Forhold der en har behov for mye nærhet og sex og den andre ikke

[AnonymBruker]

Jeg har det vanskelig fordi jeg elsker min kone, men hun har svært lite behov for nærhet og sex. Det gjør at jeg er mye frustrert og føler mine følelser for henne taper seg. Jeg er trist og lei, og begynner også å bli lei henne. Det handler ikke om henne direkte, hun er perfekt, men det handler om at jeg føler meg avvist, lite interessant, kjedelig osv. Jeg føler ikke at jeg er verdt nok for henne. Jeg er liksom nærmest en venn slik jeg opplever det. Vi prater fint sammen, deler ansvar og økonomi, men det er liksom ikke noe magi lenger. Hun vil prate, og bare sove i sengen.
 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil, men vil høre om noen har noe erfaring. Jeg tenker ikke å dele ut skyld, men kanskje det bare er naturlig at alt dabber av etter noen år sammen? Man går fra å være kjærester til venner, med delt ansvar for hus, økonomi og unger? Null romantikk, lidenskap eller moro. Er vel ikke slike jeg vil ha det. Hun er perfekt for meg, men jeg er så frustrert. Kanskje det er bedre å gå fra henne? Det kjenner vondt å tenke på, men jeg holder også på å gå på veggen slik det er i dag

 

Takk

Anonymkode: 8bd9c...f46

[AnonymBruker]

Uten lidenskap dør det ut ... Dump henne 

Anonymkode: 960dd...480

[AnonymBruker]

Høres ut som du nærmest er resignert. 

La oss snakke om det åpenbare først:

1.Har du gjort noe for romantikken eller lidenskapen? 

2  Har du tatt det opp med henne? 

(Ikke bare mangel på sex, men gnisten). 

Hva sier hun isåfall?

Om dette er blitt prøvd, samt at du har gitt utrykk for akkurat det du sier over her, og hun, ikke har lyst til å jobbe for gnisten og forholdet deres. Må du enten bare godta det, eller velge å bryte opp. 

 

Anonymkode: f94f1...115

[AnonymBruker]

Om lidenskapen er påtatt og ikke naturlig blir det feil uansett hvordan man vrir og vender på det 

Anonymkode: 960dd...480

[AnonymBruker]

Hei! Jeg vil dele min versjon, for jeg er nok litt som din kone. Jeg har en mann som ofte gjør meg sint og frustrert i hverdagen. Han er fordomsfull og negativ til det meste. Han kan også kjefte på ungene og meg på steder jeg tenker det kanskje ikke var nødvendig å kjefte så voldsomt. Vi har snakket mye sammen om at han ofte overreagerer og må slutte å være så sint og klagete for småting, så han vet hvor ødeleggende dette er for meg. Jeg holder en fasade flere dager i uken for barnas og samfunnets skyld, men egentlig er jeg dritt lei av hele gubben. Så når kvelden kommer og han søker kjærestetid, kjenner jeg at jeg ikke har lyst i det hele tatt. Sexlysten er der, men når han oppfører seg som en dritt orker jeg ikke. 

Jeg elsker han, og han har mange gode kvaliteter! Virkelig. Vi har vært sammen i 15 år, og har 4 (!) barn sammen. Men han forstår ikke hvor stor innvirkning all negativiteten har på forholdet vårt. Han klarer liksom ikke skjerpe seg. 

Han kan også mase på sex og kalle meg kjedelig. Tips: Det hjelper IKKE. 

En annen ting, han vet veldig godt at jeg elsker blomster, at han tar litt på meg uten at det alltid skal være en forventning om sex, eller at han kan gi meg rom til å finne på ting uten han og uten at han skal mase på meg/ gi meg dårlig samvittighet for å finne på noe uten han.. Han vet også at mitt høyeste ønske er å gifte meg. Han gjør ingenting av dette for meg. Jeg tror at om han hadde gjort litt mer av det han vet jeg verdsetter, så hadde vi også hatt et bedre sexliv:) Tror det er viktig å gi hverandre rom til å puste og oppmuntre hverandre.. 

