Separert fra giftig ekteskap. Ensom og desperat

[AnonymBruker]

Hei

Vet ikke hvorfor jeg skriver her og om det er godt for noe. Men jeg har liten omgangskrets, få venner, foreldre som har flyttet til syden for å leve det søte pensjonistlivet og ingen å lene meg til.

Jeg ble nylig separert fra mannen jeg har vært gift med i fem år. Vi har barn sammen. Han har vært veldig emosjonelt tilbaketrukket, og ikke gitt meg omsorg når jeg nærmest har tryglet om det. Han har sagt til meg at jeg burde være takknemlig som har han, fordi ingen andre hadde tolerert meg. At jeg er et dårlig menneske, og at jeg alltid er opptatt av å ha rett. Dette har gjort meg forvirret, for jeg er ikke opptatt av å ha rett i det hele tatt.

han har også vært helt overbevist om at jeg var utro (det har jeg IKKE) og satt opp kamera klart til å overvåke meg (men han brukte det aldri, så da var det visst ok). Han mente på at han har sett meg bruke en falsk mobil jeg aldri har hatt bak ryggen hans. Det er mange ting han sier han husker som jeg aldri har gjort. Og ting jeg husker spesifikt nekter han på at har skjedd. 
 

Han er generelt kald, reagerer ikke om jeg gråter. Når jeg er lei meg overdriver jeg og er overfølsom. Om jeg sier noe som er det minste kritisk mot han går han rett i selvforsvar. Det er alltid hans behov først, og meg og barna sitt behov etter det. Han kommer med negative bemerkninger mot meg, som at jeg er lat, at han gjør alt og at jeg er overkjørende. Dette gjør vondt, for det er ikke sånn jeg ønsker å være, og heller ikke slik andre i min omgangskrets oppfatter meg. 

nå har han flyttet ut og han er kald som alltid. Og jeg kjenner at jeg er så desperat etter det minste tegn på kjærlighet fra han. Jeg har allerede skrevet til han fordi jeg har så lyst til at han skal angre, snakke til meg, si at han er lei seg, sende meg blomster…. hva nå enn. Jeg skjønner jeg må holde meg sterk, men det er så vanskelig med lite nettverk rundt meg og ingen å prate med.

jeg forsøker å rydde og få system på ting, men det er vanskelig. Har fått tatt to skuffer. Ellers har jeg i dag for det meste holdt meg på gulvet. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Alt føles så håpløst, og det eneste jeg vil ha i verden er rett og slett at han bryr seg. 

Anonymkode: ca8da...c06

[Gjest WhisperingWind]

Gå til psykolog og få tilbake selvtillit og bygg opp selvbildet ditt. Innse at han ikke elsker deg eller bryr seg om deg uansett hvor mye du ønsker og vil det.

For din egen del og for barnas skyld; rett opp ryggen og ta tak i ting og deg selv. Om han har behandlet deg som dritt; bli sint og bruk det sinnet til å frigjøre deg selv og bli en sterk og selvstendig kvinne. Du trenger ikke en mann for å klare deg selv.

Og en dag når du er ferdig med han og har jobbet med å respektere og elske deg selv så finner du kanskje en likeverdig partner der kjærlighet handler om tillit, lojalitet og å løfte hverandre. Ikke noe som er destruktivt og bryter deg ned.

Endret 7. januar 2024 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har ingen trøstende ord, annet en at jeg har det på samme måte - sånn bortsett fra at vi fremdeles bor sammen…. Jeg forstår desperasjonen din. Prøv å tenke at du er verdt mer en hva han kan tilby deg. Hvordan går det med barna, klarer du å ta vare på de oppi dette? 

Anonymkode: 3fd8c...9b5

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (4 minutter siden):

Gå til psykolog og få tilbake selvtillit og bygg opp selvbildet ditt. Innse at han ikke elsker deg eller bryr seg om deg uansett hvor mye du ønsker og vil det.

For din egen del og for barnas skyld; rett opp ryggen og ta tak i ting og deg selv. Om han har behandlet deg som dritt; bli sint og bruk det sinnet til å frigjøre deg selv og bli en sterk og selvstendig kvinne. Du trenger ikke en mann for å klare deg selv.

Og en dag når du er ferdig med han og har jobbet med å respektere og elske deg selv så finner du kanskje en likeverdig partner der kjærlighet handler om tillit, lojalitet og å løfte hverandre. Ikke noe som er destruktivt og bryter deg ned.

