Misunnelse-når andre lever dine drømmer

[Gjest WhisperingWind]

Som barnevernsunge med lav utdannelse og motgang som hagler mot meg jevnt og trutt.

Nope. Har aldri vært sjalu eller misunnelig på andre. 
 

Jeg fikk tildelt mine kort og de var mildt sagt ræva, men jeg gjør det beste ut av det.

Er alenemor og leier i en av verdens dyreste byer. Har en hobby jeg nå gjør om til business. Har en nydelig og fantastisk kjæreste, gode venner og en lykkelig unge. Har tak over hodet, mat i magen og er lykkelig. Det er nok❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.2.2024 den 21.12):

Nei, men opplever det omvendt. Som høytfungerende ufør med god økonomi, hytte og 2 mnd i utlandet hver vinter, blir det mye misunnelse over dette.

Anonymkode: 1fbe4...805

Ville helle vært frisk. 

Anonymkode: b7aeb...cec

[AnonymBruker]

Det er mest sorg, ikke så mye misunnelse for min del. Jeg har ikke drømt om hytte, ny bil, stort hus, mange venner etc. Men, jeg skulle gjerne hatt helse og litt bedre sosialt nettverk enn kun mann og en venn.

Anonymkode: d8b82...62b

[AnonymBruker]

Hvor er du i livet da ts? Og hva er det som ikke har blitt som forventet? 

Anonymkode: 56e6b...6d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.2.2024 den 19.28):

"Gjennomgangsfiguren i boken er en 30 år gammel kvinne som etter en vanskelig oppvekst fikk store psykiske problemer og gikk inn i en offerrolle i livet sitt.

Et offer forklarer sine problemer med ting som har skjedd i fortiden; man føler seg låst, og det er ingenting man kan gjøre med det.

Andre må ta ansvaret. Da forfatteren i samtale med pasienten sa til henne:

Det er ikke er mer synd på deg enn andre, følte hun seg utrolig krenket.

Til tross for dette tok hun etter en tid et gjennomgripende oppgjør med sine egne holdninger og sin atferd, blant annet offerrollen."

 

 

Anonymkode: 8aaa2...d16

Man kan også jobbe beinhardt for å få det bedre men ikke oppnå ønsket resultat.

En barndom fult av redsel endrer faktisk hjernen og man kan få en slags hjerneskade av det.

Man er sin egen lykkes smed, men det er vanskelig å smi uten ild, jern og slagredskaper.

Anonymkode: 41e74...517

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (På 3.2.2024 den 11.32):

Man må jobbe med seg selv og komme seg ut av det, da.

Men jeg er lykkelig, har fått det livet jeg ville, etter å ha hatt det forferdelig i mange år

Anonymkode: 87125...515

100% korrekt ! Man må jobbe med seg selv , ta tak i de sidene man er misfornøyd med 💪💪👏. Misunnelige folk er opphavet til janteloven , og veldig lite inspirerende . 

[AnonymBruker]

Aldri sjalu. Jeg kan bli sur, lei, sint, frustrert og skuffa når livet mitt ikke er eller blir som jeg hadde ønsket. Men har aldri kjent på sjalusi. For meg har det vært viktig å finne løsning, mening og å stake ut en ny kurs hvis jeg var i feil retning. 

Anonymkode: 212d7...b27

[AnonymBruker]

Jeg pleide å streve noe enormt med dette. 

Jeg var rett og slett bitter. 

For meg er bitterhet en fastlåsing av gamle følelser av sinne og tristhet og en sorg over alt som ikke ble. Greia var at jeg verken sørget eller prosesserte gamle krenkelser. Da jeg begynte med dette i traumebehandling ble jeg mindre og mindre bitter. 

Fremdeles var jeg misunnelig. Alt det disse fikk erfare som også var min drøm og årene gikk og jeg var like langt unna pga sykdom. Men i stedet for å tenke så mye på DEM lærte psykologen min at jeg skulle gi meg selv lov til å gråte for at jeg hadde mistet sjansen. 

