Blir menn og kvinner kjent på ulike måter?

[AnonymBruker]

Jeg har merket dette flere ganger i bli kjent-fasen. Jeg er kvinne, og når jeg er interessert i en mann så spør jeg om følelser, meninger, ting som har skjedd i livet, hva som har preget han, opplevelser. Ikke som et intervju så klart, men nå og da over tid. Det er sånn jeg lager meg et inntrykk av han og om jeg liker denne mannen.

De færreste menn er slik med meg. Likevel har jeg inntrykk av at de føler at de blir kjent med meg og liker meg når vi tilbringer tid sammen. Da har jeg lett for å bli mistenksom, lure på hvordan de kan føle dette når de ikke kjenner godt til bakgrunnshistorien min. Men kanskje det er andre ting de er opptatt av? Som hvordan jeg er i interaksjonen med dem når vi er sammen? Eller betyr det at de ikke er så interessert i meg som person egentlig?

Jeg vet ikke, tanker?

Anonymkode: 46abf...085

[Ullvott]

Det virker som om du er veldig analytisk, og at de mennene du har møtt ikke er det i det hele tatt. 

Jeg tror mange har en mye enklere holdning til det å bli kjent: de bryr seg om hvordan du er her og nå, og ikke hvordan eller hvorfor du har blitt slik. 

[AnonymBruker]

Har tenkt på det samme og har lik opplevelse. Men har inntrykk av at det er menn i verden som bryr seg mer om å bli godt kjennt med noen også, vi har kanskje ikke møtt dem. Det er ganske kjedelig syns jeg 😅

Anonymkode: b46fc...8a1

[AnonymBruker]

Har samme inntrykk. Med venninner snakker jeg om alt, om fag, meninger, bakgrunn. For meg er det en del av det å bli kjent. Når jeg snakker med menn, også på dates, legger jeg merke til at det er heller få oppfølgingsspørsmål. Føler meg ikke sett da, så leter etter en som nok er mer nysgjerrig. Har mannlige venner, jeg, og de er gode. Vi har jo felles interesser vi utfører sammen. Men har bare én mannlig venn der vi også kan ha den fortrolige praten.

Merker også ellers at menn kan bli dritgira og ha det sååå hyggelig fordi de føler seg sett av at jeg stiller oppfølgingsspørsmål og lurer på hvem der er og hva de tenker. Så blir de litt skuffa hvis jeg sier nei til flere dates, og det er ofte fordi jeg ikke får de samme ekler lignende spørsmål som jeg stiller dem. Jeg vil jo også føle meg sett.  

Anonymkode: 01303...62e

[umAxa]

Jeg husker ikke det tekniske begrepet for det, men menn kommuniserer og snakker ofte om en tredje ting når de er med hverandre. Enten om det er fotballkampen som nylig gikk på TV, båten som måtte fikses, eller nyheter fra arbeidslivet.
Det er slik menn ofte blir kjent med andre menn på.

Når det gjelder hvordan menn skal bli kjent med kvinner på... vel er ikke det tusen kronerspørsmålet? 😂
 

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne og jeg er ikke som deg i det hele tatt.

Anonymkode: ad98a...635

[AnonymBruker]

umAxa skrev (4 minutter siden):

Jeg husker ikke det tekniske begrepet for det, men menn kommuniserer og snakker ofte om en tredje ting når de er med hverandre. Enten om det er fotballkampen som nylig gikk på TV, båten som måtte fikses, eller nyheter fra arbeidslivet.
Det er slik menn ofte blir kjent med andre menn på.

Når det gjelder hvordan menn skal bli kjent med kvinner på... vel er ikke det tusen kronerspørsmålet? 😂
 

Dette er så sant!! Synes det er så merkelig. Altså hvordan kan man komme nær uten de der pratene? Skjønner jo at det er mange måter å bli nær på da. Men et typisk eksempel er jo at mannen kommer hjem og forteller at kompisen har blitt singel, og dama spør hva skjedde? Og han ikke aner. Han vet kanskje konkret hva som skjedde, men ikke alt det følelsesmessige bak🙊😅

Anonymkode: abd60...de9

[AnonymBruker]

Ullvott skrev (48 minutter siden):

Det virker som om du er veldig analytisk, og at de mennene du har møtt ikke er det i det hele tatt. 

Jeg tror mange har en mye enklere holdning til det å bli kjent: de bryr seg om hvordan du er her og nå, og ikke hvordan eller hvorfor du har blitt slik. 

Ikke sant. 

De mennene som har vært skikkelig interessert i meg har ALLTID spurt meg om spørsmål, for å se "hvordan jeg, ble til". 

De spør meg så absolutt om bakgrunnen min, de må egentlig holde litt tilbake, for de vil ikke være for overveldende. Men, de har egentlig lyst til å spørre mer. (Nå, snakker jeg om i starten ).

De, husker også ALT jeg har sagt til de. (Nope, jeg overdriver ikke). 

Men, totalt er det altså 4 stk, som har vært så interessert i meg. 

Anonymkode: 90a4a...863

[AnonymBruker]

Dette handler neppe så mye om kvinne vs mann, men om at du ikke har funnet den rette for deg. Jeg ville heller aldri valgt en mann som jeg ikke kan ha ordentlige, emosjonelle og intellektuelle, samtaler med og som deler av seg og sitt. Det har jeg heldigvis ikke hatt problemer med å finne heller, men det betyr jo ikke at det er de mennene som ikke er særlig smarte og som ikke liker å prate (ja, de to henger sammen, hvis du er uenig har du automatisk avslørt hvilken kategori du tilhører) er det som er typiske menn. Menn er forskjellige, slik kvinner også er. Du må bare lete videre. Det finnes mange fine menn som byr på seg selv. Bare la de uinteressante være.   

Anonymkode: 9235b...4e0

[umAxa]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Dette er så sant!! Synes det er så merkelig. Altså hvordan kan man komme nær uten de der pratene? Skjønner jo at det er mange måter å bli nær på da. Men et typisk eksempel er jo at mannen kommer hjem og forteller at kompisen har blitt singel, og dama spør hva skjedde? Og han ikke aner. Han vet kanskje konkret hva som skjedde, men ikke alt det følelsesmessige bak🙊😅

Anonymkode: abd60...de9

Jeg er enig at de tredje ting-pratene fremstår som overfladisk, men som en mann så opplever jeg også en dypere "brorskap" når man først snakker om de mer dype og personlige tingene. Dette er ofte ledet av et samlivsbrudd eller et behov for å få et perspektiv fra en som kan relatere til utfordringer de står ovenfor, søke råd osv. Ikke spørr meg hvorfor, men menn åpner seg genuint, kun stort sett foran andre menn de stoler dypt på.

For å understreke hvor stor forskjell det er på menn og kvinner og hvor ofte eller interessant det er å snakke om følelser så kommer jeg på en video jeg skulle ønske kunne finne:

I en forelesing sal med la oss si 100 menn og 100 kvinner, ble de ble spurt hvor ofte de snakker om sine følelser.

Rundt 90 kvinner holdt oppe hånden da terskelen var "hver dag".
Antall hender sank rask til rundt 30-40 kvinner da det ble spurt "et par ganger i uken"
Kun èn kvinne hadde hånden oppe da det ble spurt om "et par ganger i løpet av et år"

Så ble samme spørsmålene ble stilt til mennene:

Ingen menn hadde hånden oppe på "hver dag"
2-3 stykker hadde hånden oppe på "et par ganger i uken"
Rundt 20 hadde hånden oppe "et par ganger i løpet av et år"
Resten av mennene hadde enda ikke tatt opp hånden sin.

Både mennene og kvinnen ble overrasket over sine og hverandres resultater. 

