Veien ut av avhengighet, dårlig selvbilde og depresjon!

[AnonymBruker]

Hei! 
 

Jeg er en mann i 40 årene som tenker å bruke 2024 til å forandre meg til det bedre. Jeg er avhengig av rus, jeg har ektremt dårlig selvbilde og jeg er deprimert. Mitt liv er ødelagt, kjedelig, fylt av redsel og angst og løgn,  og jeg har klart å dra en kone og to barn inn i dette. De vet ikke om dette, de blir lurt hver dag. Jeg juger for min kone, hver dag. Jeg har jobb, og jeg gjør ikke jobben min 100% pga rusproblemet. Jeg har få venner fordi jeg klarer ikke å holde mer flytende enn jobb, familie og mine egne problemer. Jeg bytter mellom å være deprimert, trist, uten håp og føle meg som en vondt klump, og rus. Når jeg ruser meg så glemmer jeg alt det vonde, og jeg kan til og med føle meg bra. Da glemmer jeg alle problemer, all vond historikk, jeg glemmer min egen familie og mine forpliktelser. Når jeg er ruset kan det gå flere timer der alt handler om meg, akkurat der og da. Da har jeg det godt, og akkurat da ønsker jeg ingen endring. Men det finnes en bakside, eller kanskje flere. Jeg skader meg selv, jeg skader kona mi, og jeg skader ekteskapet og til slutt barna mine..

Det er på tide med en endring, men jeg har prøvd før og ikke klart. Jeg tenkte derfor å dele litt med dere slik at jeg kanskje føler at jeg har noen med meg, deler litt livserfaring og kanskje kan hjelpe noen..

Jeg bestemte meg nytyårsaften. Nå må det skje noe. Jeg er så mentalt sliten av å skjule all min smerter, all rus og misbruk og jeg er så lei for alt jeg lurer alle mennesker. 
 

Vi skriver i dag 6. Januar og jeg har ikke ruset meg siden før nyttår. Det er ikke helt riktig å si, jeg vil dele rusen inn i to deler. Litt rus og mye rus. A og B om du vil…A Rus er bare nok til å få bort fokuset fra det vonde. Rus B er ekte rus der jeg ikke bare glemmer det vonde, men nyter rusen. Jeg har hatt A rus et par ganger siden nyttår. Ikke B rus, en start

 

Jeg tenkte jeg ville fortelle litt om hvorfor det ble sånn. Jeg gikk på barneskolen da jeg skjønte at jeg var annerleses. Jeg føler ikke samhørighet, jeg ble mobbet, jeg følte utenforskap. Jeg følte fort at kroppen min ikke var «riktig» og at jeg var annerledes, en taper og en tapt sjel. Allerede da følte jeg på en klump av sorg og tristhet inni meg. Den klumpen sitter den dag i dag, og jeg er over 40. Når jeg var 16 begynte jeg å ruse meg. Når jeg var 18 flytta jeg for meg selv, og jeg kunne dyrke rusen mer. Siden da, frem til i dag har mønsteret stort sett væet likt. Jeg føler meg feil og dum, og ruser meg for å slippe skam. Underveis har jeg bygget opp et liv. Jeg har et godt betalt jobb, jeg har en deilig, vakker og smart kone. Og jeg ha to perfekte barn. Ingen av de vet…

Jeg har gått til psykolog for dette, men det hjalp ikke. Psykologen sa at jeg var for smart, han kunne ikke hjelpe meg. Han anbefalte meg å vurdere å bli terapaut selv. Jeg har snakket med fastlege, men han sier mitt henger sammen og at det ikke er er noe han kan hjelpe til med. Jeg har åpnet meg for en kollega, men han tror jeg ikke..

så, jeg er alene…, men nå har jeg jo dere

så…per nå, en bra start på året føler jeg. 
Jeg holder dere oppdatert. Og, jeg håper på spørsmål, kommentarer og heiarop

Takk

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 568ab...bf9

[AnonymBruker]

Gratulerer! Jeg er veldig glad på dine vegner, du har tatt en modig og stor avgjørelse. For det det er verdt, så tror jeg på deg og heier på deg.
 

