Å møte noen som ikke har barn, når en selv har.

[AnonymBruker]

Har fått meg en flott kjæreste som ikke har barn fra før. Jeg har to, og føler meg ferdig med babyer. Vi har vært sammen i 9 mnd og har hatt praten om barn/ikke barn. Han sier han kunne tenkt seg barn, men har ikke lyst å miste meg, fordi vi har det så bra sammen. Har noen vært i denne situasjonen før? 

Anonymkode: 2da0e...da6

[AnonymBruker]

Har du bestemt deg for at du ikke skal ha flere barn må du være supertydelig på det, så får han ta valget deretter. Men om han innerst inne har lyst på egne barn, og gir det opp for deg, kan det utvikle seg til bitterhet over tid…

Anonymkode: c522e...f43

[AnonymBruker]

Dump han

Anonymkode: e05f6...ca2

[AnonymBruker]

Han fortjener å være med noen som ønsker barn. Dette er ett tema som man bør absolutt må være på samme side om. Det er urettferdig for ham å ikke kunne få sitt ønske oppfylt rundt egne barn.

Viktig at dere diskuterer dette nøye.

Anonymkode: da65f...20e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har du bestemt deg for at du ikke skal ha flere barn må du være supertydelig på det, så får han ta valget deretter. Men om han innerst inne har lyst på egne barn, og gir det opp for deg, kan det utvikle seg til bitterhet over tid…

Anonymkode: c522e...f43

Jeg har vært tydelig på det, og jeg ser at han blir trist. Likevel blir han hos meg, men jeg får en dårlig følelse. Er ikke noe godt å stå i den avgjørelsen/være den som har denne makten over han. Skjønner dere? Vi er samstemte på alle andre områder, og vi gir/tar like mye begge to. 

Anonymkode: 2da0e...da6

[AnonymBruker]

Jeg har vært i tilsvarende situasjon. Jeg har barn fra før av, og hun hadde ikke det. Vi hadde det veldig fint sammen. Flere barn står ikke på ønskelisten min, men hun kunne tenke seg det. Begge var vi godt opp i 30 årene.

Jeg vet hvor fantastisk godt det kan være å være pappa/forelder, og dette er noe jeg unner alle og enhver å oppleve. Men det betyr jo ikke at jeg av den grunn ønsker å få flere barn selv. Hun kunne tenke seg å fortsette forholdet med meg, selv om barn ikke nødvendigvis var aktuelt. Det endte likevel med brudd etter denne samtalen likevel. Jeg ville ikke ta sjansen. Har man et ønske om å få barn, tenker jeg at man bør være sammen med en som deler dette ønsket. 

Anonymkode: f615b...927

[AnonymBruker]

Altfor sent å prate om det etter 9 måneder. Det må man gjøre før man møtes.

Anonymkode: e05f6...ca2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Altfor sent å prate om det etter 9 måneder. Det må man gjøre før man møtes.

Anonymkode: e05f6...ca2

Pleier du alltid rette pekefinger mot de rundt deg, eller bare øver du deg her inne på Kg? For det er nemlig  vanskelig å rette opp i noe som allerede har hendt. 

Anonymkode: 2da0e...da6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg har vært tydelig på det, og jeg ser at han blir trist. Likevel blir han hos meg, men jeg får en dårlig følelse. Er ikke noe godt å stå i den avgjørelsen/være den som har denne makten over han. Skjønner dere? Vi er samstemte på alle andre områder, og vi gir/tar like mye begge to. 

Anonymkode: 2da0e...da6

Hvis du ser at han blir trist, bør du la han gå 

Anonymkode: d86f5...b22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Pleier du alltid rette pekefinger mot de rundt deg, eller bare øver du deg her inne på Kg? For det er nemlig  vanskelig å rette opp i noe som allerede har hendt. 

Anonymkode: 2da0e...da6

Kanskje hun lærer til neste gang 

Anonymkode: e05f6...ca2

[AnonymBruker]

Tror han innerst inne håper du forandrer mening. Vær tydelig igjen å si at det ikke blir flere barn fra din side. Om du selv kjenner på at han syns det er ubehagelig, men velger å bli bør du faktisk vurdere å avslutte det.

Om man ønsker barn angrer man ofte senere hvis man ikke prøvde.