Nå er jeg glad i livet mitt, selv som syk. Jeg lever mitt liv. Og jeg har snudd perspektivet mitt helt på hodet. Vi er ikke berettiget å leve ut drømmene våre. Vi lever i en enormt privilegert del av verden i en moderne verden med muligheter for oss som er syke. Jeg tenker generelt lite på de jeg før misunner og har gjort noen kognitive øvelser der jeg ønsker de alt vel. I det daglige fokuserer jeg på hva jeg kan gjøre for å ha det godt i dette livet som jeg har. For hver dag ser jeg på som en gave. 

Anonymkode: 372d5...035

[AnonymBruker]

Haha jepp. Jeg sliter nok litt sosialt. Jeg har ikke slitt så mye med det før. Men som voksen er det vanskelig å få seg nye venner, og jeg har nok blitt mer engstelig/ sjenert med årene. Er misunnelig på de som har en vennegjeng og treffes fast. 

Samtidig har jeg jo venner som sikkert er misunnelig på meg fordi jeg har samboer, barn og hus. 

Anonymkode: a0526...618

[Portia Catonis]

Sist gang jeg var misunnelig på noen var mange år siden, og jeg kan se tilbake på det og innse hvor trangsynt jeg var.

Jeg har ingenting å være misunnelig for. Men jeg merker misunnelsen hos andre, spesielt her på KG. Jeg har jobbet knallhardt for å komme dit jeg er i dag, og enkelte prøver å nedgradere meg som "heldig": At jeg er heldig som har kunnet ta en utdannelse. Vedkommende har kanskje lyst på en godt betalt jobb selv, men gidder ikke å ofre noe eller legge inn den innsatsen som studier krever. Så da velger de heller å rakke ned på andre.

Jeg kunne spilt offer fordi jeg ikke kan få barn, og kalt alle med barn for heldige, men jeg velger heller å se på alle fordelene, og finnes ikke bitter. Alle tingene som folk har (bolig, biler, båter etc) er bare det: ting. Jeg har de tingene jeg trenger.

 

 

[AnonymBruker]

Jeg har slitt og sliter fortsatt enormt mye med misunnelse og bitterhet. 
Det har ødelagt mye av livet mitt og gjort at jeg knapt nok har noen venner. Men det er ikke så lett å endre på sin personlighet. 
 

Det har hjulpet litt de siste årene. Jeg er flinkere til å sette ting i perspektiv. Men jeg kan fortsatt slite mye med misunnelse

Jeg er over gjennomsnitt pen, gift med en snill mann, 2 friske, pene unger, pen nyoppusset enebolig og en grei jobb.... Jeg har tilogmed hatt en fin oppvekst med 2 snille foreldre

Fortsatt så er jeg ikke fornøyd og det forsurer mitt sinn
 

 

Anonymkode: fbf1c...720

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.2.2024 den 19.27):

Lever dine drømmer?

De fleste som er i den situasjonen du beskriver burde heller lese boka "det er ikke mer synd på deg enn andre".  En bok om ansvar og frigjøring m.m. 

Den kan bestilles her --> Det er ikke mer synd på deg enn andre - en bok om ansvar og frigjøring av Ingvard Wilhelmsen (Lydbok) - Norli Bokhandel

Anonymkode: 8aaa2...d16

Nyanser.

Wilhelmsen har rett i at om det er ren sjalusi, så er det frigjøring å kvitte seg med de tankene.

Men det finnes mange lignende problemstillinger med misunnelse som har andre problemstillinger i seg:

Jeg har en fetter som åpenlyst forteller storfamilien at han årlig soper inn 5 - 600 000 ekstra i året på svart arbeid + airbnb som ikke oppgis til skattemyndighetene. Jeg er misunnelig på huset og hytta han har (som han aldri hadde kunne kjøpt uten de ekstra pengene inn). I dette ligger det en urettferdighet. Å føle misunnelse på grunn av urettferdighet, er noe annet enn å følge misunnelse fordi noen har mer av andre årsaker.