Hvis det er sånn at du er smart, og ikke hadde nytte av å gå til den psykologen du hadde (andre psykologer kan ha mye å tilby, selvsagt), så kunne du kanskje tatt dem på ordet og blitt din egen psykolog? Lest deg opp på rusavhengighet og rusbehandling, og rett og slett laget deg et behandligsopplegg selv? Du finner nok fort ut at forskningen sier at å ha støtte fra andre som har/har hatt liknende problemer er viktig. Det kan du finne på nett, hvis du heller vil det enn å oppsøke gruppebehandling. Så du trenger ikke være alene. 
 

Jeg tror dessuten kona di vet mer enn du tror. Snakk med henne og fortell det du skriver her. Kanskje hun kan være til hjelp for deg? Jeg tipper det er godt for henne å få innblikk i hvordan du har det og hva du gjør for å få det bedre. Som sagt, hun merker mer enn du tror. Barna også. 

Anonymkode: b8709...11e

[Hmmmmmm]

Hva ruser du deg på??

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei! 
 

Jeg er en mann i 40 årene som tenker å bruke 2024 til å forandre meg til det bedre. Jeg er avhengig av rus, jeg har ektremt dårlig selvbilde og jeg er deprimert. Mitt liv er ødelagt, kjedelig, fylt av redsel og angst og løgn,  og jeg har klart å dra en kone og to barn inn i dette. De vet ikke om dette, de blir lurt hver dag. Jeg juger for min kone, hver dag. Jeg har jobb, og jeg gjør ikke jobben min 100% pga rusproblemet. Jeg har få venner fordi jeg klarer ikke å holde mer flytende enn jobb, familie og mine egne problemer. Jeg bytter mellom å være deprimert, trist, uten håp og føle meg som en vondt klump, og rus. Når jeg ruser meg så glemmer jeg alt det vonde, og jeg kan til og med føle meg bra. Da glemmer jeg alle problemer, all vond historikk, jeg glemmer min egen familie og mine forpliktelser. Når jeg er ruset kan det gå flere timer der alt handler om meg, akkurat der og da. Da har jeg det godt, og akkurat da ønsker jeg ingen endring. Men det finnes en bakside, eller kanskje flere. Jeg skader meg selv, jeg skader kona mi, og jeg skader ekteskapet og til slutt barna mine..

Det er på tide med en endring, men jeg har prøvd før og ikke klart. Jeg tenkte derfor å dele litt med dere slik at jeg kanskje føler at jeg har noen med meg, deler litt livserfaring og kanskje kan hjelpe noen..

Jeg bestemte meg nytyårsaften. Nå må det skje noe. Jeg er så mentalt sliten av å skjule all min smerter, all rus og misbruk og jeg er så lei for alt jeg lurer alle mennesker. 
 

Vi skriver i dag 6. Januar og jeg har ikke ruset meg siden før nyttår. Det er ikke helt riktig å si, jeg vil dele rusen inn i to deler. Litt rus og mye rus. A og B om du vil…A Rus er bare nok til å få bort fokuset fra det vonde. Rus B er ekte rus der jeg ikke bare glemmer det vonde, men nyter rusen. Jeg har hatt A rus et par ganger siden nyttår. Ikke B rus, en start

 

Jeg tenkte jeg ville fortelle litt om hvorfor det ble sånn. Jeg gikk på barneskolen da jeg skjønte at jeg var annerleses. Jeg føler ikke samhørighet, jeg ble mobbet, jeg følte utenforskap. Jeg følte fort at kroppen min ikke var «riktig» og at jeg var annerledes, en taper og en tapt sjel. Allerede da følte jeg på en klump av sorg og tristhet inni meg. Den klumpen sitter den dag i dag, og jeg er over 40. Når jeg var 16 begynte jeg å ruse meg. Når jeg var 18 flytta jeg for meg selv, og jeg kunne dyrke rusen mer. Siden da, frem til i dag har mønsteret stort sett væet likt. Jeg føler meg feil og dum, og ruser meg for å slippe skam. Underveis har jeg bygget opp et liv. Jeg har et godt betalt jobb, jeg har en deilig, vakker og smart kone. Og jeg ha to perfekte barn. Ingen av de vet…