Anonymkode: e0f91...bcb

[AnonymBruker]

Du har ikke nevnt alder her, men jeg antar dere er relativt unge. Jeg ville oppfordret han til å bruke «ungdomsårene» på å finne seg en partner som ønsker barn. Jeg hadde iallfall følt det som bortkastet å bruke 20-årene på å investere i et forhold som ikke førte til familie, da ville jeg mye heller vært singel. Menn har litt bedre tid enn damer, men det er vel kun et spørsmål om tid hvis han virkelig vil ha barn. 

Anonymkode: ade78...9e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du har ikke nevnt alder her, men jeg antar dere er relativt unge. Jeg ville oppfordret han til å bruke «ungdomsårene» på å finne seg en partner som ønsker barn. Jeg hadde iallfall følt det som bortkastet å bruke 20-årene på å investere i et forhold som ikke førte til familie, da ville jeg mye heller vært singel. Menn har litt bedre tid enn damer, men det er vel kun et spørsmål om tid hvis han virkelig vil ha barn. 

Anonymkode: ade78...9e4

Jeg tipper at de er rundt 33-35

Anonymkode: d86f5...b22

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg tipper at de er rundt 33-35

Anonymkode: d86f5...b22

Hvis han er i midten/slutten av 30-årene kan han fremdeles treffe noen som er i begynnelsen av 30-årene som vil ha barn. Jo lenger tiden går jo mindre aktuell blir han for kvinner som ser etter noen å få familie med. 

Anonymkode: ade78...9e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Altfor sent å prate om det etter 9 måneder. Det må man gjøre før man møtes.

Anonymkode: e05f6...ca2

Hvem gjør dette? Høres litt psycho og desperat ut å spørre om dette før man i det hele tatt har møtt en person.

Anonymkode: e60e5...a4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Hvis han er i midten/slutten av 30-årene kan han fremdeles treffe noen som er i begynnelsen av 30-årene som vil ha barn. Jo lenger tiden går jo mindre aktuell blir han for kvinner som ser etter noen å få familie med. 

Anonymkode: ade78...9e4

Jeg er 35, han er 40. 

Anonymkode: 2da0e...da6

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har vært tydelig på det, og jeg ser at han blir trist. Likevel blir han hos meg, men jeg får en dårlig følelse. Er ikke noe godt å stå i den avgjørelsen/være den som har denne makten over han. Skjønner dere? Vi er samstemte på alle andre områder, og vi gir/tar like mye begge to. 

Anonymkode: 2da0e...da6

Da hadde jeg tatt det opp når han blir trist. "Jeg ser at du blir trist når jeg sier dette. Jeg vet godt selv hvor viktig barn er og har full forståelse for det hvis du heller vil gå videre med noen som ønsker barn. Det er jo ikke noe hyggelig for meg heller å stå i veien for at du får barn. Jeg bryr meg for mye om deg til det."

Det er bare han som kan avgjøre dette. Men samtidig er det ikke greit at du skal gå rundt og kjenne på dette. Da er det ikke noe godt forhold.

[AnonymBruker]

Han er jo en voksen mann, så han må nesten finne ut selv om han vil ha et liv uten barn eller et liv med deg. Men hvis dette blir et problem i forholdet, vil det jo ikke vare tenker jeg. Han kan ikke gå rundt å tenke at du kanskje ombestemmer deg om du blir glad nok i ham. 

Jeg har datet en fyr i et halvt år nå som har barn og som ikke ønsker flere. Jeg har alltid vært usikker på om jeg vil ha barn. Har nå valgt å gå fra ham da jeg ønsker å ha muligheten til å evt få barn med noen. Var utrolig vondt å gå, så skjønner godt han synes det er vanskelig!

Anonymkode: 673b2...4e4

[Melus]

Han er 40 år allerede, han bør absolutt ta et valg snart. 

[AnonymBruker]

Jeg har sympati med dere begge, men fra mitt ståsted er det beste å gi han muligheten til å finne noen å få barn dersom han ønsker det. Ta en alvorsprat og muligens rett og slett en pause slik at han får luft til å tenke klart. Jeg har selv vært i en i liknende situasjon, jeg nærmet meg 40 og var helt ferdig med barn, men hadde jo fremdeles mulighet til å prøve… Vi valgte å avslutte, og han har blitt far nå - og er så kry av barnet. Jeg skal ikke lyve og si at jeg ikke hadde kjærlighetssorg, for det hadde jeg absolutt! Men til syvende og sist må han få ta det valget, og det er en helt ærlig sak. 

Anonymkode: 7490c...c92