Sliten av å være fysisk underlegen mannen i alt av aktiviteter.

[AnonymBruker]

Mannen er veldig fysisk og atletisk, og har mange hobbyer som innebærer fysisk aktivitet. Jeg er nokså klønete anlagt fra naturens side, men liker godt å være ute på tur, friluftsliv, gå tur. Problemet oppstår når han gjerne vil at jeg skal delta på alle hans aktiviteter, også de jeg ikke mestrer. ila årene vi har vært sammen har jeg gjort utrolig mye jeg egentlig ikke er komfortabel med (klatret i fjellet, surfet, gått ski over vidda med kun basic skikunnskaper, gått lange turer over flere uker og jakta, isbadet osv). Så jeg føler virkelig jeg har gjort en innsats. I starten var det bare spennende å bli med på eventyr, men nå har jeg bikket en grense tror jeg.

Likevel er det liksom aldri bra nok. Jeg blir aldri god nok i ski, skøyting, løping. Halser alltid etter han, uansett hva vi gjør. Han vil gjerne at jeg lærer meg nye ferdigheter, og skjønner ikke at jeg trenger tid og å bygge meg sakte opp. F eks har jeg aldri greid å gå på skøyter - så da drar han meg ut på den første isen som jeg følte meg totalt utrygg på. Han rister på hodet når jeg blir engstelig og mener jeg tenker for mye. Jeg kjenner at jeg er i ferd med å bli helt utmattet av det her - har flere ganger spurt han hvorfor han er sammen med meg. Han sier disse tingene egentlig ikke er så viktige, men at han vil ha meg med på "alt" fordi han elsker å være sammen med meg. Men jeg føler meg bare mislykka og aldri god nok. Kjenner ekstra på dette nå i skisesongen. Jeg halser etter, svett og trist, tryner i bakkene og gjør så godt jeg kan😅. Nå skal han øve seg opp til maraton og vil vel ha meg med på det også..

Noen råd??

Anonymkode: 1abf5...3f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mannen er veldig fysisk og atletisk, og har mange hobbyer som innebærer fysisk aktivitet. Jeg er nokså klønete anlagt fra naturens side, men liker godt å være ute på tur, friluftsliv, gå tur. Problemet oppstår når han gjerne vil at jeg skal delta på alle hans aktiviteter, også de jeg ikke mestrer. ila årene vi har vært sammen har jeg gjort utrolig mye jeg egentlig ikke er komfortabel med (klatret i fjellet, surfet, gått ski over vidda med kun basic skikunnskaper, gått lange turer over flere uker og jakta, isbadet osv). Så jeg føler virkelig jeg har gjort en innsats. I starten var det bare spennende å bli med på eventyr, men nå har jeg bikket en grense tror jeg.

Likevel er det liksom aldri bra nok. Jeg blir aldri god nok i ski, skøyting, løping. Halser alltid etter han, uansett hva vi gjør. Han vil gjerne at jeg lærer meg nye ferdigheter, og skjønner ikke at jeg trenger tid og å bygge meg sakte opp. F eks har jeg aldri greid å gå på skøyter - så da drar han meg ut på den første isen som jeg følte meg totalt utrygg på. Han rister på hodet når jeg blir engstelig og mener jeg tenker for mye. Jeg kjenner at jeg er i ferd med å bli helt utmattet av det her - har flere ganger spurt han hvorfor han er sammen med meg. Han sier disse tingene egentlig ikke er så viktige, men at han vil ha meg med på "alt" fordi han elsker å være sammen med meg. Men jeg føler meg bare mislykka og aldri god nok. Kjenner ekstra på dette nå i skisesongen. Jeg halser etter, svett og trist, tryner i bakkene og gjør så godt jeg kan😅. Nå skal han øve seg opp til maraton og vil vel ha meg med på det også..

Noen råd??

Anonymkode: 1abf5...3f2

Du vet du bare kan si nei takk..?😅 

Skjønner han det ikke dra han med på noe du syns er gøy og han ikke kan. Strikker du? Dra ham med på strikkekafe (dette er altså bare et eksempel), og så rister du på hodet og sier han tenker for mye når han ikke får til de vanskeligste mønstrene du finner! 

Anonymkode: c7b61...3e5

[LadeJarl]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mannen er veldig fysisk og atletisk, og har mange hobbyer som innebærer fysisk aktivitet. Jeg er nokså klønete anlagt fra naturens side, men liker godt å være ute på tur, friluftsliv, gå tur. Problemet oppstår når han gjerne vil at jeg skal delta på alle hans aktiviteter, også de jeg ikke mestrer. ila årene vi har vært sammen har jeg gjort utrolig mye jeg egentlig ikke er komfortabel med (klatret i fjellet, surfet, gått ski over vidda med kun basic skikunnskaper, gått lange turer over flere uker og jakta, isbadet osv). Så jeg føler virkelig jeg har gjort en innsats. I starten var det bare spennende å bli med på eventyr, men nå har jeg bikket en grense tror jeg.

Likevel er det liksom aldri bra nok. Jeg blir aldri god nok i ski, skøyting, løping. Halser alltid etter han, uansett hva vi gjør. Han vil gjerne at jeg lærer meg nye ferdigheter, og skjønner ikke at jeg trenger tid og å bygge meg sakte opp. F eks har jeg aldri greid å gå på skøyter - så da drar han meg ut på den første isen som jeg følte meg totalt utrygg på. Han rister på hodet når jeg blir engstelig og mener jeg tenker for mye. Jeg kjenner at jeg er i ferd med å bli helt utmattet av det her - har flere ganger spurt han hvorfor han er sammen med meg. Han sier disse tingene egentlig ikke er så viktige, men at han vil ha meg med på "alt" fordi han elsker å være sammen med meg. Men jeg føler meg bare mislykka og aldri god nok. Kjenner ekstra på dette nå i skisesongen. Jeg halser etter, svett og trist, tryner i bakkene og gjør så godt jeg kan😅. Nå skal han øve seg opp til maraton og vil vel ha meg med på det også..

Noen råd??

Anonymkode: 1abf5...3f2

Rett på cola/ potetgull- diett og bestill netflix asap..😂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du vet du bare kan si nei takk..?😅 

Skjønner han det ikke dra han med på noe du syns er gøy og han ikke kan. Strikker du? Dra ham med på strikkekafe (dette er altså bare et eksempel), og så rister du på hodet og sier han tenker for mye når han ikke får til de vanskeligste mønstrene du finner! 

Anonymkode: c7b61...3e5

Du sier noe der, sjelden han blir med på noe jeg liker/interesserer meg for. 

Anonymkode: 1abf5...3f2

[Hareena]

Dere må roe ned med å strikke en genser til hverandre. Kan han ikke strikke? Du kan lære ham det. 
Så er det neste å melde seg inn i en lesesirkel. Har han ikke forstand på litteratur? Det går fint å lære. 
Så var det konditorfaget da. Bake hver deres kake annen hver uke. Salsa, gitarkurs, treskjæring, bygg din egen gitar etc 

Maraton er ikke noe gøy, du kommer til å få belastningsskader under oppkjøringen/treningen. Finnes vel andre skader og sykdommer man kan ramle oppi uten å oppsøke dem eller bli presset til det. 

 

 

Endret 2. januar 2024 av Hareena

[AnonymBruker]

Så rart! Jeg sier bare til min spreking: Nei, det der har jeg ikke lyst til!

Anonymkode: 11fc9...9c6

[AnonymBruker]

Det er også helt ok å ha helt ulike interesser så lenge man har noe som samler en som par ❤️ Vi bor på en stor gård, og det er mannen som gjør mye av ute-arbeidet. Dette er fordi han er mye mer fysisk stere enn meg, og også syns maskiner og mer manuelt arbeid er gøy. Jeg har ansvaret for alt det administrative, tar en større del av innearbeid som mat og interiør, og tar hovedansvar for den delen av næringa som er litt lettere fysisk. Samtidig er vi sammen om prosjektet som en helhet, og vi deler mange fine stunder. 

Utover gården har vi også ulike interesser, han gamer feks, og det gjør ikke jeg. Jeg liker å gå tur, men han syns det er kjedelig. Det er helt ok syns jeg. 

 

Anonymkode: 97757...ca6

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldig godt, jeg var vært i lignende forhold. Jeg kløner og strever, mens mannen er sprek og tar ting på strak arm. Så - si nei takk. Og foreslå aktiviteter du liker og er god på. Har du vært med han, så er det hans tur nå. Regner med at det ikke byr på problemer for hans del, siden han syns det er så fint å være sammen med deg. Gjensidighet er en fin greie 😇

Anonymkode: 8021d...5bb

[AnonymBruker]

Føler med deg. Siste vinteren med eksmannen skulle han lære meg bedre svinger i slalom, og det endte i at jeg sto og gråt i bakken mens mannen kjeftet på meg?! Hva F skjedde der. Den kommende sommeren var vi på sykkeltur og en tanke kom i hodet mitt "hvorfor må jeg alltid prestere noe fysisk når jeg er med på hans ting?". Fore greia er jo i et forhold at man skal være med på noen av hverandres ting syns jeg, og han har virkelig vært med meg på mye rart! Så derfor prøvde jeg, og jeg hadde lyst, men jeg er også kronisk syk og hadde ikke sjans til å holde følge. Det var kke bare derfor jeg gikk, men det bidro fordi jeg følte meg aldri bra nok på noen plan. Det var helt annerledes i starten av forholdet, han forandret seg veldig.