Jeg har gått til psykolog for dette, men det hjalp ikke. Psykologen sa at jeg var for smart, han kunne ikke hjelpe meg. Han anbefalte meg å vurdere å bli terapaut selv. Jeg har snakket med fastlege, men han sier mitt henger sammen og at det ikke er er noe han kan hjelpe til med. Jeg har åpnet meg for en kollega, men han tror jeg ikke..

så, jeg er alene…, men nå har jeg jo dere

så…per nå, en bra start på året føler jeg. 
Jeg holder dere oppdatert. Og, jeg håper på spørsmål, kommentarer og heiarop

Takk

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 568ab...bf9

Der finnes flere ulike måter å jobbe mot en rusfri hverdag. Snakk med fastlegen om å henvise deg til DPS også kan du få noen kurs der kanskje. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg litt igjen i tankene dine, men heg gar add.

Generelt passer ikke inn, og fr litt dårlige tanker om meg selv.  Det finnes nok noen som er enige om de også. Men for det meste, så er det bare tanker, og de er ikke farlige. Jeg er bevisst på at det jeg sier til meg selv ikke er sant. 

Noe i det du skriver, får meg til å lure på om du gjør ting du elsker å drive med, eller om du bare har tatt smarte valg, og det du tenker andre forveter av deg. Hvis det er sistnevnte , syntes jeg iallefall du skal legge til å gjøre ting du virkelig har lyst til.

Har du lyst til å hoppe i fallskjerm, men har tanker som trykker det ned, så jobb med å få det til. Vildu egentlig jobbe for deg selv, få det til.

Hvis du klarer alt det du tenker andre forventer av deg, så klarer du også det du ønsker.  Bare ikke glem ansvaret for barna og kona. Å bli supervenn med barna dine, kan være et mål

Anonymkode: bb94e...0ba

[Gjest Kanino]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei! 
 

Jeg er en mann i 40 årene som tenker å bruke 2024 til å forandre meg til det bedre. Jeg er avhengig av rus, jeg har ektremt dårlig selvbilde og jeg er deprimert. Mitt liv er ødelagt, kjedelig, fylt av redsel og angst og løgn,  og jeg har klart å dra en kone og to barn inn i dette. De vet ikke om dette, de blir lurt hver dag. Jeg juger for min kone, hver dag. Jeg har jobb, og jeg gjør ikke jobben min 100% pga rusproblemet. Jeg har få venner fordi jeg klarer ikke å holde mer flytende enn jobb, familie og mine egne problemer. Jeg bytter mellom å være deprimert, trist, uten håp og føle meg som en vondt klump, og rus. Når jeg ruser meg så glemmer jeg alt det vonde, og jeg kan til og med føle meg bra. Da glemmer jeg alle problemer, all vond historikk, jeg glemmer min egen familie og mine forpliktelser. Når jeg er ruset kan det gå flere timer der alt handler om meg, akkurat der og da. Da har jeg det godt, og akkurat da ønsker jeg ingen endring. Men det finnes en bakside, eller kanskje flere. Jeg skader meg selv, jeg skader kona mi, og jeg skader ekteskapet og til slutt barna mine..

Det er på tide med en endring, men jeg har prøvd før og ikke klart. Jeg tenkte derfor å dele litt med dere slik at jeg kanskje føler at jeg har noen med meg, deler litt livserfaring og kanskje kan hjelpe noen..

Jeg bestemte meg nytyårsaften. Nå må det skje noe. Jeg er så mentalt sliten av å skjule all min smerter, all rus og misbruk og jeg er så lei for alt jeg lurer alle mennesker. 
 

