Kva synest dokker om Jon Fosse?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk til alle dokker som har svart i tråden.

Men er det betre med bokmål, der mange bruker ei salig blanding av norske og engelske ord, og "date" i staden for "stemnemøte"?

Anonymkode: 2aa0a...d7c

Det rette vil vera "takk til dykk".

Anonymkode: cc10c...03e

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Det rette vil vera "takk til dykk".

Anonymkode: cc10c...03e

Ein kan òg sei "dokker":

https://nynorsksenteret.no/blogg/de-dykk-og-dokker

Quote

Eitt av dei var at nemnda burde finna fram til eit pronomen som kunne brukast både i subjektsform og objektsform i andre person fleirtal.

[...]

Etter høyringsrunden landa nemnda på forma dokker som ei alternativ form til de/dykk. Denne forma passar særleg godt for mange på Vestlandet og i Nord-Noreg. Ho vart ein del av nynorsk rettskriving i 2012, som jamstilt form til de/dykk.

Anonymkode: 2aa0a...d7c

[Helgekarjol]

43 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk til alle dokker som har svart i tråden.

Men er det betre med bokmål, der mange bruker ei salig blanding av norske og engelske ord, og "date" i staden for "stemnemøte"?

Anonymkode: 2aa0a...d7c

Propert riksmål er å foretrekke.

[Supermerry]

Motelvibes skrev (På 31.1.2024 den 14.44):

Enig, leser derfor heller Elena Ferrante på engelsk fremfor nynorsk. Det er for stakkete og derfor tungt å lese. 

Jeg hadde også lest Ferrante på engelsk fremfor bokmål. Av den enkle grunn at det engelskspråklige bokmarkedet er så ufattelige mye større enn det norske, at de engelske forlagene - særlig for de mer populære og/eller større forfatterne - når de skal velge oversettere, kan velge talent fra den aller øverste hyllen som knapt finnes i Norge. England har mange flere gode oversettere enn Norge, bare ved antall mennesker, antall universiteter og størrelsen på markedet. Universitetene oversetterne kommer fra er også av et kaliber som ikke finnes i Norge. Som lite land i utkanten av verden kan vi rett og slett ikke konkurrere på dette. Det eneste jeg leser på norsk, er originale tekster på norsk. Alt oversatt velger jeg på engelsk.

[Supermerry]

Supermerry skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde også lest Ferrante på engelsk fremfor bokmål. Av den enkle grunn at det engelskspråklige bokmarkedet er så ufattelige mye større enn det norske, at de engelske forlagene - særlig for de mer populære og/eller større forfatterne - når de skal velge oversettere, kan velge talent fra den aller øverste hyllen som knapt finnes i Norge. England har mange flere gode oversettere enn Norge, bare ved antall mennesker, antall universiteter og størrelsen på markedet. Universitetene oversetterne kommer fra er også av et kaliber som ikke finnes i Norge. Som lite land i utkanten av verden kan vi rett og slett ikke konkurrere på dette. Jeg vil heller lese en glitrende engelsk oversettelse enn en akseptabel, middelmådig eller iblant dårlig norsk oversettelse. Det eneste jeg leser på norsk, er originale tekster på norsk. Alt oversatt velger jeg på engelsk.

 

[Supermerry]

AnonymBruker skrev (På 31.1.2024 den 14.56):

Ein tekst utan motstand er som sex utan smerte.

Anonymkode: 8fbff...86b

Fantastisk.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Ein kan òg sei "dokker":

https://nynorsksenteret.no/blogg/de-dykk-og-dokker

Anonymkode: 2aa0a...d7c

Riise-nemnda meinte dette, men det er berre svada . Dykk er det einaste rette og høviske.

Anonymkode: cc10c...03e

[K.B.]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk til alle dokker som har svart i tråden.

Men er det betre med bokmål, der mange bruker ei salig blanding av norske og engelske ord, og "date" i staden for "stemnemøte"?