Anonymkode: 67ab0...194

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg har en mann som ofte gjør meg sint og frustrert i hverdagen. Han er fordomsfull og negativ til det meste. Han kan også kjefte på ungene og meg på steder jeg tenker det kanskje ikke var nødvendig å kjefte så voldsomt

 

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

egentlig er jeg dritt lei av hele gubben

 

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

han vet veldig godt at jeg elsker blomster, at han tar litt på meg uten at det alltid skal være en forventning om sex, eller at han kan gi meg rom til å finne på ting uten han og uten at han skal mase på meg/ gi meg dårlig samvittighet for å finne på noe uten han.. Han vet også at mitt høyeste ønske er å gifte meg. Han gjør ingenting av dette for meg

Men likevel:

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg elsker han,

Av og til lurer jeg alvorlig på om folk vet hva «elsker» betyr.

Anonymkode: 7cfd8...320

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hei! Jeg vil dele min versjon, for jeg er nok litt som din kone. Jeg har en mann som ofte gjør meg sint og frustrert i hverdagen. Han er fordomsfull og negativ til det meste. Han kan også kjefte på ungene og meg på steder jeg tenker det kanskje ikke var nødvendig å kjefte så voldsomt. Vi har snakket mye sammen om at han ofte overreagerer og må slutte å være så sint og klagete for småting, så han vet hvor ødeleggende dette er for meg. Jeg holder en fasade flere dager i uken for barnas og samfunnets skyld, men egentlig er jeg dritt lei av hele gubben. Så når kvelden kommer og han søker kjærestetid, kjenner jeg at jeg ikke har lyst i det hele tatt. Sexlysten er der, men når han oppfører seg som en dritt orker jeg ikke. 

Jeg elsker han, og han har mange gode kvaliteter! Virkelig. Vi har vært sammen i 15 år, og har 4 (!) barn sammen. Men han forstår ikke hvor stor innvirkning all negativiteten har på forholdet vårt. Han klarer liksom ikke skjerpe seg. 

Han kan også mase på sex og kalle meg kjedelig. Tips: Det hjelper IKKE. 

En annen ting, han vet veldig godt at jeg elsker blomster, at han tar litt på meg uten at det alltid skal være en forventning om sex, eller at han kan gi meg rom til å finne på ting uten han og uten at han skal mase på meg/ gi meg dårlig samvittighet for å finne på noe uten han.. Han vet også at mitt høyeste ønske er å gifte meg. Han gjør ingenting av dette for meg. Jeg tror at om han hadde gjort litt mer av det han vet jeg verdsetter, så hadde vi også hatt et bedre sexliv:) Tror det er viktig å gi hverandre rom til å puste og oppmuntre hverandre.. 

Anonymkode: 67ab0...194

Kan legge til min versjon, som også føler meg som kona til ts:

Mannen ville ha sex sykt ofte fra børjan av, jeg strakk meg langt. Etter en tid begynte jeg å si av og til at jeg bare ville sove, da ble han snurt/stille. Dette gjorde til at jeg hadde sex før jeg var klar, om enn hadde lyst i hele tatt.

I tillegg gjorde han null og niks i huset, trakk seg vekk fra meg og ungene. Ga meg dårlig samvittighet for å reise bort litt en sjelden gang. 

Når han så vil ha sex kommer han og tafser heftig, midt i husarbeid, tuller meg å dra ned buksa mi etc.. Og føler seg såra og avvist (med blikk som en trist hund) når jeg ikke vil. 

Men ligge på sofaen sammen og kose, altså generell nærhet uten seksuelle undertoner (MÅ ende i sex), det vil han ikke ha. 

Så nå er sex veldig vanskelig, faktisk umulig. Jeg tåler ikke at han tar på meg, det er ekkelt. Senest i dag kom han inn når jeg var på vaskerommet, og tok hendene oppunder genseren og rett på puppa.. Blir fylt av avsky, omtrent.

Så sånn kan det gå..