Vi skriver i dag 6. Januar og jeg har ikke ruset meg siden før nyttår. Det er ikke helt riktig å si, jeg vil dele rusen inn i to deler. Litt rus og mye rus. A og B om du vil…A Rus er bare nok til å få bort fokuset fra det vonde. Rus B er ekte rus der jeg ikke bare glemmer det vonde, men nyter rusen. Jeg har hatt A rus et par ganger siden nyttår. Ikke B rus, en start

 

Jeg tenkte jeg ville fortelle litt om hvorfor det ble sånn. Jeg gikk på barneskolen da jeg skjønte at jeg var annerleses. Jeg føler ikke samhørighet, jeg ble mobbet, jeg følte utenforskap. Jeg følte fort at kroppen min ikke var «riktig» og at jeg var annerledes, en taper og en tapt sjel. Allerede da følte jeg på en klump av sorg og tristhet inni meg. Den klumpen sitter den dag i dag, og jeg er over 40. Når jeg var 16 begynte jeg å ruse meg. Når jeg var 18 flytta jeg for meg selv, og jeg kunne dyrke rusen mer. Siden da, frem til i dag har mønsteret stort sett væet likt. Jeg føler meg feil og dum, og ruser meg for å slippe skam. Underveis har jeg bygget opp et liv. Jeg har et godt betalt jobb, jeg har en deilig, vakker og smart kone. Og jeg ha to perfekte barn. Ingen av de vet…

Jeg har gått til psykolog for dette, men det hjalp ikke. Psykologen sa at jeg var for smart, han kunne ikke hjelpe meg. Han anbefalte meg å vurdere å bli terapaut selv. Jeg har snakket med fastlege, men han sier mitt henger sammen og at det ikke er er noe han kan hjelpe til med. Jeg har åpnet meg for en kollega, men han tror jeg ikke..

så, jeg er alene…, men nå har jeg jo dere

så…per nå, en bra start på året føler jeg. 
Jeg holder dere oppdatert. Og, jeg håper på spørsmål, kommentarer og heiarop

Takk

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 568ab...bf9

Nå har jeg ikke lest hele innlegget ditt men tittelen. På generelt grunnlag vil jeg fokusere på en ting om gangen.

[AnonymBruker]

Jeg er trådstarteren..

Jeg ønsker ikke å si hva jeg ruser meg på akkurat nå. Ønsker generelle innspill. Jeg bruker mye krefter på å holde alt i gang, så jeg bruker derfor ikke krefter på ting jeg liker ellers, dvs hobbyer osv. Bra timet innspill. En ting om gangen går ikke tror jeg, det er en pakke. Men det er også sant som det ble sagt, det er for det meste egne dumme og kanskje usanne tanker. Og, om noen skulle mene det ene, så er det mange som mener det andre. Det er flere som har kommentert at jeg er så flink og suksessfull. Jeg ser meg selv som en taper med litt mye flaks..

 

Anonymkode: 568ab...bf9

[lillevill]

Jeg tror du skal begynne å gå til psykolog TS, og finne ut hvorfor du omtaler deg selv som en taper og akkurat hvor sårene ligger, slik at du kan finne ut av dem. De må nok åpnes og så kan psykologen sortere på nytt for deg, slik at ting ikke virker så sårt og vondt lengre. Er det sånn at dine foreldre ikke greide å vise deg den omsorgen du fortjente som barn? Eller kommer tankene kun av mobbing?

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er trådstarteren..

Jeg ønsker ikke å si hva jeg ruser meg på akkurat nå. Ønsker generelle innspill. Jeg bruker mye krefter på å holde alt i gang, så jeg bruker derfor ikke krefter på ting jeg liker ellers, dvs hobbyer osv. Bra timet innspill. En ting om gangen går ikke tror jeg, det er en pakke. Men det er også sant som det ble sagt, det er for det meste egne dumme og kanskje usanne tanker. Og, om noen skulle mene det ene, så er det mange som mener det andre. Det er flere som har kommentert at jeg er så flink og suksessfull. Jeg ser meg selv som en taper med litt mye flaks..

 

Anonymkode: 568ab...bf9

Erstatte ruden med hobbyer/ting du liker. Minst tre ganger om dagen, skal du gjøre noe positivt for deg selv.

Endorfiner er også en form for rus, og kan på sikt gi mer lykkefølse

Anonymkode: bb94e...0ba

[AnonymBruker]

lillevill skrev (2 timer siden):

Jeg tror du skal begynne å gå til psykolog TS, og finne ut hvorfor du omtaler deg selv som en taper og akkurat hvor sårene ligger, slik at du kan finne ut av dem. De må nok åpnes og så kan psykologen sortere på nytt for deg, slik at ting ikke virker så sårt og vondt lengre. Er det sånn at dine foreldre ikke greide å vise deg den omsorgen du fortjente som barn? Eller kommer tankene kun av mobbing?

 

Enig! Selv om du ikke kunne få hjelp av psykologen du gikk til, trenger ikke det bety at du ikke kan få hjelp av andre psykologer.

Jeg er også smart og gikk til to ulike psykologer uten å føle at det hjalp noe. Følte jeg gjennomskuet dem og visste alt de kom til å si. Det ble et skuespill. Så ga jeg det en ny sjans og gikk til en tredje. Gjaldt ikke rus, da, men depresjon. Merka med en gang at hun var noe annet. Hun stiller tøffe konfronterende spørsmål tilbake, som gjør at jeg virkelig må reflektere over hvorfor jeg gjør som jeg gjør og tenker som jeg tenker. En psykolog er ikke lik en annen. Forskning viser også at personlig kjemi har mye å si for effekt av behandlingen. Gi det en sjans!

Anonymkode: d18e6...7a3

[AnonymBruker]

Kan det være at du har en uoppdaget adhd i bunn her? Siden du har kjent på dette siden barndommen.

Selvbehandling av adhd er veldig vanlig, spesielt den delen du kaller A.

Jeg går ut fra at du ikke ruser deg på alkohol eller tyngre stoffer, det måtte jo din kone oppdaget, og jobben for den saks skyld. Så da gjetter jeg på amfetamin, kokain, ecstasy. Dette er også typiske stoffer som maskerer adhd-symptomer.

Jeg ville prøvd fastlegen en gang til, og bedt om en adhd utredning, evt henvisning til spesialisthelsetjenesten, avd for Rusmedisin. Jeg er helt overbevist om at du vil få hjelp der

Det er veldig bra at du ønsker å ta tak i dette, og jeg ønsker deg all mulig lykke til.

Anonymkode: adda1...b99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg er trådstarteren..

Jeg ønsker ikke å si hva jeg ruser meg på akkurat nå. Ønsker generelle innspill. Jeg bruker mye krefter på å holde alt i gang, så jeg bruker derfor ikke krefter på ting jeg liker ellers, dvs hobbyer osv. Bra timet innspill. En ting om gangen går ikke tror jeg, det er en pakke. Men det er også sant som det ble sagt, det er for det meste egne dumme og kanskje usanne tanker. Og, om noen skulle mene det ene, så er det mange som mener det andre. Det er flere som har kommentert at jeg er så flink og suksessfull. Jeg ser meg selv som en taper med litt mye flaks..

 

Anonymkode: 568ab...bf9

Du er ingen taper. Husk det. Rusavhengighet er en sykdom. Jeg ble verre etter at WHO klassifiserte det som en sykdom, da ble verre, enda en unnskyldning, "jeg er jo syk for f...". 

Har litt kunnskap, en psykolog som ikke er dyktig og de er få ad. rus. kan ikke hjelpe til før du har ca. tre mnd. uten rus. 

Du vil få sug, tre dager, tre ukers, tre mnd. tre års osv. Men de varer ikke lenge. 

Vil anbefale å ta kontakt med Rita Nilsen, bruk google. Hun er harmonisk, og har lang erfaring. Julie Winge kan også hjelpe, men da må man like henne. Hun er ok, men alle man forholder seg til kan man bli drittlei av. 

De to vil ikke innebære at du mister lappen. Rita tar 800 kr. i mnd. men vet ikke om det er et tilbud til kun kvinner. Hun er store deler av tiden i USA, men en mer realistisk og kunnskapsrik dame finnes ikke, hun er hjertevarm. 

De opererer over nett og telefon. 

Julie har et tilbud som også omfavner møter omtrent daglig med likesinnede. 

Alt godt. 

