Blir aldri bra nok for kjæresten

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en kjæreste i over et år, og nå hangler forholdet. Han sliter veldig med seg selv og uansett hvor bra jeg prøver å være, hvor sunn, snill flink kreativ jeg er, og uansett hvor mye vi koser oss sammen, så havner han i en slags boble når han lander hjemme, hvor han liksom tenker det værste om meg. Han har sånne nedturer, der han tenker at jeg er altfor rotete eller for følsom eller for rar osv. Tilogmed hva slags filmer jeg ser på, om det er skumle filmer, så er det noe feil ved det. Eller noe med barnet mitt eller min eks sin familie, noe jeg har sagt som han blåser opp i hodet, og så slår han opp. Det er noe nytt hver gang han slår opp. 

Jeg kan knapt snakke om problemer fordi han blir så overveldet av det, og hele kvelden blir ødelagt. Jeg må liksom alltid ha det bra, men jeg kan heller ikke snakke om ting jeg skal gjøre, fordi da tror han at jeg prøver å manipulere han til å ville hjelpe meg. 

Moren hans har bipolar og hun har samme mønsteret med mennene i hennes liv. Det er alltid noe som ikke er bra nok, ofte om hun faktisk ikke får manipulert de, så er det dét som er feilen ved dem. 

Han far har lignende mønstre, der han tenker det værste om folk. Alle andre er onde og skumle så han må passe på. 🤯 Og så er det egentlig han selv (faren) som er den mest manipulerende.

Er det personlighetsforstyrrelser som kan skape sånne prosesser? Er jo helt villt når jeg skriver det ned.. 

Anonymkode: 33709...076

[Rotemor]

Du må ut av dette. Det er destruktivt. Du trenger ham ikke og han får klare seg uten deg, det er ikke ditt problem.

Endret 14. januar 2024 av Rotemor

[Rotemor]

For å avklare: Dere har vært sammen i ett år, du har barn og han bor sammen med dere?? Hvorfor? Hvis du vil ha sunne relasjoner så må du bli kjent med folk.

Hvis du vil at dine barn skal ha sunne relasjoner så må du ikke dra folk du ikke kjenner, og som behandler deg dårlig, inn i livet til barnet ditt.

 

[Amistad]

Her ligger det nok mye grums og utfordringer. 

Sikkert lurt for deg å ta et valg tidlig. 

er du klar for å være bæreren og bruke enorme mengder med tid og energi for å se Om det er muligheter eller om han er syk bipolar lignende

eller vil du spare deg for den enorme påkjenningen dette blir? 

tar du valget nå er det lettere å gå 

eller å slå seg til ro og finne tryggheten på at du er klar for en dans bedre lengre og tyngre enn selve generalprøven

[-Missi-]

Får litt alarm bjeller her høres ikke bra ut at det er så dårlig så tidlig. Å aldri føle seg bra nok er ødeleggende. 

[Blåttvann]

LØP!!

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (9 minutter siden):

For å avklare: Dere har vært sammen i ett år, du har barn og han bor sammen med dere?? Hvorfor? Hvis du vil ha sunne relasjoner så må du bli kjent med folk.

Hvis du vil at dine barn skal ha sunne relasjoner så må du ikke dra folk du ikke kjenner, og som behandler deg dårlig, inn i livet til barnet ditt.

 

Nei, ikke samboere. Kjærester. Vi har ikke involvert barna. 

Anonymkode: 33709...076

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, ikke samboere. Kjærester. Vi har ikke involvert barna. 

Anonymkode: 33709...076

Bra. De er valget enklere. Men stikk av før det blir verre. Det der er jo ikke fruktbart.

[Ubulu]

Uff da, om du har tatt opp dette flere ganger og det ikke blir bedre, ville jeg funnet en annen. Hva er vitsen med et forhold til en person som bare er negativ til deg?

[Grüner]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg har hatt en kjæreste i over et år, og nå hangler forholdet. Han sliter veldig med seg selv og uansett hvor bra jeg prøver å være, hvor sunn, snill flink kreativ jeg er, og uansett hvor mye vi koser oss sammen, så havner han i en slags boble når han lander hjemme, hvor han liksom tenker det værste om meg. Han har sånne nedturer, der han tenker at jeg er altfor rotete eller for følsom eller for rar osv. Tilogmed hva slags filmer jeg ser på, om det er skumle filmer, så er det noe feil ved det. Eller noe med barnet mitt eller min eks sin familie, noe jeg har sagt som han blåser opp i hodet, og så slår han opp. Det er noe nytt hver gang han slår opp. 

Jeg kan knapt snakke om problemer fordi han blir så overveldet av det, og hele kvelden blir ødelagt. Jeg må liksom alltid ha det bra, men jeg kan heller ikke snakke om ting jeg skal gjøre, fordi da tror han at jeg prøver å manipulere han til å ville hjelpe meg. 

Moren hans har bipolar og hun har samme mønsteret med mennene i hennes liv. Det er alltid noe som ikke er bra nok, ofte om hun faktisk ikke får manipulert de, så er det dét som er feilen ved dem. 

