Hvor mye skal en tenåring som har mistet sin mor få bestemme når det kommer til valg av gravstein?

[AnonymBruker]

kaarebjarne skrev (1 minutt siden):

Hvorfor det?! Så utrolig respektløst mot den avdøde.

Det er ikke respektløst å la barnet få velge stenen. Det er jo de gjenlevende som skal stå der å se på den. 

La nå jenta få velge sten, herregud. Stakkars. Hun har mistet sin mor som 14 åring. Hadde moren kunne sett dette dilemmaet før hun døde, så hadde hun garantert latt datteren sin få velge. 

Anonymkode: 351cb...fa5

[FrøkenMånestråle]

Denne tråden viser iallfall hvor viktig det er at foreldre og barn prater om slike ting. 

Selv så ville jeg selvsagt latt tenåringen få bestemme ALT innenfor rimelighetens grenser. Ingen som har det så jævlig som tenåringen nå og hun var den som var moren nærmest. Moren er død, uansett hva slags gravstein som blir valgt så endrer det ingenting. La tenåringen bli hørt.

For eksempel jeg ønsker å bli kremert og helst spredd på et spesielt sted. Men hvis mitt barn er mer komfortabel med å spa meg ned på kirkegården med en naturstein (som jeg overhodet ikke liker) og et gigantisk kors og et salmevers (alle som kjenner meg ville flirt godt da) så kunne han gjort det med verdens beste samvittighet. Hvis han ville følt seg et hakk bedre da så hadde det vært helt greit for meg, er man død så er man død da er det om å gjøre at ens nærmeste har det så greit de kan ha det.  Vi har for så vidt hatt denne praten når min var ganske så ung, i forbindelse med en begravelse og det gikk veldig greit.

Har man veldig sterke ønsker og behov i forbindelse med eget dødsfall så må man skrive det med å lage det formelt så er man sikker på at man får det som man vil. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Da var det dumt av moren å ikke snakke med datteren om det.

Anonymkode: 9c01c...c7e

Min samboer syntes det var vanskelig nok å snakke med oss voksne om det.

Ts

Anonymkode: c9a17...c1f

[Daria]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hun tviler på at moren hadde ønsker foren viss type gravstein, og sier at hun ikke hørte at moren sa noe om det før hun døde. Moren snakket ikke med datteren om noe som hadde med begravelse og død å gjøre.

ts

Anonymkode: c9a17...c1f

Så måten tenåringen fikk vite om morens ønsker om dette, var via tredjepart som et direkte argument mot henne egne ønsker? Moren din sa til meg at hun ønsket seg at... Det er et vanskelig argument å presentere uten at det føles som følelsesmessig manipulasjon og utpressing, særlig i en så tung og vanskelig situasjon, uansett hvor sant det måtte være. Jeg skjønner godt at tenåringen ikke føyer seg uten videre, 

kaarebjarne skrev (29 minutter siden):

Pårørendes ønsker ER mindre viktig enn avdødes ønsker. Det er tross alt den avdøde man skal hedre. Pårørende står fritt til egne ønsker for sin egen gravplass.

Det er din personlige mening, ikke en lovfestet regel...

Endret 9. januar av Daria

[I Grosny]

kaarebjarne skrev (51 minutter siden):

Hvorfor det?! Så utrolig respektløst mot den avdøde.

Det vet vi ikke. Det kan godt hende hun hadde ombestemt seg hvis hun visste hvor viktig det var for dattera.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.1.2024 den 11.58):

Mitt bonusbarn (14) har mistet sin mor og jeg min kone og sammen med hennes søsken og mitt bonusbarn holder vi på å velge gravstein. Jeg og avdødes søsken er ganske enige da vi ønsker å velge gravstein ut ifra avdødes ønske men også hva vi liker, men tenåringen er ikke enig med oss og vil gå for en gravstein som jeg er sikker på at moren ikke likte.

Tenåringen blir veldig opprørt og jeg lurer på hvordan vi skal gjøre dette uten å overkjøre tenåringen?

Anonymkode: c9a17...c1f

Derre gjør det ikke. Tenåringen er morens nærmeste pårørende. Var hen voksen ville dere ikke engang funnet det passende å ytre uenighet. Vær like voksen ovenfor et barn, ts. 
 