Anonymkode: fac4e...75b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Kan legge til min versjon, som også føler meg som kona til ts:

Mannen ville ha sex sykt ofte fra børjan av, jeg strakk meg langt. Etter en tid begynte jeg å si av og til at jeg bare ville sove, da ble han snurt/stille. Dette gjorde til at jeg hadde sex før jeg var klar, om enn hadde lyst i hele tatt.

I tillegg gjorde han null og niks i huset, trakk seg vekk fra meg og ungene. Ga meg dårlig samvittighet for å reise bort litt en sjelden gang. 

Når han så vil ha sex kommer han og tafser heftig, midt i husarbeid, tuller meg å dra ned buksa mi etc.. Og føler seg såra og avvist (med blikk som en trist hund) når jeg ikke vil. 

Men ligge på sofaen sammen og kose, altså generell nærhet uten seksuelle undertoner (MÅ ende i sex), det vil han ikke ha. 

Så nå er sex veldig vanskelig, faktisk umulig. Jeg tåler ikke at han tar på meg, det er ekkelt. Senest i dag kom han inn når jeg var på vaskerommet, og tok hendene oppunder genseren og rett på puppa.. Blir fylt av avsky, omtrent.

Så sånn kan det gå..

Anonymkode: fac4e...75b

Æsj... 

Ja! Taktløse menn kan faen meg skylde seg selv! .... Forstår deg veldig godt!

Anonymkode: f94f1...115

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan legge til min versjon, som også føler meg som kona til ts:

Mannen ville ha sex sykt ofte fra børjan av, jeg strakk meg langt. Etter en tid begynte jeg å si av og til at jeg bare ville sove, da ble han snurt/stille. Dette gjorde til at jeg hadde sex før jeg var klar, om enn hadde lyst i hele tatt.

I tillegg gjorde han null og niks i huset, trakk seg vekk fra meg og ungene. Ga meg dårlig samvittighet for å reise bort litt en sjelden gang. 

Når han så vil ha sex kommer han og tafser heftig, midt i husarbeid, tuller meg å dra ned buksa mi etc.. Og føler seg såra og avvist (med blikk som en trist hund) når jeg ikke vil. 

Men ligge på sofaen sammen og kose, altså generell nærhet uten seksuelle undertoner (MÅ ende i sex), det vil han ikke ha. 

Så nå er sex veldig vanskelig, faktisk umulig. Jeg tåler ikke at han tar på meg, det er ekkelt. Senest i dag kom han inn når jeg var på vaskerommet, og tok hendene oppunder genseren og rett på puppa.. Blir fylt av avsky, omtrent.

Så sånn kan det gå..

Anonymkode: fac4e...75b

Skjønner at mannen er en idiot men hvorfor hadde du sex sykt ofte (som du skriver) i starten av forholdet? 
Da gir du jo inntrykk av at du har høy sexlyst. Kunne vært ærlig å sagt at den ikke var stor. 

Anonymkode: fb31a...2ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Skjønner at mannen er en idiot men hvorfor hadde du sex sykt ofte (som du skriver) i starten av forholdet? 
Da gir du jo inntrykk av at du har høy sexlyst. Kunne vært ærlig å sagt at den ikke var stor. 

Anonymkode: fb31a...2ff

Skjønner at du spør om det.. Fordi jeg var utrolig forelska, og da har man mer sexlyst.. Så helt i starten var det ønska. Men så gikk det ikke veldig lang tid før det begynte å ta litt av for min del.. Og hodet hang ikke med. Men så hadde han så mange andre gode sider (forelska - > litt blind) at jeg ville jo få det til.. 

Men innser jo i ettertid at jeg har gjort mange feil. Vært naiv. Ikke sagt fra. Men skal sies at mye har jeg prøvd å snakke om, og det har ikke hjulpet.. Har nok ikke verdens beste selvbilde heller. 

