Hvor mye skal en tenåring som har mistet sin mor få bestemme når det kommer til valg av gravstein?

[kaarebjarne]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Avdøde hadde ønske om en naturstein fra Norge.

Ikke en polert sort stein med gullskrift, men en stein tatt ut fra et steinbrudd, elv eller fra fjellet.

Ts

Anonymkode: c9a17...c1f

 

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hun tviler på at moren hadde ønsker foren viss type gravstein, og sier at hun ikke hørte at moren sa noe om det før hun døde. Moren snakket ikke med datteren om noe som hadde med begravelse og død å gjøre.

ts

Anonymkode: c9a17...c1f

Da er det vel dags for ungdommen å lære at foreldre ikke deler alt om livet sitt med barna sine. Datteren insinuerer jo at dere lyver, og det må dere ha en samtale om.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.1.2024 den 14.40):

Det er uansett ganske så lett å forstå. Snakk om å være kommanazi. (Jeg pirker på kommafeil jeg også, men ikke her. Det passer seg ikke.)

Anonymkode: 1fc9d...2a3

Nei. I denne situasjonen var det ikke kommanazier på ferde. Som det kommer fram av svarene, var det vanskelig å lese setningen riktig. Jeg misforsto ikke med vrang vilje, men uten det vesentlige kommaet, ble betydningen av setning en annen. Vi lærer ikke tegnsetting på skolen for å tekkes kommanazier, men for å kunne kommunisere med hverandre på en god måte uten store misforståelser. Det er sikkert tegnsettingsfeil i mine poster også, men forhåpentligvis ikke plassert slik at betydningen endres.

Anonymkode: 8abd5...5fd

[AnonymBruker]

On 1/6/2024 at 12:36 PM, Ulven said:

Hvis avdøde er ateist og man putter kors og en engel på steinen, er det å gå rimelig langt ut over hva avdøde står for. Det er derfor jeg skriver at ungdommen må forholde seg til avdødes ønsker inntil en viss grad. 

 

 

Jeg er ateist på min hals. Min mening er at graven er til for dem som sørger. Om det hadde hjulpet min datter å plassere et kors, davidstjerne, halvmåne, spagettimonster eller hva det måtte være på min gravstein, så må hun endelig bare gjøre det ❤️

Anonymkode: 05a6d...c3e

[kaarebjarne]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er ateist på min hals. Min mening er at graven er til for dem som sørger. Om det hadde hjulpet min datter å plassere et kors, davidstjerne, halvmåne, spagettimonster eller hva det måtte være på min gravstein, så må hun endelig bare gjøre det ❤️

Anonymkode: 05a6d...c3e

Vel, da er jo dette din uttalte mening. Ser du ikke forskjellen?!

[AnonymBruker]

2 minutter siden, kaarebjarne said:

Vel, da er jo dette din uttalte mening. Ser du ikke forskjellen?!

Er ikke poenget med å svare på forumet å uttrykke sin mening?

Anonymkode: 05a6d...c3e

[kaarebjarne]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er ikke poenget med å svare på forumet å uttrykke sin mening?

Anonymkode: 05a6d...c3e

Din uttalte mening om gravstein... Wow...

[AnonymBruker]

Min mor valgte naturstein til min fars gravsted. Han gikk birt da jeg var ti, min bror var 16 og ingen av oss fikk delta i noen form for dialog om det valget. På toopen av alt var hun ute i stranda med sin nye kjæreste å fant steinen. Det sier litt når jeg nå er 40 og fortsatt husker det som en av de tristere tinga i forbindelse med grav og begravelse. Steinen er der fortsatt og blir nok stående fordi jeg føler den tilhører min mor på et vis.

La barnet få delta og ha medbestemmelsesrett, hun kommer faktisk til å huske denne prosessen og bli påminna det hver gang hun ser steinen. 
Forklar hvorfor dere andre mener det dere mener, vis til andre ting som gjenspeiler dette, for eksempel om hennes mor hadde mye tid i naturen, dekorerte med naturlige ting, var glad i jordfarger og slike ting. Men la jenta få det avgjørende ordet. 

Anonymkode: baa62...cd3

[kaarebjarne]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Min mor valgte naturstein til min fars gravsted. Han gikk birt da jeg var ti, min bror var 16 og ingen av oss fikk delta i noen form for dialog om det valget. På toopen av alt var hun ute i stranda med sin nye kjæreste å fant steinen. Det sier litt når jeg nå er 40 og fortsatt husker det som en av de tristere tinga i forbindelse med grav og begravelse. Steinen er der fortsatt og blir nok stående fordi jeg føler den tilhører min mor på et vis.

