Uenighet om økonomi ifm samboerskap

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min vurderer å flytte sammen, da han uansett oppholder seg hos meg 90% av tiden. Han har ingen barn, jeg har ett i småskolealder. Vi er begge 40-ish.

Han eier en leilighet som er halvveis nedbetalt, mens jeg eier en leilighet som er belånt «til pipa». Vi har diskutert å flytte sammen, og siden han har behov for et ekstra rom til kontor, så er det ikke aktuelt for han å flytte inn hos oss. Hans leilighet ligger i feil skolekrets, så vi kan heller ikke flytte inn der. Når vi begynte å snakke om å flytte sammen, så tok jeg det derfor for gitt at vi begge selger våre respektive leiligheter og kjøper noe nytt og større sammen.

Nå viser det seg at han ser for seg å beholde leiligheten sin «som en investering», og leie den ut. Det gjør jo da at det han kunne hatt som egenkapital er bundet opp i leiligheten hans, med de konsekvensene det har for hvor stort (eller lite) lån vi kan få. Videre sier han at han vil at jeg skal eie en større del av leiligheten vi kjøper sammen, feks 80/20. Dette mener han gjør at jeg står sterkere ved et eventuelt brudd, da jeg vil ha muligheten til å kjøpe han ut i stedet for at jeg og barnet må flytte igjen.

Det er mulig det er jeg som er svak på økonomi, men jeg ser ikke hvordan jeg kommer godt ut av det her. Først må jeg betale 100 000++ for å selge min nåværende leilighet, noe han slipper siden han skal leie ut sin. Om jeg eier 80% av felles bolig, så er det også en forventning om at jeg skal dekke 80% av bokostnadene. I praksis vil det si at jeg får høyere boutgifter når jeg blir samboer enn jeg har i dag som eneboer, da det totale lånet vil bli betraktelig høyere enn det jeg har i dag. 

Jeg mener det er urettferdig at han skal få beholde sin gamle leilighet og få inn leieinntekter som gjør at han ikke har noen kostnader på den, samtidig som han bare skal betale 20% av boutgiftene i vår felles bolig. Jeg skjønner at han ser på leiligheten sin som en investering i fremtiden, men jeg mener at han også burde være villig til å investere i vår felles fremtid. Det er jo ikke som om overskuddet han får igjen ved et eventuelt salg bare forsvinner; det vil evt gå til egenkapital ved kjøp av felles bolig og han får den igjen ved et eventuelt salg pga. brudd eller andre grunner.

Jeg sitter igjen med en følelse av at han ikke er like investert i dette forholdet som jeg er, og at det å flytte sammen ikke er så viktig for han. Han på sin side, mener at jeg et følelsesstyrt og lite rasjonell mtp den økonomiske fremtiden til oss begge. Jeg er så tatt på senga av at dette er blitt en konflikt, da jeg tok det for gitt at vi nå skulle gå all-in for en felles fremtid.

Er det noe jeg overser her, eller ER det en dårlig deal for meg? Eller er jeg urimelig og naiv i forelskelsesrusen?

 

Anonymkode: 6bf50...bdd

[AnonymBruker]

Krev at han betaler markedsleie tilsvarende 30% og at dere deler alle kostnader utenom lån likt.  (Felleskostnader, strøm, tv, internett ++).

eller så får dere fortsette å bo i din leilighet og så får han bruke sin egen til kontor. 
 

Det forslaget han gir nå er at han skal bo nesten gratis hos deg, og samtidig få inntekter på sin egen. Hadde vært helt uaktuelt for meg. Kjøper dere sammen så blir det 50-50, du har ikke råd til å oppgradere alene. Det er dyrt å flytte. 

Anonymkode: dd49e...1da

[AnonymBruker]

Du må betjene din gjeld, han sin. Hold finansutgifter utenfor når dere snakker om boligutgifter.

Hvis du eier mer, må han betale leie til deg. Det enkleste er ar han betaler halvparten av sine netto leieinntekter til deg, og beholder den andre selv. Dete tjener da likt på hans utleie.

Du står for utgifter som kommunale avgifter og fellesutgifter. Jeg legger til grunn at han betaler dette for leiligheten han leier ut.

