Samboer som svarer spydig og sarkastisk, spesielt når han er stresset. Er jeg hårsår her?

[AnonymBruker]

Samboeren min svarer meg spydig og sarkastisk, og det skjer ofte når han er stresset. 

Jeg jobbet kveld i går, og ser når vi våkner at barnet vært har en stor kul i panna, jeg spør hva som har skjedd. Han sier at han ikke vet, jeg blir litt oppgitt og sier at han ikke følger med fordi det skjer stadig når han har barnet som er 1 år alene og han ikke vet. Han svarer meg spydig og sier "åååå følger jeg ikke med, neivel". Jeg prøver å gi en viktig beskjed som han skal gi til barnehagen, han svarer meg spydig på dette også. Så spør jeg om jeg skal pakke noen ting, og han svarer meg surt at han allerede har dette i bilen. Jeg ordnet barnet, mens han pakket. Han skal levere i barnehagen pga dårlig vær. Så sier jeg at barnet må ha på seg varmere jakke fordi det er iskaldt, og han svarer meg med "ååå javel, det mååå han vel" på en sur måte. Da sa jeg at jeg ikke fant meg i at han snakker til meg på den måten. 

Så ønsker jeg å gi hadeklem til barnet vårt og han lar meg ikke gjøre det fordi han har dårlig tid, og bare løper ut i bilen med barnet. Jeg skal jobbe kveld igjen i dag og får ikke sett barnet noe mer før jeg kommer hjem sent i kveld. Samboer hadde riktig nok dårlig tid siden han var 7 minuttet over planlagt tid å dra, men jeg synes ikke han skal snakke sånn likevel til meg. Er jeg hårsår her? Utenom det at jeg sa at han ikke fulgte med på barnet når jeg ikke var hjemme, fordi det er sant da han ofte sitter på telefonen og annet, så var jeg hyggelig mot han og hjalp til. 

Anonymkode: 6209c...ee3

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke for hårsåret. Det er ikke greit å snakke sånn til sin partner, det er rett og slett gift for forholdet. 

Anonymkode: 33c99...501

[AnonymBruker]

Kommer veldig an på om det skjer ofte. Alle kan ha en dårlig morgen, det kan sikkert du også. Høres ikke bra ut at han ikke vet hvordan barnet har fått den kulen. Men klær og utstyr, så kan det vel hende at han er lei av å bli rettet på ofte? Men ta en prat i kveld om hvordan det er ok å prate til hverandre. Få ham til å fortelle deg hvorfor han virker så frustrert, slik at det kan gjøres noe med det.

Anonymkode: 1e382...8c3

[AnonymBruker]

Det som slår meg er at han reagerer på å bli behandlet som en unge selv av deg.

Lar du han i det hele tatt gjøre seg egne erfaringer med å være far, eller sirkler du stadig over og korrigerer ham slik du nå har fortalt at du gjør? 

Anonymkode: a7feb...caa

[AnonymBruker]

Han har sikkert vokst opp i et hjem hvor foreldrene hadde sånn oppførsel.

Angående kulen, så kan barnet ha fått det i sengen.

Anonymkode: 35e53...5a1

[AnonymBruker]

Jeg hadde også blitt irritert hadde jeg stadid blitt rettet på. Du virker som du ikke har tillitt til ham. Alt må ikke være på din måte.

Jeg synes ikke man skal være spydig etc., men dette er en dynamikk du også må se på din rolle i.

Anonymkode: 3b159...712

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Samboeren min svarer meg spydig og sarkastisk, og det skjer ofte når han er stresset. 

Jeg jobbet kveld i går, og ser når vi våkner at barnet vært har en stor kul i panna, jeg spør hva som har skjedd. Han sier at han ikke vet, jeg blir litt oppgitt og sier at han ikke følger med fordi det skjer stadig når han har barnet som er 1 år alene og han ikke vet. Han svarer meg spydig og sier "åååå følger jeg ikke med, neivel". Jeg prøver å gi en viktig beskjed som han skal gi til barnehagen, han svarer meg spydig på dette også. Så spør jeg om jeg skal pakke noen ting, og han svarer meg surt at han allerede har dette i bilen. Jeg ordnet barnet, mens han pakket. Han skal levere i barnehagen pga dårlig vær. Så sier jeg at barnet må ha på seg varmere jakke fordi det er iskaldt, og han svarer meg med "ååå javel, det mååå han vel" på en sur måte. Da sa jeg at jeg ikke fant meg i at han snakker til meg på den måten. 

