AnonymBruker Skrevet 1. januar 2024 #1 Skrevet 1. januar 2024 Jeg syns livet er ganske tøft og trives ikke så godt. Føler 99% gjør det? De jeg møter syns jeg alltid er så blide. Når man snakker med folk syns jeg generelt det virker som folk har det veldig bra. Ja, det er nedturer, men sånn er det. Hvordan fremstår du? Har du det helt fint? Vet ikke om jeg syns livet er tøffere enn de fleste. Jeg smiler jeg også, men ikke så mye som mange, er ikke så sprudlende. Dere som er det, ser dere generelt veldig lyst på livet? Anonymkode: 6eb04...922 7
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2024 #2 Skrevet 1. januar 2024 Det er et veldig dypt spørsmål. Jeg synes livet kan være ganske traurig, spesielt når angst og tvang står på som verst. Sliter noe voldsomt gjennom vinteren. Men, så kommer det lysglimt, vår, sommer og lys. Mindre angst og plager. Da kan livet være nokså bra! Ellers lever jeg for øyeblikkene, spesielt tid sammen med sønnen min. Ingenting annet gir mening til livet på samme måte som han gjør! Anonymkode: cf162...e1d 2 6
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2024 #3 Skrevet 1. januar 2024 Livet suger og har alltid gjort det så langt Anonymkode: 5b02d...c8d 2 1
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2024 #4 Skrevet 1. januar 2024 Det er flest hverdager for de fleste! Det er oppvask, klesvask og snømåking. Dekket punkterer når du er sliten og sulten på vei hjem fra jobb. Noen få store sorger og noen få store gleder. Hverdagslykke kan bli funnet i små ting dersom man kikker etter. Anonymkode: a5f17...1fd 1 1 1
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2024 #5 Skrevet 1. januar 2024 Jeg syns livet er bra. Men jeg er sliten Ja, ikke så blid. Jeg er glad, finner glede i småting. Masse interesser. Glad i mat, gå tur, strikke, kryssord, musikk, lydbok, fiske osv osv 🤗 Kan gråte og være oppgitt, føle meg verdiløs. Ingen vil ha meg, tenker jeg. Jeg er ikke i jobb, har høgskoleutdanning, men får aap fra nav nå pga lang periode med div plager.. Ønsker å jobbe, skal faktisk begynne på prosess med attføring imorgen. Det ble en lang historie, jeg kan ofte slite og være ensom. Ikke orke husarbeid eller være sur på ungene. Men bra, ja jeg har det bra. Jeg betaler på eget huslån, har bil, tv og mobiltelefon. Har alt jeg trenger og mer enn det. Er så heldig at jeg har mottatt ei lita hytte som forskudd på arv, litt penger har jeg også fått. De gikk til å betale ned litt lån før renta gikk opp.. Jeg har fått nye og gode venner i voksen alder. Utrolig fine folk. Vil ha en kjæreste bare 😁🌟 Anonymkode: 96752...53d 3
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2024 #6 Skrevet 1. januar 2024 Jeg føler og at alle sier livet er på 8-9 av 10, og at det er så bra. Jeg derimot føler jeg ligger på 3 av 10. Jeg har verdens fineste unger. Jeg lever for dem. Har et litt vanskelig forhold til min mann, og trives ikke i jobben min. Syns jobben er beinhard. (Barnehagelærer) I 2024 skal jeg se etter ny jobb. og jeg og min mann går i parterapi. Kanskje føles livet bedre hvis dette blir bedre. Anonymkode: f2648...dc0 4
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2024 #7 Skrevet 1. januar 2024 Jeg liker livet mitt veldig godt, og prøver å se det positive og lysglimt i alt Jeg ville sagt det er en 8 av 10. Det er alltid noe som trekker ned, fra psykiske lidelser, kronisk sykdom og what not, men, jeg prøver å se på livet som faser og kapitler, og ikke henge meg så mye opp i de. På godt og vondt. Prøver fokusere på her og nå. Anonymkode: 85e3a...f3b 2
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2024 #8 Skrevet 1. januar 2024 AnonymBruker skrev (17 minutter siden): Jeg syns livet er ganske tøft og trives ikke så godt. Føler 99% gjør det? De jeg møter syns jeg alltid er så blide. Når man snakker med folk syns jeg generelt det virker som folk har det veldig bra. Ja, det er nedturer, men sånn er det. Hvordan fremstår du? Har du det helt fint? Vet ikke om jeg syns livet er tøffere enn de fleste. Jeg smiler jeg også, men ikke så mye som mange, er ikke så sprudlende. Dere som er det, ser dere generelt veldig lyst på livet? Anonymkode: 6eb04...922 Jeg var en sånn som smilte og lo og prøvde å sprudler før. Skjønte at det var ikke meg, det var en som prøvde å overleve. Synes det er slitsomt med folk som går rundt og ler, liker bedre å kalle en spade for en spade. Mer på nøytral grunn der altså. Mange setter pris på at jeg går rett på sak, på alvoret i livet og snakker om realitetene. Anonymkode: 96752...53d 1
Melus Skrevet 1. januar 2024 #9 Skrevet 1. januar 2024 Veldig opp og ned. I perioder uutholdelig, i andre perioder greit.
