Sliter med å slippe noen tett innpå meg etter åresvis med psykisk vold

[AnonymBruker]

Hei, jeg er så fortvilet. Kom meg ut av et langt forhold med en som trolig led av narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Forholdet var preget av mye indre uro, følelsen av å ikke være bra nok, gå på eggeskall, alltid prøve å gjøre han fornøyd. Han drev mye med silent treatment om jeg hadde gjort noe feil. Ofte forsto jeg aldri hva jeg hadde gjort eller at det jeg hadde gjort var så feil at jeg fortjente dagevis med ignorering før skyllebøttene kom på rad og rekke. Jeg var så sliten og utslitt etter dette forholdet at jeg faktisk ble sykemeldt en stund.

Etterhvert følte jeg at jeg kom meg litt ovenpå og har nå begynt å date igjen. Jeg merker at jeg kan slippe noen litt inn, men ikke helt. Jeg har vansker med å ta skrittet hvor jeg føler meg komfortabel med å kalle noe kjæreste. Jeg føler exen er «bak meg» hele tiden og på sett og vis har jeg dårlig samvittighet overfor han. Jeg FATTER ikke hvorfor! Det er helt sykt! Det er som om jeg aldri blir kvitt han fra følelseslivet mitt. Føler meg emosjonelt skadet og leter aktivt etter feil med menn jeg møter.
 

Nå har jeg omsider gått inn i et forhold med en tilsynelatende fantastisk menn, men nå begynner tvilen og komme og det er ingenting han har gjort, alt sitter i mitt hodet og jeg har nærmest angst for å binde meg. Er det noen som har hatt lignende erfaring etter slike forhold, blir det bedre? 

Anonymkode: 11205...04c

[AnonymBruker]

Du trenger terapi, og aktiv arbeid med deg selv som person. Jeg var i et slikt forhold i nesten 10 år, han slo også, det er ikke gjort med en liten sykmelding og en pause fra dating, ikke litt tilfelle, nesten 3 år i terapi for å avdekke mekanismene og forholdene som gjorde at jeg ble i forholdet og følte det skulle være slik, om du skjønner. Jeg har vært singel siden, på 7 året. Møtte et par menn etterpå, men det ble bare ødelagt av opplevelsene og traumene mine. Først nå føler jeg at jeg begynner å bli litt klar. Det tok lang tid for meg, jeg hadde mye å bearbeide og mange grenser å sette, for meg selv og andre, det trenger ikke å ta så lang tid for deg. Men ja, terapi. 

Anonymkode: 7c1fe...c17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du trenger terapi, og aktiv arbeid med deg selv som person. Jeg var i et slikt forhold i nesten 10 år, han slo også, det er ikke gjort med en liten sykmelding og en pause fra dating, ikke litt tilfelle, nesten 3 år i terapi for å avdekke mekanismene og forholdene som gjorde at jeg ble i forholdet og følte det skulle være slik, om du skjønner. Jeg har vært singel siden, på 7 året. Møtte et par menn etterpå, men det ble bare ødelagt av opplevelsene og traumene mine. Først nå føler jeg at jeg begynner å bli litt klar. Det tok lang tid for meg, jeg hadde mye å bearbeide og mange grenser å sette, for meg selv og andre, det trenger ikke å ta så lang tid for deg. Men ja, terapi. 

Anonymkode: 7c1fe...c17

Tror du virkelig det, er det så ille? Blir lei meg av at jeg har latt meg ødelegge så til de grader over så mange år og jeg er på en måte rasende på han, på en annen måte har jeg fortsatt en omsorg for han, tro det eller ei. Det er sykt. 
 

På hvilken måte ble relasjonene til mennene du møtte ødelagt av opplevelse og traumene dine? 

Anonymkode: 11205...04c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tror du virkelig det, er det så ille? Blir lei meg av at jeg har latt meg ødelegge så til de grader over så mange år og jeg er på en måte rasende på han, på en annen måte har jeg fortsatt en omsorg for han, tro det eller ei. Det er sykt. 
 

På hvilken måte ble relasjonene til mennene du møtte ødelagt av opplevelse og traumene dine? 

Anonymkode: 11205...04c

Jeg sier ikke at det er SÅ ille, jeg sier at det er ille, slik behandling over mange år gjør noe med en, man får reaksjoner og forventer senere spøkelser på høylys dag. Etter forholdet med eksen min så fikk jeg panikkanfall da jeg havnet i en heis med en fremmed mann, stakkars fyr ringte ambulansen. Da jeg gikk på date fikk jeg angst fordi maten min var kald, og jeg turte ikke å si fra for hvis jeg hadde gjort det med eksen min, så hadde han sagt at jeg er en idiot, at kelneren blir sur, at jeg overdriver, at maten sikkert er helt fin, at det er bare i hodet mitt osv. 