Det er ikke så lett å bare si "nei takk" når man har kommet inn i et slikt mønster, men det er svært usunt. Han tar ikke hensyn til deg og dere må prate grunnleggende om det. Det handler ikke bare om maraton, klatring og isbading, det handler om å lytte til hverandre, respektere hverandres ønsker, sette grenser for seg selv, med mer. Prøv parterapi eller les Kjærlighetsmønster boka eller Gotman sin om ekteskap, eller noe som gir deg innsikt i hvorfor du ikke klarer å si nei. Lykke til, håper dere klarer å finne tilbake til hverandre. 

Anonymkode: 675d4...2f0

[UltimateNothing]

Hvorfor er det mannen gjør overordnet det du gjør?

Er dere like personer ellers, som at begge har samme økonomiske sans eller er like ryddige i hjemmet? Hvem stryker skjorter? Hvem sørger for at barna har med seg det de trenger til skole/barnehage? Begge to?

Manglende fysisk ferdighet/egnethet/interesse betyr ikke at man ikke "gjør noe". Førsteprioritet er å gjøre det som skal til for å få hverdagen til å flyte. Resten går under fritidsinteresser. Jeg er kvinne og kan ikke strikke annet enn en gryteklut, men jeg kan bygge et hus og mekke på bil. Og jeg elsker å trene. Min sønn er mer "kvinne" enn meg - han elsker alt som har med hushold, men har alltid vært lite interessert i sport. Men han strikker de fineste ullgensrene til meg.

Nye ferdigheter kan også være avansert strikkemønster, eller en ny matoppskrift.

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden gidder du det?

Anonymkode: e448b...903

[BobbySocks]

Si nei. Og dra han med på strikkekafé! Hver torsdag. Om du selv må lære deg å strikke først.

[AnonymBruker]

Er han empatisk, sitter jeg å lurer på….

Anonymkode: b4f8f...383

[AnonymBruker]

Problemet er ikke at du er fysisk underlegen, men at typen din ikke eier empati eller pedagogiske evner.

Jeg har også en veldig aktiv kjæreste som vil ha meg med, men han tilpasser alt til mitt nivå for at det skal bli en god opplevelse for begge. Hardere turer tar han alene eller med venner. Med meg koser han seg med skiturer på fem kilometer med innlagt bollepause, tar med mat, blir ikke oppgitt når bakken er for bratt og jeg tar av meg skiene. For eksempel. Å holde på sånn som kjæresten din gjør er jo å drepe gleden fullstendig.

Anonymkode: 18318...0d7

[AnonymBruker]

Han har jo ikke empati, tenker kun på seg selv. Han skal ha deg med fordi han liker å ha deg der, men han driter i at du ikke vil være der. Og virker ikke som han tilpasser seg deg og din fart/form/evner. Jeg har dratt på meg ski for en skiglad kjæreste, man gjør jo sånt når man er forelsket, later som man er dritsporty og sier ja til alt og synes alt er fint. Jeg kan ikke gå på ski i det hele tatt, men det ble en kort og morsom tur likevel fordi han SELVSAGT tilpasset seg mitt tempo.

Jeg synes du har strukket deg veldig langt allerede med å gjøre ting du egentlig ikke har lyst til. IKKE tren til det marathonet når du absolutt ikke vil. Marathon er jo jævlig selv for de som liker det. Veldig lett å pådra seg skader også. 

Han der får fader meg lære seg at noen ganger må han klare å trene alene, gjøre ting bare han liker for seg selv eller med andre venner med samme interesse. Det er bare sunt for et forhold å dyrke egne interesser og ikke være limt sammen 24/7.

Og skal dere gjøre aktiviteter sammen så må det være noe begge liker. Jada, noe kompromisser og å strekke seg gjør man jo, men du har strukket deg langt og lengre enn langt nok fra før som sagt. På tide å innse og SI TIL HAN at dette liker du rett og slett ikke.

Anonymkode: 59c42...257

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han har jo ikke empati, tenker kun på seg selv. Han skal ha deg med fordi han liker å ha deg der, men han driter i at du ikke vil være der. Og virker ikke som han tilpasser seg deg og din fart/form/evner. Jeg har dratt på meg ski for en skiglad kjæreste, man gjør jo sånt når man er forelsket, later som man er dritsporty og sier ja til alt og synes alt er fint. Jeg kan ikke gå på ski i det hele tatt, men det ble en kort og morsom tur likevel fordi han SELVSAGT tilpasset seg mitt tempo.

Jeg synes du har strukket deg veldig langt allerede med å gjøre ting du egentlig ikke har lyst til. IKKE tren til det marathonet når du absolutt ikke vil. Marathon er jo jævlig selv for de som liker det. Veldig lett å pådra seg skader også. 

Han der får fader meg lære seg at noen ganger må han klare å trene alene, gjøre ting bare han liker for seg selv eller med andre venner med samme interesse. Det er bare sunt for et forhold å dyrke egne interesser og ikke være limt sammen 24/7.

Og skal dere gjøre aktiviteter sammen så må det være noe begge liker. Jada, noe kompromisser og å strekke seg gjør man jo, men du har strukket deg langt og lengre enn langt nok fra før som sagt. På tide å innse og SI TIL HAN at dette liker du rett og slett ikke.

Anonymkode: 59c42...257

But again. Har han ikke empati, så er dette svært vanskelig for han å forstå. Han ser jo ikke at hun er sliten stakkars. Been there, done that. 

Anonymkode: b4f8f...383

[AnonymBruker]

Har du sett Runaway Bride nå?

Ser for meg Julia Roberts og han hun skal gifte seg med…han fra SVU.

Og Julia som prøver sekken…

Anonymkode: 4b942...fde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

But again. Har han ikke empati, så er dette svært vanskelig for han å forstå. Han ser jo ikke at hun er sliten stakkars. Been there, done that. 

Anonymkode: b4f8f...383

Nei, nettopp, er jo det jeg skriver. Han har ikke empati, hun må si dette til han, i klartekst. 

Det kan jo til og med være han tror hun liker det, at han er en motiverende supertrener. Det at folk sliter og svetter og ser ut som de hater livet sitt er jo ikke helt uvanlig når man trener hardt.

Ts virker å ha sagt fra litt, men så latt seg overtale av en som ikke lytter og ikke forstår. Nå er det bare å si nei, TS. Jeg har prøvd dette, jeg likte det ikke, jeg har ikke lyst. Og så blir du ikke med.

Anonymkode: 59c42...257

[AnonymBruker]

Problemet er ikke at du er fysisk underlegen, men at han ikke tar hensyn.

Jeg anser meg ikke som fysisk underlegen mannen - han er selvsagt sterkere enn meg siden han er nesten dobbelt så stor, men jeg er vel så sterk i forhold til min egen kropp, og mer atletisk. Men jeg er ikke noe friluftsmenneske. Så jeg blir inn i mellom med ham på kajakktur, ski, fjelltur, jakt, fiske, fjellklatring etc inn i mellom (innendørsklatring liker vi begge like godt), og da bærer han alt, lager all maten og tar oppvasken, og vi tilpasser det til mitt nivå, og drar hjem når jeg er lei.

Han blir også med meg på yoga, ridning, trene inne på gym, calisthenics, kampsport etc, og da tar jeg ansvar for at han skal føle seg komfortabel. 

Strikking slipper han å bli med meg på, og jeg blir ikke med ham utendørs om det regner, er mye mygg eller edderkopper.

Anonymkode: c31ba...ccb

[AnonymBruker]

Altså, kjenner meg til dels igjen 😂 Har en samboer som er født med mark, mens jeg derimot er svært bedagelig. Henger titt og ofte etter på turer hvor jeg peser meg i hjel 😅

Han elsker å sykle, være i alpinbakken, gå LANGE turer (gjerne i mest mulig oppoverbakke), kajakk, fjelltur, klatring, skateboard - you name it. Jeg blir med noen ganger (i starten på alt), mens andre ganger finner jeg på noe selv. Når jeg er med tilpasser han seg etter nivået mitt/forklarer/legger inn pauser, om ikke blir jeg litt sur og grinete fordi jeg må pese etter når vi liksom skal kose oss sammen 😅 

Tror du bare må si til mannen at du setter pris på at han vil ha deg med og syns det er koselig å gjøre ting sammen, men at det går i litt vel høyt tempo/er for høyt nivå for din smak? Eller bare si det rett ut at du er møkklei av at du må slite deg helt ut for å følge hans nivå, dere er ikke på samme nivå fysisk.

Jeg har aldri trengt å si noe om det til samboer, men det er nok fordi det stråler irritasjon og misnøye av meg om jeg syns det blir mer slit enn kos 😂

Anonymkode: 0dcf0...421