Skilles?

[AnonymBruker]

Jeg begynner å bli sliten og lei. 

Uansett hva jeg gjør er det feil. Det er bare kjeft, klaging, syting og sure blikk å få uansett hva man gjør. 

Har man rydda hele huset? Da kommer fenriken fra Kompani Lauritzen frem og leter etter feil, ikke noe takk her i gården. 

Gir man en klem? Da er det blikk og «hva er det nå?»

Jeg orker ikke respondere på all klagingen og kjeftingen lenger. Både jeg og barna har den siste tiden fått huden full for at vi er syke(!). Så fort man er litt friskere er det kommentarer som «ja, da er det bare å bidra! Kan du komme deg opp av sofaen kan du like gjerne lage middag!». Ungene fikk også huden full fordi hun da måtte dra ut alene en dag før jul… 

Lager man alt av middager hele julen, vasker, rydder og holder på så er det eneste man får en kommentar om et eller annet som hun er misfornøyd med.  Misnøyen er der hele tiden, og klagingen. Alle hennes krefter virker å gå til klaging for om hun er syk eller sliten så er det mindre klaging og kjefting.

Hun ser ikke seg selv i det hele tatt. Kan skjelle meg og barna huden full for noe som å la et fat stå på benken. At hun gjør det selv og at vi bare rydder det er jo bare det minste vi kan gjøre.

Jeg vet ikke om jeg orker mer. Bare bli møtt med kjeft, misnøye og beskjeder om at jeg kan finne meg noen andre og hint og trusler om skillsmisse hele tiden og spesielt om man svarer tilbake på noe.

Er det bare å gi opp?

 

Anonymkode: 6f030...d2c

[Kratt_]

Ja. Enkelt og greit. 

[Gjest WhisperingWind]

Move on👌🏻

[AnonymBruker]

Ja hvis hun ikke er villig til å endre seg så ja. Selv så gikk jeg i en ond spiral. Var deprimert og det gikk utover de rundt meg. Her gikk jeg det smelt i trynet. Jeg vil skilles fikk jeg. Da våkna jeg og søkte om hjelp. Han hadde ikke lovet meg noe. Men han så endringen og han ble hos meg. Evig takknemlig for det. Og jeg jobber med det hele tiden. Jeg har sagt at han må si ifra hvis jeg sier eller gjør noe igjen. Og han er flink til det. Lell om jeg blir lei meg. Men det er verdt det for vår del. Vi har det kjempe fint sammen no. Og sexlivet er bedre enn noen gang. 

Anonymkode: 9d0f1...ca5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja hvis hun ikke er villig til å endre seg så ja. Selv så gikk jeg i en ond spiral. Var deprimert og det gikk utover de rundt meg. Her gikk jeg det smelt i trynet. Jeg vil skilles fikk jeg. Da våkna jeg og søkte om hjelp. Han hadde ikke lovet meg noe. Men han så endringen og han ble hos meg. Evig takknemlig for det. Og jeg jobber med det hele tiden. Jeg har sagt at han må si ifra hvis jeg sier eller gjør noe igjen. Og han er flink til det. Lell om jeg blir lei meg. Men det er verdt det for vår del. Vi har det kjempe fint sammen no. Og sexlivet er bedre enn noen gang. 

Anonymkode: 9d0f1...ca5

Jeg tror hun sliter med et eller annet, men å prøve å nevne noe om sånt ender bare med anklager om «gaslighting», «mansplaining» osv. Hun er veldig på å hive ut av seg diverse begreper og konsepter hun leser om på nettet som jeg, og ungene innimellom, visstnok driver med. Hvordan en 5-åring bevisst driver med «gaslighting» skjønner vel bare hun…

I hennes verden merker jeg at alle andre sees på som «problemer». Hun ble skikkelig sint på meg når jeg meldte meg som trener for friidretten til ungene, da var jeg «egoistisk» og kunne heller bidra hjemme om jeg hadde så mye energi. Kunne tatt over noe hun gjorde.

Selv vil jeg påstå at jeg bidrar hjemme. Jeg følger opp ungene, jeg holder hus og hage ved like, jeg vasker klær, jeg lager middag, jeg vasker, rydder og støvsuger. Jeg vet at hun knapt vet hvordan støvsugeren vår virker og må ha hjelp til å få den på om hun vil bruke den.

Men det er gjerne sånn at jeg kan male huset utvendig også få kjeft når jeg kommer inn fordi hun finner en kaffekopp på kontoret som har stått der siden gårskvelden.

Jeg er redd for at om jeg smeller det i trynet på henne så vil hun bare si «ok», og jeg vil ikke være borte fra ungene og dele på dem. Skal jeg gå så vil jeg faktisk ha dem mest, for jeg kan ikke se for meg et liv med dem annenhver uke selv om hun flere ganger har sagt at hun omtrent drømmer om det så hun får fred fra dem…

Anonymkode: 6f030...d2c

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er redd for at om jeg smeller det i trynet på henne så vil hun bare si «ok»

Hvorfor skal du smelle i trynet hennes? Dette får du ta opp på en sivilisert måte. "Jeg synes du er slitsom å forholde seg til. Du virker ikke som om du er spesielt fornøyd med meg, ekteskapet vårt eller livet ditt. Og det går utover meg på en uakseptabel måte. Hva gjør vi med dette? For det er ikke aktuelt for meg å leve på denne måten."

Hvis din eneste måte å kommunisere på er å smelle ting i trynet på folk så er det ikke bare hun som er problemet.

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (5 minutter siden):

Hvorfor skal du smelle i trynet hennes? Dette får du ta opp på en sivilisert måte. "Jeg synes du er slitsom å forholde seg til. Du virker ikke som om du er spesielt fornøyd med meg, ekteskapet vårt eller livet ditt. Og det går utover meg på en uakseptabel måte. Hva gjør vi med dette? For det er ikke aktuelt for meg å leve på denne måten."

Hvis din eneste måte å kommunisere på er å smelle ting i trynet på folk så er det ikke bare hun som er problemet.

Det var som svar på en kommentar hvor det sto at hun fikk det smelt i trynet, ikke noe jeg faktisk ønsker eller planlegger å gjøre. 

Anonymkode: 6f030...d2c

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det var som svar på en kommentar hvor det sto at hun fikk det smelt i trynet, ikke noe jeg faktisk ønsker eller planlegger å gjøre. 

Anonymkode: 6f030...d2c

Jeg skjønner. Jeg ønsker deg uansett lykke til, jeg tror ikke dette blir lett, men du kommer nok ikke unna å måtte ta det opp ettersom det ikke går an å leve slik i lengden. Ikke er det bra for barna heller.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er viking at du tar det opp med henne. Si i fra at du føler at hun klager når du gjør noe, gjerne ta det opp der og da også. For det er ikke sikkert hun ser det selv. Kommunikasjonen er viktig. 

Jeg kan si "takk for mat" når mannen har laget middag. Men takker ikke for at han tømmer oppvaskmaskinen, takker heller ikke for at han kjører barna til skolen/venner eller bytter på senga osv. For min del føler ikke jeg det er noe å takke for, jeg gjør jo også husarbeid. Han takker heller ikke meg for noe annet enn middagen. Om noen av oss henter et glass med drikke til den andre, så kan vi takke. 

Merkelig at hun truer med skilsmisse. Kanskje det ligger noe mere bak, som hun egentlig skulle pratet om. Du kan jo høre hvorfor hun mistenker at det er noe om du gir henne en klem. 

Vet med oss at hvis vi har mindre sex, så er det ofte mindre klem/kyss/nærhet. Kanskje det har noe med det å gjøre, ikke vet jeg. 

Så jeg tenker at det er lurt om du tenker etter hva du lurer på og spørr henne om det. Å om du føler hun er for streng med barna, ta det også opp. 

Anonymkode: 91c19...f6e

[AnonymBruker]

Hun høres ekstremt vanskelig å bo med. Og hun høres irritabel og kanskje deprimert ut?

Du må si det rett ut til henne: «Dette her kan ikke fortsette mer!»

Du høres for snill ut nesten, og dette utnytter hun. Sier du aldri ifra til henne sånn i hverdagen når hun kjefter på deg? Om du ikke gjør det, så forstår hun heller ikke at hun er et ufyselig menneske å bo med. 
 

Så grusomt! 
 

Anonymkode: 9ec3b...674

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg begynner å bli sliten og lei. 

Uansett hva jeg gjør er det feil. Det er bare kjeft, klaging, syting og sure blikk å få uansett hva man gjør. 

Har man rydda hele huset? Da kommer fenriken fra Kompani Lauritzen frem og leter etter feil, ikke noe takk her i gården. 

Gir man en klem? Da er det blikk og «hva er det nå?»

Jeg orker ikke respondere på all klagingen og kjeftingen lenger. Både jeg og barna har den siste tiden fått huden full for at vi er syke(!). Så fort man er litt friskere er det kommentarer som «ja, da er det bare å bidra! Kan du komme deg opp av sofaen kan du like gjerne lage middag!». Ungene fikk også huden full fordi hun da måtte dra ut alene en dag før jul… 

Lager man alt av middager hele julen, vasker, rydder og holder på så er det eneste man får en kommentar om et eller annet som hun er misfornøyd med.  Misnøyen er der hele tiden, og klagingen. Alle hennes krefter virker å gå til klaging for om hun er syk eller sliten så er det mindre klaging og kjefting.

Hun ser ikke seg selv i det hele tatt. Kan skjelle meg og barna huden full for noe som å la et fat stå på benken. At hun gjør det selv og at vi bare rydder det er jo bare det minste vi kan gjøre.

Jeg vet ikke om jeg orker mer. Bare bli møtt med kjeft, misnøye og beskjeder om at jeg kan finne meg noen andre og hint og trusler om skillsmisse hele tiden og spesielt om man svarer tilbake på noe.

Er det bare å gi opp?

 

Anonymkode: 6f030...d2c

Høres kjent ut, men ikke like ille som deg. Det var aldri bra nok uansett hva jeg gjorde.

Nå er jeg lykkelig skilt 🙂

Anonymkode: 3a170...d0b