Anonymkode: f9328...0de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nyanser.

Wilhelmsen har rett i at om det er ren sjalusi, så er det frigjøring å kvitte seg med de tankene.

Men det finnes mange lignende problemstillinger med misunnelse som har andre problemstillinger i seg:

Jeg har en fetter som åpenlyst forteller storfamilien at han årlig soper inn 5 - 600 000 ekstra i året på svart arbeid + airbnb som ikke oppgis til skattemyndighetene. Jeg er misunnelig på huset og hytta han har (som han aldri hadde kunne kjøpt uten de ekstra pengene inn). I dette ligger det en urettferdighet. Å føle misunnelse på grunn av urettferdighet, er noe annet enn å følge misunnelse fordi noen har mer av andre årsaker.

Anonymkode: f9328...0de

Men alt i livet er jo urettferdig? Det finnes ingen misunnelse som kommer fra noe som ikke er urettferdig. Jeg endrer mening om du kommer på et eksempel. 

Du har jo dessuten også mulighet til svart arbeid. Hvis du er villig til å være pill råtten. 

Anonymkode: 372d5...035

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men alt i livet er jo urettferdig? Det finnes ingen misunnelse som kommer fra noe som ikke er urettferdig. Jeg endrer mening om du kommer på et eksempel. 

Anonymkode: 372d5...035

Der sa du noe. Som jeg kan vri på 😶

Misunnelse kommer NETTOPP av følelsen av urettferdighet. 

Mennesker som sjelden er misunnelige, føler seg sjelden urettferdig behandlet. De tar ting mer som de kommer. 

En lignende diskusjon er om hvordan man definerer fattigdom, absolutt og relativ fattigdom. Man kan ikke bare se på inntekter, man må se på hvordan inntekten forvaltes. Prioriterer man godt, kan man få mye ut av lite. 

Men det hele kommer an på innstilling. Er man indre eller ytre motivert? Har man et rigid eller fleksibelt tankesett?

growth mindset – Store norske leksikon (snl.no)

Anonymkode: adaad...ea6

[AnonymBruker]

Misunnelse er en naturlig følelse. 
Når den kommer sigende prøver jeg å minne meg selv på at verden ikke skylder meg noe. Og at alt kan kokes ned til «urettferdig» om man virkelig går inn for det.

Gjør det beste ut av det du har, og grip de mulighetene som dukker opp. Kun du er ansvarlig for eget liv. De andre har nok med seg selv.

Anonymkode: 545ae...1fc

[endo]

On 2/2/2024 at 7:23 PM, AnonymBruker said:

Sliter du med misunnelse når andre får til ting gjennom livet som er vanskelig for deg å få til? Som sosiale relasjoner, familieliv, reiser, økonomi osv?

Det er jo forventet at man skal være så entusiastisk på andre sine vegne og noen ganger kan det være vanskelig å være genuint glad for at andre koser seg mens du sitter hjemme alene, andre får barn mens du sliter, folk har muligheter til å reise, spise på restauant osv men du har ikke mulighet-folk som lever det livet du ønsket selv.

Hvordan være takknemlig for det man har og være glad for at andre lever livets glade dager mens en selv sliter?

Anonymkode: bf653...727

Hvorfor være missunelig? Jeg prøver hjelpe fram de jeg kan  til å leve sine drømmer. At folk også gjør det jeg drømmer om får meg bare til å jobbe enda hardere for å selv oppnå det. En drøm skal være litt uoppnåelig og noe man må jobbe hardt for. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Nyanser.

Wilhelmsen har rett i at om det er ren sjalusi, så er det frigjøring å kvitte seg med de tankene.

Men det finnes mange lignende problemstillinger med misunnelse som har andre problemstillinger i seg:

Jeg har en fetter som åpenlyst forteller storfamilien at han årlig soper inn 5 - 600 000 ekstra i året på svart arbeid + airbnb som ikke oppgis til skattemyndighetene. Jeg er misunnelig på huset og hytta han har (som han aldri hadde kunne kjøpt uten de ekstra pengene inn). I dette ligger det en urettferdighet. Å føle misunnelse på grunn av urettferdighet, er noe annet enn å følge misunnelse fordi noen har mer av andre årsaker.

Anonymkode: f9328...0de

Du kan jo være den i storfamilien som tar ansvar og melder anonymt til Skatteetaten om at han i flere år har skrytt av å ta inn 5-600 000 årlig på svart arbeid + airbnb som ikke oppgis til skattemyndighetene.

Om du vil gjøre noe for å rette opp i "urettferdigheten", så melder du fra, slik at de skatteinntektene han stjeler fra samfunnet heller kan komme andre tilnytte.

https://tips.skatteetaten.no/web/tips/

Anonymkode: 8cf9a...7a6

[AnonymBruker]

Jeg unner virkelig andre å ha det bra, ha nok, slippe økonomiske bekymringer, ha lykkelige forhold, ha friske barn osv. osv. Og jeg gleder meg oppriktig på andres vegne når de har det godt

Det utelukker ikke at når forskjellen til mitt liv blir veldig stor at jeg kan føle på vanskeligere følelser, men det er mer en form for sorgfølelse pga. at ting ikke har gått som jeg ønsket det, selv om jeg har gjort "alt rett". Men jeg klandrer ikke andre mennesker for at jeg er blitt syk, og jeg unner dem ikke å ha det dårlig selv om jeg ikke har det bra. Jeg velger å heller glede meg sammen med dem, fordi det gir meg glede også.

Og så jobber jeg heller med å gjøre mitt eget liv best mulig innenfor de heller snevre rammene jeg har. Forsøker å gjøre alt riktig mtp. helse, kosthold, trening, livsstil, for da vet jeg i hvert fall at jeg ikke blir unødvendig verre, og er jeg heldig kanskje jeg til og med kan bli bedre igjen en gang. Jeg forsøker å skape lyspunkt i selv mørke dager hvor jeg ikke er i form til noe. Mye har med aksept å gjøre, ikke kjempe mot det man ikke kan gjøre noe med, men heller legge fokuset på det man kan gjøre noe med. Det å komme dit kan være tøft, men det er litt som med all annen trening, det er et fokus/en "muskel" som man stadig må bruke for å holde den sterk og "på".

Anonymkode: 8cf9a...7a6

[Hoia]

Jeg kan føle meg urettferdig behandlet, men jeg er veldig sjelden misunnelig og sjalu på andre. Men jeg har en klar grense mellom meg og andre. Selv hvis noen gjør det jeg vil gjøre, så er det fortsatt ikke den andre det handler om hvis jeg blir hindret, med mindre vedkommende har hindret meg. Da er jo vedkommende psykopat, og da ville jeg bare tenkt at stakkars vedkommende som er som tom som må leve andres drømmer.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.2.2024 den 19.23):

Sliter du med misunnelse når andre får til ting gjennom livet som er vanskelig for deg å få til? Som sosiale relasjoner, familieliv, reiser, økonomi osv?

Det er jo forventet at man skal være så entusiastisk på andre sine vegne og noen ganger kan det være vanskelig å være genuint glad for at andre koser seg mens du sitter hjemme alene, andre får barn mens du sliter, folk har muligheter til å reise, spise på restauant osv men du har ikke mulighet-folk som lever det livet du ønsket selv.

Hvordan være takknemlig for det man har og være glad for at andre lever livets glade dager mens en selv sliter?

Anonymkode: bf653...727

Det er nok ingen som liker det nei. Å se andre lykkes i alt. Er ingen tror jeg som blir glad på andres vegne at de vinner millioner og millarder og slipper å slite en dritt mer i livet for ting. Bare et eksempel. 

Anonymkode: 68215...f94