Har mannen din vært deprimert?

[AnonymBruker]

Ønsker å høre litt erfaringer. 

Hvilke symptomer hadde han? Hvordan fant du ut av det? Snakket dere mye sammen om det? Fikk han hjelp (hvilken hjelp)? Var han åpen med de rundt seg? Hva var grunnen/grunnene for depresjonen? Hvis han hadde selvmordstanker i tillegg, fikk han hjelp for det (inntrykk av at ikke alle gjør)?

Hvordan var det for deg å være i situasjonen? Og hvordan gikk det til slutt?

Anonymkode: f33ab...ec2

[AnonymBruker]

Tror 3 tidligere kjærester har vært deprimert. Fikk 2 i terapi. Og så dumpet de meg. En av dem hadde traumer fra før, og jeg fulgte ham gjennom ulike perioder med terapi. Jeg fikk ham i terapi etter bruddet vårt fordi jeg oppfattet ham som suicidal. En siste gest. De var mye triste og sinte. På meg. 

Han tredje sa da han dumpet meg, at han hadde vurdert å gå i 2 år. Jeg svarte, mener du den gangen du var deprimert? Han sa, hva prater du om, jeg har da aldri vært deprimert (som fikk meg til å tenke at det er like greit at vi ikke var sammen, hvis han kjenner seg selv så veldig dårlig). Han var ikke sint bare veldig rar og spaced out og familien hans la også merke til det. Var mye problemer på jobben hans, samtlige kolleger sluttet. 

Anonymkode: d5d3e...dec

[AnonymBruker]

Ja. Alvorlig gjennom fire fem år. Han sank ned til han ikke gjorde noe annet enn å jobbe. Bakenforliggende alvorlig sykdom, så antakelig veldig mye kjemi bak det. Han sluttet helt å fungere på alle plan. Jeg la merke til det men kom ikke igjennom, jeg har mye ansvar selv med andre ting, så jeg endte med å kompensere for han overalt. Til jeg gikk i veggen for et år siden. Fått hjelp, er bedre. 

Anonymkode: 37f81...f12

[AnonymBruker]

Ja, han lå på sofaen et helt år. Ville ikke ha hjelp. Drakk mye og var ikke særlig sympatisk. Nå skyr jeg deprimerte mennesker som pesten, skal aldri gå gjennom noe sånt igjen.

Anonymkode: ce52b...d19

[AnonymBruker]

Jeg mistenker min er det. Men han vil ikke dra til legen. Alt er negativt og håpløst. Både samfunnet, huset, økonomien vår, jeg gjør mye feil... alle er det noe galt med. Han har endra seg. Drikker mye i perioder. Nå har han kuttet ned og er da enda surere. Han klager på alt og ingenting. Påpeker detaljer og virker ofte irritabel.

Anonymkode: c3b23...43c

[AnonymBruker]

Han var mye sint, nektet å stå opp, forsvant, kranglet om ALT, la all skyld for det som var kjipt på meg, jobben, folk og fe. Absolutt alt var feil, sint på barna. Gamet mye, begynte å røyke hasj. 

Jeg tok med barna og forlot han. Er fortsatt ikke seg selv, nekter å ta i mot hjelp. Er ikke han som er problemet. 

Anonymkode: 49e93...ad1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.1.2024 den 9.58):

Ønsker å høre litt erfaringer. 

Hvilke symptomer hadde han? Hvordan fant du ut av det? Snakket dere mye sammen om det? Fikk han hjelp (hvilken hjelp)? Var han åpen med de rundt seg? Hva var grunnen/grunnene for depresjonen? Hvis han hadde selvmordstanker i tillegg, fikk han hjelp for det (inntrykk av at ikke alle gjør)?

Hvordan var det for deg å være i situasjonen? Og hvordan gikk det til slutt?

Anonymkode: f33ab...ec2

Symptomene var vanskelig for oss rundt å plukke opp. Mest merkbare var at han ikke hadde lyst til noen ting.

Fant ut av det da han søkte akutt hjelp fordi han hadde økende selvmordstanker som var gått over til konkret planlegging og forberedelser til selvdrap.

Snakket ikke om det, utover 5-10 minutter da han fortalte det.

Han fikk hjelp av BHT+privatpraktiserende psykiater. Fra da var han ganske åpen med sine kollegaer. Hjemme er det ikke et samtaletema.

Årsakene til depresjonen er sammensatte slik jeg ser det. Har levd i ca 7 år under en spesiell belastning som har vært ganske traumatiserende/store påkjenninger uten at det har vært tatt tak i.

Anonymkode: 46687...e48