Strøm/oppvarming, nett etc deler dere likt.

 

Anonymkode: 24d78...e13

[petterm]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Krev at han betaler markedsleie tilsvarende 30% og at dere deler alle kostnader utenom lån likt.  (Felleskostnader, strøm, tv, internett ++).

eller så får dere fortsette å bo i din leilighet og så får han bruke sin egen til kontor. 
 

Det forslaget han gir nå er at han skal bo nesten gratis hos deg, og samtidig få inntekter på sin egen. Hadde vært helt uaktuelt for meg. Kjøper dere sammen så blir det 50-50, du har ikke råd til å oppgradere alene. Det er dyrt å flytte. 

Anonymkode: dd49e...1da

Det står ikke noe i HI om at han forventer å bo gratis. 

Hvis han bare eier 20% så er det selvsagt lettere for TS å kjøpe han ut enn hvis han eier 50%.

Det avgjørende blir jo hvordan TS skal klare å betjene sin del av lånet hvis hun eier 80%.

Siden han trenger et eksta rom til kontor er det ikke urimelig at han betaler litt ekstra.

Han må betale leie til TS, og så må de bli enige om hvor mye han skal betale for at TS skal få en ok økonomi. De bør begge ha økonomisk fordel av at de flytter sammen.

Hvis han har best økonomi synes jeg godt han kan være litt raus!

[Virrevirrevapp]

Hvis dere har en 60/40 eierbrøk, vil du kunne kjøpe ham ut ved et brudd? 

[AnonymBruker]

Høres ut som om han tenker mest på sin egen lommebok….

Ser han for seg å få bortimot gratis boutgifter, og beholde all fortjeneste på utleie selv…..?

Attpåtil må du betale for ekstra stor leilighet, så han kan få et eget rom til kontor…?

Skal du eie 80 %, så skal han betale husleie til deg.

 

Anonymkode: 11c28...26b

[AnonymBruker]

At han får kontor er helt greit sålenge du også trenger et ekstra rom ditt ditt barn. 
 

Ved et brudd, er du villig til å igjen flytte med barnet ditt? Hvis ja, 50-50%, men risikere at du da må flytte. Hvis nei, hva har du råd til å bruke på ny bolig? Det blir din prosentdel, han betaler tilsvarene mellomlegget i husleie til deg

 

For et rasshøl, han prøver å utnytte deg. Så bra at du IKKE er naiv i foreleskelsesrusen 

Anonymkode: 66721...545

[AnonymBruker]

Nei. Nope. Bare glem det. Han er ikke til å stole på. Du må tenke på barn og på fremtid. Nix. La det være. Om noe, kjøp selv, alene, et sted du har råd til! 

Anonymkode: 75e4b...f67

[Gjest WhisperingWind]

Hadde forblitt særboer. Hadde nok revurdert hele forholdet. 
 

Han virker ikke å tenke på deg og din økonomi i det hele tatt og det høres heller ikke ut som tenker «oss». 
 

 

[AnonymBruker]

Dersom din leilighet er «belånt til pipa» er det slett ikke sikkert at du tjener på et boligsalg. 

Anonymkode: a4b97...9e7

[AnonymBruker]

Smart fyr, du kjøper en bolig som han eier minimalt av og bor rimelig= kommer seg fort vekk ved et brudd. Som han allerede har nevnt, hvorfor snakker han allerede om deling i forhold til brudd? Det var jo spesielt. Nå er jeg singel og sånn, men jeg trodde planen med boligkjøp var å være in it together. 50/50. Du betaler og eier mer av en større bolig fordi han trenger et kontor, men etterpå da? Sett at det blir slutt, og la meg se i spåkula mi hmmmm jeg ser et brudd på horisonten, hva da, har DU råd til å eie den leiligheten alene eller kan ta styret med å kjøpe ut ham og selge igjen? Mens han kan jo bare sparke ut leieboer og flytte hjem igjen.

Jeg synes det ser ut som du må foreta alle endringene og risikere mest, mens han ikke trenger å uroe seg for noe. 

Sleip fyr. 