Som bonus fikk kvinnene stilt et siste spørsmål om de skulle ønske de var en mann, eller kunne tenkt seg å snakke så lite om sine følelser som en mann. Svaret de avga var at det hørtes ut som et mareritt og kunne aldri tenkt seg å leve i skoene som en mann.

Hvorfor det er slik er et tema for en annen gang, men selv om tallene mine er noe upresise, så sier det mye om hvor forskjellige vi er.

En del av å øke forståelsen av hverandre er å begynne å erkjenne ulikhetene. 

 

Endret 3. januar 2024 av umAxa

[AnonymBruker]

umAxa skrev (7 minutter siden):

Jeg er enig at de tredje ting-pratene er veldig overfladisk, men som en mann så opplever jeg også en dypere "brorskap" når man først snakker om de mer dype og personlige tingene. Dette er ofte ledet av et samlivsbrudd eller et behov for å få et perspektiv fra en som kan relatere til utfordringer de står ovenfor, søke råd osv. Ikke spørr meg hvorfor, men menn åpner seg genuint, kun stort sett foran andre menn de stoler dypt på.

Skulle ønske jeg fant videoen fra en forelesningn i en sal med la oss si 100 menn og 100 kvinner, der de ble spurt hvor ofte de personlig snakker om sine følelser.

Rundt 90 kvinner holdt oppe hånden da terskelen var "hver dag".
Antall hender sank rask til rundt 30-40 kvinner da det ble spurt "et par ganger i uken"
Kun èn kvinne hadde hånden oppe da det ble spurt om "et par ganger i løpet av et år"

Samme spørsmål ble stilt til mennene:

Ingen menn hadde hånden oppe på "hver dag"
2-3 stykker hadde hånden oppe på "et par ganger i uken"
Rundt 20 hadde hånden oppe "et par ganger i løpet av et år"
Resten av mennene hadde enda ikke tatt opp hånden sin.

Både mennene og kvinnen ble overrasket over sine og hverandres resultater. 

Som bonus fikk kvinnene stilt et siste spørsmål om de skulle ønske de var en mann, eller kunne tenkt seg å snakke så lite om sine følelser som en mann, og det var ingen kvinner som ville det.

Hvorfor det er slik er et tema for en annen gang, men selv om tallene mine er noe upresise, så sier det mye om hvor forskjellige vi er.

 

Kanskje dere menn burde snakke mer med hverandre? 

Anonymkode: b46fc...8a1

[AnonymBruker]

Du høres helt ekstrem ut😱 Jeg hadde skygga banen. Chill litt. Kos dere sammen. Le. Funker det er noe på g. Fortid er fortid. 

Anonymkode: cd880...9b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du høres helt ekstrem ut😱 Jeg hadde skygga banen. Chill litt. Kos dere sammen. Le. Funker det er noe på g. Fortid er fortid. 

Anonymkode: cd880...9b6

Kvinne forresten 

Anonymkode: cd880...9b6

[umAxa]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Kanskje dere menn burde snakke mer med hverandre? 

Anonymkode: b46fc...8a1

Jeg kan ikke svare på hva andre menn trenger, men meg personlig så kjenner jeg genuint ikke behovet for å snakke om mine følelser når jeg er med mine venner. Men om noen ønsker å snakke med meg, så er selvsagt den emosjonelle døren min åpen for det, gitt at det er en god grunn for det.

Som sagt så bygger jeg vennskap jeg med mine mannlige venner ved å gjøre ting og snakke om andre ting sammen. Mange, om ikke fleste menn gjør det samme.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Dette er så sant!! Synes det er så merkelig. Altså hvordan kan man komme nær uten de der pratene? Skjønner jo at det er mange måter å bli nær på da. Men et typisk eksempel er jo at mannen kommer hjem og forteller at kompisen har blitt singel, og dama spør hva skjedde? Og han ikke aner. Han vet kanskje konkret hva som skjedde, men ikke alt det følelsesmessige bak🙊😅

Anonymkode: abd60...de9

Er vel litt typisk. Tror mannfolk har bra vennskap altså, absolutt. Er jo bare helt prima å ha felles interesser og ha det gøy. Men tenker litt at en del mannfolk også blir ekstra knust når de mister dama si, nettopp fordi damer er opptatt av hvordan menn har det, hva de tenker og hva de føler. Mange menn mister den personen som spør dem om disse tingene når de blir single, mens kvinnene ofte har flere av disse personene selv om de er single, som venner.

Anonymkode: 01303...62e

[AnonymBruker]

Spiller ingen rolle hvordan du hadde sagt det, hadde du spurt om alt dette første date, så hadde det føltes som et intervju, og jeg ville fortsette å lete andre steder 

Anonymkode: 7e0ca...904

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Ikke sant. 

De mennene som har vært skikkelig interessert i meg har ALLTID spurt meg om spørsmål, for å se "hvordan jeg, ble til". 

De spør meg så absolutt om bakgrunnen min, de må egentlig holde litt tilbake, for de vil ikke være for overveldende. Men, de har egentlig lyst til å spørre mer. (Nå, snakker jeg om i starten ).

De, husker også ALT jeg har sagt til de. (Nope, jeg overdriver ikke). 

Men, totalt er det altså 4 stk, som har vært så interessert i meg. 

Anonymkode: 90a4a...863

Høres hyggelig ut, da 🤗 håper jeg finner en!

Anonymkode: 01303...62e

[AnonymBruker]

umAxa skrev (13 minutter siden):

Jeg kan ikke svare på hva andre menn trenger, men meg personlig så kjenner jeg genuint ikke behovet for å snakke om mine følelser når jeg er med mine venner. Men om noen ønsker å snakke med meg, så er selvsagt den emosjonelle døren min åpen for det, gitt at det er en god grunn for det.

Som sagt så bygger jeg vennskap jeg med mine mannlige venner ved å gjøre ting og snakke om andre ting sammen. Mange, om ikke fleste menn gjør det samme.

okei. Har pratet med menn som er skuffet over hvor lite de kan åpne seg til vennene sine, og jeg har selv tenkt at de vennene de prater om ikke er kjæreste materialet. De er veldig tomme på et vis. Men det er for meg, trenger en mann som kan prate om alt og ingenting, foruten hvordan å gå frem om hvordan du kan ende noens liv, der går grensen. Om han prater om det serriøst, kan snakke om hva som kan føre til uhell, tenker jo ofte på det selv, livet har mange farer.

Anonymkode: b46fc...8a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Spiller ingen rolle hvordan du hadde sagt det, hadde du spurt om alt dette første date, så hadde det føltes som et intervju, og jeg ville fortsette å lete andre steder 

Anonymkode: 7e0ca...904

ts her. Det gjør jeg absolutt ikke, bare om det føles naturlig om han åpner opp for å prate, og fordelt over mange dater. Jeg er vel en god lytter, for mange åpner seg naturlig opp og vil prate om ting med meg. Det er jo da disse temaene dukker opp.

Anonymkode: 46abf...085

[umAxa]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

okei. Har pratet med menn som er skuffet over hvor lite de kan åpne seg til vennene sine, og jeg har selv tenkt at de vennene de prater om ikke er kjæreste materialet. De er veldig tomme på et vis. Men det er for meg, trenger en mann som kan prate om alt og ingenting, foruten hvordan å gå frem om hvordan du kan ende noens liv, der går grensen. Om han prater om det serriøst, kan snakke om hva som kan føre til uhell, tenker jo ofte på det selv, livet har mange farer.

Anonymkode: b46fc...8a1

Det er litt vanskelig å forstå menn sine følelser og håndtering av følelser fordi vi må balansere flere aspekter samtidig.
Uten å gå innpå i detaljer, så tror jeg på at menn må ha et godt nettverk av menn de kan stole på, og som stiller opp når det trengs. De kan lene på hverandre for råd og samlivsbrudd og dele perspektiver med hverandre og det er den beste balansen enn alternativene man ofte hører f.eks her på KG.