Gå til innhold

Misunnelse-når andre lever dine drømmer


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Sliter du med misunnelse når andre får til ting gjennom livet som er vanskelig for deg å få til? Som sosiale relasjoner, familieliv, reiser, økonomi osv?

Det er jo forventet at man skal være så entusiastisk på andre sine vegne og noen ganger kan det være vanskelig å være genuint glad for at andre koser seg mens du sitter hjemme alene, andre får barn mens du sliter, folk har muligheter til å reise, spise på restauant osv men du har ikke mulighet-folk som lever det livet du ønsket selv.

Hvordan være takknemlig for det man har og være glad for at andre lever livets glade dager mens en selv sliter?

Anonymkode: bf653...727

  • Liker 4
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Lever dine drømmer?

De fleste som er i den situasjonen du beskriver burde heller lese boka "det er ikke mer synd på deg enn andre".  En bok om ansvar og frigjøring m.m. 

Den kan bestilles her --> Det er ikke mer synd på deg enn andre - en bok om ansvar og frigjøring av Ingvard Wilhelmsen (Lydbok) - Norli Bokhandel

Anonymkode: 8aaa2...d16

  • Liker 8
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

"Gjennomgangsfiguren i boken er en 30 år gammel kvinne som etter en vanskelig oppvekst fikk store psykiske problemer og gikk inn i en offerrolle i livet sitt.

Et offer forklarer sine problemer med ting som har skjedd i fortiden; man føler seg låst, og det er ingenting man kan gjøre med det.

Andre må ta ansvaret. Da forfatteren i samtale med pasienten sa til henne:

Det er ikke er mer synd på deg enn andre, følte hun seg utrolig krenket.

Til tross for dette tok hun etter en tid et gjennomgripende oppgjør med sine egne holdninger og sin atferd, blant annet offerrollen."

 

 

Anonymkode: 8aaa2...d16

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Den er ikke lett.

Mannen og jeg har samme utdanning. Jeg er blitt ufør, og hører på at han har spennende jobbmøter på hjemmekontoret hele dagen. Det kunne eller skulle ha vært meg også, liksom.

Jeg prøver å gjøre og være glad for andre ting jeg liker. At jeg kan gå tur i skogen en godværsdag, for eksempel. Akkurat nå på vinteren med mørkt/kaldt/glatt er det litt vanskeligere enn andre dager.

Jeg tror ikke jeg oppfører meg som et offer, og jeg hater når folk synes synd på meg. Jeg føler ikke at jeg «sliter». Men det er mye jeg skulle ønske var annerledes, helt klart. Men jeg prøver å fokusere på det som er bra, for det er faktisk en hel del. Selv om det ikke var det jeg ønsket meg.

Anonymkode: 000a5...0cc

  • Hjerte 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg har tidligere vært misunnelig på kvinner som var singel og jeg visste bodde alene. Fantaserte om hvor bra de måtte ha det. Men nå lever jeg ut min egen drøm🤗💛❤️

Anonymkode: 6ae63...b9b

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Nei, men opplever det omvendt. Som høytfungerende ufør med god økonomi, hytte og 2 mnd i utlandet hver vinter, blir det mye misunnelse over dette.

Anonymkode: 1fbe4...805

  • Liker 1
  • Hjerte 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Syns ikke det er så ofte jeg forventes å applaudere og gratulere - eller da har jeg i så fall ikke skjønt det. At folk driver med sine fine greier i ro og fred er helt greit for meg, og de få gangene noen forteller meg direkte om noe gledelig som er skjedd gleder jeg meg som regel litt. Er nesten bare de jeg har en god relasjon med som gjør det.

Anonymkode: 74a6e...4ea

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg blir jo oppriktig glad på venninners vegne når jeg ser hustegninger for hus de har tenkt å bygge, når de annonserer svangerskap nr. 2 eller forteller om feriene de skal på. 

Jeg er også fornøyd med livet mitt. Jeg har det bra og har oppnådd mye. Men innimellom stikker det likevel litt, for det ble ikke som jeg hadde sett for meg. Økonomien er god, men den kunne vært bedre. Jeg bodde i hus, men ikke nå. Jeg eier heldigvis selv. Jeg har et barn, men ønsket flere. Og pga utroskap og en skilsmisse, så er jeg nå alene. Så de planene jeg hadde for fremtiden er ikke der lengre. Så er litt blandet. Er som oftest ikke misunnelig, men innimellom kjenner jeg likevel på det

Anonymkode: c14fe...f8f

  • Hjerte 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Har du noen gang forsøkt psykolog, TS? 
Av erfaring så skinner det ganske godt gjennom når noen ikke unner sine nærmeste lykke i livet, og du kan risikere å bli ganske så ensom etterhvert.
 

Ofte har det noe å gjøre med at man har havnet i en offermentalitet, og den kan være utfordrende å bryte ut av. Det er jo ikke slik at det at andre oppnår noe fint på noen som helst måte fratar deg mulighetene til å gjøre det som gjør deg lykkelig?

Anonymkode: b164a...1c5

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg har i blant følt det slik, helt til jeg har tatt valg som har ført meg til min drøm. 

Anonymkode: 798d6...3b7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Man må jobbe med seg selv og komme seg ut av det, da.