Han far har lignende mønstre, der han tenker det værste om folk. Alle andre er onde og skumle så han må passe på. 🤯 Og så er det egentlig han selv (faren) som er den mest manipulerende.

Er det personlighetsforstyrrelser som kan skape sånne prosesser? Er jo helt villt når jeg skriver det ned.. 

Anonymkode: 33709...076

Han er syk i hodet og toxic mot deg. Kom deg ut av dette forholdet asap!

[AnonymBruker]

Han kommer til å bryte deg og ditt barn ned på grunn av hans psykiske uhelse.

Anonymkode: e1462...cb1

[AnonymBruker]

Ubulu skrev (11 timer siden):

Uff da, om du har tatt opp dette flere ganger og det ikke blir bedre, ville jeg funnet en annen. Hva er vitsen med et forhold til en person som bare er negativ til deg?

Jeg kan ikke ta opp noe, da slår han opp. Nå har jeg gitt opp, og lar han gå. Han er helt opphengt i hvor forferdelig livet kan komme til å bli 100% sånn som hans mor. Alt det gode jeg gjør ( og jeg har vært fullt fokusert på å være en positiv tilværelse for han ) blir bare urelevant og verdiløst da fokuset er på det som er negativt, selv om det er filleting.

Jeg har innsett hvor utrolig vanskelig det har blitt, og det blir bare værre og værre og. Jeg kan knapt snakke om gaver til jul eller sommerferie før han omtrent drar med bena nedbrutt og stirrer i gulvet..Føler jeg må gå på eggeskall og også da er jeg ikke bra nok, for da blir han vel engstelig av det og. 

Anonymkode: 33709...076

[KraKriAm]

Hva i alle dager får du ut av dette forholdet?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg kan ikke ta opp noe, da slår han opp. Nå har jeg gitt opp, og lar han gå. Han er helt opphengt i hvor forferdelig livet kan komme til å bli 100% sånn som hans mor. Alt det gode jeg gjør ( og jeg har vært fullt fokusert på å være en positiv tilværelse for han ) blir bare urelevant og verdiløst da fokuset er på det som er negativt, selv om det er filleting.

Jeg har innsett hvor utrolig vanskelig det har blitt, og det blir bare værre og værre og. Jeg kan knapt snakke om gaver til jul eller sommerferie før han omtrent drar med bena nedbrutt og stirrer i gulvet..Føler jeg må gå på eggeskall og også da er jeg ikke bra nok, for da blir han vel engstelig av det og. 

Anonymkode: 33709...076

Hold på den tanken at du gir han opp, for det der kommer aldri til å bli bedre. Du kommer til å ende opp som en skygge av deg selv, du kommer til å prøve å endre deg på alle måter, og det kommer aldri til å bli bra nok. 

Finnes det noe positivt ved å være i et forhold med denne mannen? Hva får du igjen for det?

Anonymkode: 3f8f6...8b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Er det personlighetsforstyrrelser som kan skape sånne prosesser? Er jo helt villt når jeg skriver det ned.. 

Anonymkode: 33709...076

Jeg tenker at du trenger ikke å forstå hvorfor han gjør dette. Uansett hvor mye forståelse du får av det, så er det ikke greit.

Avslutt forholdet og uttrykk din bekymring og at han bør utredes for bipolar lidelse, da dette er vel også en genetisk arvelig sykdom.

Anonymkode: 7e264...b0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg kan ikke ta opp noe, da slår han opp. Nå har jeg gitt opp, og lar han gå. Han er helt opphengt i hvor forferdelig livet kan komme til å bli 100% sånn som hans mor. Alt det gode jeg gjør ( og jeg har vært fullt fokusert på å være en positiv tilværelse for han ) blir bare urelevant og verdiløst da fokuset er på det som er negativt, selv om det er filleting.

Jeg har innsett hvor utrolig vanskelig det har blitt, og det blir bare værre og værre og. Jeg kan knapt snakke om gaver til jul eller sommerferie før han omtrent drar med bena nedbrutt og stirrer i gulvet..Føler jeg må gå på eggeskall og også da er jeg ikke bra nok, for da blir han vel engstelig av det og. 

Anonymkode: 33709...076

Slå opp selv. Dette er et destruktivt forhold for deg.

Anonymkode: 7e264...b0e

[AnonymBruker]

Ikke kast bort livet ditt på folk som trykker deg ned. Du er mer enn god nok. Jeg antar at det er ingen andre i livet ditt som mener du ikke er god nok? Du er offer for hans psykiske lidelser. Slutt med det! Han ødelegger moren til barna dine. Du skylder dem å omgi deg med gode og motiverende folk! Slå opp. Du trenger ikke å overtale han til at du har rett og at det er hans feil. Du vil ikke være i dette forholdet, og det er god nok grunn.

Anonymkode: 330e4...a81

[c_buk]

Dette høres destruktivt ut. Et forhold som ikke gir mer enn det tar har ingen verdi.