Forelsket i min kones bestevenninne

[AnonymBruker]

Først vil jeg bare si at jeg ikke først fremst er ute etter råd og tilbakemeldinger her, da det egentlig bare finnes en riktig måte å håndtere denne situasjonen på. Jeg har bare behov for å få satt ord på ting og har ingen andre jeg kan dele dette med.

Som tittelen sier har jeg innsett at jeg er forelsket i min kones bestevenninne. Vi har alltid hatt et godt forhold, jeg har alltid likt henne og ser også på henne som en av mine beste venner. Selv om jeg ser at jeg kanskje har vært litt betatt av henne, før, så har det aldri vært noe jeg ikke har hatt 100% kontroll på. Jeg har alltid hatt mange kvinnelige venner og har egentlig aldri opplevd å ha noen form for upassende følelser for noen av de noen gang.

Vi har tilbragt julen med henne i år fordi mannen hennes for tiden bor i utlandet, og foruten at vi alltid har det fantastisk gøy sammen så ønsket vi ikke at hun skulle sitte alene i jula. Vi skulle bo hos henne en uke, ikke noe vi ikke har gjort mange ganger før.

De siste dagene har blitt mer og mer uutholdelig. Det er ikke det at jeg er litt betatt eller småforelsket, jeg er rett og slett helt på trynet hodestups forelsket på en måte jeg ikke kan huske å ha vært siden jeg gikk på ungdomsskolen. Hun er sannsynligvis det varmeste, snilleste, søteste og vakreste mennesket jeg har møtt noen gang. Det har de siste dagene blitt så ille at jeg ikke greier å se henne i øynene eller føre en samtale med henne. Jeg blir rett og slett skjelven bare av å høre stemmen hennes eller være i samme rom som henne. Når jeg tenker meg om vet jeg faktisk ikke om jeg har følt noe lignenede i hele mitt liv.

Hva er det som skjer med meg??? Jeg er ikke en hormonell 15-åring uten kontroll over følelseslivet, jeg er en voksen mann på 40 år. Dette skal jo ikke skje med meg?

For ikke å snakke om for en håpløs og fullstendig ulogisk situasjon jeg har satt meg selv i. Jeg kommer selvsagt ikke til å agere på dette eller si noe til verken henne eller min kone. Jeg og min kone har det i utgangspunktet bra sammen, og jeg har ingen grunn til å tro at min kones venninne deler mine følelser. Jeg kommer til å gjøre hva jeg kan for å bevare alle kjærlighetsforhold og vennskapsforhold slik de er i dag.

Hadde det bare vært min venninne hadde jeg kanskje bare sagt det som det er og at jeg trengte avstand, men det er jo ikke noe alternativ her. Forhåpentligvis har hun ikke lagt merke til at jeg oppfører som en fnisete tenåring allerede... Jeg må rett og slett bare prøve å unngå situasjoner hvor vi kan møtes, noe som er vanskelig nok i seg selv, og håpe at dette går over av seg selv så raskt som mulig.

Vi skal heldigvis reise hjem om et par timer og selv jeg på den ene siden er glad for å komme tilbake til normalen, kjenner jeg også på en bunnløs tomhet og tristhet. Selv om vi ikke har reist enda så savner jeg henne så mye at jeg har lyst til å grine.

For et rot!  Så jævla irriterende! Så idiotisk, patetisk og barnslig! 

Takk til den som måtte ha tatt seg tid til å lese dette.

Anonymkode: b6e11...123

[AnonymBruker]

Har noen av dere barn?

Anonymkode: ebe94...c57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har noen av dere barn?

Anonymkode: ebe94...c57

Nei.

Anonymkode: b6e11...123

[AnonymBruker]

Synes ihvertfall at konen din fortjener mye bedre enn det der.

Jeg skjønner at du ikke kan noe for dine følelser, men her må du tenke på andre enn deg selv. Det er viktig at hun får leve i et ekteskap som er ekte, bli elsket av en mann som elsker bare henne. Synes du burde forlate henne ihvertfall. Trenger ikke forklare situasjonen (om venninnen) en gang, men at hun og du skal få leve i et ekte forhold er veldig viktig! Tydeligvis har du ikke de rette følelsene for henne når du kan få sånne følelser for en annen.

