Prøve på et litt bedre liv. Sklir alltid ut

[AnonymBruker]

For eksempel det å spise sunnere å holde seg til å spise godteri kun i helga. Klarer det noen dager og så drar jeg ut å kjøper godteri.

Ikke sitte så mye på mobilen. Har kanskje bestemt meg for å vaske badet senere eller trene. Gir meg selv et kvarter hvor jeg kan sitte på mobilen. Så finner jeg en spennende tråd f.eks her inne og jeg blir heller sittende å lese det helt til kvelden kommer og jeg må legge meg. 

Har prøvd så mange ganger nå men sklir alltid tilbake til gamle synder. Nå sitter jeg her og er stappmett og føler meg oppblåst og gidder absolutt ingenting. 

Er ikke ute etter kom deg til lege/psykolog svar. Vil vite om noen har noe tips til hva jeg kan gjøre selv. "Ikke gi meg, og prøv på nytt" har jeg jo nå prøvd hundre ganger, men her sitter jeg igjen da

Anonymkode: 53a26...62d

[AnonymBruker]

Tipset jeg fikk av psyk sykepleier var at jeg måtte slutte å prøve. Hvis man skal prøve så blir det ikke noe. Man må bestemme seg og gjennomføre. Legge en plan og holde seg til den.

Anonymkode: 9a210...57f

[AnonymBruker]

Mennesker som tenker på å forbedre livene sine, ser ofte for seg en pisk, noe de vil vekk fra, og en gulrot, noe de ønsker å oppnå. Problemet er at slagene fra pisken ikke engentlig gjør så vondt, for de tingene man vil slutte med, er så behagelige. Og gulrota - god helse, bedre økonomi, for eksempel - er noe de aldri får tak i. (Se for deg den klassiske illustrasjonen, med en gulrot som dingler foran nesa på eselet, i en snor, i enden av en stokk som eseldriveren holder i.) 

Og så forvirrer de seg selv ved å lese blogger og ukebladsartikler, og setter seg hårete mål som de aldri kan nå, og tenker at de er ikke bare mislykkede, men moralsk fordervede, og leter etter noe som kan ta fra dem skyldfølelsen for en stakket stund. Men ukebladartiklene er skrevet for et publikum som ikke eksisterer lenger: Nordmenn på femtitallet hadde ikke ipader å underholde seg med, og de kunne ikke stikke på Maccern om middagen ikke var vellykket. De måtte finne en bok, som gjorde dem søvnige, og spise maten de fikk, eller gå sultne.

Så nei, "ikke gi deg, prøv igjen, en eller annen gang må det jo lykkes", det vil jeg ikke si til deg! Jeg vil si noe helt annet. Men du vil neppe like det noe bedre. For jeg ville foreslå å prøve å finne en gylden middelvei. Ikke være så ambisiøs. Men heller ikke apatisk. Slutt å tenke av/på, sunt/usunt, og tenk heller på hva som er realistisk, for deg, mulig å få til over tid, og la belønningene alltid være innenfor rekkevidde. Det holder ikke at det du planlegger å spise, er "sunt". Måltidene du lager må være så fristende at de vinner over gatekjøkkenet. Hver gang. Og det skal føles som en belønning å få legge seg etter en dags arbeid.

Se til dem som faktisk gjør de tingene dere bare snakker om, og observer hva de faktisk gjør, og ikke gjør. Men emuler, ikke kopier. 

Jeg rakk å se det første svaret du fikk, og det er gull. Ikke prøv. Gjør. Men det vil bare fungere når planen din er realistisk, og drivet kommer innefra. Velg ut hva som er viktig for deg, sett deg overkommelige mål, se for deg mulige hindringer og hvordan du skal kunne overkomme dem. Er det noe som må loggføres, måles og veies, så gjør det, men korrekt.

Anonymkode: 95847...a00