AnonymBruker Skrevet 9. februar #1 Del Skrevet 9. februar Fikk meg en ny venninne i fjor som er koselig, men har vel funnet ut at vi nok aldri kommer til å bli veldig nære venninner. Grunnen til det er fordi hun prater veldig mye om seg selv og evner ikke å være litt stille og lytte til det som blir sagt av andre. Jeg har sagt til henne flere ganger "Jeg var ikke ferdig med å fortelle, kan du vente litt?". Men hun er for ivrig rett og slett. Nå går jeg gjennom en krise i familien som er forferdelig tungt og jeg har sagt nei til å møte henne flere ganger. Og jeg kjenner på meg at hun snart kommer til å spørre om hvorfor. Er det da slemt av meg å si at eneste grunn til det er fordi hun prater kun om seg selv og er ikke interessert i det jeg sier, og derfor orker jeg ikke? For det er eneste grunnen nemlig.. Anonymkode: 60354...770 4 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Topsi Skrevet 9. februar #2 Del Skrevet 9. februar Kan du si ting på en annen måte? Si at akkurat nå trenger du at hun legger sitt til side en liten stund og er der for deg? Og gi henne en sjanse sånn? 3 1 6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. februar #3 Del Skrevet 9. februar Vet ikke om det hjelper, hadde hun forstått at det er et problem så hadde hun ikke vært sånn. Men, om vennskapet er helt kjørt så kan du jo være helt ærlig, det verste som skjer er at det går i stykker. Anonymkode: 2f578...10a 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. februar #4 Del Skrevet 9. februar Du kan selvsagt være ærlig med henne, men mulig hun blir sur om du sier det på den måten. Om du har lyst til å bevare vennskapet bør du nok finne en annen måte å fortelle henne at du nå trenger at hun lytter til deg. På den andre side er det forståelig at du trenger alenetid når du går igjennom en tung krise, og dermed ikke orker å møte så mange andre enn dine aller nærmeste. Det kan jo tenkes at det er lurest nå, så du ikke ender opp med å si noe du angrer på. Anonymkode: d5a37...c91 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Blåttvann Skrevet 9. februar #5 Del Skrevet 9. februar Topsi skrev (4 minutter siden): Kan du si ting på en annen måte? Si at akkurat nå trenger du at hun legger sitt til side en liten stund og er der for deg? Og gi henne en sjanse sånn? Hadde prøvd dette først. Men jeg har ingen erfaring med at det funker. Sånne folk endrer seg dessverre ikke. Men kanskje en og annen klarer det og at venninnen din er av de som klarer det TS. Gi henne en sjanse hvis du er glad i henne. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. februar #6 Del Skrevet 9. februar Glemte å nevne at jeg tidligere også gikk gjennom noe kjipt og hun var sånn da også. Hun sa til meg at jeg MÅTTE møte henne for det trengte jeg nå som jeg hadde det kjipt. Og når jeg møtte henne da fikk jeg vel sagt en halv setning om det jeg slet med før hun begynte å prate om ting i livet sitt som var nytt siden sist, morsomme episoder osv. Og når jeg da prøvde å ta ordet igjen og ble avbrutt sa jeg at det er visst ikke vits at jeg pratet for jeg kommer ikke til. Da bare lo hun og fortsatte. Og bare så det er sagt, jeg har hjulpet henne mye og lyttet når hun har hatt problemer Anonymkode: 60354...770 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. februar #7 Del Skrevet 9. februar AnonymBruker skrev (54 minutter siden): Glemte å nevne at jeg tidligere også gikk gjennom noe kjipt og hun var sånn da også. Hun sa til meg at jeg MÅTTE møte henne for det trengte jeg nå som jeg hadde det kjipt. Og når jeg møtte henne da fikk jeg vel sagt en halv setning om det jeg slet med før hun begynte å prate om ting i livet sitt som var nytt siden sist, morsomme episoder osv. Og når jeg da prøvde å ta ordet igjen og ble avbrutt sa jeg at det er visst ikke vits at jeg pratet for jeg kommer ikke til. Da bare lo hun og fortsatte. Og bare så det er sagt, jeg har hjulpet henne mye og lyttet når hun har hatt problemer Anonymkode: 60354...770 Eg har ei venninne som er så utrulig ukomfortabel når andre har det vondt eller slit på noko måte. Ho klarer på ingen måte å møte nokon i det vonde. Eg veit at det ikkje kjem av at ho ikkje bryr seg, for det gjer ho. Men om nokon feks har mista ein nær, så skravlar ho på inn- og utpust om gardiner, barna sine, naboen sin religion osv osv Kan det vere noko slikt med di venninne? Anonymkode: dc760...023 1 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. februar #8 Del Skrevet 9. februar Dere ble kjent i fjor, og relasjonen er slik du beskriver- hvorfor er dere egentlig venninner? Anonymkode: 9cd21...742 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. februar #9 Del Skrevet 9. februar AnonymBruker skrev (4 timer siden): Glemte å nevne at jeg tidligere også gikk gjennom noe kjipt og hun var sånn da også. Hun sa til meg at jeg MÅTTE møte henne for det trengte jeg nå som jeg hadde det kjipt. Og når jeg møtte henne da fikk jeg vel sagt en halv setning om det jeg slet med før hun begynte å prate om ting i livet sitt som var nytt siden sist, morsomme episoder osv. Og når jeg da prøvde å ta ordet igjen og ble avbrutt sa jeg at det er visst ikke vits at jeg pratet for jeg kommer ikke til. Da bare lo hun og fortsatte. Og bare så det er sagt, jeg har hjulpet henne mye og lyttet når hun har hatt problemer Anonymkode: 60354...770 Jeg er en sånn person som ikke vil snakke om følelser eller hvordan jeg har det. Hvis jeg har det vanskelig og velger å være med venner likevel, så er det fordi jeg vil tenke på noe annet, få en pause. Har møtt på utfordringer fordi jeg tror andre også er slik. Jeg gir andre den omsorgen jeg selv ønsker, fordi jeg tror de ønsker det samme. Min måte å vise omsorg for en venninne som hadde mistet moren sin, var å ta henne med på shopping for klær til begravelse (hun visste ikke hva hun skulle ha på seg) og ha en fin dag sammen. Vi snakket om moren, men ikke så mye. Jeg hadde satt så pris på en slik gest. Noen år senere tok min venninne opp denne episoden og fortalte at hun hadde vært nær ved å bryte vennskapet fordi jeg hadde vært så kald og overfladisk. Jeg ble sjokkert, men glad for at hun var ærlig. Lærte mye av det. Vær tydelig med venninnen din på hva du trenger. ❤️ Anonymkode: a7c9d...58b 1 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. februar #10 Del Skrevet 10. februar Vær ærlig med henne, det gagner ikke noen av dere om du skal "ta hensyn" og komme med usannheter eller unnskyldninger. Anonymkode: 238d7...e01 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. februar #11 Del Skrevet 10. februar Jeg kan være sånn som vennina di innimellom eller ganske ofte men jeg jobber med å prøve endre det hele tiden. Jeg er så engasjert å har nok add! Jeg er ellers en god venn som lytter og gir råd å ville gjort alt for vennene mine, men jeg er ikke for alle.. jeg hadde prøvt å forklart hav du føler å tenker å gi henne en sjangse om hun er litt lik som meg❤️🙏🏻 Anonymkode: 95e8c...b69 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
katties Skrevet 10. februar #12 Del Skrevet 10. februar Hvis du har lyst til å si det til henne so kan man kanskje prøve med at du har ikke noe særlig kapasitet nå å være glad på venner av andre, og har behov for at noen lytter til dine ting? Ja, det er jo veldig slitsomt når folk ikke hører på, og spesielt når de avbryter. Det blir veldig sånn "det du sier er ikke så interessant - jeg har noe bedre!". Når jeg møter slike har jeg noen ganger lyst til å se om de merker noe på et par timer hvis jeg bare ringer dem og setter telefonkameraet foran et bilde av meg selv. Det å bli hørt er jo et ganske grunnleggende behov. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. februar #13 Del Skrevet 10. februar Hadde vært direkte og sagt hvorfor. Kanskje det en gang går inn for slike, selv om det er tvilsomt. Anonymkode: 52ce7...49c Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. februar #14 Del Skrevet 10. februar AnonymBruker skrev (På 9.2.2024 den 16.47): Fikk meg en ny venninne i fjor som er koselig, men har vel funnet ut at vi nok aldri kommer til å bli veldig nære venninner. Grunnen til det er fordi hun prater veldig mye om seg selv og evner ikke å være litt stille og lytte til det som blir sagt av andre. Jeg har sagt til henne flere ganger "Jeg var ikke ferdig med å fortelle, kan du vente litt?". Men hun er for ivrig rett og slett. Nå går jeg gjennom en krise i familien som er forferdelig tungt og jeg har sagt nei til å møte henne flere ganger. Og jeg kjenner på meg at hun snart kommer til å spørre om hvorfor. Er det da slemt av meg å si at eneste grunn til det er fordi hun prater kun om seg selv og er ikke interessert i det jeg sier, og derfor orker jeg ikke? For det er eneste grunnen nemlig.. Anonymkode: 60354...770 Vær ærlig og fortell henne akkurat hvordan du har det og ikke legg noe imellom. Begynner hun da å snakke om sine små ubetydelig bagateller, sier du bare at du må legge på. Anonymkode: bf23c...c00 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Bombasi Skrevet 10. februar #15 Del Skrevet 10. februar Jeg ville sagt noe slikt: "Beklager, men har mye å tenke på og stri med om dagen, og akkurat nå har jeg nok med meg selv og mitt." Men du bør gjerne ta en prat med henne ved en senere anledning at det er mye fra henne, og at hun ikke virker interessert i deg og ditt liv. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå