Hvor mye skal en tenåring som har mistet sin mor få bestemme når det kommer til valg av gravstein?

[Frida]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Da vi var hos gravsten butikken for å se på den første steinen, satt min bonusdatter på mobilen hele tiden, og jeg måtte gang på gang gi henne beskjed om at hun måtte legge bort telefonen fordi hun skulle fokusere på noe som var viktig.

Jeg spurte henne om hun var på mobilen fordi hun syntes hele situasjonen med å se på steiner var vond, for det hadde jeg forstått for jeg syntes også det og syntes det var helt absurd å være i denne prosessen, men da sa hun at hun var på mobilen fordi hun hadde en stream som hun måtte holde liv i!

Utifra dette har jeg ikke tenkt at hun var så veldig engasjert, men da hun fikk vite at vi hadde forkastet den første steinen ble hun oppskaket.

Jeg har nå gitt beskjed om at hvis hun skal være med å se på steiner i fremtiden, skal telefonen ligge igjen hjemme.

Ts

Anonymkode: c9a17...c1f

At hun er på mobilen kan like gjerne være at hun flykter litt fra situasjonen. I den alderen ser jeg for meg at jeg gjerne kunne gjort det samme. Det er noe definitivt ved å velge gravstein, å velge sier på en måte at man har akseptert tapet, og det er langt fra sikkert at hun er der enda. 

Å utsette vonde avgjørelser er høyst menneskelig, særlig når hun er så ung. 

Håper dere viser forståelse, uansett hva hun oppgir som grunn. Det er ikke lett for noen dette, men uansett tyngst for de som er unge. Det trengs ikke vises utenpå. 

 

 

[Fjollefyr]

AnonymBruker skrev (På 6.1.2024 den 11.58):

Mitt bonusbarn (14) har mistet sin mor og jeg min kone og sammen med hennes søsken og mitt bonusbarn holder vi på å velge gravstein. Jeg og avdødes søsken er ganske enige da vi ønsker å velge gravstein ut ifra avdødes ønske men også hva vi liker, men tenåringen er ikke enig med oss og vil gå for en gravstein som jeg er sikker på at moren ikke likte.

Tenåringen blir veldig opprørt og jeg lurer på hvordan vi skal gjøre dette uten å overkjøre tenåringen?

Anonymkode: c9a17...c1f

Synes tenåringer som mister moren sin skal få bestemme. For meg er en gravstein bare et symbol som er hakket bedre enn det trekorset som byrået setter ned. 

Barn i sorg har nok mer behov for å bli ivaretatt enn det vi voksne har. Ja du har mistet konen din, men hun er likevel et barn. Jeg hadde føyet meg, og latt hun ta den plassen hun ønsket. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da vi var hos gravsten butikken for å se på den første steinen, satt min bonusdatter på mobilen hele tiden, og jeg måtte gang på gang gi henne beskjed om at hun måtte legge bort telefonen fordi hun skulle fokusere på noe som var viktig.

Jeg spurte henne om hun var på mobilen fordi hun syntes hele situasjonen med å se på steiner var vond, for det hadde jeg forstått for jeg syntes også det og syntes det var helt absurd å være i denne prosessen, men da sa hun at hun var på mobilen fordi hun hadde en stream som hun måtte holde liv i!

Utifra dette har jeg ikke tenkt at hun var så veldig engasjert, men da hun fikk vite at vi hadde forkastet den første steinen ble hun oppskaket.

Jeg har nå gitt beskjed om at hvis hun skal være med å se på steiner i fremtiden, skal telefonen ligge igjen hjemme.

Ts

Anonymkode: c9a17...c1f

Du har jammen meg mye å lære om barn og sorg. Oppsøk hjelp, du kommer til å trenge det for å møte henne på en god måte. Dette er vanskelig for deg som er voksen, men tenk på hvordan hun har det? Hun opplever noe som er så traumatiserende og setter livet hennes på hodet, om avdøde vil ha naturstein, så la den stakkars jenta få bestemme. Jeg ble overkjørt av min mor når min far døde, og 12 år etter venter jeg på at hun skal forsvinne så jeg kan bytte ut steinen hans og flytte urna hans. Kvinne -50 år. 

Anonymkode: c10b8...3de

[AnonymBruker]

Jeg er enig med det overveldende flertallet her. La tenåringen bestemme. Hadde noen spurt meg hva slags stein ville jeg også svart noe naturlig fra Norge etc. Men om mine barn hadde hatt et annet ønske ville det vært det eneste som betydde noe for meg. 

Når det er sagt, så tenker du litt snevert på dette med valg av stein. Da bestefar døde dro bestemor på fjellet der de hadde gått alle sine turer i årevis og fant til slutt «riktig» stein. Kan det være en ide å ta med tenåringen et sted for å velge en stein? Er det et sted som har betydd noe spesielt for avdøde/etterlatte? Feks en hytte, en strand, et turområde?

En slik stein kan deretter poleres på feks 1 side og være grov resten om tenåringen ønsker det. Det gjør haugevis av steinhuggerfirmaer rundt om i landet. 

Men ville kun gått for dette konseptet om tenåringen akspeterer det og da får lov til å velge stein innenfor rammene.

Anonymkode: ae4ad...acc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du har jammen meg mye å lære om barn og sorg. Oppsøk hjelp, du kommer til å trenge det for å møte henne på en god måte. Dette er vanskelig for deg som er voksen, men tenk på hvordan hun har det? Hun opplever noe som er så traumatiserende og setter livet hennes på hodet, om avdøde vil ha naturstein, så la den stakkars jenta få bestemme. Jeg ble overkjørt av min mor når min far døde, og 12 år etter venter jeg på at hun skal forsvinne så jeg kan bytte ut steinen hans og flytte urna hans. Kvinne -50 år. 

Anonymkode: c10b8...3de

Urnen får du desverre ikke flyttet.

Anonymkode: c9a17...c1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg er enig med det overveldende flertallet her. La tenåringen bestemme. Hadde noen spurt meg hva slags stein ville jeg også svart noe naturlig fra Norge etc. Men om mine barn hadde hatt et annet ønske ville det vært det eneste som betydde noe for meg. 

Når det er sagt, så tenker du litt snevert på dette med valg av stein. Da bestefar døde dro bestemor på fjellet der de hadde gått alle sine turer i årevis og fant til slutt «riktig» stein. Kan det være en ide å ta med tenåringen et sted for å velge en stein? Er det et sted som har betydd noe spesielt for avdøde/etterlatte? Feks en hytte, en strand, et turområde?

En slik stein kan deretter poleres på feks 1 side og være grov resten om tenåringen ønsker det. Det gjør haugevis av steinhuggerfirmaer rundt om i landet. 

Men ville kun gått for dette konseptet om tenåringen akspeterer det og da får lov til å velge stein innenfor rammene.

Anonymkode: ae4ad...acc

Hadde det ikke vært frost og snø hadde vi dratt ut for å lete etter steiner. 

Ts

Anonymkode: c9a17...c1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hadde det ikke vært frost og snø hadde vi dratt ut for å lete etter steiner. 

Ts

Anonymkode: c9a17...c1f

Så vent til det tiner opp ute da. Det haster ikke å finne stein, la tenåringen få tid på seg. Steinen vil uansett ikke bli satt ned før til våren.

Anonymkode: baa62...cd3

[AnonymBruker]

Selvfølgelig velger barnet. Om jeg skulle dø nå, vil jeg selvsagt at barnet mitt får velge gravstein. Hadde ikke brydd meg noe om det ikke var «min stil». Det aller viktigste er at barnet mitt har fått valgt en stein hun syns er fin, og syns passet til meg. Tenk om det kan gjøre sorgen til barnet litt lettere? Selvsagt innenfor passelig prisklasse. 

Anonymkode: e50c6...b2b

[AnonymBruker]

Tenåringer kan ofte angre. Hvis det er en veldig sprø/radikal stein ville jeg satt ned foten, ellers ikke.

"Mamma, hvorfor lot du meg gå sånn" har min datter (26) sagt et par ganger når hun ser gamle bilder og spesielt festklærne sine fra tenårene (som om jeg hadde noe jeg skulle sagt dengang)

Anonymkode: 63b99...6e6

[AnonymBruker]

Ungdommens ønske om gravstein ville nok ha vært langt viktigere for moren, enn hva slags stein hun muligens selv ville ha valgt.

Det er viktig for ungdommen slik du beskriver det, det er en del av sorgprosessen, og et sted for ungdommen å gå til, og det er ikke riktig tidspunkt og sak å diskutere akkurat nå. 

Anonymkode: 980c0...ffa

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Min samboer syntes det var vanskelig nok å snakke med oss voksne om det.

Ts

Anonymkode: c9a17...c1f

Det kan jeg forstå. Men det betyr ikke at man i etterkant ser at det hadde vært lurt med en samtale 

Anonymkode: 9c01c...c7e

[AnonymBruker]

Frida skrev (2 timer siden):

At hun er på mobilen kan like gjerne være at hun flykter litt fra situasjonen. I den alderen ser jeg for meg at jeg gjerne kunne gjort det samme. Det er noe definitivt ved å velge gravstein, å velge sier på en måte at man har akseptert tapet, og det er langt fra sikkert at hun er der enda. 

Å utsette vonde avgjørelser er høyst menneskelig, særlig når hun er så ung. 

Håper dere viser forståelse, uansett hva hun oppgir som grunn. Det er ikke lett for noen dette, men uansett tyngst for de som er unge. Det trengs ikke vises utenpå. 

 

 

Hun måtte holde en streak gående på snap, fortalte hun meg grunnen var.

Ts

Anonymkode: c9a17...c1f

[Frida]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hun måtte holde en streak gående på snap, fortalte hun meg grunnen var.

Ts

Anonymkode: c9a17...c1f

Hva hun forteller deg og hva som egentlig er grunnen kan være to vidt forskjellige ting. 

Snakker hun med deg om sorgen og alt rundt dette?

[AnonymBruker]

Frida skrev (Akkurat nå):

Hva hun forteller deg og hva som egentlig er grunnen kan være to vidt forskjellige ting. 

Snakker hun med deg om sorgen og alt rundt dette?

Ja jeg snakker med henne om sorgen og om hun tenker på moren når hun er på skolen, aktiviteter eller med venner, og hun sier hun ikke tenker på moren så mye nå som ukene/månedene etter dødsfallet.

Det høres litt for godt ut til å være sant synes jeg, men tenåringer takler sorg annerledes enn voksne.

Hun sier at når hun ikke var vant til å se eller snakke med moren daglig, tenker hun ikke på henne hele tiden heller eller gråter lenger.

Snakker med hennes far og stemor, og de sier at det går bra med henne og at hun sier det samme til de.

Ts

Anonymkode: c9a17...c1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Hadde det ikke vært frost og snø hadde vi dratt ut for å lete etter steiner. 

Ts

Anonymkode: c9a17...c1f

Vent til våren kommer da… Det er jo ingen hast.

Anonymkode: ae4ad...acc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vent til våren kommer da… Det er jo ingen hast.

Anonymkode: ae4ad...acc

Hun vil vi skal få satt ned stein så fort som mulig, og jeg har prøvd å forklare at det tar et par måneder pga vinter og at de skal lage skrift på steinen og symboler osv.

ts

Anonymkode: c9a17...c1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja jeg snakker med henne om sorgen og om hun tenker på moren når hun er på skolen, aktiviteter eller med venner, og hun sier hun ikke tenker på moren så mye nå som ukene/månedene etter dødsfallet.

Det høres litt for godt ut til å være sant synes jeg, men tenåringer takler sorg annerledes enn voksne.

Hun sier at når hun ikke var vant til å se eller snakke med moren daglig, tenker hun ikke på henne hele tiden heller eller gråter lenger.

Snakker med hennes far og stemor, og de sier at det går bra med henne og at hun sier det samme til de.

Ts

Anonymkode: c9a17...c1f

Så bra hvis det går bra. Men at det går «bra» med noen som har mistet moren son betyr jo ikke at det ikke samtidig er tøft og at hun er i en sårbar situasjon. Og det er vanlig sat barn/unge er mer ut og inn av sorgen enn voksne.

Prince Harry har sagt han ikke gråt en eneste gang over at moren døde før i voksen alder hos psykolog. Der betyr jo ikke at det ikke har preget ham og vært svært traumatisk. Syns du omtaler henne med litt lite respekt «hun måtte holde en snap streak gående». Ja, så er det kanskje viktig for henne da. Hun er 14 år. Gi henne litt slakk - og la henne bare velge gravstein. Er det så farlig?

Anonymkode: ae4ad...acc

[AnonymBruker]

Det er 20 år siden min mor døde. Mitt yngste søsken var da omtrent like gammel som din stedatter. Dette søskenet lagde et helsikes rabalder om gravstein. Og fikk til slutt viljen sin. Det var en barnslig stein og inngravering, det ser ut som det er et barn som er død. Men nå ler vi bare av det, og syns gravsteinen er fin og unik. 

Velg dine/deres kamper!

Anonymkode: db15c...205

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Den rosa steinen er en uberørt stein som min avdøde samboer hadde likt å ha som gravstein, men i lysegrå farge.

ts

Anonymkode: c9a17...c1f

Som tilfeldigvis også er helt gratis? Spør igjen jeg: har tenåringen en biologisk foreldre som kan støtte henne i denne prosessen ? Ser du skriver at du har flyttet, det vil si at du og tenåringen «skiller lag» eller skal dere ha kontakt videre ? 

[AnonymBruker]

Herlighet ts, du er gjennomgående opptatt av å få frem at tenåringen ikke virker å sørge så mye, er det for å rettferdiggjøre at du ikke ønsker å bidra med en (dyr) gravstein? 

Og jeg er rimelig sikker på at mor bare sa hva hun selv liker best mtp gravstein for å gjøre valget enkelt for deg. Jeg synes også noen gravstener et mer estetiske enn andre, det betyr NULL for hva jeg selv skal ligge under. Begravelse og gravsted er IKKE for den avdøde, det er til for de etterlatte som skal sørge og bearbeide. 

Den døde er død og får verken se eller oppleve den gravsteinen på noen som helst måte.

La tenåringen få viljen sin! Som en annen skrev tidligere, som mor kunne jeg hatt mitt siste hvilested under den mest glorete stein, hvis det var det BARNET mitt ønsket. Og jeg hadde gitt fullstendig beng i hva ektemannen min ønsket, selvsagt skal barnet få bestemme dette. 

Anonymkode: c9892...195