Anonymkode: 13741...162

[AnonymBruker]

Uff, så utrolig kjipt for alle. Særlig din kone. En slik forelskelse ser vel alle. 

Du får holde deg unna. Vennskapet blir fort ødelagt 

Anonymkode: 0e0ce...a00

[AnonymBruker]

Spesielt å bli SÅ hodestups helt plutselig da. Greit nok å føle seg tiltrukket osv, men i bunnløs sorg fordi du skal reise hjem, det er another level. 

Har ikke noe spesielt tips utenom å kanskje prøve å nøste i om du EGENTLIG er fornøyd med livet ditt som det er, og ønsker å leve med konen resten av livet? Dere har ikke barn, så det er ikke for sent å snu.

Anonymkode: bf613...64b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Synes ihvertfall at konen din fortjener mye bedre enn det der.

Jeg skjønner at du ikke kan noe for dine følelser, men her må du tenke på andre enn deg selv. Det er viktig at hun får leve i et ekteskap som er ekte, bli elsket av en mann som elsker bare henne. Synes du burde forlate henne ihvertfall. Trenger ikke forklare situasjonen (om venninnen) en gang, men at hun og du skal få leve i et ekte forhold er veldig viktig! Tydeligvis har du ikke de rette følelsene for henne når du kan få sånne følelser for en annen.

Anonymkode: 13741...162

Jeg har aldri før hatt grunn til å tvile på mine følelser for min kone. Jeg skjønner hva du mener, men jeg kommer selvsagt ikke til å gå for skillsmisse som det første jeg prøver for å bøte på et problem som oppsto for under en uke siden. Jeg er heller ikke overbevist om at mangel på følelser for min kone er det underliggende problemet her.

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Uff, så utrolig kjipt for alle. Særlig din kone. En slik forelskelse ser vel alle. 

Du får holde deg unna. Vennskapet blir fort ødelagt 

Anonymkode: 0e0ce...a00

Jeg kommer selvsagt til å holde meg unna. Forhåpentligvis er det alt som skal til for at fornuft skal seire over følelser.

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Spesielt å bli SÅ hodestups helt plutselig da. Greit nok å føle seg tiltrukket osv, men i bunnløs sorg fordi du skal reise hjem, det er another level. 

Har ikke noe spesielt tips utenom å kanskje prøve å nøste i om du EGENTLIG er fornøyd med livet ditt som det er, og ønsker å leve med konen resten av livet? Dere har ikke barn, så det er ikke for sent å snu.

Anonymkode: bf613...64b

Tro meg, jeg er overrasket selv og skjønner ikke hvor dette kommer fra.

Har aldri hatt noen som helst grunn til å tvile på forholdet vårt, vi har alltid hatt det kjempefint sammen og jeg er egentlig fornøyd med livet mitt på alle måter. Når jeg har fått dette på avstand og tenker klart må jeg selvsagt gå noen runder med meg selv, men jeg tror og håper selvsagt at dette er noe som går over. Ble bare veldig tatt på senga av dette.

Anonymkode: b6e11...123

[AnonymBruker]

Du skriver at du først og fremst ikke er ute etter råd og tilbakemeldinger og at du bare ønsker å lufte dette, men: hvis situasjonen hadde vært snudd på hodet, og det hadde vært din kone som ble like hodestups forelsket i en annen, hvordan tror du at du ville tatt det? Ville du kjent på en lettelse fordi du da kunne ha forlatt forholdet uten at det liksom var "din" feil, eller ville du blitt fortvilet og ønsket at din kone ikke følte slik for noen andre?

En ting er å forelske seg i noen andre (det kan alle gjøre, uavhengig av hvor godt man har det i forholdet), men det er også viktig å kjenne på hvor man egentlig står. Forelskelser kan komme og gå, og "mater" man dem ikke vil de som oftest ta slutt, selv om de kan virke veldig altoppslukende der og da.

Anonymkode: f779e...9c8

[AnonymBruker]

Jeg leser at du ikke behøver tips og råd, men vil likevel komme med noe.

Dersom denne forelskelsen vedvarer over tid, skylder du både deg selv, din kone og denne kvinnen ærlighet. Med over tid mener jeg for eksempel i løpet av 2024. Det er helt vanlig å få forelskelser i større eller mindre grad i løpet av et ekteskap, og vanligvis går de over etter mer eller mindre tid. Om det ikke går over, er det jo ekte kjærlighet. Hvertfall fra din side. Og da bør din kone respekteres såpass at hun kan finne en annen som elsker henne likeverdig. 

Om du aller helst ønsker å vie deg selv til din kone, forsøk å bli forelsket på ny. Inviter henne på dates, ta henne med ut, dra på reise. Kanskje tennes gnisten på ny, og det hadde vært flott. Om det ikke fungerer, bør du revurdere forholdet.

Vil legge til at du har mine dypeste medfølelser. Det høres ikke ut som en lett situasjon å stå i! ❤️ 

Anonymkode: 51765...4cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du skriver at du først og fremst ikke er ute etter råd og tilbakemeldinger og at du bare ønsker å lufte dette, men: hvis situasjonen hadde vært snudd på hodet, og det hadde vært din kone som ble like hodestups forelsket i en annen, hvordan tror du at du ville tatt det? Ville du kjent på en lettelse fordi du da kunne ha forlatt forholdet uten at det liksom var "din" feil, eller ville du blitt fortvilet og ønsket at din kone ikke følte slik for noen andre?

En ting er å forelske seg i noen andre (det kan alle gjøre, uavhengig av hvor godt man har det i forholdet), men det er også viktig å kjenne på hvor man egentlig står. Forelskelser kan komme og gå, og "mater" man dem ikke vil de som oftest ta slutt, selv om de kan virke veldig altoppslukende der og da.

Anonymkode: f779e...9c8

Takk for gode råd og tilbakemelding. Jeg tenker umiddelbart at jeg ville reagert med sorg og fortvilelese dersom min kone hadde slike følelser for noen andre. Jeg er fast bestemt på å ikke "mate" dette og la det dø ut. Selv om det oppleves altoppslukende, greier fortsatt å tenke klart nok til at jeg vet det ikke verdt å ofre verken ekteskap eller vennskap for. Det finnes ingen måte dette ville kunne hatt en lykkelig slutt for noen av de involverte partene.

Anonymkode: b6e11...123

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for gode råd og tilbakemelding. Jeg tenker umiddelbart at jeg ville reagert med sorg og fortvilelese dersom min kone hadde slike følelser for noen andre. Jeg er fast bestemt på å ikke "mate" dette og la det dø ut. Selv om det oppleves altoppslukende, greier fortsatt å tenke klart nok til at jeg vet det ikke verdt å ofre verken ekteskap eller vennskap for. Det finnes ingen måte dette ville kunne hatt en lykkelig slutt for noen av de involverte partene.

Anonymkode: b6e11...123

Du virker som en bra mann ❣️

Anonymkode: bf613...64b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg leser at du ikke behøver tips og råd, men vil likevel komme med noe.

Dersom denne forelskelsen vedvarer over tid, skylder du både deg selv, din kone og denne kvinnen ærlighet. Med over tid mener jeg for eksempel i løpet av 2024. Det er helt vanlig å få forelskelser i større eller mindre grad i løpet av et ekteskap, og vanligvis går de over etter mer eller mindre tid. Om det ikke går over, er det jo ekte kjærlighet. Hvertfall fra din side. Og da bør din kone respekteres såpass at hun kan finne en annen som elsker henne likeverdig. 

Om du aller helst ønsker å vie deg selv til din kone, forsøk å bli forelsket på ny. Inviter henne på dates, ta henne med ut, dra på reise. Kanskje tennes gnisten på ny, og det hadde vært flott. Om det ikke fungerer, bør du revurdere forholdet.

Vil legge til at du har mine dypeste medfølelser. Det høres ikke ut som en lett situasjon å stå i! ❤️ 

Anonymkode: 51765...4cf

Takk for gode råd. Jeg er klar over at det har vært mye hverdag for oss begge i det siste og det er mulig at det også har bidratt til situasjonen. Jeg skal gjøre mitt for at vi blir flinkere til å gjøre kjæresteting sammen i hverdagen og vi skal på en "second honeymoon" sammen om noen uker. Det vil nok gjøre godt for oss begge.

