Hvordan klarte du å gå i et samlivsbrudd? Prøvde du/dere lenge?

[AnonymBruker]

Et samlivsbrudd blir jo værre eldre en blir, å mer seriøst når det er barn, ekteskap, hus, økonomi mellom. Var dere sikre da dere gikk? Ville dere ut av forholdet men klarte ikke gjennomføre det? Følte du deg ustabil i valgene? Hva tenkte du på for å ikke klare å gå? hvordan gikk det i ettertid? gikk du/ble du? hvorfor? hvordan er det nå? hvor lenge har dete vært/var sammen? Hilsen en ustabil forrvirret kvinne som ikke vet hva som er rett og galt mer😭Klarer ikke ta valg å vet virkelig ikke lenger hva jeg føler eller hvordan ting ender pga mange ting. Hjelp

Anonymkode: c7852...9b3

[Blåjojo]

Jeg var helt sikker da jeg gikk fra far til mine barn. Hadde regnet på at jeg klarte meg økonomisk og var ikke i tvil om at det var det rette å gjøre. 

Har aldri angret på det. Vi hadde vært sammen i 17 år, og ca et år før jeg gikk snakket jeg med han om hvordan jeg hadde det og hva jeg ønsket av ham. Sa også at han måtte komme med sine synspunkter, men hørte aldri noe mer. 

Ta kontakt med familievernkontoret, så kan du få snakket med noen som kan hjelpe deg å sortere tankene litt.

[AnonymBruker]

Jeg var sikker på at det helt klart ville være det beste å gå. 

Hadde dog ikke penger, for jeg hadde et ny oppstartet firma. Planen var vel egentlig å vente til det ble mere etablert. Men, jeg klarte bare ikke mere. 

Jeg dro, var såklart nervøs på sett å vis. Men, det føltes å helt utrolig deilig. 

Jeg begynte å date, også tenkte jeg wtf, er folk seriøst så tilbakestående 🙈😅 Da savnet jeg litt mannen, (men jeg het det er bare tull). Så da logget jeg av dating for en stund. 

Økonomisk er ting veldig bra nå, og barna er også bare veldig glad for at vi ikke går å krangler heletiden. Det er så deilig å vite at de ikke lever mellom oss lengere. Takk gud! 

Jeg har enda ikke fått oppgjør av felles hus etc. Men, vi gjør det meste slikt via advokat. Så, ja.

Beste valget jeg har tatt! Skulle ha gjort det for leeeenge siden! 💓

Anonymkode: e2edc...32c

[AnonymBruker]

Gikk etter 25 år, 3 barn i tenårene. 
Det hadde gått jevnlig nedover de siste 10 årene, så jeg visste det ikke var noe håp. Ikke noen flere krampetrekninger for å forsøke å piske en hest som uansett var død. 
 

Jeg takker gud for at jeg har høyere utdanning og god økonomi, for det tøffeste er økonomien. 

Anonymkode: e65fc...525

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Et samlivsbrudd blir jo værre eldre en blir, å mer seriøst når det er barn, ekteskap, hus, økonomi mellom. Var dere sikre da dere gikk? Ville dere ut av forholdet men klarte ikke gjennomføre det? Følte du deg ustabil i valgene? Hva tenkte du på for å ikke klare å gå? hvordan gikk det i ettertid? gikk du/ble du? hvorfor? hvordan er det nå? hvor lenge har dete vært/var sammen? Hilsen en ustabil forrvirret kvinne som ikke vet hva som er rett og galt mer😭Klarer ikke ta valg å vet virkelig ikke lenger hva jeg føler eller hvordan ting ender pga mange ting. Hjelp

Anonymkode: c7852...9b3

Kjenner meg igjen i dette. For min del tok det tre år før jeg endelig gikk. Da hadde jeg prøvd i tre år å snakke med han og foreslå og tilslutt kreve endringer, uten at han noen gang var villig til å snakke om det. Det kom vel som et sjokk på han den dagen jeg dro. Var sammen i 8 år. Her var det snakk om regelmessige hendelser med for mye alkohol. Likevel var det veldig delt, han var på den ene siden veldig god, omsorgsfull og kjærlig, men på den andre siden forandret seg til et monster når han drakk. Etter at jeg dro gikk det to år til før det endelig var helt slutt. De fem årene kunne jeg spart meg. Uansett hva din grunn er for å gå så er det nok ikke uvanlig å føle seg usikker og ustabil rundt en sånn avgjørelse. Spesielt ikke når det er ekteskap og barn og felles bolig involvert. Jeg går ut fra at du har snakket ordentlig med din mann om dette. Om du ikke har gjort det anbefaler jeg å gjøre det, og sammen finne ut av hvorfor du/dere kjenner på den usikkerheten. Hva tenker han selv?

Anonymkode: ac6bf...fc7