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2024 #10 Skrevet 1. januar 2024 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Jeg føler og at alle sier livet er på 8-9 av 10, og at det er så bra. Jeg derimot føler jeg ligger på 3 av 10. Jeg har verdens fineste unger. Jeg lever for dem. Har et litt vanskelig forhold til min mann, og trives ikke i jobben min. Syns jobben er beinhard. (Barnehagelærer) I 2024 skal jeg se etter ny jobb. og jeg og min mann går i parterapi. Kanskje føles livet bedre hvis dette blir bedre. Anonymkode: f2648...dc0 Jeg er på 5, hvis jeg sa 8-9-10 ville vært falskt 😂 prøver å være takknemlig for det jeg har. Men det svinger. Gråt hele kvelden lillejulaften. Var ikke deppa, bare gråt, følelser som måtte i sving. Sliten stressa og sur. Anonymkode: 96752...53d 1
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2024 #11 Skrevet 1. januar 2024 Jeg har oppturer og nedturer. Utad er jeg like blid enten jeg er suicidal eller nyforelsket. Jeg ville ikke basert andres opplevelser av livet på hvor blid eller lite blid de er i møte med deg. Anonymkode: 03fa0...b6f 1 1
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2024 #12 Skrevet 1. januar 2024 Jeg har opplevd veldig store vanskeligheter i livet. Nå som godt voksen nyter jeg livet i fulle drag, og er blid og fornøyd med det jeg har, og hver dag. Å bli eldre er en gave. Så for min del har livsgleden noe med å være fornøyd og takknemlig å gjøre, fordi livet ikke var så bra alltid. Anonymkode: cecf5...998 1 1
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2024 #13 Skrevet 1. januar 2024 Folk sier at jeg alltid er så smilende og blid, hyggelig og lettlivet. Det er vel ofte en tillært maske man setter på utad. For inni meg river og sliter angsten i meg for tiden, og det er så jævlig. Jeg har jobb, mann og barn, og alt på stell. Og utad så ser vi nok ut som en vellykket og glad familie. Vi er jo også det på mange måter. Men 2023 har vært beintøft, og jeg har hatt mange tøffe slag i trynet, og må bygge meg opp igjen gang på gang. 2023 har også vært et år hvor jeg har vært langtidssykmeldt. Men på sosiale medier skinner sola. Alle har sitt Anonymkode: c0b5f...0f7 2
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2024 #14 Skrevet 1. januar 2024 AnonymBruker skrev (19 minutter siden): Jeg syns livet er ganske tøft og trives ikke så godt. Føler 99% gjør det? De jeg møter syns jeg alltid er så blide. Når man snakker med folk syns jeg generelt det virker som folk har det veldig bra. Ja, det er nedturer, men sånn er det. Hvordan fremstår du? Har du det helt fint? Vet ikke om jeg syns livet er tøffere enn de fleste. Jeg smiler jeg også, men ikke så mye som mange, er ikke så sprudlende. Dere som er det, ser dere generelt veldig lyst på livet? Anonymkode: 6eb04...922 Ja, livet kan være tøft, men spørsmålet er: Blir det egentlig bedre når man føler seg deprimert ...? Denne problemstillingen ble den lille kaninen Mini stilt ovenfor da han havnet i den mørke kjelleren i eventyret om Pingu: Som den ukuelige optimisten han var, nektet likevel Mini å gi opp håpet om at dette ville ordne seg til slutt; slik han så det, hadde han i bunn og grunn to valg: 1. Være en liten, trist kanin som var stengt inne i en mørk kjeller. 2. Være en liten, glad kanin som var stengt inne i en mørk kjeller. Uansett hvor mørkt det enn så ut: Sett med Minis øyne var en liten, glad kanin som var stengt inne i en mørk kjeller, ille nok - men dette var tross alt bedre enn en liten, trist kanin som var stengt inne i en mørk kjeller. - - - - - Derfor foretrekker jeg å se livet fra den lyse siden og ta vare på øyeblikkene; ikke fordi det alltid er like enkelt, men simpelthen fordi det i mine øyne er bedre å være en liten, glad kanin når man først har havnet i en mørk kjeller. - Brian Anonymkode: cd8a6...e7d 2 2 1
Nowayback Skrevet 1. januar 2024 #15 Skrevet 1. januar 2024 Jeg fikser ikke noe ved livet. Ensomhet, angst, stress og diverse fysiske plager ødelegger mye. På det beste er det kanskje 4 av 10, men det er som regel under. 2
Stoltskeiv Skrevet 1. januar 2024 #16 Skrevet 1. januar 2024 For tiden synes jeg livet er veldig vanskelig. Men utad virker det nok som om jeg har det bra. I dag har jeg egentlig bare gått rundt i huset og grini så fort jeg har kommet alene. Fordi jeg er så sliten av å være sosial og av alle tradisjonene. Så nå som de er ferdig så reagerte kroppen veldig. Men dette ser ikke folk, de ser bare smilet mitt og den som tuller. Men inni meg, så er det ekstremt tomt. Og har masse eksistensielle spørsmål og tanker. Da føler jeg meg ekstra alene. Men de tankene bare kommer. Så synes livet er vanskelig for tiden, selvom det ytre viser noe annet. Angst, depresjon og tvang er det som er hverdagen, men jeg sliter ikke mer en andre som har de samme utfordringene. 2
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2024 #17 Skrevet 1. januar 2024 Livet har vært kjipt. Men på den positive siden bor jeg i Norge. Anonymkode: 0a5e9...acd 2 1
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2024 #18 Skrevet 1. januar 2024 Jeg elsker livet, men akkurat nå når jeg er syk er det ikke noe særlig.,. Anonymkode: a23f8...041
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2024 #19 Skrevet 1. januar 2024 Det varierer. Egentlig på sekunder. Stort sett er jeg fornøyd med livet. Men det er også tungt å leve. Hadde jeg ikke hatt to fantastiske barn så hadde jeg nok kanskje ikke engang vært her. Jeg har et lite nettverk og jeg har dårlig kjemi med samboeren min. Vi er mer som venner, vet faktisk ikke om han er glad i meg lengre eller om vi bor sammen fordi vi har barn. Men det fungerer, han er uansett mye borte, og vi er ikke uvenner når han er her. Vi er bare ikke kjærester heller. Jeg sliter med angst og depresjon og noen perioder er blytung. Jeg er livredd for å forlate barna mine. Og jeg prøver å snu det til å være takknemlig. Takknemlig for at vi er trygge, varme, mette og sammen. Det er det viktigste for meg. Så lenge vi har det, er jeg takknemlig og har det bra. Andre dager er totalt mørke og jeg kan få spontane tanker om at det kanskje ikke er verdt å være her. Men kunne aldri ha gjort noe som endte min reise og lot mine to små stå igjen uten mamma, og kanskje med følelsen av at jeg ikke var glad nok i dem til å fortsette å være her. Så lenge jeg har mine to små og vi er sammen, trygge og mette - så er livet godt. ♥️ Anonymkode: b9278...632
Bagnus Skrevet 1. januar 2024 #20 Skrevet 1. januar 2024 Jeg vet ikke helt hva jeg syns. Savner kanskje en høyere mening eller noe. Jeg er en av dem som er født med gull skjedd i munn. Jeg har Ingen ting og klage over. Jeg er mann i min beste alder. Barna mine er friske og jeg tjener gode penger. Alikevel er det alltid noe som kan bli bedre. Noe jeg ikke har. Noe jeg vil oppnå. Noe å jobbe videre mot. Det er vel dette som driver meg og om jeg ikke hadde hatt dette så hadde vel ikke livet vært noe å skryte av. 1 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå