøk og samvær, er de gamle er det gjerne ekstra utfordringer i tillegg. Har man barn med diagnoser eller ekstra utfordringer, skal de også følges oss. Det tar ekstra tid i hverdagen. Følelser tar tid, i dag skal følelser valideres og barna skal bli hørt, forstått og få hjelp til å sette ord på egne følelser. Slikt var det ikke noe fokus på før i tiden. Da var det - "ok, du er lei deg, noen var stygg med deg, da tar du igjen neste gang!" Ferdig med det. Og hadde du gjort noe galt, ble man geleidet rett til rommet der man kunne rase fra seg og komme ut når man var "snill igjen". Disse konsekvensene var kjapt unnagjort og  man kunne gå tilbake til kaffekoppen og Dagsrevyen. "Alle" var hjemme og så Dagsrevyen kl 19. I dag er de fleste ute og kjører til trening, aktivitet, handler eller andre ting på dette tidspunktet. Samfunnet går fortere, det er mer forventninger og press og man blir bombardert av mer eller mindre velmenende råd til hvordan man skal leve. Folk ser ned på deg om du ikke har bachelor, eget hjem, reiser på ferier, er aktiv i nærmiljøet, er ute med ungene, jobber med egen kropp, har et tilsynelatende "perfekt" forhold, tjener under gjennomsnittet, trives med jobben din på Kiwi, velger å sende barna på privatskole, reiser på ferie i høstferien, ikke reiser på ferien i høstferien, drikker alkohol på en onsdag, røyker, er avholds eller religiøs.... osv, osv... Samfunsspress og folk som blir fanget i det... 

Noen ganger er det deilig å være litt på siden av samfunnet, kikke inn og slippe å være med i hamsterhjulet. 

Hilsen uføretrygdet mor

Anonymkode: ba119...918

Etter barnet er fylt 1 år er foreldre tilbake i jobb, og omsorgen for barnet blir  overlatt til andre, og er det virkeleg slik foreldre  av av idag  ønsker det skal vera.?

Kjernefamiliens tid er iferd med å bli historie , og det er blitt mine og dine barn og stadig flere barn vokser opp i eit hjem utan at hele familien bor under samme tak, og er det slik de ønsker det skal vere, ?

Har sjølv hatt gamle og syke foreldre, syke barn, fysisk /psykisk krevende jobb, kjørt barna / idrettlag til /fra Norwaycup, lokale treningsøkter, husbygging m.m. Har opplevd å møtt den omtalte veggen før noen hadde satt ord på det  som etterhvert  fekk  diagnosen "utbrendthet" Mange rundt  hadde selvsagt en  diagnosen lenge  før meg, og det var snakk om nervesamanbrudd, latskap, o.s.v.  Hadde imidlertid en fantastisk lege, og god arbeidsgiver, og  bare en håndfull mennesker rundt meg som forstod, og kom meg omsider gradvis  tilbake tilhverdagen.....  Nevner dette fordi det var Utbrendtheten ga meg mye lærdom både om meg selv, og  andre. Ein kan ikkje lære andre å kjenne før ein har lærd seg sjølv å kjenne

Du hevder å ha en  ein følelse av at folk rundt deg ser er ned på deg dersom du ikkje fyller eit slags forventningspress, og her kommer du til  "kjærnen" Du gir utrykk for at du synes det av til føles deilig å kunne bare "slå av bryteren" og  liksom bare sjå det hele fra utsiden.  Vet at folk som  bor i distriktnorge uten  en rekke fristelser rundt seg har det  slettes ikkje noe  verre en de som bor sentralt. Mange av dem lever i pakt med naturen,og har tid å  besøke hverandre, og snakke med naboen, og dugnadsånden er god.     

  

Anonymkode: 5fb8f...e97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.2.2024 den 0.22):

Tidligere hadde de fleste lenger arbeidstid, igjennomsnittleg flere barn i familien en idag,men til tross for både lengre arbeidsdager,og større barnefamilier hadde de idet minste tid å besøke hverandre,  Dette var før mobilen, og sosiale media var vanleg kommunikasjon og det handler om fysisk tilstedeverelse. Betrakter meg selv som en sosial person, og alltid  lagd vekt på  besøke slekt, venner, og her i huset   hos oss har det alltid vert opne døre.  

