Bli bedre av ptsd av å fortelle om traumene?

[AnonymBruker]

Jeg leste denne artikkelen om traumeterapi (litt gammel, men det virker som mange psykologer fortsatt dyrker denne metoden) og lurer på om noen her inne har blitt bra/bedre av å jobbe med traumer på denne måten? Rekk opp hånda i så fall, for det høres bare traumatiserende ut  

 

Anonymkode: 99a44...6b4

[AnonymBruker]

Det er traumatiserende å jobbe med traumene sine. Det er beintøft arbeid. Man kan bruke samtaleterapi eller EMDR, hvor man ikke trenger å snakke i det hele tatt. Jeg syns begge deler hjelper; men jeg må også jobbe med hjemmeoppgaver og eksponering, og masse hvile. 

Anonymkode: 60431...3e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er traumatiserende å jobbe med traumene sine. Det er beintøft arbeid. Man kan bruke samtaleterapi eller EMDR, hvor man ikke trenger å snakke i det hele tatt. Jeg syns begge deler hjelper; men jeg må også jobbe med hjemmeoppgaver og eksponering, og masse hvile. 

Anonymkode: 60431...3e5

Hvordan klarer man å hvile når man går gjennom noe tøft? Det er jo som at kropp og hode uansett ikke «hviler».

spør fordi jeg lurer oppriktig 

Anonymkode: 34a78...ad0

[AnonymBruker]

Forskjellig ting virker for forskjellige folk.

Anonymkode: befbe...0f9

[AnonymBruker]

Jeg har ikke fått nevneverdig hjelp av samtaleterapi, men traumene mine var allerede ganske gamle da jeg starta med behandling så det påvirka nok en del.

Jeg har PTSD kompleks type etter gjentatte traumer i oppvekst og barndom. Hovedsakelig relasjonstraumer men også noen konkrete enkelthendelser der jeg trigges av mer håndfaste ting.

Jeg fikk en del hjelp til å jobbe med reaksjonene på traumene dithen at jeg bedre kan kontrollere og regulere men ikke slik at jeg er kvitt reaksjonene. 

Anonymkode: 0a5a2...c7e

[AnonymBruker]

Det kommer Ann på hvilke typer traumer du har og omfanget av disse. 
De fleste tenker på eksponeringsterapi som vanlig traumebehandling. Nå finnes det heldigvis flere typer traumeterapi. Har man komplekse traumer så er faseterapi anbefalt.  Å skulle fortelle om traume som eksponering kan være skadelig hvis man ikke er klar for det. 

Anonymkode: ab820...dc4

[AnonymBruker]

For min del er jeg ganske plaget med flashback og det har hjulpet å fortelle ganske åpent og fritt om flashbacksminner. Men det er klart at det må gjøres ilag med noen en har tillit til og som kan veilede slik at en både har verktøy til å se når flashback kommer og hvordan en kan skape en annen slutt ved det minne og være i virkeligheten her og nå. Men for å kunne hjelpe med det så har jeg for min egen del iallefall måtte gå inn i historien. At noen også både tåler og kan høre om skade årsaken har for min del hjulpet. Å sette ord og eierskap til det som har skjedd har nok bidratt til at jeg ser på meg selv som både strekerere og friskere i dag selv om symptomer på PTSD ligger latent så har det hatt en posetiv effekt av å dele det såret som gjorde at traume oppsto. 

Og for å behandle et traume kan det være viktig å si noe om skaden, fremfor at skaden må ungåes for allt det er verdt. Men vi er forskjellige, og reagerer også på forskjellige behandlingsmetoder. Men behandling er jo ikke alltid lett, det er knall tøff jobbing 

Anonymkode: 35474...d0c

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hvordan klarer man å hvile når man går gjennom noe tøft? Det er jo som at kropp og hode uansett ikke «hviler».

spør fordi jeg lurer oppriktig 

Anonymkode: 34a78...ad0

Man kan finne hvile og ro i enkelte situasjoner; om det er for noen å gå i naturen, om det er å se på en serie, eller ta seg et bad. Ulike ting fungerer for ulike mennesker. Hvile handler om stabilisering og ikke utfordre seg selv eller drive med eksponering. Tillate seg selv å være sliten etter behandling; tillate seg selv å være på bunn og ha episoder. En del av traumebehandlingen er nettopp å finne ut hva som kan gi ro, og virke stabiliserende. Det er ikke gjort på et blunk, men det er noe man kan jobbe med. 

Anonymkode: 60431...3e5

[AnonymBruker]

Jeg kan også legge til at det var mye enklere for meg å la traumene skure og gå, la de murre, bare ha det jævlig. For jeg ante ikke hvor dypt og lavt man måtte i en psyke for å klare å jobbe med traumer. Kroppen stritter imot, det er beintøft og mange blir mye mye dårligere en lang perioden - men det betyr ikke det er det riktige å unngå det. Det er bare ofte det mest behagelige å la være å gjøre noe i en situasjon som er ganske jævlig fra før. 

Anonymkode: 60431...3e5

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg kan også legge til at det var mye enklere for meg å la traumene skure og gå, la de murre, bare ha det jævlig. For jeg ante ikke hvor dypt og lavt man måtte i en psyke for å klare å jobbe med traumer. Kroppen stritter imot, det er beintøft og mange blir mye mye dårligere en lang perioden - men det betyr ikke det er det riktige å unngå det. Det er bare ofte det mest behagelige å la være å gjøre noe i en situasjon som er ganske jævlig fra før. 

Anonymkode: 60431...3e5

Jeg fikk det bedre etter 2-3 år med å ha det helt jævlig. Vurderte mye desperat på det verste. Men kom ut av det med mer ro og aksept. Jeg kommer ikke til å bli helt bra, men aksepterer ståa. Lever mer utifra egne ønsker og verdier fremfor alle stemmene i hodet og alle påbud og "forbud" i samfunnet. Tar det mer med ro. Aksepterer at det ikke blir noe ph. d, men hva så? Noen dager får jeg ikke gjort så mye, og det er helt greit. Andre dager får masse unna. Jeg må ingenting lenger. Sovepiller er innafor på det dårligste.  

Anonymkode: befbe...0f9

[AnonymBruker]

Jeg har behov for å snakke om traumene, fortid og barndom, da jeg ikke har hatt noen å snakke fortrolig med blant familie og venner.

Men alle psykologer og psykiatere jeg har vært hos virker som de kjeder når de hører på og vil heller følge sin egen agenda. De bytter tema, og sier at det er lenge siden, ofte ikke hjelper å snakke om.
 

Jeg føler meg til bry, selv om jeg har fortalt om mye vondt, har jeg ikke engang turt å åpne opp om det værste. Jeg er ikke en spennende roman som skal være underholdende å høre på. 
 

Har gitt uytkk for at jeg har behov for å snakke om fortid, men fikk beskjed vi hadde begrenset med tid (8 behandlings-timer) 
 

Anonymkode: 0ea08...047