 

Anonymkode: b5603...ad3

[AnonymBruker]

Det finnes ikke noe som heter for smart for terapi. Høres mer ut som terapeuten du hadde gav deg opp fordi metoden han brukte ikke passet for deg. Prøv på nytt med en annen terapeut, men gi det en ordentlig sjanse før du gir opp eller kaller det dumt. De fleste metoder må jobbes med over tid (flere måneder), krever øving og vilje til å tåle ubehag og endre seg.

Anonymkode: 0af7b...b36

[AnonymBruker]

Trådstarter

Tusen takk for bra innspill. Jeg ønsker å ta dette seriøst nå. Jeg har også vurdert utredning for ADHD slik en sier her. Bra innspill….

I dag er en sånn dag, jeg kjenner suget. Jeg er alene med barna og har ikke muligheten nå. Det betyr at hodet mitt jobber med forberedelse til mandag. Jeg kjenner suget, nesten som jeg kjenner rusen i hodet. Jeg tror nesten rusen og suget kjennes litt likt, er det mulig? Er det mulig å forstå? Kroppen sitrer, og klør. Hodet jobber på høygir og vurderer hundre ting samtidig. Hodet vurderer om set er verdt å ha en familie. Ville det være bedre å bare dra fra alt og leve ut rusbehovet? Jeg har det jo aller best når jeg er ruset. Da føler jeg på en måte at jeg er ekte meg.

Og jeg vet at nå er det bare kroppens behov hos frihet, ro og rus som snakker. Jeg trenger ro i hodet mitt for konstant vurdering av hvor mislykket jeg er. Jeg er en taper, med en fæl kropp, med en dårlig personlighet og en løgnaktig livsstil. Jeg utnytter alle mennesker jeg møter, og hadde sikkert lett kunne få en diagnose av noe slag

Og, jeg vet at jeg ikke er mislykket, det er fakta. Men, jeg føler det slik hele tiden, alltid, 24/7….jeg hater meg selv, og har mange ganger tenkt at det finnes alternativer der jeg ikke plager noen, om dere forstår. Men, istedet for sånne handlinger kunne jeg enten prøve å komme ut av kjøret, eller bare gi opp å la familie, jobb og alt gå vest. Per nå ønsker jeg å reparere meg selv, og redde ekteskapet og familien

Takk for at dere lytter

 

 

Anonymkode: 568ab...bf9

[AnonymBruker]

Flytt fra familien nå! Det du driver med er så skadelig og egoistisk at du risikerer å skade dine egne barn for resten av livet. Kom deg vekk og jobb med deg selv. Familien fortjener så mye bedre enn å bo med en narkoman.

Det er absolutt ingen unnskyldning, kom deg vekk.

Anonymkode: bf56b...f08

[Stoltskeiv]

Jeg vil anbefale deg å få en annen psykolog. Selv smarte folk trenger hjelp ❤️ Det at psykologen sa det er meget rart egentlig. 

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne, men kjenner meg igjen i det du beskriver, TS. Full jobb, godt betalt, bra utdanning, mann, hus, barn, osv. 

Jeg har et svært problematisk forhold til alkohol og bruker det som selvmedisinering. Selv om det egentlig ikke tilsier at noe bør medisineres. Jeg har jo alt og livet "smiler". Men likevell full av selvforakt og lav selvfølelse, selv om jeg utad oppfattes som en sterk ressurs og bra dame. 

Samme som deg, tenker jeg at dette året - NÅ - må det skje endringer før alt rakner fullstendig. 

For min del har jeg vært 100% ærlig med mannen min om hva jeg driver med og hvorfor. Han støtter meg og forstår meg. Og det er utrolig godt å vite at jeg har et menneske som ser alt, vet alt og likevell står ved min side. 

Kan du prate med kona di? Innlemme henne i det du sliter med? 

Hvis ikke, som flere over her foreslår, se om du får hjelp med en psykolog. 

Ellers kan jeg anbefale masse podcaster. Å høre andre dele sine historier hjelper mye. Gir håp om at også jeg, og du, kan få det til hvis vi bare vil

Heier masse på deg!

Anonymkode: 555b2...22e

[umAxa]

On 1/6/2024 at 8:04 PM, AnonymBruker said:

Og, jeg håper på spørsmål, kommentarer og heiarop

Etter hva jeg leser, så burde du være deprimert.

