Et kjedelig liv blir anbefalt, kan dere ikke skeie ut?

[AnonymBruker]

Jeg har bipolar lidelse 2, utredet i voksen alder og diagnosen kom ikke sånn veldig sjokkerende for meg. 
Nå skal jo jeg og dps gjøre det vi kan for at  jeg skal bli stabil. 
Anbefalingen da er å legge seg til samme tid, stå opp til samme tid, spise frokost, middag, kvelds, ikke ligge i senga for å hvile , ikke se på tv i senga, ikke lenger oppe i helger osvosv.

Altså jeg ser poenget, men dette er ikke et liv jeg liker. Jeg elsker å være oppe sent i helgene, sove lenger, jeg har soverommet som et sted der jeg får litt fred og film/serie i senga med mannen er utrolig koselig. 
Jeg gjør ikke noe gøy lenger, pga sykdom har jeg kuttet ut det meste av et sosialt liv, jeg er der for barna og i jobb, etter der har jeg ikke tid eller energi til masse venner. Så de ser jeg maks 1 gang i måneden. Så nå skal jeg kutte ut resten av det jeg liker med livet mitt, jeg må gjøre det jeg får beskjed om. Jeg bare tenker dette her blir kjedelig! 
Noen som lever slik som dette med strenge rutiner? Liker du det? Kan du skeie ut i blant? Viktigste funnet andre gleder enn disse?  
 

Anonymkode: f6a2d...91f

[AnonymBruker]

Jeg har ikke diagnosen, men mistenker at jeg kan ha bp2. Jeg har hatt så mye problemer og vært så dårlig at jeg har begynt å leve kjedelig og rutinert i forsøk på å bli bedre balansert og få et mer stabilt funksjonsnivå. Så jeg har klokke på samme tid hver morgen, også i helger. Det hjelper veldig på søvnproblemene mine. Prøver å spise jevnt og balansert fordi jeg kjenner at jeg får uro og hjertebank av blodsukkerfall. Uroen gjør at jeg begynner med negativ aktivitet som å spise veldig fort, ikke greie å engasjere meg i noe og falle ut. Mister også all gjennomføringsevne. Så jeg får det jo bare mer vanskelig. Så nå jobber jeg med å bli mest mulig kjedelig. Det er min drøm å bli balansert og forutsigbar i energinivå og følelsesliv. 

Anonymkode: 8f577...72f

[Purple_Pixiedust]

Jeg lever veldig rutinert, men så liker jeg det også. Jeg liker det så godt at jeg liker ikke når jeg må endre på rutinene mine pga feks sosialt samvær. Men så har jeg asperger i tillegg til bipolar da. 

I flere år har jeg pga borderline og rusavhengig ikke levd rutinert, og da har det bipolare blitt verre. Nå er jeg friskmeldt fra borderline og rusfri på fjerde måneden og alt alt mer stabil enn på mange år. 

Men jo det er jo innimellom litt kjedelig. Hovedsakelig kanskje fordi jeg levde alene. Har barn, men har vært for syk til å ha annet enn minste samvær. Forhåpentligvis er jeg nå stabil nok til å kunne øke det. 

[AnonymBruker]

Når du kommer i gang så vil du blir vant til dette ganske kjapt og da vil det ikke være kjedelig lenger.

Nå hater jeg å skeie ut med søvn og rutiiner fordi jeg vet at det straffer seg.

Anonymkode: cfb09...0d3