Hvor mye skal en tenåring som har mistet sin mor få bestemme når det kommer til valg av gravstein?

[AnonymBruker]

Mitt bonusbarn (14) har mistet sin mor og jeg min kone og sammen med hennes søsken og mitt bonusbarn holder vi på å velge gravstein. Jeg og avdødes søsken er ganske enige da vi ønsker å velge gravstein ut ifra avdødes ønske men også hva vi liker, men tenåringen er ikke enig med oss og vil gå for en gravstein som jeg er sikker på at moren ikke likte.

Tenåringen blir veldig opprørt og jeg lurer på hvordan vi skal gjøre dette uten å overkjøre tenåringen?

Anonymkode: c9a17...c1f

[Raven.Writingdesk]

La tenåringen velge. Dette mener jeg er ikke diskuterbart. Mors søsken har vel sine familier med ektefelle og barn? Det er tenåringen som står mor nærmest, jeg gjetter mor ville mest av alt at tenåringen blir ivaretatt, ikke overkjørt i denne situasjonen. Du som hennes steforeldre og jenta sin gjenlevende foreldre bør kjempe for henne, ikke mot. La henne velge en støtte hun har lyst til å gå til. Hvis ikke risikerer du at hun føler ingen tilknytning til sin mors grav. Den er ikke «hennes mor» sin grav, men din og hennes søsken.

 

Endret 6. januar av Full Ugle

[AnonymBruker]

Kondolerer ❤️

Jeg synes faktisk fjortenåringen som har mistet moren sin skal få bestemme mest. Hva moren likte er ikke så viktig, hun fins jo ikke mer, det er de gjenlevende som skal ha et forhold til steinen. Og av dem er det fjortenåringen som bør ha siste ord, synes jeg, med mindre steinen er helt hinsides i pris eller vil se latterlig ut på gravlunden. 

Anonymkode: cc033...68b

[BobbySocks]

Tenåringen bestemmer. Mor er uansett død og bryr seg neppe om noen stein, mens tenåringen skal leve videre.

[Raven.Writingdesk]

Kan legge til: Nå har dere faktisk valgt å involvere tenåringen i valg av gravstøtte. Da lar dere hennes stemme telle mest. Dette handler om langt mer enn gravstøtten, men hvor mye hun blir hørt og sett i sitt livs krise. 
 

Avdød mor hadde neppe likt å se tenåringen sin overkjørt og distansert til hennes grav fordi steforeldre og søsken overkjører barnet hennes.

Det er snakk om ei gravstøtte, det er begrenset hvor «vill og crazy» de er. De kommer ikke med regnbuer og strobelys. Så jeg antar hun kanskje har valgt noe med ett dyr på, eller en annen form enn den tradisjonelle firkantede blokka.
 

La henne velge, ingen andre bryr seg så mye, som henne! 
 

Konsekvensen av å ha en tenåring som er i dyp sorg og føler seg overkjørt og satt til side er langt mer alvorlig enn ei gravstøtte søsken til avdøde ikke synes er den fineste! 

Endret 6. januar av Full Ugle

[Synne-Marie]

Jeg ville strekt meg langt for å imøtekomme tenåringens ønske til gravstein. Eneste krav jeg ville satt er en makspris.

[sirenas]

Barnet som har mistet sin foreldre bestemmer. 

 

[Gjest Kanino]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Mitt bonusbarn (14) har mistet sin mor og jeg min kone og sammen med hennes søsken og mitt bonusbarn holder vi på å velge gravstein. Jeg og avdødes søsken er ganske enige da vi ønsker å velge gravstein ut ifra avdødes ønske men også hva vi liker, men tenåringen er ikke enig med oss og vil gå for en gravstein som jeg er sikker på at moren ikke likte.

Tenåringen blir veldig opprørt og jeg lurer på hvordan vi skal gjøre dette uten å overkjøre tenåringen?

Anonymkode: c9a17...c1f

La ungdommen velge uten tvil.

[AnonymBruker]

Hun er nærmere slektning enn du er. Hun har blodsbånd til moren, noe du ikke har… så hun burde få bestemme mest (innen rimelighetens grenser). 

Anonymkode: 956f7...2d6

[AnonymBruker]

Skjønner ikke. Du har en kone, men bonusbarnet ditt har mistet sin mor? Er den avdøde din ekskone, og dette et barn som var ditt bonusbarn i tidligere forhold? I så fall tenker jeg at du lar avdødes søsken og barn ordne dette uten deg. 

Anonymkode: f54d0...181

[Hedda-78]

Tenåringen er vel den som har bodd sammen med den avdøde og egentlig kjenner henne best nå?

[Gjest Jentamedtekopp]

La tenåringen bestemme. Hva faen. Hvorfor spør du engang. Forøvrig har vell ikke søsken av avdøde noe å si, hadde snudd meg i graven om mannen lot mine søskens stemme komme over barnet mitt. 

[velociraptor]

Nå skjønte jeg endelig - kona di er død, og hennes særkullsbarn, altså din stedatter, som nå ikke lenger har noen, ønsker å bestemme gravsteinen? Da hadde jeg virkelig latt henne velge 💔

[Synne-Marie]

Om tenåringens forslag til gravstein er åpenbart upassende, ville jeg nok veiledet litt. Men om det bare ikke er etter deres smak, syns jeg at dere skal føye dere for tenåringen.

[AnonymBruker]

Kondolerer.

Avdødes søsken har ivertfall ingen bestemmelsesrett her, om ikke dere spør dem om hjelp og synspunkter.

Synes ungdommen skal få bestemme mye. Sett noen rammer for pris, diskuter hva dere tror er lurt rent praktisk (integrert lysholder, vase, bedramme, pynt, tekster)

Så kan dere jo se i kataloger sammen. Eller gå en tur på kirkegårder og vurder hva dere synes er fint. 

Har ungdommen en velutviklet estetisk sans? Er ønskene ganske alternative eller mer vanlige? Er det sannsynlig at barnet vil være fornøyd med valget i maaange år fremover?

Jeg ville så godt jeg klarte bidratt til at det ble en gravstein som ble likt over lang tid av barnet. Og som du synes er OK. Det er mange varianter som alle er fine valg.

Anonymkode: a6a79...f71

[Ulven]

Man får ikke gjort dette uten at noen blir opprørte. Det beste er å legge valg av stein på is en stund og så ta opp igjen temaet når sorgen ikke lenger er så fersk. Kanskje dere kan finne en løsning som tilfredstiller alle da. Akkurat nå er tenåringen i lås, og da kommer man ikke videre. 

Ja barnet er den som biologisk sett er nærmest den avdøde, men hvis barnet ønsker en stein som går mot det avdøde sto for ville jeg ikke uten videre latt det gå. Feks hvis avdøde er ateist og barnet ønsker kors på steinen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Skjønner ikke. Du har en kone, men bonusbarnet ditt har mistet sin mor? Er den avdøde din ekskone, og dette et barn som var ditt bonusbarn i tidligere forhold? I så fall tenker jeg at du lar avdødes søsken og barn ordne dette uten deg. 

Anonymkode: f54d0...181

Han har mistet sin kone, hans stebarn har mistet sin mor...

Anonymkode: a6a79...f71

[AnonymBruker]

Med mindre den er latterlig dyr eller de ikke hadde et særlig godt forhold, ville jeg ha latt tenåringen bestemme uansett. Mora hadde nok snudd seg flere runder i grava over tanken på at ungen følte seg overkjørt over en gravstein enn om hun ikke var 100% gira på designet.

Anonymkode: 43c82...258

[Raven.Writingdesk]

Synne-Marie skrev (1 minutt siden):

Om tenåringens forslag til gravstein er åpenbart upassende, ville jeg nok veiledet litt. Men om det bare ikke er etter deres smak, syns jeg at dere skal føye dere for tenåringen.

Jeg leser det slik at de har forsøkt «å veilede» men tenåringen har valgt noe annet enn resten, jeg ville vært veldig varsom med «å veilede» en tenåring bort fra hennes ønske fordi grensen mellom «å veilede» og «å overkjøre» er hårfin i en slik situasjon. Da bør man være klinke klar på at : «DU bestemmer, og mitt råd er ……» - sånn at tenåringen ikke er i tvil om at det er hun som sitter med siste ordet i saken. 

[AnonymBruker]

Jeg vet iallefall at jeg som mor, ville ha latt barnet mitt velge. Hun føler seg nok helt alene i verden. Jeg hadde hvilt godt i evigheten under en orange, zebrastripete, velur dekket støtte med strobelys om det hadde gjort at barnet mitt hadde følt seg litt bedre og litt mindre alene. 

Anonymkode: 8fbc0...483