Mange slike eksempler, jeg hadde reaksjoner på hans oppførsel selv om han ikke var der mer, og jeg måtte bruke tid på å forstå det og bli kvitt de. 

Jeg forstår deg, du er ikke psykisk og mentalt over det, det er helt naturlig. Jeg vil anbefale deg å snakke med noen om det, så du kan legge ham bak deg en dag, og lære å sette deg først. 

Anonymkode: 7c1fe...c17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei, jeg er så fortvilet. Kom meg ut av et langt forhold med en som trolig led av narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Forholdet var preget av mye indre uro, følelsen av å ikke være bra nok, gå på eggeskall, alltid prøve å gjøre han fornøyd. Han drev mye med silent treatment om jeg hadde gjort noe feil. Ofte forsto jeg aldri hva jeg hadde gjort eller at det jeg hadde gjort var så feil at jeg fortjente dagevis med ignorering før skyllebøttene kom på rad og rekke. Jeg var så sliten og utslitt etter dette forholdet at jeg faktisk ble sykemeldt en stund.

Etterhvert følte jeg at jeg kom meg litt ovenpå og har nå begynt å date igjen. Jeg merker at jeg kan slippe noen litt inn, men ikke helt. Jeg har vansker med å ta skrittet hvor jeg føler meg komfortabel med å kalle noe kjæreste. Jeg føler exen er «bak meg» hele tiden og på sett og vis har jeg dårlig samvittighet overfor han. Jeg FATTER ikke hvorfor! Det er helt sykt! Det er som om jeg aldri blir kvitt han fra følelseslivet mitt. Føler meg emosjonelt skadet og leter aktivt etter feil med menn jeg møter.
 

Nå har jeg omsider gått inn i et forhold med en tilsynelatende fantastisk menn, men nå begynner tvilen og komme og det er ingenting han har gjort, alt sitter i mitt hodet og jeg har nærmest angst for å binde meg. Er det noen som har hatt lignende erfaring etter slike forhold, blir det bedre? 

Anonymkode: 11205...04c

Mulig du ikke er helt klar for forhold ennå?

Jeg syntes uansett du har kommet langt i en prosess, men prosessen er ikke helt ferdig ennå. 

Og tenker at det du må jobbe litt mer med er selv følsen din. Jo mer du står i deg selv, jo tryggere er du mot galninger. Når du ikke står hardt mok i deg selv, er du lettere for andreå kjøre over deg. Sett deg godt inn i hva og hvordan du ønsker å ha det, skill litt melom dine behov og kompromier i et forhold. Å jobbe med begge deler er vanskelig,  men ikke umulig. 

Du trenger ikke og bør ikke legge så mye ut om din ex til han nye. Men du kan si at du trenger litt tid,  fordi du kommer fra et veldog dårlig forhold. Så at det er viktig å ikke gå for fort frem for deg. 

Er han virkelig interessert,  så vil han gi deg tid og rom. Men innenfor visse grenser. De fleste vil jo gi opp om det ikke er en viss fremgang også. Men man må ikke flytte samnen en gang osv. Sett grenser iht dine behov. Enten så respekterer han de eller ikke. 

Du kjenner jo igjen de dårlige tegnene nå. Også må du ha regler på at en viss oppførsel er ikke ok , før han skal ut av forhold med deg. 

Din ex som burde ha dårlig samvittighet for deg, har det ikke.  Å det finnes ingen grunn for at du skal ha det. Jobb med den tanken. 

Dårlig samvittighet er mest en følelse,  men du må lære deg å forstå når den er riktig og når den er feil. Er den feil, så jobb med å riste den av deg.  

Noen dytter på deg dårlig samvittighet for å styre deg. Og jeg har lstt meg styre slik selv, men finner ut at de har jo aldri dårlig samvittighet for ting de utsetter meg for. Er min mann sur, så er det 99% av gangene ikke min feil. Men at han overagerer på ting. Han kan plutselig bli veldig sur fordi jeg glemte igjen kaffekoppen min på bordet, og overagerer på det, hvis han allerede er i dårlig humør for noe på jobben. Han kunne velge å si på en rolig vanlih måte,  at jeg har glemt den, fremfor å bli pottesur. Så sånt ar jeg slutta å bry meg om. Og evnt gir beskjed om at nå over reagerer du. Ingen døde 

Anonymkode: 65428...d9a

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det slikt i forhold 12 ut av 15 år Aå skjønner hvor du er. For min del var dating en befrielse. Jeg har nå en snill samboer. Er helt årlig om alt hva eksen gjorde, hvorfor jeg reagerer på ting og hva han kan og bør gjøre og ikke minst hva han ikke bør gjøre. 
Håper du kan ha samme ærligheten mot den mannen du dater nå Hi. Det vil være en stor befrielse for deg!