 

 

Anonymkode: fac4e...75b

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har det vanskelig fordi jeg elsker min kone, men hun har svært lite behov for nærhet og sex. Det gjør at jeg er mye frustrert og føler mine følelser for henne taper seg. Jeg er trist og lei, og begynner også å bli lei henne. Det handler ikke om henne direkte, hun er perfekt, men det handler om at jeg føler meg avvist, lite interessant, kjedelig osv. Jeg føler ikke at jeg er verdt nok for henne. Jeg er liksom nærmest en venn slik jeg opplever det. Vi prater fint sammen, deler ansvar og økonomi, men det er liksom ikke noe magi lenger. Hun vil prate, og bare sove i sengen.
 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil, men vil høre om noen har noe erfaring. Jeg tenker ikke å dele ut skyld, men kanskje det bare er naturlig at alt dabber av etter noen år sammen? Man går fra å være kjærester til venner, med delt ansvar for hus, økonomi og unger? Null romantikk, lidenskap eller moro. Er vel ikke slike jeg vil ha det. Hun er perfekt for meg, men jeg er så frustrert. Kanskje det er bedre å gå fra henne? Det kjenner vondt å tenke på, men jeg holder også på å gå på veggen slik det er i dag

 

Takk

Anonymkode: 8bd9c...f46

Er vel bedre å prøve å få en bedring av deres kjærlighetsforhold, enn å bare flykte fra problemet. 

Finnes en mye brukt modell for romantisk kjærlighet som har tre dimensjoner:

- Tillit og fortolighet

- Fysisk attraksjon

- Felles mål og planer på lang og kort sikt

Der dere mangler felles fysisk attraksjon, eller la oss bruke ordet sex, det vil si at du lever i et forhold med dødt soverom.

Vet ikke om min plan for hva jeg skal gjøre hvis jeg havner i din situasjon er god, men kan dele den:

- Det første er å se meg fysisk i speilet. Høres litt banalt ut, men kan og vil jeg gjøre noen endringer. Er uansett alltid positivt ikke minst for selvtillit og like det man ser i speilet. Ok, ser jeg en passe muskeløs, veltrent, slank og velstelt mann... Så kan jeg kanskje gjøre noe med garderoben, eller frisyre. 

- Det andre er å se meg psykologisk i speilet. Ser jeg en positiv mann som er arbeidsom, er fremme i skoene med ting som skal gjøres, som ikke må bli mast på. 

- Neste er å reflektere over om hun har noe som gnager og plager henne, alt mulig rart. Der jeg kan bidra. PS, må huske på det usynlige tredje skiftet. 

- Ok, dette burde kanskje vært det første, prøve å ikke oppleve smertefulle avvisningen. Tenke at ting vil ta tid, og glede meg over det positive ved en berøring eller liten kyss, istedenfor å grave meg ned i det som mangler. Kutte ut å prøve meg på enn måte som kanskje tidligere fungerte fint, men nå bare blir kjipt.

- Redusere mitt eget mobilbruk

Så kommer en bolk som handler om å skape dynamikk i livet og kjæresteforholdet. 

Har livet blitt mye vaner, prøv å endre på dem. Kan være hyggelige trygge vaner, men må dem være slikt.

Har hun et "liv" utenfor familien? Oppmuntre til det. 

Skap felles opplevelser, kan være noe så lite som å bli med henne på en sånn rar time på et treningssenter. 

Dater som bryter med hverdagen. Ordne barnevakt, finn et sted å dra til noe morsomt å gjøre, og hotell. 

Sånn omtrent. Har ikke skrevet ned planen, men er kjent med at din situasjon ikke er uvanlig så har tenkt litt hva jeg skal gjøre hvis jeg havner der du er. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har det vanskelig

jeg er mye frustrert

. Jeg er trist og lei,

jeg føler meg avvist, lite interessant, kjedelig osv. Jeg føler ikke at jeg er verdt nok for henne.
 

jeg holder også på å gå på veggen slik det er i dag

 

Anonymkode: 8bd9c...f46

Så mye kjip dritt bare for ikke å få pult så ofte som man vil.

Selvom jeg virkelige prøver, så klarer jeg ikke å fatte hvordan man kan legge så mye bare i sex. 
 

Ja, det er kjipt å ikke kunne ha sex når man er kåt, men ærlig talt! Å ikke få pult når man vil kan jo ikke ruinere hele livet! 