Men jeg er lykkelig, har fått det livet jeg ville, etter å ha hatt det forferdelig i mange år

Anonymkode: 87125...515

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg slet mer med det før, men forsøker å være takknemlig for det jeg har i livet. Gjorde en viktig ting for 4 år siden som har hjulpet meg veldig: søkte meg inn på en utdanning med mål om å ta en spesifikk master. Fikk gode karakterer og klarte å komme inn på den masteren. Nå er jeg i praksis på et sted hvor jeg aldri hadde sett for meg at "en som meg" ville hatt muligheten til å jobbe. Forsøker å være takknemlig for alt dette selv om det kan stikke litt når venninner drar på fancy ferier eller kjøper seg bolig. 

Det er viktig at en tar noen grep for å få det bedre selv 🙏

Anonymkode: 32bc1...228

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner mer på de følelsene etter at jeg ble ufør og faktisk ikke kan gjøre mye av de tingene - før var det lettere å flytte fokus til hva jeg kunne gjøre for å endre ting i mitt eget liv. Men det er fortsatt der løsningen er - se på hva jeg tross alt har av fine ting, hva jeg realistisk kan gjøre for å få det bedre.  Dessuten går det an å ha flere tanker i hodet samtidig og unne andre det de har og ikke minst anerkjenne hva de selv har lagt ned av innsats for å komme dit.  Jeg kan sørge over det jeg ikke har selv og likevel glede meg helhjertet på andres vegne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Lever dine drømmer?

De fleste som er i den situasjonen du beskriver burde heller lese boka "det er ikke mer synd på deg enn andre".  En bok om ansvar og frigjøring m.m. 

Den kan bestilles her --> Det er ikke mer synd på deg enn andre - en bok om ansvar og frigjøring av Ingvard Wilhelmsen (Lydbok) - Norli Bokhandel

Anonymkode: 8aaa2...d16

Har lest den, vås! det er faktisk mer synd på enkelte enn på andre, og noen er slemmere enn andre.. tomt prat på han der, jeg syns det er bedre å erkjenne at livet er vondt og urettferdig, og ta det derifra.

Anonymkode: 58308...345

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mer opptatt av å bryte gjennom rare hindringer her, enn å bruke energi på å fokusere på hva andre gjør i sitt liv. Men jeg er oppriktig glad for andre som når sine mål, enten det er jobb, menn, hus, båt, bil, hytte, hva det enn måtte være. Jeg er vanlig utviklet da, så jeg har ikke problemer med å skille mellom meg og andre. Jeg kan ta meg sammen på de fleste punkter i livet. Jeg klarer å skille mellom hindringer jeg prøver å fjerne og andres liv. Jeg har aldri i livet hatt ønske om å leve andres liv.

Endret av Hoia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde vært mer bekymret for meg selv om jeg plutselig hadde sittet der med en familiepakke i form av mann, hus, bil, familie i løpet av veldig kort tid, fremmedgjort.

Endret av Hoia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har lest den, vås! det er faktisk mer synd på enkelte enn på andre, og noen er slemmere enn andre.. tomt prat på han der, jeg syns det er bedre å erkjenne at livet er vondt og urettferdig, og ta det derifra.

Anonymkode: 58308...345

Er ikke det en bok om helseangst? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Nei, jeg føler nesten aldri misunnelse eller sjalusi, fordi jeg føler en slags psykologisk distanse fra meg og andre mennesker, selv om jeg i bunn og grunn fremstår ganske "normal". Det jeg derimot føler når jeg ser andre oppnå milepæler mens jeg ikke gjør det er redsel, fordi jeg liker ikke følelsen av mislykkes i å oppnå det samfunnet forventer av meg. That's it. Innerst inne så bryr jeg meg ikke om noen ting. Jeg vil bare chille.

Anonymkode: fe827...5e0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Sliter du med misunnelse når andre får til ting gjennom livet som er vanskelig for deg å få til? Som sosiale relasjoner, familieliv, reiser, økonomi osv?

Det er jo forventet at man skal være så entusiastisk på andre sine vegne og noen ganger kan det være vanskelig å være genuint glad for at andre koser seg mens du sitter hjemme alene, andre får barn mens du sliter, folk har muligheter til å reise, spise på restauant osv men du har ikke mulighet-folk som lever det livet du ønsket selv.

Hvordan være takknemlig for det man har og være glad for at andre lever livets glade dager mens en selv sliter?

Anonymkode: bf653...727

Nei det blir jeg ikke. Jeg synes det er slitsomt å reise og mine drømmer er annerledes enn deres. Om noen gifter seg så blir jeg ikke sjalu for jeg vil jo ikke ha deres mann heller. 

Eneste gangen jeg blir sjalu er om noen blir bestis med en kjendis og ikke vil ha noe mer med meg å gjøre. Da blir jeg skikkelig muggen 🤣

Anonymkode: 8f1eb...929

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Sliter du med misunnelse når andre får til ting gjennom livet som er vanskelig for deg å få til? Som sosiale relasjoner, familieliv, reiser, økonomi osv?

Det er jo forventet at man skal være så entusiastisk på andre sine vegne og noen ganger kan det være vanskelig å være genuint glad for at andre koser seg mens du sitter hjemme alene, andre får barn mens du sliter, folk har muligheter til å reise, spise på restauant osv men du har ikke mulighet-folk som lever det livet du ønsket selv.

Hvordan være takknemlig for det man har og være glad for at andre lever livets glade dager mens en selv sliter?

Anonymkode: bf653...727

Jeg skjønner hva du mener.

Jeg prøver å finne glede i de små, og nære ting rundt meg.

Har heldigvis et godt nettverk så en god venn er som regel bare en samtale unna.

Prøver å gjøre det som gjør meg glad, og som gir meg livsglede.

Hva gjør deg glad?

Hva gleder deg i hverdagen? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...