Tusen takk for svar. 
 

går heldigvis til psykolog allerede. Har Asperger syndrom, så jeg får en del hjelp grunnet det allerede. Det er ikke første gang jeg havner i en slik situasjon i parforhold. Lurer på om det at jeg er autist gjør meg mer sårbar, og at det tiltrekker en viss type menneske.

Jeg trenger ingen mann, men jeg trenger venner, familie og noen å prate med. Og med min bakgrunn er det vanskelig. Jeg har liksom ingen, og har vansker med å lage nye og opprettholde relasjoner. 

Anonymkode: ca8da...c06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hei! Jeg har ingen trøstende ord, annet en at jeg har det på samme måte - sånn bortsett fra at vi fremdeles bor sammen…. Jeg forstår desperasjonen din. Prøv å tenke at du er verdt mer en hva han kan tilby deg. Hvordan går det med barna, klarer du å ta vare på de oppi dette? 

Anonymkode: 3fd8c...9b5

Så vondt at du har det likt. Håper du også er sterk nok til å bryte ut. Selv om jeg har det vondt føler jeg det er et skritt i riktig retning. Heldigvis klarer jeg å håndtere barna opp i dette. De er relativt «enkle» barn om det går an å si det. 

Anonymkode: ca8da...c06

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tusen takk for svar. 
 

går heldigvis til psykolog allerede. Har Asperger syndrom, så jeg får en del hjelp grunnet det allerede. Det er ikke første gang jeg havner i en slik situasjon i parforhold. Lurer på om det at jeg er autist gjør meg mer sårbar, og at det tiltrekker en viss type menneske.

Jeg trenger ingen mann, men jeg trenger venner, familie og noen å prate med. Og med min bakgrunn er det vanskelig. Jeg har liksom ingen, og har vansker med å lage nye og opprettholde relasjoner. 

Anonymkode: ca8da...c06

Jeg tror ikke diagnosen din i seg selv tiltrekker deg dårlige menn. Det handler om selvbildet ditt. Og du har behov for å føle deg elsket, sett og hørt. Det gjør vi alle, men med lavt selvbilde er det lettere for visse typer menn å dra deg inn der du ignorerer røde flagg fordi du lar deg bli oppslukt av oppmerksomheten i øyeblikket.

Det du trenger er en pause fra menn og finne deg selv. Innse at du er bra som du er. Du er verdifull og verdt ubetinget kjærlighet. Men da må du elske deg selv først.

Mht venner og nettverk. Har du noen interesser eller hobbyer? Oppsøk steder og grupper med mennesker med like interesser. Større sjanse for å finne likesinnede og mennesker du kan komme i kontakt med. Fokuser på deg selv og det sosiale i første omgang.

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei

Vet ikke hvorfor jeg skriver her og om det er godt for noe. Men jeg har liten omgangskrets, få venner, foreldre som har flyttet til syden for å leve det søte pensjonistlivet og ingen å lene meg til.

Jeg ble nylig separert fra mannen jeg har vært gift med i fem år. Vi har barn sammen. Han har vært veldig emosjonelt tilbaketrukket, og ikke gitt meg omsorg når jeg nærmest har tryglet om det. Han har sagt til meg at jeg burde være takknemlig som har han, fordi ingen andre hadde tolerert meg. At jeg er et dårlig menneske, og at jeg alltid er opptatt av å ha rett. Dette har gjort meg forvirret, for jeg er ikke opptatt av å ha rett i det hele tatt.

han har også vært helt overbevist om at jeg var utro (det har jeg IKKE) og satt opp kamera klart til å overvåke meg (men han brukte det aldri, så da var det visst ok). Han mente på at han har sett meg bruke en falsk mobil jeg aldri har hatt bak ryggen hans. Det er mange ting han sier han husker som jeg aldri har gjort. Og ting jeg husker spesifikt nekter han på at har skjedd. 
 