Anonymkode: da9de...bb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Kan legge til min versjon, som også føler meg som kona til ts:

Mannen ville ha sex sykt ofte fra børjan av, jeg strakk meg langt. Etter en tid begynte jeg å si av og til at jeg bare ville sove, da ble han snurt/stille. Dette gjorde til at jeg hadde sex før jeg var klar, om enn hadde lyst i hele tatt.

I tillegg gjorde han null og niks i huset, trakk seg vekk fra meg og ungene. Ga meg dårlig samvittighet for å reise bort litt en sjelden gang. 

Når han så vil ha sex kommer han og tafser heftig, midt i husarbeid, tuller meg å dra ned buksa mi etc.. Og føler seg såra og avvist (med blikk som en trist hund) når jeg ikke vil. 

Men ligge på sofaen sammen og kose, altså generell nærhet uten seksuelle undertoner (MÅ ende i sex), det vil han ikke ha. 

Så nå er sex veldig vanskelig, faktisk umulig. Jeg tåler ikke at han tar på meg, det er ekkelt. Senest i dag kom han inn når jeg var på vaskerommet, og tok hendene oppunder genseren og rett på puppa.. Blir fylt av avsky, omtrent.

Så sånn kan det gå..

Anonymkode: fac4e...75b

Sånn kan det gå😂… Men det du beskriver her er jo ikke en normal oppegående mann da. Du beskriver jo en jævla pasient..

Anonymkode: da9de...bb6

[AnonymBruker]

Jeg har hatt 2 partnere som har hatt lavere sexlyst enn meg. Én av dem falt samlivet sammen med. Én av dem er jeg fortsett sammen med, og føler jeg har et flott samliv. Det rare er at han jeg har flott samliv med vil ha mye, mye SJELDNERE sex enn min gamle ex ville. Jeg har tenkt litt på hvorfor, og tror det handler om 3 ting:

1 Min eks tålte ikke at jeg hadde mer lyst. Det skulle ikke være noe flørt på ikke-sex-dager. Kunne ikke prate om sex. Til og med at jeg runket alene ble sett på som påtrengende. Det kjentes klaustrofobisk.

2 Jeg tåler bedre at vi har ulik lyst. Jeg finner ting å gjøre som brenner litt ut min lyst (ikke bare runking men også en lidenskapelig musikkhobby). Jeg tåler bedre å vente og å lengte. Jeg gleder meg til sex med ham. 

3 Min nåværende virkelig viser at han liker, nyter og lengter etter sex med meg, selv om han ikke orker å gjennomføre like ofte som jeg er kåt. Han flørter med meg, snakker om sex, planlegger sexy ting. Han liker at jeg alltid er klar og takknemlig for sex med ham. Vi har alltid kunnet kommunisere bra om sex, også i starten før vi fant rytme og dynamikk. Og han liker sex i timevis den dagen i uka vi typisk har sex. 

Anonymkode: 9c6b0...1c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

 

 

Men likevel:

Av og til lurer jeg alvorlig på om folk vet hva «elsker» betyr.

Anonymkode: 7cfd8...320

Ja dette høres jo mer ut som vane og avhengighet.

Anonymkode: bf581...cda

[AnonymBruker]

Jeg har det som deg, TS. Manne min vil gjerne få kos og nærhet, men han er ikke så gira på å gi det selv. Han mener det ikke faller han naturlig og at det blir en slags "jobb" for han å gjøre det, han må huske og tenke på det. Jeg blir også avvist om jeg prøver meg på noe mer enn en lengre klem eller stryking på rygg og bryst. Samtidig så sier han at han elsker meg.

Det føles så jævlig, at jeg ikke er verdt "jobben" det er å bruke energi på å også gi meg nærhet, kos og intimitet. Vi har snakket om det så ufattelig mange ganger, men det hjelper ikke. Han kan gi litt en dag eller to også er vi tilbake. Vi har heller ikke sex, da han ikke vil. Mulig vi bare er veldig forskjellige, men for meg så virker det så rart at man ikke er villig til å gi noe til den man påstår man elsker. Jeg maser ikke, bare så det er sagt.