De senere årene "har noe skjedd" og  besøkelsestiden er  blitt utvatnet, og mange er tydelegvis opptatt med sitt, og mange skylder på tidsklemma, men hav handler denne denne tidsklemmen om ?  Ein familie klagde nyleg over  at de savner  besøk, men de gangene ein har rettet forespørsel om å avlegge dem eit besøk er de alltid opptatt med eit eller annet.  Dette er ein opplevelse mange etterhvert har gitt utrykk for, og sakte med sikkert bygger ein ned noen  relasjoner mellom mennesker til fordel for økt matrialisme, og det å få realisert seg selv.  

 

Anonymkode: 5fb8f...e97

Dette har alltid vært et problem for meg. "Alle" andre har besøk, blir invitert på besøk og har ofte planer i den duren. Her har jeg nå gitt opp. Jeg inviterer jevnt og trutt fordi jeg ønsker å være en del av den normalen, men blir alltid avvist. 

Mulig det er noe med meg. Kanskje det ikke er godt nok å være leietaker, eller kanskje jeg rett og slett er ubehagelig å være i nærheten av. 

Anonymkode: 5f1b4...a2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette har alltid vært et problem for meg. "Alle" andre har besøk, blir invitert på besøk og har ofte planer i den duren. Her har jeg nå gitt opp. Jeg inviterer jevnt og trutt fordi jeg ønsker å være en del av den normalen, men blir alltid avvist. 

Mulig det er noe med meg. Kanskje det ikke er godt nok å være leietaker, eller kanskje jeg rett og slett er ubehagelig å være i nærheten av. 

Anonymkode: 5f1b4...a2e

Klikker finnes  ein i alle sosiale lag, og  har ein kanskje ikkje råd  å "henge med " eller er litt beskjeden har ein  lett for at det blir satt frimerke på dem. Innviterer ein venner, familie på besøk og ikkje får tilbakemelding  så forventer ein begrunnelse.  Spørre  "rett ut" hvorfor du ikkje kom eller  hva har du det så travelt med  !  Lær litt av jounarlistene , og still ledende spørsmål, og ver pågående.  

Idag  må mange foreldre ta del, og stille opp på ulike dugnader fordi barna /skolen skal få ta del i turer på hvite busser til Polen og høre på krigshistoren. Men, hvor oppdatert er egentlig de same elevene og foreldre om krigshistorien i eget land. ? 

Anonymkode: 5fb8f...e97

[Tuppeluri]

Med to barn hvor den ene går i bhg, og jeg er i mammaperm så ønsker jeg mer besøk på dagtid. Altså mens eldste er i bhg. Fordi da kan jeg sitte ned i ro med besøket og faktisk ha en normal samtale. Desverre så er mange sånn at de heller vil komme på ettermiddagen når det er middagslaging, ryddig, leking med barn og leggetid. Da passer det ekstremt dårlig at folk vil "sosialisere", for det har jeg ikke tid til. 

Sier gladelig ja til besøk i helgene, men da har de fleste andre planer med folk uten barn. Det er en tidsklemme uten tvil. Spesielt hos oss som har barn. 

Hadde jeg ikke hatt barn så hadde jeg ønsket å dyrke hobbyer, trene og gjøre ting som gjør meg glad generelt.

[AnonymBruker]

Tuppeluri skrev (10 timer siden):

Med to barn hvor den ene går i bhg, og jeg er i mammaperm så ønsker jeg mer besøk på dagtid. Altså mens eldste er i bhg. Fordi da kan jeg sitte ned i ro med besøket og faktisk ha en normal samtale. Desverre så er mange sånn at de heller vil komme på ettermiddagen når det er middagslaging, ryddig, leking med barn og leggetid. Da passer det ekstremt dårlig at folk vil "sosialisere", for det har jeg ikke tid til. 

Sier gladelig ja til besøk i helgene, men da har de fleste andre planer med folk uten barn. Det er en tidsklemme uten tvil. Spesielt hos oss som har barn. 

Hadde jeg ikke hatt barn så hadde jeg ønsket å dyrke hobbyer, trene og gjøre ting som gjør meg glad generelt.

Tidligere var mange mødre hjemmeverande med borna medan far var den som tjente penger til livsoppholdet.  Da  dro mødrene på besøk hos hverandre med ein ungeflokk på slepp. Barna var imidlertid gode til sjølve å ta initiativet til le og morro ute. Guttene de var opphengt med Legoer, men jentene var ofte mer rastløse, og skulle ha oppmerksamhet, sjalusi m.m 

Anonymkode: 5fb8f...e97