Anonymkode: 2aa0a...d7c

Ja det er bedre med bokmål og en viss grad av Engelske ord kryper inn da de Norske ordene ofte er håpløse og ingen bruker de i praksis. Språk reflekterer samfunnet, det betyr ikke at vi skal lide oss gjennom sms språk eller folk som skriver på dialekt, men det er i hvert fall lett å forstå både muntlig og skriftlig i motsetning til nynorsk som bare er kantete å jævlig å høre på, enda verre å lese.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, K.B. said:

Ja det er bedre med bokmål og en viss grad av Engelske ord kryper inn da de Norske ordene ofte er håpløse og ingen bruker de i praksis. Språk reflekterer samfunnet, det betyr ikke at vi skal lide oss gjennom sms språk eller folk som skriver på dialekt, men det er i hvert fall lett å forstå både muntlig og skriftlig i motsetning til nynorsk som bare er kantete å jævlig å høre på, enda verre å lese.

Det er problemet; teknologien i samfunnet i dag er laga for YouTube og TikTok, og me treng ikkje fleire sauer som stirer på smarttelefonen sin der dei les korte setningar; difor treng me nynorsk og forfattarar som Jon Fosse.

Anonymkode: 2aa0a...d7c

[Hulderen]

Jeg har prøvd å lese Jon Fosse, men måtte gi opp. At han skriver på nynorsk er ikke noe problem. Jeg leser mye nynorsk. Men at fyren ikke bruker tegnsetting og avsnitt, det takler jeg bare ikke. Det blir så vanvittig tungt, jeg føler at jeg ikke får puste når han ikke gir oss pusterom. Så nei. Han er en dårlig forfatter når han ikke evner å la leserne tilegne seg stoffet hans. 

[AnonymBruker]

Hulderen skrev (1 minutt siden):

Jeg har prøvd å lese Jon Fosse, men måtte gi opp. At han skriver på nynorsk er ikke noe problem. Jeg leser mye nynorsk. Men at fyren ikke bruker tegnsetting og avsnitt, det takler jeg bare ikke. Det blir så vanvittig tungt, jeg føler at jeg ikke får puste når han ikke gir oss pusterom. Så nei. Han er en dårlig forfatter når han ikke evner å la leserne tilegne seg stoffet hans. 

Det er berre ein vane og utfordrar kor enkle og stakkato me er vortne til å lese.

Anonymkode: cc10c...03e

[Frida]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er berre ein vane og utfordrar kor enkle og stakkato me er vortne til å lese.

Anonymkode: cc10c...03e

Enig. Fosse har skapt sitt eget univers, og jeg synes det er fantastisk å lese!

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Hulderen said:

Jeg har prøvd å lese Jon Fosse, men måtte gi opp. At han skriver på nynorsk er ikke noe problem. Jeg leser mye nynorsk. Men at fyren ikke bruker tegnsetting og avsnitt, det takler jeg bare ikke. Det blir så vanvittig tungt, jeg føler at jeg ikke får puste når han ikke gir oss pusterom. Så nei. Han er en dårlig forfatter når han ikke evner å la leserne tilegne seg stoffet hans. 

Når ein les ein 600 siders bok - lesar ein alt på ein gong, eller deler ein opp boka?

Ja, tekstane hans kan verka tunge, men pusterommet er det opp til kvar enkelt å finna.

Anonymkode: 2aa0a...d7c

[AnonymBruker]

Frida skrev (12 minutter siden):

Enig. Fosse har skapt sitt eget univers, og jeg synes det er fantastisk å lese!

Her er me inne på sjølve essensen i verka hans.

Anonymkode: cc10c...03e

[Frida]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Når ein les ein 600 siders bok - lesar ein alt på ein gong, eller deler ein opp boka?

Ja, tekstane hans kan verka tunge, men pusterommet er det opp til kvar enkelt å finna.

Anonymkode: 2aa0a...d7c

Jeg leste hver kveld, og gledet meg til det. Synes ikke tekstene hans er tunge, bare ganske så fantastiske og jeg storkoste meg i hans univers.

Men vi er så forskjellige som lesere! Jeg leste ett kapittel av Knausgård og orket ikke mer. Han er ikke en forfatter som frister meg i det hele tatt.

[Supermerry]

AnonymBruker skrev (På 31.1.2024 den 16.23):

Gi deg. Det er det ikke.

Anonymkode: 9c804...0d3

Her vil dere aldri bli enige. Det er nå engang slik at for noen er det meste som lettere tilgjengelig enn de mest ugjennomtrengelige verkene til Vladimir Sorokin eller James Joyce kiosklitteratur. For andre er Jo Nesbø tung litteratur. Mennesker har uansett forskjellige måter å bruke litteratur på: noen bruker litteratur for å utvide sin horisont, andre bruker litteratur for å slappe av, atter andre bruker litteratur for å oppleve spenning. Noen bruker også litteratur som statussymbol: jeg ramlet en gang inn i en bokhandel som solgte boksamlinger til nyrike mennesker. Samlingene var nøye sammensatt etter kundens ønskede sosiale profil, og de tilbød en egen tjeneste der de bladde i alle bøkene, lagde bokmerker og små blyantstreker her og der, slik at bøkene ikke skulle se nye ut.