La barnet få delta og ha medbestemmelsesrett, hun kommer faktisk til å huske denne prosessen og bli påminna det hver gang hun ser steinen. 
Forklar hvorfor dere andre mener det dere mener, vis til andre ting som gjenspeiler dette, for eksempel om hennes mor hadde mye tid i naturen, dekorerte med naturlige ting, var glad i jordfarger og slike ting. Men la jenta få det avgjørende ordet. 

Anonymkode: baa62...cd3

Slik TS har lagt det frem, så ønsker TS å følge det avdøde har ønsket, mens datteren ikke tror på at avdøde har ønsket dette, fordi avdøde ikke har sagt det til datteren. Det er ikke sammenliknbart med ditt meget triste tilfelle...

[AnonymBruker]

1 minutt siden, kaarebjarne said:

Slik TS har lagt det frem, så ønsker TS å følge det avdøde har ønsket, mens datteren ikke tror på at avdøde har ønsket dette, fordi avdøde ikke har sagt det til datteren. Det er ikke sammenliknbart med ditt meget triste tilfelle...

Jeg tror mange av oss ser det fra foreldreperspektivet. At barnet vårt får en trøst og mening av hvilken som helst stein er viktigere enn utseendet på den. Om min 5-åring hadde ønsket en liten Sonic figur på steinen, så ja. Det hadde jeg villet mer enn det jeg ser for meg. 

Anonymkode: ca5e6...385

[I Grosny]

Ulven skrev (På 6.1.2024 den 12.16):

Man får ikke gjort dette uten at noen blir opprørte. Det beste er å legge valg av stein på is en stund og så ta opp igjen temaet når sorgen ikke lenger er så fersk. Kanskje dere kan finne en løsning som tilfredstiller alle da. Akkurat nå er tenåringen i lås, og da kommer man ikke videre. 

Ja barnet er den som biologisk sett er nærmest den avdøde, men hvis barnet ønsker en stein som går mot det avdøde sto for ville jeg ikke uten videre latt det gå. Feks hvis avdøde er ateist og barnet ønsker kors på steinen. 

Jeg er ateist, men hvis mine nærmeste vil ha kors  på grava  mi når jeg dør så er det helt greit for meg. 

[kaarebjarne]

I Grosny skrev (1 minutt siden):

Jeg er ateist, men hvis mine nærmeste vil ha kors  på grava  mi når jeg dør så er det helt greit for meg. 

Da er det ditt ønske. I TS sitt tilfelle, så har avdøde hatt sitt eget ønske. Skal ønsket til en tilfeldig person på internett trumfe ønsket til avdøde?

Jeg fatter ikke at dette er så vanskelig for flere å forstå i denne tråden...

[AnonymBruker]

kaarebjarne skrev (10 minutter siden):

Slik TS har lagt det frem, så ønsker TS å følge det avdøde har ønsket, mens datteren ikke tror på at avdøde har ønsket dette, fordi avdøde ikke har sagt det til datteren. Det er ikke sammenliknbart med ditt meget triste tilfelle...

Jeg er uenig i at det ikke er sammenlignbart. Det handler om at steinen er noe datteren skal gå å se på i mange år fremover. At man i teorien kan bytte stein betyr ikke at man kan det reint praktisk eller føler man har rett til det noen år frem i tid. 
Om datteren ikke tror på ts så må ts ta den biten med samtale om temaet som jeg skriver. Hjelpe henne å forstå, ikke bare avgjøre at det hun mener er mindre viktig.

Anonymkode: baa62...cd3

[kaarebjarne]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er uenig i at det ikke er sammenlignbart. Det handler om at steinen er noe datteren skal gå å se på i mange år fremover. At man i teorien kan bytte stein betyr ikke at man kan det reint praktisk eller føler man har rett til det noen år frem i tid. 
Om datteren ikke tror på ts så må ts ta den biten med samtale om temaet som jeg skriver. Hjelpe henne å forstå, ikke bare avgjøre at det hun mener er mindre viktig.

Anonymkode: baa62...cd3

Bytte stein? Hvem har sagt noe om det?

Pårørendes ønsker ER mindre viktig enn avdødes ønsker. Det er tross alt den avdøde man skal hedre. Pårørende står fritt til egne ønsker for sin egen gravplass.