Anonymkode: b6e11...123

[AnonymBruker]

Stakkars stakkars kona di.

Anonymkode: d2230...5de

[AnonymBruker]

Du er bare 40 år så jeg mener det er fornuftig å kvitte seg med kona.

Anonymkode: 6c58b...23f

[AnonymBruker]

Dette skyldes jo bare at dere er mye sammen med henne, så her må damene ta ansvar selv. Det riktige ville være om hun traff dere litt i julen, ikke mye, og ellers gikk sammen med kun din kone.

Menn og kvinner kan ikke være venner, sånn er det for alle.

Anonymkode: c1d6a...5fb

[Sententia]

Du virker som en bra fyr!  

Tenker du gjør rett i å ikke mate følelsene, men går det ikke over, så går det ikke over!  du trenger ikke ta stilling til det nå. 
 

Håper alt løser seg for deg. Og ikke hør på de andre. Det er ikke synd på kona di. Hun har en flott mann! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Synes ihvertfall at konen din fortjener mye bedre enn det der.

Jeg skjønner at du ikke kan noe for dine følelser, men her må du tenke på andre enn deg selv. Det er viktig at hun får leve i et ekteskap som er ekte, bli elsket av en mann som elsker bare henne. Synes du burde forlate henne ihvertfall. Trenger ikke forklare situasjonen (om venninnen) en gang, men at hun og du skal få leve i et ekte forhold er veldig viktig! Tydeligvis har du ikke de rette følelsene for henne når du kan få sånne følelser for en annen.

Anonymkode: 13741...162

Holder med denne. 

Både for deg og din kone. Jeg har blitt forelsket i en kollega av min eksmann. (Da var han min mann). 

Jeg skjønte ikke hva som skjedde, det skjedde så fort! Jeg holdt på å gå utav mitt eget skinn. Jeg sa det til hans kollega, for jeg måtte snakke om det! Klarte ikke å holde det inne lengere.. i mitt tilfelle var det gjensidig og både jeg og han hadde ikke gode forhold. 

Men! 

Det var ingen intensjon om å bli sammen, men å være inærheten av han det kunne jeg ikke...  (Og det hadde blitt veldig tydelig om jeg liksom skulle ha unngått han, helt plutselig!)

Vi hadde også helt sikkert kommet til å tråkket over grenser, (vi hadde vel forsovidt gjort det å). 

Poenget mitt er, at det er ikke levbart. Og både du å kona fortjener bedre. 

 

Jeg gikk gjennom en kjærlighetssorg jeg aldri har opplevd før. (ikke mannen min, som jeg gikk fra , men kollegaen).  Det var vondt! 

Men, veldig glad for valget jeg tok. Ikke noe for voldsomt overtramp begikk jeg, jobbene, vennskapet deres er i behold og jeg er forelsket på nytt. Og denne forelskelsen er mye mye bedre! 😍🌞

Anonymkode: 5c71b...c81

[AnonymBruker]

Jeg tror det går rimelig mange trofaste partnere rundt i de tusen hjem som har forelsket seg i en annen på ett tidspunkt så gi deg selv litt slack. Vi styrer over valgene vi tar, ikke følelsene våre. Tror det jeg hater aller mest med upassende forelskelser er at det er utrolig vanskelig å skjule det for andre og ikke minst overfor den det gjelder. Vanskelig å kontrollere ting som at man blir glad f.eks, samme hvor god man ellers er til å undertrykke følelser. Pass på at du ikke snakker mye om henne. Merker selv at det ofte er sånn jeg avslører andre: de nevner ett navn litt for ofte. Ville bare gitt det tid og se hvor tid tar deg.

Anonymkode: 306da...d08

[Ishavsrøya]

Denne forelskelsen går over, som alt annet her i livet...

Er du glad i kona di og vil dele livet med henne. Så lar du dette bare gå over av seg selv uten å si eller gjøre noe med det 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke det at jeg er litt betatt eller småforelsket, jeg er rett og slett helt på trynet hodestups forelsket på en måte jeg ikke kan huske å ha vært siden jeg gikk på ungdomsskolen.

Det kan du si, du høres ut som en umoden tenåring.

Anonymkode: 62310...d4a