Den kulturelle eliten har alltid definert et hierarki i litteratur (som på mange andre felt) hvor det som regnes som høyverdig ofte er det som er vanskeligst tilgjengelig - og som man gjerne må ha tung kulturell/akademisk kapital for å forstå og ha glede av: en kulturell kapital den kulturelle eliten nettopp, og ikke overraskende, innehar selv. Det blir litt som de veldig rike, som definerer alt som er godt og bra som noe man bare kan eie hvis man er rik. Og snobberi kommer heller ikke alltid ovenfra - den gamle arbeiderklassen, og nyere etterkommere av den, eller svermere for den, har fullt av koder for hvem som er innenfor og utenfor vedrørende alt fra musikksmak, sportsinteresse, håndverkskunnskap og kleskoder - akkurat som alle andre subkulturer, rike eller fattige. Det er noe som ligger til oss som art tror jeg: å skape innenfor- og utenfor med mennesker rundt oss.

Forøvrig har kiosklitteratur av typen "Legeromanen" m.fl. en dokumentert rolle i å få unge kvinner/tenåringer til å faktisk lese bøker og like bøker, og mange av dem går etter Legeroman-fasen videre til tyngre litteratur. I en tidsalder der det snakkes høyt og fint om viktigheten av at alle skal få være forskjellige, seg selv osv. burde det være et minstemål at alle får lov til å lese det de har glede/nytte/interesse av å lese, uten at det skal være nødvendig å stemple lesestoffet deres. Selv har jeg forresten både Sorokin og Joyce i bokhyllen, i tillegg til blant annet Hitler, Muhammed ("Koranen"), Gud ("Bibelen"), Agatha Christie, Margot Sandemo, Toni Morrison, Thorvald Stoltenberg, Ernest Hemingway, Barbara Cartland, Boris Pasternak, Anne Kat. Hærland, Niccolo Machiavelli, Max Weber, Ian McEwan, Ingrid Espelid, Karl Marx, Ayn Rand, John Le Carre, Lillebjørn Nilsen, Kjell Hallbing, William Shakespeare, Linda Johansen, Jacques Derrida, Inger Hagerup og Anne Holt i bokhyllen. De øvrige bøkene mine er like forskjellige. Alle bøkene har sin funksjon, og sin verdi. Hvis noen kommer og påpekter at min Cartland er "kiosklitteratur", at min Hitler er "nazisme", at min Hallbing er "cowboy-lit", at min Derrida er "absurd", at min Marx er "kommunisme" eller at min Muhammed er "sharia": ok, og hva så? Vi leser bøker. Hvem er det egentlig som mener de bør definere og stemple enkeltbøker andre leser og eier: hva er poenget med det?

Endret 4. februar av Supermerry
Glemte viktig poeng

[K.B.]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det er problemet; teknologien i samfunnet i dag er laga for YouTube og TikTok, og me treng ikkje fleire sauer som stirer på smarttelefonen sin der dei les korte setningar; difor treng me nynorsk og forfattarar som Jon Fosse.

Anonymkode: 2aa0a...d7c

Vi får studere Sumerisk hele gjengen da..

[AnonymBruker]

Han har en skrivestil som byr meg imot. Jeg ser ikke på språk som noe kunstnerisk, men som en måte å utveksle informasjon på.

Anonymkode: 76a4d...ae4

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Han har en skrivestil som byr meg imot. Jeg ser ikke på språk som noe kunstnerisk, men som en måte å utveksle informasjon på.

Anonymkode: 76a4d...ae4

Kva med poesi?

Ein kan sjå på Jon Fosse som ein som skriv bøker slik andre skriv dikt.

Anonymkode: 2aa0a...d7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Han har en skrivestil som byr meg imot. Jeg ser ikke på språk som noe kunstnerisk, men som en måte å utveksle informasjon på.

Anonymkode: 76a4d...ae4

Då har du eit meir primitivt litteratursyn enn dei som levde i antikken.

Anonymkode: 8fbff...86b