Anonymkode: 8b45f...f0e

[Ulla Ullsokk]

Jeg hadde også tenkt at han ikke var all in. Behold leiligheten din, du. Bedre for deg om han betaler halvparten av markedspris på leie, deler andre utgifter enn huslånet 50/50 og leier seg kontor et annet sted. Det kan du si til han, hvis det er å sikre deg ved et evnt brudd han tenker på.  😏

[AnonymBruker]

Høres ut som du skal betale for å være samboer med han…. Dårlig deal for deg. 

Kan du betjene større lån? Vil du tjene noe på å selge din bolig som er lånt til pipa? 

Har dere snakker om arbeidsfordeling i huset? Altså det daglige vedlikeholdet av en bolig? Skal det også falle på deg siden du skal eie mest i følge han? 
 

Kjenner meg litt skeptisk ja. Muligens best å fortsette å være særboere. For din og barnets del! 

Anonymkode: 60c2c...df7

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke gjøre min og barnets bosituasjon avhengig av ham. Med andre ord, bli hvor du er. 

10 hours ago, AnonymBruker said:

han uansett oppholder seg hos meg 90% av tiden. 

Anonymkode: 6bf50...bdd

Bidrar han til vann og strøm? 

Anonymkode: 9ee0c...4bf

[Olsen]

Han er hos deg 90% av tiden? Hvordan gjøres det økonomisk nå? Da tenker jeg på matutgifter - handler han inn mat til felles bruk? Hva med ekstra strømutgifter pga at en til bor i boligen?

Du trenger jo ett rom til ditt barn, han trenger ett kontor. Altså, begge trenger ett rom. Slik sett er det likt. Men med ulik økonomi blir det ikke likt, likevel. Når han beholder sin leilighet som investering blir ulikheten større. 

Slik han planlegger samboerskapet er det du som får belastningen med å flytte til egnet leilighet. Du har ansvaret for et barn, og må ta hensyn til det. Han har allerede tatt høyde for et brudd ved at han lett kan komme seg ut dersom det skjærer seg.

Du risikerer å måtte selge en gang til ved et brudd. Dette hadde jeg virkelig revurdert.

Mitt tips er: bli der du er, iallfall foreløpig.  Sørg for at han bidrar økonomisk når han er så mye hos deg. Vurderingen er jo også hvor godt han går sammen med barnet ditt, hva han bidrar med praktisk siden dere er 90% samboere, osv. Hvor lenge dere har vært et par er også en faktor. 

[AnonymBruker]

Eierbeøk er en ting. Der tenker jeg du er den eneste til å bestemme hvilken brøk du er komfortabel med. Det enkleste da er jo to lån, altså hvert deres, så har dere full kontroll på den biten.

Men uavhengig av eierbrøk, så skal jo naturligvis (hos meg og mine bekjentskaper) boutgiftene deles 50/50. Altså strøm, internett, husleie, kommunale avgifter osv. Rett og slett kostnaden ved å bo som «forsvinner i intet». Samme med en vaskemaskin, det er en forbruksting, ingen investering.

Oppussing, vedlikehold, altså ting som øker boligens verdi, deles i henhold til eierbrøk. Så dette er jo noe man må ta med i beregning når man vurderer eierbrøken. Har du råd til å stå for 80 % av kostnaden ved å male et hus feks.

Skal også sies at jeg synes deg høres helt på trynet ut at han kun skal eie 20 %. En ting er om det hadde vært en annen situasjon. Feks hvor en er student, og på sikt vil øke eierandelen. Men i ditt tilfelle så virker han jo kun ut til å tenke på hvordan han kan bo billigst mulig.  Jeg hadde aldri kjøpt en bolig med et soverom mer enn jeg trengte og tatt hele kostnaden med å selge eksisterende bolig, for en fyr som kun vil sikre seg selv (og sørger for å ha en rask mulighet for å komme seg ut).

Anonymkode: abf70...e54

[lillevill]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg og kjæresten min vurderer å flytte sammen, da han uansett oppholder seg hos meg 90% av tiden. Han har ingen barn, jeg har ett i småskolealder. Vi er begge 40-ish.