Så ønsker jeg å gi hadeklem til barnet vårt og han lar meg ikke gjøre det fordi han har dårlig tid, og bare løper ut i bilen med barnet. Jeg skal jobbe kveld igjen i dag og får ikke sett barnet noe mer før jeg kommer hjem sent i kveld. Samboer hadde riktig nok dårlig tid siden han var 7 minuttet over planlagt tid å dra, men jeg synes ikke han skal snakke sånn likevel til meg. Er jeg hårsår her? Utenom det at jeg sa at han ikke fulgte med på barnet når jeg ikke var hjemme, fordi det er sant da han ofte sitter på telefonen og annet, så var jeg hyggelig mot han og hjalp til. 

Anonymkode: 6209c...ee3

Hei, 

Han regulerer ikke følelsene sine. Han kjenner at han er gretten og trøtt, men tar ikke innover seg at du og barnet er like viktige. Han føler Hn er viktigst der og da. Litt som et lite barn eller en liten narsisisst. 

Anonymkode: 95991...65f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det som slår meg er at han reagerer på å bli behandlet som en unge selv av deg.

Lar du han i det hele tatt gjøre seg egne erfaringer med å være far, eller sirkler du stadig over og korrigerer ham slik du nå har fortalt at du gjør? 

Anonymkode: a7feb...caa

Retter sjeldent på han, det er heller omvendt. Men når det er 15 minus her og han skal ta barnet ut i høstjakke så må jeg si noe. Og at han stadig ikke følger med på barnet når han er med det, er også noe jeg blir oppgitt over. Når barnet har slått seg såpass at barnet får en stor kul med blåmerke, er det vanlig å vite hva som skjedde. 

Anonymkode: 6209c...ee3

[Carrot]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Han har sikkert vokst opp i et hjem hvor foreldrene hadde sånn oppførsel.

Angående kulen, så kan barnet ha fått det i sengen.

Anonymkode: 35e53...5a1

hvis barnet slår seg så ille at det blir kul av det i sengen ville nok barnet grått - det burde far fått med seg. Så nei TS, du er ikke urimelig men kommunikasjonen dere mellom er ikke helt god. 

[AnonymBruker]

Når det er en iskald januarmorgen må gi hverandre få, enkle, praktiske beskjeder. Ikke sure stikk og spørsmål. 

Anonymkode: 7e6f2...7f8

[AnonymBruker]

Han er såå dramaqueen. Og du pirker litt for mye. Men mulig fordi han er tafatt,  eller så overdriver fu omsorgen

Anonymkode: 2fed4...f76

[AnonymBruker]

Kommer du til å få en melding i løpet av formiddagen eller når han kommer hjem: "unnskyld for at jeg var så sur i dag tidlig"? Føler du for å sende en slik melding selv? Da er alt ok.

Jeg tenker det var morgengrettenhet og stress, og ikke så farlig. Det er lov å være sur og ikke sprudle en januarmorgen, ikke overtenk. Det er lov for deg også å bli sur for hans kommentarer, men det går nok over. 

Anonymkode: f46e4...d5f

[AnonymBruker]

Av og til er det litt dårlig stemning mellom de aller fleste, men om det er noe som går igjen så er det ikke greit. Jeg finner meg ikke i å bli snakket til sånn, men prøver å ikke «pirke» i en sur tone heller, og hadde gitt beskjed. Ikke la det forbigå i stillhet og tenk at det var et engangstilfelle, for da kan det fort skli ut til noe som er greit å gjøre i deres forhold. Synes heller ikke det har så mye for seg å spørre andre om du er hårsår, det er opp til deg. Jeg har vokst opp i et hjem med sykt mye dårlig stemning, kjefting og frekke kommentarer, og har bestemt meg for at slik skal ikke min barn ha det. Derfor gir jeg alltid beskjed dersom partner er ufin, og ber om unnskyldning hvis det er jeg som glipper. 

Anonymkode: 40d51...fac

[Frk Midnattsol]

Vel, i alle slike situasjoner er "lakmustesten" min at jeg trår litt tilbake og ser for meg at en samboer/kjærest snakker til/oppfører seg slikt mot min min søster, bestevenninne, datter osv. Ville jeg ha syntes det var ok at en søster/datters kjæreste snakket slikt til henne mens jeg så på, eller ville det ha gjort noe med meg følelsesmessig?

Jeg bruker denne metoden også når jeg jobber terapeutisk med mennesker, og det viser seg at samtlige ikke hadde ønsket slik oppførsel mot noen de er glade i, mens de tåler det for seg selv. 

Spør du meg, så skal man reagere like mye når det gjelder at en selv blir behandlet slikt, som man ville gjort hvis f, eks en søster eller datter hadde blitt utsatt for slikt.