Det hadde vært mer urovekkende om du ikke var deprimert.

Når en går gjennom med nesten 25 år med rusavhengighet og daglige løgner til ansiktet til de som stoler på deg, så skal slike omstendigheter tære på en sin samvittighet.

Det faktum at det tærer på deg vondere enn noensinne, viser at du fortsatt har samvittigheten i takt og at du ser sannheten rett i øynene; selv om den er ukomfortabel nok til at verden inn i deg raser sammen om igjen og om igjen.

Hadde jeg vært deg og levd ditt liv frem til nå, så hadde jeg også vært deprimert, hatt angst, redd med vonde klumper i magen - akkurat slik som deg her og nå.

Faktisk ville fleste av oss vært det, og ikke glem det. Du er bare et menneske, og du har bare hatt dine behov og motbakker som alle andre mennesker. Dessverre er det slik at motbakker blir bare brattere jo mer man skubber den foran seg, så ditt absolutt beste valg, selv fra objektivt ståpunkt er å bare starte på din motbakke.

Det fantastiske er at du vet egentlig selv hva det beste steget oppover er. Det er bare til å spørre deg selv hva det er, og fortsette med å se sannheten i øynene, og følge opp med handlinger.

Videre, du er mer enn bare en oppsamling av impulsiviteter som lever ut handlinger i deg. Du er den som styrer dine impulser - og setter kursen for retningen av skuten din. Hold rattet ditt stødig, og blikket ditt langt frem, så vil tiden ta deg frem til målet du ønsker.

Dette er mitt heiarop til deg.

Endret 8. januar 2024 av umAxa

[AnonymBruker]

Hei igjen. Jeg er trådstarter

I dag 10.01.24 har jeg ruset meg igjen. Jeg var svak for bruset og suget i kroppen, og klarte ikke å stå i mot. Det var bare bittelitt, men så fort det ga seg så angrer jeg. Jeg vet på forhånd at jeg ikke skal, og jeg angrer etterpå. Underveis i rusen glemmer jeg alle problemer, og har det bra…problemene per nå føler jeg er at ingen egentlig liker meg, sjefen er krevenede, kona er sur, og hverdagen vanskelig. Det jeg burde gjøre er å endre på disse forutsetningene istedet for å ruse meg. Når jeg ruser meg så endres mitt fokus bort fra folk til mine egne ting. Det gjør at jeg ikke viser interesse for andre, og de snur seg mot meg. Så når jeg sier at ingen liker meg så er det helt og holdent min egen feil. 
 

I morgen er en ny dag, og jeg prøver igjen med noen dager uten rusen. Per når har jeg ruset meg 1 gang siden nytt år. Det er en start..

Anonymkode: 568ab...bf9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hei igjen. Jeg er trådstarter

I dag 10.01.24 har jeg ruset meg igjen. Jeg var svak for bruset og suget i kroppen, og klarte ikke å stå i mot. Det var bare bittelitt, men så fort det ga seg så angrer jeg. Jeg vet på forhånd at jeg ikke skal, og jeg angrer etterpå. Underveis i rusen glemmer jeg alle problemer, og har det bra…problemene per nå føler jeg er at ingen egentlig liker meg, sjefen er krevenede, kona er sur, og hverdagen vanskelig. Det jeg burde gjøre er å endre på disse forutsetningene istedet for å ruse meg. Når jeg ruser meg så endres mitt fokus bort fra folk til mine egne ting. Det gjør at jeg ikke viser interesse for andre, og de snur seg mot meg. Så når jeg sier at ingen liker meg så er det helt og holdent min egen feil. 
 

I morgen er en ny dag, og jeg prøver igjen med noen dager uten rusen. Per når har jeg ruset meg 1 gang siden nytt år. Det er en start..

Anonymkode: 568ab...bf9

Det er en veldig god start, trådstarter! Du har vært tøff som har gjort dette. Og at man sprekker en gang eller to er mer normalt enn unormalt. Du er på god vei. Vær så snill å ikke gi deg. Jeg driver på med det samme selv. 

Anonymkode: abd78...6c5