Han eier en leilighet som er halvveis nedbetalt, mens jeg eier en leilighet som er belånt «til pipa». Vi har diskutert å flytte sammen, og siden han har behov for et ekstra rom til kontor, så er det ikke aktuelt for han å flytte inn hos oss. Hans leilighet ligger i feil skolekrets, så vi kan heller ikke flytte inn der. Når vi begynte å snakke om å flytte sammen, så tok jeg det derfor for gitt at vi begge selger våre respektive leiligheter og kjøper noe nytt og større sammen.

Nå viser det seg at han ser for seg å beholde leiligheten sin «som en investering», og leie den ut. Det gjør jo da at det han kunne hatt som egenkapital er bundet opp i leiligheten hans, med de konsekvensene det har for hvor stort (eller lite) lån vi kan få. Videre sier han at han vil at jeg skal eie en større del av leiligheten vi kjøper sammen, feks 80/20. Dette mener han gjør at jeg står sterkere ved et eventuelt brudd, da jeg vil ha muligheten til å kjøpe han ut i stedet for at jeg og barnet må flytte igjen.

Det er mulig det er jeg som er svak på økonomi, men jeg ser ikke hvordan jeg kommer godt ut av det her. Først må jeg betale 100 000++ for å selge min nåværende leilighet, noe han slipper siden han skal leie ut sin. Om jeg eier 80% av felles bolig, så er det også en forventning om at jeg skal dekke 80% av bokostnadene. I praksis vil det si at jeg får høyere boutgifter når jeg blir samboer enn jeg har i dag som eneboer, da det totale lånet vil bli betraktelig høyere enn det jeg har i dag. 

Jeg mener det er urettferdig at han skal få beholde sin gamle leilighet og få inn leieinntekter som gjør at han ikke har noen kostnader på den, samtidig som han bare skal betale 20% av boutgiftene i vår felles bolig. Jeg skjønner at han ser på leiligheten sin som en investering i fremtiden, men jeg mener at han også burde være villig til å investere i vår felles fremtid. Det er jo ikke som om overskuddet han får igjen ved et eventuelt salg bare forsvinner; det vil evt gå til egenkapital ved kjøp av felles bolig og han får den igjen ved et eventuelt salg pga. brudd eller andre grunner.

Jeg sitter igjen med en følelse av at han ikke er like investert i dette forholdet som jeg er, og at det å flytte sammen ikke er så viktig for han. Han på sin side, mener at jeg et følelsesstyrt og lite rasjonell mtp den økonomiske fremtiden til oss begge. Jeg er så tatt på senga av at dette er blitt en konflikt, da jeg tok det for gitt at vi nå skulle gå all-in for en felles fremtid.

Er det noe jeg overser her, eller ER det en dårlig deal for meg? Eller er jeg urimelig og naiv i forelskelsesrusen?

 

Anonymkode: 6bf50...bdd

Ja dette virker det som at han har brukt litt tid på å klekke ut. Regn på det. Kan være han tenker i hovedgrad på seg selv og hva han vil, og så at du Kansje bare "henger med" på en heisatur 

[lillevill]

Se på regnestykket du, se på hans lønn og hva han vil sitte med mtp inntekter fra utleie av leilighet, og hva du vil sitte med mtp din lønn og utgifter.

[AnonymBruker]

Forbli særboer. Dette høres ikke bra ut, verken for deg eller ham ( du har særkullsbarn) 

Ikke får dere slitasjeskader på forholdet heller.

Hilsen særboer. 

Anonymkode: f325e...5ff

[AnonymBruker]

Vær litt forsiktig med at en utspekulert mann skal holde i tøylen på deres fremtid med en spesifikk plan som han har klekket ut. Da gir du fra deg mye kontroll over egen økonomi. Dere skal begge bestemme hva dere gjør i fremtiden. Det er en plan begge bør være komfortable med. 

Min eks hadde mange slike fiffige planer på div investeringer når vi var sammen. Han har nok mistet over 500 000, og jeg 100 000. Men det er min egen feil for at jeg lot han få styre og bestemme alt ( han er en veldig smart mann men skal ordne og fikse med fiffige planer og ideer som egentlig ikke er så bra..)

Anonymkode: ce8ce...4fc