Anonymkode: e7137...c83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har hatt det slikt i forhold 12 ut av 15 år Aå skjønner hvor du er. For min del var dating en befrielse. Jeg har nå en snill samboer. Er helt årlig om alt hva eksen gjorde, hvorfor jeg reagerer på ting og hva han kan og bør gjøre og ikke minst hva han ikke bør gjøre. 
Håper du kan ha samme ærligheten mot den mannen du dater nå Hi. Det vil være en stor befrielse for deg!

Anonymkode: e7137...c83

Jeg har vært dønn ærlig og ikke møtt annet enn omsorg og forståelse. Mannen er fantastisk, jeg har ingenting å utsette på han. Sliter enormt med å forstå hvorfor jeg har vanskeligheter med å la meg selv falle 100 prosent for en en mann som bare vil meg vel. 
Noe sier meg at jeg rett og slett bare må våge å hoppe i det, komme over kneika. Tror du det kan funke? 
 

God å høre at du har funnet en fin fyr🩷

Anonymkode: 11205...04c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Mulig du ikke er helt klar for forhold ennå?

Jeg syntes uansett du har kommet langt i en prosess, men prosessen er ikke helt ferdig ennå. 

Og tenker at det du må jobbe litt mer med er selv følsen din. Jo mer du står i deg selv, jo tryggere er du mot galninger. Når du ikke står hardt mok i deg selv, er du lettere for andreå kjøre over deg. Sett deg godt inn i hva og hvordan du ønsker å ha det, skill litt melom dine behov og kompromier i et forhold. Å jobbe med begge deler er vanskelig,  men ikke umulig. 

Du trenger ikke og bør ikke legge så mye ut om din ex til han nye. Men du kan si at du trenger litt tid,  fordi du kommer fra et veldog dårlig forhold. Så at det er viktig å ikke gå for fort frem for deg. 

Er han virkelig interessert,  så vil han gi deg tid og rom. Men innenfor visse grenser. De fleste vil jo gi opp om det ikke er en viss fremgang også. Men man må ikke flytte samnen en gang osv. Sett grenser iht dine behov. Enten så respekterer han de eller ikke. 

Du kjenner jo igjen de dårlige tegnene nå. Også må du ha regler på at en viss oppførsel er ikke ok , før han skal ut av forhold med deg. 

Din ex som burde ha dårlig samvittighet for deg, har det ikke.  Å det finnes ingen grunn for at du skal ha det. Jobb med den tanken. 

Dårlig samvittighet er mest en følelse,  men du må lære deg å forstå når den er riktig og når den er feil. Er den feil, så jobb med å riste den av deg.  

Noen dytter på deg dårlig samvittighet for å styre deg. Og jeg har lstt meg styre slik selv, men finner ut at de har jo aldri dårlig samvittighet for ting de utsetter meg for. Er min mann sur, så er det 99% av gangene ikke min feil. Men at han overagerer på ting. Han kan plutselig bli veldig sur fordi jeg glemte igjen kaffekoppen min på bordet, og overagerer på det, hvis han allerede er i dårlig humør for noe på jobben. Han kunne velge å si på en rolig vanlih måte,  at jeg har glemt den, fremfor å bli pottesur. Så sånt ar jeg slutta å bry meg om. Og evnt gir beskjed om at nå over reagerer du. Ingen døde 

Anonymkode: 65428...d9a

Tusen takk for et fint innlegg med mange gode råd. Trist å høre at du lever u tilsvarende forhold fortsatt. Håper du kommer deg ut av det. Tærer enormt på psyken i lengden

Anonymkode: 11205...04c

[AnonymBruker]

Føler meg fortsatt bundet av eksen, han føles ut som kjæresten min fortsatt, og jeg føler jeg dolker han i ryggen ved å gå videre. Er hos psykolog men blir bare irritert og sint når han prøver å hjelpe meg til å gi slipp. Jeg vil ikke videre til ny mann engang, bare slippe følelsen av å vøre bundet emosjonelt til han. 

Dette for en mann som ønsket å ta mitt liv. Kan ikke forstå hvor skadet man blir i slike relasjoner. 

Anonymkode: 60a9a...63b

[AnonymBruker]

Mitt eneste råd er at du skal snakke med mannen du har truffet. Så fort som mulig. Stikk hull på det, og da får du erfare hvordan han reagerer. Kanskje han er døråpneren din til tillit og dyp nærhet igjen for deg❤️

Anonymkode: b361f...71c