[I Grosny]

kaarebjarne skrev (4 minutter siden):

Da er det ditt ønske. I TS sitt tilfelle, så har avdøde hatt sitt eget ønske. Skal ønsket til en tilfeldig person på internett trumfe ønsket til avdøde?

Jeg fatter ikke at dette er så vanskelig for flere å forstå i denne tråden...

Nei, det er dattera sitt ønske som skal trumfe den avdøde. 

[anonym111111]

kaarebjarne skrev (1 time siden):

Bytte stein? Hvem har sagt noe om det?

Pårørendes ønsker ER mindre viktig enn avdødes ønsker. Det er tross alt den avdøde man skal hedre. Pårørende står fritt til egne ønsker for sin egen gravplass.

Det eneste man ønsker som foreldre, er at barna skal ha det best mulig når man dør fra dem. Avdøde setter mest sannsynlig barnets behov foran eget ønske om steinens utseende, og ikke sikkert hun tenkte på at dette ville bety mye for datteren da hun snakket med ts om det.

La barnet være med å velge i størst mulig grad.

Endret 9. januar av anonym111111

[kaarebjarne]

I Grosny skrev (4 minutter siden):

Nei, det er dattera sitt ønske som skal trumfe den avdøde. 

Hvorfor det?! Så utrolig respektløst mot den avdøde.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.1.2024 den 11.58):

Mitt bonusbarn (14) har mistet sin mor og jeg min kone og sammen med hennes søsken og mitt bonusbarn holder vi på å velge gravstein. Jeg og avdødes søsken er ganske enige da vi ønsker å velge gravstein ut ifra avdødes ønske men også hva vi liker, men tenåringen er ikke enig med oss og vil gå for en gravstein som jeg er sikker på at moren ikke likte.

Tenåringen blir veldig opprørt og jeg lurer på hvordan vi skal gjøre dette uten å overkjøre tenåringen?

Anonymkode: c9a17...c1f

Vel, av alle dere står barnet nærmest sin mor. La henne velge, men veiled henne og begrunn det du evt. er uenig i. 

Anonymkode: 398bf...086

[AnonymBruker]

 

kaarebjarne skrev (Akkurat nå):

Bytte stein? Hvem har sagt noe om det?

Pårørendes ønsker ER mindre viktig enn avdødes ønsker. Det er tross alt den avdøde man skal hedre. Pårørende står fritt til egne ønsker for sin egen gravplass.

Mange andre i tråden har nevnt det med at steinen kan byttes i fremtiden og jeg nevner det fordi jeg ikke har gjort det av grunnene jeg skrev lenger opp.

Om barnet ikke opplever at det ts sier stemmer om avdødes ønsker så opplever ikke barnet at den avdøde hedres.

Tenk så vondt det er for barnet å føle det må akseptere en stein det ikke mener gjenspeiler den avdøde. Det er jo mye det det handler om, at enigheten om hvordan den avdøde skal hedres ikke er på plass. Her har de voksne et ansvar for å tillate at barnet får mer tid på seg til å fordøye alt før en avgjørelse taes. 
Å bare si at den avdøde har snakka med andre om temaet er jo åpenbart ikke nok for barnet det er snakk om.

Det burde da være enkelt å komme med eksempler fra avdødes liv som underbygger det hun selv mente om stein.

Anonymkode: baa62...cd3

[kaarebjarne]

anonym111111 skrev (1 minutt siden):

Det eneste man ønsker som foreldre, er at barna skal ha det best mulig når man dør fra dem. Avdøde setter mest sannsynlig barnets behov foran eget ønske om steinens utseende. men kke sikkert hun tenkte på at dette ville bety mye for datteren da hun snakket med ts om det.

La barnet være med å velge i størst mulig grad.

En tenåring skifter meninger raskere enn voksne skifter sokker. Derfor er det begrenset hvor mye en tenåring skal være med på å bestemme av varige avgjørelser, når avdøde hadde et konkret ønske.

[kaarebjarne]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det burde da være enkelt å komme med eksempler fra avdødes liv som underbygger det hun selv mente om stein.

Anonymkode: baa62...cd3

Det er jo det jeg har sagt hele veien; informer ungdommen om hva avdøde mente. At avdøde ikke fortalte barnet sitt sine ønsker, er ikke et gyldig argument. Det er ikke vanlig at foreldre forteller tenåringsbarn om ønsker for begravelse. Det er derimot vanlig at man forteller partner, søsken etc.