Jeg har resignert etter alle disse årene. Vi bor sammen, deler seng, deler økonomi og foreldrerollen. Vi er altså venner som deler det praktiske. Det har blitt sånn litt og litt, han setter ikke spørsmålstegn ved det og virker fornøyd. Jeg har ingen mulighet å gå nå grunnet det økonomiske. Men når jeg har, så kommer jeg til å gå. For et slikt "forhold" er uholdbart for meg. Det er så vondt og sårende. 

Anonymkode: b352b...9dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Kan legge til min versjon, som også føler meg som kona til ts:

Mannen ville ha sex sykt ofte fra børjan av, jeg strakk meg langt. Etter en tid begynte jeg å si av og til at jeg bare ville sove, da ble han snurt/stille. Dette gjorde til at jeg hadde sex før jeg var klar, om enn hadde lyst i hele tatt.

I tillegg gjorde han null og niks i huset, trakk seg vekk fra meg og ungene. Ga meg dårlig samvittighet for å reise bort litt en sjelden gang. 

Når han så vil ha sex kommer han og tafser heftig, midt i husarbeid, tuller meg å dra ned buksa mi etc.. Og føler seg såra og avvist (med blikk som en trist hund) når jeg ikke vil. 

Men ligge på sofaen sammen og kose, altså generell nærhet uten seksuelle undertoner (MÅ ende i sex), det vil han ikke ha. 

Så nå er sex veldig vanskelig, faktisk umulig. Jeg tåler ikke at han tar på meg, det er ekkelt. Senest i dag kom han inn når jeg var på vaskerommet, og tok hendene oppunder genseren og rett på puppa.. Blir fylt av avsky, omtrent.

Så sånn kan det gå..

Anonymkode: fac4e...75b

Så du indikerte i starten av forholdet at du ville ha mye sex, og så når du får han på kroken så viser du at du ikke er så interessert i sex. Skjønner mannen din jeg, han føler seg vel lurt?

 

Anonymkode: 703bb...bf5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så mye kjip dritt bare for ikke å få pult så ofte som man vil.

Selvom jeg virkelige prøver, så klarer jeg ikke å fatte hvordan man kan legge så mye bare i sex. 
 

Ja, det er kjipt å ikke kunne ha sex når man er kåt, men ærlig talt! Å ikke få pult når man vil kan jo ikke ruinere hele livet! 

Anonymkode: da9de...bb6

Nei, men det kan jo avslutte forholdet

Anonymkode: 703bb...bf5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så du indikerte i starten av forholdet at du ville ha mye sex, og så når du får han på kroken så viser du at du ikke er så interessert i sex. Skjønner mannen din jeg, han føler seg vel lurt?

Anonymkode: 703bb...bf5

Folk er generelt ikke så flinke til å prate om sex. De vet ofte ikke en gang hvordan de fungerer. Og enda det kan tom endre seg i et annet forhold. Det handler jo om bla dynamikk. 

Anonymkode: 9c6b0...1c4

[AnonymBruker]

Nå er det mye vissvass ute å går her. Dette er såre enkelt. Kvinner misten seksuell tenning på sin mann gradvis gjennom årene. Så mange som halvparten vil ikke tenne på sin mann lengre etter 10 år. Dette har ingenting med hva han gjør og gjøre. Det er biologisk. De aller fleste har ikke mulighet å bli sammen med noe de finner objektivt sett fysisk attraktiv. For disse er de få av. For kvinner er det ca 5% av menn som kvinner vil føle seksuell tiltrekning mot. For at parring skulle være mulig for flere menn har mennesker utviklet kjærlighet som en gjensidig følelser hvor mannen bytter ressurser, tid og penger for å dedikere seg til henne i bytte mot parring og at han er tilstede etter barnet er født. Slik fikk vi også etablert relasjonelt monogami. Denne følelsen av forelskelse er ikke ment å vare lengre enn 12-18 mnd og til man har parret seg. Så etter det er det ikke så rart at kvinner ikke lengre er supergira på sex med denne underlegne mannen hun har inngått partnerskap med. 

Anonymkode: 702ba...b12