Han er generelt kald, reagerer ikke om jeg gråter. Når jeg er lei meg overdriver jeg og er overfølsom. Om jeg sier noe som er det minste kritisk mot han går han rett i selvforsvar. Det er alltid hans behov først, og meg og barna sitt behov etter det. Han kommer med negative bemerkninger mot meg, som at jeg er lat, at han gjør alt og at jeg er overkjørende. Dette gjør vondt, for det er ikke sånn jeg ønsker å være, og heller ikke slik andre i min omgangskrets oppfatter meg. 

nå har han flyttet ut og han er kald som alltid. Og jeg kjenner at jeg er så desperat etter det minste tegn på kjærlighet fra han. Jeg har allerede skrevet til han fordi jeg har så lyst til at han skal angre, snakke til meg, si at han er lei seg, sende meg blomster…. hva nå enn. Jeg skjønner jeg må holde meg sterk, men det er så vanskelig med lite nettverk rundt meg og ingen å prate med.

jeg forsøker å rydde og få system på ting, men det er vanskelig. Har fått tatt to skuffer. Ellers har jeg i dag for det meste holdt meg på gulvet. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Alt føles så håpløst, og det eneste jeg vil ha i verden er rett og slett at han bryr seg. 

Anonymkode: ca8da...c06

Hvis du har ryddet en dag og kun klart to skuffer, kanskje du har eksekusjonsvansker som er vanlig med Aspergers.  Da kan man også bli oppfattet som rigid (svart hvitt tenking, må ha,ting på spesielle måter, samseitfordringer som gjør at småting blir viktige) og lat (klarer ikke gjøre halvparten av husarbeid etc pga eksekysjondvansker). Andre i din omgangskrets ser IKKE hvordan du er å være i et forhold med.   Er eks mannen neurotypisk eller er han også på spekteret?  

Kan terapeuten hjelpe deg med å jobbe med vennskaps og familierelasjoner? Kan du evt. ha en katt eller hund, slik at du ikke er alene , men slipper relasjoner du strever med? 

Anonymkode: 2ed1b...bca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvis du har ryddet en dag og kun klart to skuffer, kanskje du har eksekusjonsvansker som er vanlig med Aspergers.  Da kan man også bli oppfattet som rigid (svart hvitt tenking, må ha,ting på spesielle måter, samseitfordringer som gjør at småting blir viktige) og lat (klarer ikke gjøre halvparten av husarbeid etc pga eksekysjondvansker). Andre i din omgangskrets ser IKKE hvordan du er å være i et forhold med.   Er eks mannen neurotypisk eller er han også på spekteret?  

Kan terapeuten hjelpe deg med å jobbe med vennskaps og familierelasjoner? Kan du evt. ha en katt eller hund, slik at du ikke er alene , men slipper relasjoner du strever med? 

Anonymkode: 2ed1b...bca

Kan du forklare kva du meiner med "eksekusjonsvansker" og Aspergers? Får berre opp eit einaste treff på det O Store Google. Og det leiar til KG... 

Anonymkode: c742b...976

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis du har ryddet en dag og kun klart to skuffer, kanskje du har eksekusjonsvansker som er vanlig med Aspergers.  Da kan man også bli oppfattet som rigid (svart hvitt tenking, må ha,ting på spesielle måter, samseitfordringer som gjør at småting blir viktige) og lat (klarer ikke gjøre halvparten av husarbeid etc pga eksekysjondvansker). Andre i din omgangskrets ser IKKE hvordan du er å være i et forhold med.   Er eks mannen neurotypisk eller er han også på spekteret?  

Kan terapeuten hjelpe deg med å jobbe med vennskaps og familierelasjoner? Kan du evt. ha en katt eller hund, slik at du ikke er alene , men slipper relasjoner du strever med? 

Anonymkode: 2ed1b...bca

Jeg er svært rigid, og det er jeg klar over. Jeg har også vansker med eksekutive funksjoner. Han flyttet ut på fredag, så grunnen til at jeg er så lite effektiv i dag er grunnet det. Han har adhd, så vil forresten si at han har større eksekutive vansker enn meg, uten at jeg har fått han til å føle deg dårlig på grunn av det. 
 

jeg har jobbet svært mye med meg selv, men han er svært vanskelig å kommunisere med. Skylder alt på meg når jeg prøver å si hva jeg føler. Alt er alltid min feil.

jeg har både hund og katt. 

Anonymkode: ca8da...c06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvis du har ryddet en dag og kun klart to skuffer, kanskje du har eksekusjonsvansker som er vanlig med Aspergers.  Da kan man også bli oppfattet som rigid (svart hvitt tenking, må ha,ting på spesielle måter, samseitfordringer som gjør at småting blir viktige) og lat (klarer ikke gjøre halvparten av husarbeid etc pga eksekysjondvansker). Andre i din omgangskrets ser IKKE hvordan du er å være i et forhold med.   Er eks mannen neurotypisk eller er han også på spekteret?  

Kan terapeuten hjelpe deg med å jobbe med vennskaps og familierelasjoner? Kan du evt. ha en katt eller hund, slik at du ikke er alene , men slipper relasjoner du strever med? 

Anonymkode: 2ed1b...bca

Synes det var bemerkelsesverdig at den anonyme brukeren du siterer fokuserer på at jeg har Asperger, i stedet for at min eks satt opp kamera for å overvåke meg, beskyldte meg for å være utro uten grunnlag, kalte meg et forferdelig menneske som ingen vil være med og som helt kald når jeg er såret…

Anonymkode: ca8da...c06

[AnonymBruker]

Høres vondt ut. Har følt på en lignende dynamikk med en eks da jeg var yngre. Jeg var fullt klar over at relasjonen var giftig, men klarte ikke la være. Jeg hadde heller ingen andre nære vennskaps eller familierelasjoner, og denne personen fikk meg til å føle meg elsket selv om jeg visste at han ville holde meg nede.

Min egen erfaring er at det eneste som virker er å kutte all kontakt. Over lang tid. Jeg var veldig svak for tilbakefall. Hvis det føles  som det bare er én person i hele verden som virkelig kjenner deg, blir man veldig sårbar. 
 

Tror det å skaffe nye relasjoner i voksen alder gjennom hobbyer, når du og har barn, tror jeg blir krevende. Ville heller fokusert på deg selv. Selvutvikling, og ting som gir selvtillit. Trening er god medisin mot det meste. Men også mestring på andre områder, så hvis det er noen utfordringer du har utsatt er det kanskje fint å fokusere på det nå. Enten det er på jobb eller bare for din egen del.

Anonymkode: 01978...223

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Høres vondt ut. Har følt på en lignende dynamikk med en eks da jeg var yngre. Jeg var fullt klar over at relasjonen var giftig, men klarte ikke la være. Jeg hadde heller ingen andre nære vennskaps eller familierelasjoner, og denne personen fikk meg til å føle meg elsket selv om jeg visste at han ville holde meg nede.

Min egen erfaring er at det eneste som virker er å kutte all kontakt. Over lang tid. Jeg var veldig svak for tilbakefall. Hvis det føles  som det bare er én person i hele verden som virkelig kjenner deg, blir man veldig sårbar. 
 

Tror det å skaffe nye relasjoner i voksen alder gjennom hobbyer, når du og har barn, tror jeg blir krevende. Ville heller fokusert på deg selv. Selvutvikling, og ting som gir selvtillit. Trening er god medisin mot det meste. Men også mestring på andre områder, så hvis det er noen utfordringer du har utsatt er det kanskje fint å fokusere på det nå. Enten det er på jobb eller bare for din egen del.

Anonymkode: 01978...223

Takk ❤️ holder på å skrive en master ved siden av jobb. Jeg får prøve å fokusere på det og jobb fremover. Har heldigvis gode kolleger. Hvem vet, kanskje jeg kan få relasjoner der i fra?

Anonymkode: ca8da...c06

[AnonymBruker]

Bloggen Psykopati og kjærlighet kan gi nyttige perspektiver på trangen til bekreftelse fra denne kjipe fyren. Det beste er nok å gi deg selv «closure», du får det nok ikke av eksen.

Anonymkode: c0b50...7d0

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (3 timer siden):

Jeg tror ikke diagnosen din i seg selv tiltrekker deg dårlige menn. Det handler om selvbildet ditt. Og du har behov for å føle deg elsket, sett og hørt. Det gjør vi alle, men med lavt selvbilde er det lettere for visse typer menn å dra deg inn der du ignorerer røde flagg fordi du lar deg bli oppslukt av oppmerksomheten i øyeblikket.

Det du trenger er en pause fra menn og finne deg selv. Innse at du er bra som du er. Du er verdifull og verdt ubetinget kjærlighet. Men da må du elske deg selv først.

Mht venner og nettverk. Har du noen interesser eller hobbyer? Oppsøk steder og grupper med mennesker med like interesser. Større sjanse for å finne likesinnede og mennesker du kan komme i kontakt med. Fokuser på deg selv og det sosiale i første omgang.

Takk ❤️

Anonymkode: ca8da...c06