Morens ønsker er uvesentlige. Hun er død og vil aldri få vite noe om sorgprosessen eller gravstein eller annet. Dette er en prosess som utelukkende handler om dere sørgende, og den styres av nærmeste pårørende alene. Hen trenger kun ta hensyn til dere om hen føler seg usedvanlig raus.

Anonymkode: 25db3...984

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hun ønsker å bestemme hvordan gravsteinen skal være sier hun, og har det ganske bra etter forholdene. Hun tenker litt på moren innimellom sier hun.

Tror nok det kan komme en reaksjon senere når ting har roet seg og vi er ferdige med alt det praktiske, for det gjør det nok hos meg også siden jeg har ordnet alt og flyttet på toppen av det hele.

Ts

Anonymkode: c9a17...c1f

En gravstein kan byttes. Det er bare en stein. La ungen få viljen sin, kanskje det går an å enes når hun har vokst til. 

Anonymkode: e4386...707

[AnonymBruker]

Jeg har vandret rundt på flere kirkegårder sammen med min samboer, og han vet nok nøyaktig hva jeg liker best. Likevel betyr det absolutt ingenting for meg når det kommer til stykket. Den perfekte gravstein hadde vært akkurat den min datter hadde valgt ut ❤️

Men likevel, kan dere ikke finne en norsk ubehandlet stein som er litt stor/avlang, så behandle den ene siden slik at den blir seende ut som en nokså vanlig gravstein på fronten, men at baksiden og kantene er ujevne? Kanskje dere kan legge ut på en kjøretur når våren nærmer seg og plukke ut en stein fra naturen sammen?

Anonymkode: c63de...826

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Derre gjør det ikke. Tenåringen er morens nærmeste pårørende. Var hen voksen ville dere ikke engang funnet det passende å ytre uenighet. Vær like voksen ovenfor et barn, ts. 
 

Morens ønsker er uvesentlige. Hun er død og vil aldri få vite noe om sorgprosessen eller gravstein eller annet. Dette er en prosess som utelukkende handler om dere sørgende, og den styres av nærmeste pårørende alene. Hen trenger kun ta hensyn til dere om hen føler seg usedvanlig raus.

Anonymkode: 25db3...984

Ts her

Det er jeg og datteren som er avdødes nærmeste pårørende. 

Anonymkode: c9a17...c1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.1.2024 den 12.10):

Skjønner ikke. Du har en kone, men bonusbarnet ditt har mistet sin mor? Er den avdøde din ekskone, og dette et barn som var ditt bonusbarn i tidligere forhold? I så fall tenker jeg at du lar avdødes søsken og barn ordne dette uten deg. 

Anonymkode: f54d0...181

 

 

hva er det ikke å forstå? TS møtte en kvinne som hadde et barn fra før de giftet seg og dette barnet ble ts sin bonusdatter

Anonymkode: 738db...6ff

[AnonymBruker]

Jeg vil at mitt barn skal ha en stein den liker å komme til hvis jeg dør. Hva jeg liker spiller ingen rolle, barnet mitt skal få bestemme.

Anonymkode: 38076...b4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min mor valgte naturstein til min fars gravsted. Han gikk birt da jeg var ti, min bror var 16 og ingen av oss fikk delta i noen form for dialog om det valget. På toopen av alt var hun ute i stranda med sin nye kjæreste å fant steinen. Det sier litt når jeg nå er 40 og fortsatt husker det som en av de tristere tinga i forbindelse med grav og begravelse. Steinen er der fortsatt og blir nok stående fordi jeg føler den tilhører min mor på et vis.

Til TS - Siden avdøde ønsker naturstein, hva med å ta med dattera ut i naturen for å finne en stein? Da er hun jo med på å velge selve steinen, men moren får fortsatt sitt ønske oppfylt. Dere kan si at det er viktig at avdødes ønske blir hørt, men at dere ønsker at hun skal være involvert ved å velge ut en stein i naturen til sin mor. 

Anonymkode: 57c1d...8c4

[Lorieen]

La tenåringen velge. Da mine på 9 og 11 mistet sin far, bestemte de alt - de valgte stein og hva som skulle stå på den. 

[AnonymBruker]

TS, datteren er avdødes nærmeste, de er i slekt! Hun er ikke et barn, hun er tenåring/ungdom. 
Det er selvsagt at hun skal bestemme. 
Som hun sier har hun aldri hørt om dette ønsket om naturstein, og så lenge det ikke er formulert eller skrevet ned, er det lite verdt. 
Moren er død og ser ikke hvilket sten det er. Datteren skal se den resten av livet.

 

Anonymkode: 0d7f5...f1a

[BobbySocks]

At TS i det hele tatt vurderer og overkjøre stedatteren.. det sier jo litt om egoismen voksne folk evner å bære på. 

[Frida]

Daria skrev (På 8.1.2024 den 15.34):

Jeg har tenkt litt på denne tråden. Jeg går en del på kirkegårder og ser på steiner, og jeg kan ikke huske å ha sett en eneste stein jeg har reagert negativt på. Noen er mer spesielle enn andre (den mest spesielle viste seg å være for en arkitekt, det var nærliggende å tenke at han hadde tegnet den selv), noen har ekstra rørende eller personlige innskrifter og noen ligger naturlig nok nærmere mine personlige preferanser enn andre, men jeg har aldri sett på en gravstein og tenk Uff, hva tenkte de pårørende her, eller for den saks skyld sett noen jeg ville hatt motforestillinger mot å sette på graven til en av mine nærmeste om andre pårørende hadde hatt sterke følelser rundt det. Derfor sliter jeg med å forstå hele problemstillingen her - hvor feil kan egentlig en gravstein bli, at det skal veie tyngre enn hensynet til en sørgende og morløs 14-åring. Jeg kan også som voksen se tilbake på avgjørelser og valg jeg tok som tenåring og tenke at jeg ville valgt annerledes i dag, men samtidig angrer jeg ikke fordi jeg vet at det var det riktige valget for den jeg var da. Kanskje vil 14-åringen om ti eller tjue år tenke I dag ville jeg valgt en annen stein, men det er mer sannsynlig at hun vil slite md steinen i ettertid hvis hun føler seg overkjørt og tvunget i valget nå.

Enig i alt du skriver her. 

Jeg har heller ikke sett en eneste gravstein jeg har reagert negativt på, og jeg har vært på ganske mange. 

[Frida]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ts her

Det er jeg og datteren som er avdødes nærmeste pårørende. 

Anonymkode: c9a17...c1f

Ikke gjør akkurat dette til en "kampsak", la datteren få bestemme i denne saken. Det er viktig for henne. 

[AnonymBruker]

Frida skrev (22 minutter siden):

Ikke gjør akkurat dette til en "kampsak", la datteren få bestemme i denne saken. Det er viktig for henne. 

Da vi var hos gravsten butikken for å se på den første steinen, satt min bonusdatter på mobilen hele tiden, og jeg måtte gang på gang gi henne beskjed om at hun måtte legge bort telefonen fordi hun skulle fokusere på noe som var viktig.

Jeg spurte henne om hun var på mobilen fordi hun syntes hele situasjonen med å se på steiner var vond, for det hadde jeg forstått for jeg syntes også det og syntes det var helt absurd å være i denne prosessen, men da sa hun at hun var på mobilen fordi hun hadde en stream som hun måtte holde liv i!

Utifra dette har jeg ikke tenkt at hun var så veldig engasjert, men da hun fikk vite at vi hadde forkastet den første steinen ble hun oppskaket.

Jeg har nå gitt beskjed om at hvis hun skal være med å se på steiner i fremtiden, skal telefonen ligge igjen hjemme.

Ts

Anonymkode: c9a17...c1f

[AnonymBruker]

Kan du ikke gi henne linker til gravstein-brosjyrer på nett? Du finner det på begravelsesbyråets nettsider. 
Jeg/vi har nettopp vært gjennom dette med å bestille stein. 
 

Bra å ha sett og vurdert litt på nett før man drar og ser på dem (noe vi kkke gjorde i det hele tatt, dro og så på utstilling altså). 
 

kondolerer, forresten. 

Anonymkode: 21ba4...125

[Melus]

Jeg ville latt henne bestemme.